Ferjefri E39 klimavenleg? Signe Eikenes Tja.? Bonus?
Nasjonal transportplan Overordna mål for transportpolitikken: Signe Eikenes
Infrastrukturprosjekt Kunnskapsprosjekt Fire delprosjekt: Samfunn Fjordkryssingar Energi Bransjeprosjekt Gjennomføringsstrategiar og kontraktsformer
Det er DETTE det handlar om Folketall pr. 1.1.2011 Kilde: SSB Sjølv om ein ikkje alltid får inntrykk av det, vi er mange som bur her..
Det er DETTE det handlar om og vi skapar store verdiar
19 m Trondheim 19 m Trondheim 2010 2040 KOSTNAD KOSTNAD kr 25000 23.200 kr kr 25000 22500 UTLEGG 22500 20000 6350 FERJE 20000 BOM 17.800 kr 17500 17500 21 t 8 ferjer 23.200 kr 15000 12500 10000 7500 10700 TIDS- KOSTN 13 t 0 ferjer 17.800 kr 15000 12500 10000 7500 6350? 6600 UTLEGG BOM TIDS KOSTN 5000 5000 2500 6150 DIST.AVH. KOSTN* 2500 4850 DIST.AVH KOSTN* Kristiansand 0 Kristiansand 0
Bjørnafjorden Behovet for FOU er stort Hengebru med to brutårn på flytende fundament/tlp
Forskning og utvikling Investeringar i teknologisk utvikling Ekofisktanken: 70 m djupne (1973) Troll-platforma: 303 m djupne (1995) Flytande plattformer forankra på djupner meir enn 1500 m
Forskning og utvikling Teknologiutvikling kjem ikkje av seg sjølv Prosjektleder Ferjefri E39 Olav Ellevset, Vegdirektoratet
Ferjefri E39 Kvifor eit FOU-program? Viktig å kunne bygge infrastruktur med betre levetid, mindre livsløpskostnader, mindre ulykker og utslepp av klimagassar enn det vi klarer i dag FOU-programmet er ei investering i dette, som vi tener inn med lågare livsløpskostnader Bør ligge i fremste rekke innanfor teknologiutvikling, kunnskap og byggemetodar Krev stort volum av forskning, teknisk utvikling og undersøkingar Krev tilgang på dei beste fagmiljøa i Europa Delar av FOU-innsatsen inn i entreprisekontraktane
Forskningsforslag fra NTNU for ferjefri E39 Inneheld førebels ca. 50 doktorgradsprosjekt (PhD) Illustrasjon Statens vegvesen
Atlanterhavsvegen Mr. Olav Ellevset, Project Manager Coastal Highway Route E39, NPRA
Ferjefri E39-prosjektet Bidrag til å nå klimamåla? Flyter for flytebro Potensialene ser større ut enn det vi har sett for oss!
NPRA Safe and ice-free Project 8 bridges using renewable thermal energy sources CHALMERS
Grafén og kirsebærblomsten «Det mest fantastiske materialet menneskeheten noen gang har fått tilgang til» 2-300 ganger sterkere enn vanleg stål
Erling Holden: Bærekraftig transport: Hva og hvordan? Tre hovedstrategier (hva?) Improve: reise mer effektivt Shift: reise annerledes Avoid: reise mindre (sjeldnere og/eller kortere) Entusiastiske «fornybarstudenter» fra Sogndal besøker Mehuken vindpark mai 2013. (Foto: Anders Nystuen Tre hovedtilnærminger (hvordan?) Satse på teknologi ( leave it to the experts ) Satse på reguleringer ( leave it to the politicians ) Satse på informasjon ( leave it to the people ) Fornybar energistudenter på Bøverbreen august 2011 (Foto: Espen Mikkelborg)
Ferjefri E39 Delprosjekt Samfunn - klimaprosjekt Driftstofforbruket er sterkt avhengig av stigning:
Ferjefri E39 Delprosjekt Samfunn - klimaprosjekt Drivstofforbruket er også sterkt avhengig av kurvatur:
Ferjefri E39 Delprosjekt Samfunn - klimaprosjekt Drivstofforbruket varierer ikkje så sterkt i høve til fart (50 100 km/t) Mens jevn fart, utan akselerasjon og bremsing, er viktig
Førebelse berekningar av CO2-utslepp med ny E39 samanlikna med eksisterande E39: Trafikk for ny ferjefri E39 med høg standard er berekna ved hjelp av transportmodell (RTM/NTM) for 2020 og 2060 Trafikk for E39 utan spesielle utbetringar og med ferjekryssingar er berekna med RTM/NTM for 2020 og 2060 Samla CO2-utslepp frå trafikken for begge alternativ er berekna for 40-års-perioden Samla CO2-utslepp frå ferjetrafikk i 40-årsperioden er berekna Utslepp frå redusert flytrafikk er berekna over 40-årsperioden Utslepp frå redusert hurtigbåttrafikk er berekna over 40- årsperioden Utslepp i samband med bygging, drift og vedlikehald er førebels ikkje berekna
Førebelse resultat: «Dagens» E39 1000 tonn CO2 2020-2060 «Ferjefri E39» 1000 tonn CO2 2020-2060 Utslepp frå trafikken på dagens E39 i 40- årsperioden: 36600 Utslepp frå trafikken på ferjefri E39 i 40- årsperioden: 40000 Utslepp ferje i 40- årsperioden 4992 Utslepp frå fly i 40- årsperioden (Bergen- Stavanger, (Bergen Stavanger, Bergen Haugesund og Bergen Førde) 1833 Utslepp frå hurtigbåt i 40-årsperioden (Kristiansund Trondheim, Stavanger Haugesund og Vestnes Molde) 684 SUM: 44109 40000
E39 Bergen - Stavanger folk og reisetid Samfunnsmål: Knyte Stavanger- og Bergensområdet nærare saman I dag framtid Reisetid Stavanger - Bergen 4,5 t 2,2 t Byar Folketal Stavangerområdet 275 000 Haugalandet 97 000 Bergensområdet 440 000 Ca. 1 million
KVU E39 Aksdal - Bergen 22.des.2013: Avgjerd og bestilling «K4C Midtre linje skal legges til grunn for fremtidig E39 mellom Aksdal og Bergen. E39 skal krysse Bjørnafjorden med bru mellom Tysnes og Os. Prosjektet skal planlegges etter statlig plan etter plan og bygningsloven (pbl) på det nivå der konkrete traseer fastsettes, dvs kommunedelplan. Det tas senere stilling til om det også er behov for statlig plan på neste plannivå (reguleringsplan). Det blir startet planlegging etter pbl. i tråd med dette. Prosessen videre skal legge til rette for å redusere konflikt og uheldige virkninger for natur og kulturminner. Det legges til grunn en god dialog med lokale myndigheter.»
KVU for E39 Aksdal - Bergen Vegen vidare frå avgjerd om statleg plan Strekninga har tre fjordkryssingar frå Aksdal til Os, men kvar skal vegen og bruene konkret ligge? Vi må lage ein plan med alternative trasear på vanleg måte, tekniske og økonomiske vurderingar Planlegginga følgjer krava i Plan- og bygningslova: Konsekvensutgreiing (KU) der vi vurderer konsekvensar for nærmiljø /friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø, landskapsbilde og naturressursar for dei ulike traseane Brei og god planprosess med grunneigarar, kommunar, fagetatar og aktuelle interessegrupper Staten (departementet) tek avgjerd, kommunar og fylkeskommune er høyringsinstans til liks med forsvaret, kystverket og Fylkesmannen
E39 Stord-Os Effektmål: (ferdig prosjekt) I dag Mål Kortare reisetid mellom Stord og Os 2 timar 1 time Reduserte reisekostnader mellom Stord og Os Ingen møteulukker og lågare ulukkesfrekvens: Betre mobilitet mellom dei involverte kommunane: - + Kjeda /samanhengande bu- og arbeidsområde - + Ei løysing for syklande på bruene over Langenuen og Bjørnafjorden Arkitektur - For dei reisande, for omgjevnadene og vegen som attraksjon Langs veg og ferje Vakkert natur- og kulturlandskap Lokalveg og bruer Eit forbilledleg prosjekt!
E39 Stord-Os Standard på vegen: Dimensjoneringsklasse H9: 100 km/t Minimumskurve horisontalplan: 700 m Minimumskurve høgbrekk: 13600 m Minimumskurve lågbrekk: 3400 m Avstand mellom kryss (to-plan): Minimum 3 km Høgare standard? 110 km/t?, 120 km/t? vurderer dette
E39 Stord - Os Alternativ A: Kryssing av Langenuen i sør, austre sida av Rekstern, bru til Bjørnatrynet, tunnel til Moberg B: Midtre kryssing av Langenuen C: Kryssing av langenuen i nord B og C er ellers like To alternativ på Os: dagløysing over øyane eller direkte tunnel frå Søre Øyane til Moberg A, B og C kan kombinerast
Fjordkryssingsprosjektet Bjørnafjorden Tre hovedkonsept Flytebru (tradisjonell, kort mellom pongtonger) Endeforankra Sideforankra Seglingsled midtfjords Røyrbru Endeforankra m/pongtonger Sideforakra u/pongtonger TLP-flytebru Hengebrutårn på store flytere Langt mellom pongtongane
E39 Stord-Os Kva samfunn legg vi til rette for? Arealbruk? Kryss? Tilknytingsvegar? Bussterminalar? Bussruter? Sykling?
E39 Stord-Os Kva samfunn legg vi til rette for? Næring Daglegliv Fritid
Ferjefri E39 klimavenleg? Strategiar - Reise meir effektivt - Reise anleis - Reise mindre (sjeldnare, kortare) Foto: Christine Ravndal Nilsen
Ferjefri E39 klimavenleg? Tilnermningsmåtar: - Teknologi - Reguleringar - Informasjon Foto: Christine Ravndal Nilsen