Hvordan trives du i jobben din?



Like dokumenter
Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Både og. Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne?

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din?

Hjelpe deltageren i forhold til

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din?

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?

Smittet av sykdom og død? Hvordan tar vi varer på oss selv som behandlere i møtet med andres lidelse?

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Smittet av sykdom og død?

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Belastning i helse- og sosialt arbeidet om sekundærtraumatisering, utbrenthet, utslitthet og selvivaretakelse

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Hva gjør jobben med oss og hvordan håndterer vi dette?

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Medfølelsens Pris. RØDDER & RUTER 3. og 4. oktober 2019 Per Isdal. Per Isdal - ATV

Vold mot ansa+e hvordan reagerer vi? Per Isdal, psykolog

Vold kan føre til: Unni Heltne

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Hvordan har du det med jobben din? Jo takk, bare bra! Hva lærte jeg på psykologskolen

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Et lite svev av hjernens lek

Pris! En pris har alltid to sider - Det den koster - Det den gir. Per Isdal - ATV

Hvordan har du det med jobben din?

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Lavterskelkonferansen Oslo, 7. november 2018 Traumatisering blant ansatte - primær/sekundær Forståelser og forebygging

Kap. 1 Innledning... 19

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Kva er psykologiske traumer?

PPT for Ytre Nordmøre

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Hvordan har du det med jobben din? Jo takk, bare bra! Min arbeidssituasjon

Over- og underaktivering som reaksjoner på fare

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

SKOLEEIER MOT MOBBING KLÆKKEN 12. APRIL -2018

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Medfølelsens Pris. når professionelle har brug for hjælp. Per Isdal. Per Isdal - ATV

Hjelp til hjelperne. sekundær-traumatisering, omsorgstretthet og utbrenthet hos hjelpere! Heidi Ranvik Jensen, psykiater

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Mestring og egenomsorg

Traumer hos fosterbarn. Atferd

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Å møte den traumerammede hva skjer med oss?

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

2. Skolesamling etter Utøya

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Omsorgstretthet egenomsorg


Everything about you is so fucking beautiful

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Bli venn med fienden

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Hvordan tror du jeg har hatt det?

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

Mot til å møte Det gode møtet

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

HVA GJØR JOBBEN MED HJELPEREN? OG HVA KAN HJELPEREN GJØRE MED DET?

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Miljøarbeid i bofellesskap

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Transkript:

Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø Et ærlig svar ved omsorgstretthet: Jeg vet ikke om det jeg driver med gjør noen forskjell. Folk har massive vansker og kommer til å være avhengig av hjelp livet ut. Deltagerne er blitt en sammenhengende masse fremfor enkeltindivider. Jeg elsker fredager og har angst på søndager

Tegn Jeg er blitt et alvorligere menneske Jeg er blitt et sintere menneske Jeg har ikke like god kontakt med følelsene mine Jeg gråter lettere og jeg blir lettere sint Er det alderen? Er det mitt egentlige jeg som kommer frem? Er det jobben?

Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt og viktig i samfunnet Jeg hjelper de som har det vanskelig Deltagere blir glade i meg Jeg får lære mye nytt og utviklet meg Jeg får oppleve mestring Det er aldri kjedelig Føler jeg blir et rikere menneske emosjonelt og intellektuelt

Sekundær traumatisering Det er deltagernes reaksjoner og følelser som treffer meg mest. Spesielt historiene deres som er fulle av veldig sterke sanseinntrykk og detaljer. Det gjør vondt å høre på og det treffer meg på sårbare steder jeg ikke klarer å beskytte meg mot.

Primæroppgaven ved lærergjerningen er det beste tiltaket for deltagere med sammensatte utfordringer Poenget

PTSD Å erfare eller være vitne til en hendelse som innebærer død eller alvorlig skade eller trussel om død eller alvorlig skade, eller en trussel mot den fysiske integriteten til en selv eller andre. Personen reagerer med intens frykt, hjelpeløshet eller skrekk

Posttraumatisk stresslidelse Gjenopplevelser: Mareritt, flash-backs, ekstreme fysiologiske/psykologiske stressreaksjoner Aktivering: Skvettenhet, årvåkenhet, uro, problemer med å skille farlige og ufarlige stimuli, eller nummen Unngåelse: Unngå minne, steder, personer, stemninger, tanker, bilder, traumepåminnere Emosjonelle: Irritasjon, sinne, angst, depresjon, skyld Fysiske: Hodepine, stive muskler, utslett, smerter, utmattelse og søvnvansker Kognitive: Konsentrasjonsvansker, hukommelse, oppmerksomhet, dissosiasjon

Traumer og hukommelse Det går jo som regel over med tiden, men noen ganger er det motsatt av det ordspillet ja at tiden ikke leger alle sår, men leker med alle sår.

Empati et tveegget sverd The capacity for compassion and empathy seems to be at the core of our ability to do the work, and at the core of our ability to be wounded at work Figley (1995)

Empati Forestillende empati: Gjennom vår innlevelse danner vi oss en forståelse av hva den andre må ha opplevd. Følelsesmessig empati: Leve seg inn i og gjenskape noe av det den utsatte/utøvende forteller om seg selv, og relaterer det til egne opplevelser som savn, tap og smerte samt egne barn.

Sekundær traumatisering - omsorgstretthet Når hjelperen opplever noen lignende symptomer som den utsatte Spenninger eller nummenhet, vansker med å kontrollere egne følelser, mareritt, invaderende forestillinger, unngåelse, overveldelse og irritasjon

Fysiske og psykiske reaksjoner Invaderende symptomer Forestillinger og mentale bilder som gjenspeiler det den utsatte har formidlet, ofte ledsaget av tilhørende kroppsfornemmelser Forsøk på å unngå Unngåelsesatferd, fjerne seg mentalt og følelsesmessig, sykemelde seg Generelle stressymptomer søvnvansker, fordøyelsesvansker, hodepine og høyt blodtrykk, agitasjon, nummenhet

Våre reaksjoner Underfølsomhet Overfølsomhet

Når andres historier gjør at våre forestillinger brister Det er som om jeg har fått et annet sett briller på meg, i forhold til hva som faktisk skjer ute i verden. Grunnleggende livsanskuelse

Mekanismer ved omsorgstretthet Akkumulert over tid Blinde punkter i egen historie Barn på samme alder Direkte likhet, språk og kultur Både utsatte og utøvere Lærer, ikke psykolog/sosionom Offentlig ansatt og ansvar for bekymring til barnevern Forventinger og skuffelser hos deltageren

Når egne reaksjoner står i spenningsforhold til opplevde krav Menneskelig å reagere vs indre og ytre krav om å være profesjonell (altså emosjonell vs fornuftig) Når reaksjonen din bryter med hvem du ønsker å være

Oppgave Belastningene kan endre følelsene for deltageren, forståelse for deltageren, atferd ovenfor deltageren, språket for deltageren og antagelsene om deltageren Hva kan denne påvirkningen bety for deltagerne dere møter?

Oppgave Hva er kulturen på din arbeidsplass i forhold til å forebygge mot og reparere omsorgstretthet? Hva mener du er gode rutiner på arbeidsplassen for å forebygge og reparere omsorgstretthet? Hva mener du er gode rutiner privat for å forebygge og reparere omsorgstretthet?

I dette arbeidet må vi forvente å reagere I hvilken grad forstår vi og ser sammenhengen i våre reaksjoner? I hvilken grad setter vi inn tiltak for å mestre reaksjonene på en god måte?

Unngåelse Privat Temaer Ubehagelige stimuli Steder Folk med vansker Nyhetssendinger Komplisert informasjon Andres smerte Andre mennesker Som lærer Deltagere Konflikter Private samtaler Tilgjengelighet Ladete temaer Historier om tap og lidelse Bilder av deltageres familier

Intrusjon/overveldelse og forsvar mot dette Privat Fysiologisk: Søvn, hodepine, fordøyelse, uro, skvetten, spenninger, blodtrykk Vonde drømmer Tanker og forestillinger Mindre følelseskontroll Aggresjon Forakt Kynisme og nummenhet som forsvar Som lærer Trøtt, hodepine, konsentrasjonsvansker, skvetten, sart Visuelle forestillinger om migrasjon og krig Avvisning, arroganse, Galgenhumor Øke tempo i arbeidet og unngå affekt

Leirbålet og indianerene En modig indianerstamme i Amerika hadde et rituale. En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, satte opp sine telt og tente et stort bål. Så satt de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært og om venner de hadde mistet. De gråt og skrek i en uke og trøstet hverandre. De var sikre på at for å kunne være sterke så måtte de finne et sted der de kunne være «svake».

Mestring Bearbeiding: samtale, veiledning, kunne reagere, skape mening, forstå. Evnen til å være tilstede her og nå, gode opplevelser, avkoblingsteknikker. Gjenkjenne reaksjoner. Kunnskap om traumer, deltagerens og egne reaksjoner God og jevnlig kontakt med kollegaer. Gode rolleavgrensinger: Hva er mitt mandat? Sette grenser for profesjonsutøvelse