Fylkeshuset, Wigandgården og ubebygd tomt i Vestre Strømkaien

Forslag Planprogram Fylkeshuset, Wigandgården og ubebygd tomt i Vestre Strømkaien Gnr 164 bnr 941, 946 m.fl

Innholdsfortegnelse Del I Planens formål, innhold og rammeverk Del I... 3 Planens formål, innhold og rammeverk... 3 1. Formålet med planen... 4 2. Hovedrammer og premisser... 8 2.1 Fylkesplanen... 8 2.2 Deltaking for alle - universell utforming... 8 2.3 Kommuneplanens arealdel... 8 2.4 Kommunedelplan Sentrum... 9 2.5 Parkeringsnorm for Bergen kommune... 9 2.6 Rikspolitiske retningslinjer... 10 2.7 Nasjonale miljømål... 10 3. Utfordringer og potensiale... 12 4. Organisering, medvirkning og informasjon... 12 5. Fremdriftsplan... 13 Del II... 15 Program for konsekvensutredning... 15 6. Innledning... 16 7. Antatte virkninger og alternativer... 17 7.1 Antatte virkninger i planområdet... 17 7.2 Antatte virkninger i nærområdet... 17 7.3 Antatte virkninger for byen som helhet... 18 7.4 Alternativer... 18 8. Kjent kunnskap og nye utredningstema... 19 8.1 Bystruktur, byform og byliv... 19 8.2 Utredning av konsekvensene for landskap, bystruktur, byform og byliv.. 22 8.3 Kulturminner og kulturmiljø... 23 8.4 Utredning av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø... 24 8.5 Trafikk og parkering... 25 8.6 Utredning av konsekvenser for trafikk og parkering... 26 8.7 Risiko og sårbarhet... 28 8.8 Utredning av risiko og sårbarhet... 29 8.9 Utredning av konsekvensene for næringsliv, sysselsetting og kommunens inntektsgrunnlag:... 30 8.10 Utredning av helsekonsekvenser:... 31 9. Disposisjon for planbeskrivelse med konsekvensutredning... 32 Vedlegg 1... 35 Høring av planprogrammet og innkomne merknader... 35 Merknader fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser... 35 Merknader fra kommunen... 36 Merknader fra privatpersoner/bedrifter... 38 Endringer i planprogrammet etter høring... 38 2

Del I Planens formål, innhold og rammeverk 3

1. Formålet med planen Formålet med planen er å regulere for næring, kontorer, bolig, hotell, forretning, undervisningslokaler, parkering og tilkomst, og eventuelt skole eller kontor på den ubebygde tomten. Det skal reguleres for påbygg av både nordre del av Fylkeshuset og på Wigandgården. Planområdets beliggenhet. Planområdet markert med svart. 4

Reguleringsarbeidet er startet opp gjennom oppstartsmøte i Bergen kommune den 06.12.07. På oppstartsmøte var Opus Bergen AS som ansvarlig planlegger, samt at tiltakshaverne var representert ved Helge Haavardtun fra Hordaland fylkeskommune. Planavgrensing er fastsatt på bakgrunn av dette møtet. Hordaland fylkeskommune og Wigandgården AS er i etterkant blitt enige om å utarbeide en felles reguleringsplan. Kartet under viser planområdets avgrensing. Plassering og avgrensning av planområdet (Varselkart) Planområdet omfatter Fylkeshuset, Wigandgården og ubebygd tomt i Vestre Strømkaien (Gnr 164 bnr 941, 946 m.fl). Planområdet ligger i Bergen sentrum ved en av hovedfartsårene inn til bykjernen. 5

Den eksisterende bebyggelsen i planområdet består av kontorer, parkering, bolig, forretning, undervisningslokaler, lager, servering og verksted. Planområdet følger Fylkeshusets utstrekning mot nord og Wigandgårdens utstrekning mot sør. Vegarealet i Lars Hillesgate, Agnes Mowinckelsgate samt deler av Vestre Strømkai er med i planområdet. I øst grenser planområdet mot Fjøsangervegen og kollektivterminal på Vestre Strømkai. Planområdet grenser mot Fjøsangervegen som er riksveg og del av hovedvegsystemet i Bergen sentrum. Sør for planområdet ligger Lars Hillesgate med ulike bygg for bolig, kontor, næring og utdanning, blant annet Høgskolen i Bergen og DnB Nor, i tillegg til Bergen Legevakt. Vest for planområdet er det mange bygårder i området kalt Nedre Nygård, i tillegg til St. Jacobs kirke og St. Jacobs plass som er parkmessig opparbeidet. Nord for planområdet ligger Åsegården, med kontor og næring. På nordsiden av Åsegården ligger Ørnenkvartalet. I Ørnenkvartalet er det regulert for et nybygg i 12 etasjer (inntil 39 meter). Øst for Fjøsangerveien ligger Bygarasjen, et stort kjøpesenter og parkeringsbygg. Rett sør for den ubebygde tomten i Vestre Strømgate ligger Bergen Maritime skole. Planområdet markert med rødt. 6

Utbyggingen på Fylkeshuset antas å være på ca 6 000 m². Planlagt nybygd areal på Wigandgården er på ca 10 000 m², i tillegg til utbyggingen på tilleggstomten. Samlet overskrider tiltaket arealgrensen i Forskrift om konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven på 15 000 m² bruksareal og reguleringsplanen må derfor konsekvensutredes. Tiltakshavere er Hordaland fylkeskommune og Wigandgården AS. Utførende konsulent er Opus Bergen AS. Stortinget vedtok 25. mai 2004 ny forskrift om konsekvensutredninger. Forskriften trådte i kraft 1. april 2005. Fra samme dag ble forskrift av 21. mai 1999 opphevet. De vedtatte lovendringene innebærer at konsekvensutredningsprosessen integreres i den ordinære planprosessen for tiltak som avgjøres gjennom plan etter plan- og bygningsloven. Integrering av konsekvensutredning (KU) i planprosessen innebærer at kommunene får ansvaret for å håndheve regelverket i flere saker enn før lovendringen. Det er vedtatt flere endringer i dagens lovbestemmelser med sikte på å forenkle og effektivisere KU-prosessen. For planer etter plan- og bygningsloven innebærer bestemmelsen at planprogram innføres som virkemiddel for tidlig avklaring av rammer og premisser for planarbeidet, herunder klargjøring av om nødvendige utredninger er i samsvar med Planlovutvalgets forslag til ny planlov 1-8. Ettersom konsekvensutredningen, både som prosess og krav til dokumentasjon gjennom de nye bestemmelsene er integrert i planprosessen, vil redegjørelsen for konsekvenser av planforslaget inngå i dokumentet som følger planforslaget (kart og bestemmelser) til offentlig ettersyn. 7

2. Hovedrammer og premisser I dette kapitlet beskrives kort viktige rammebetingelser for planarbeidet. Fylkesplanen, kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner for området, rikspolitiske retningslinjer og nasjonale miljømål. 2.1 Fylkesplanen Fylkesplan for Hordaland har følgende målsetting under areal og miljømål: Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogeleg transportbehov, særleg i Bergensregionen. 2.2 Deltaking for alle - universell utforming Deltaking for alle universell utforming Fylkesdelplan 2006-2009 har blant annet følgende målsettinger for offentlige bygg: Mål 3.1 Alle nye offentlige bygg, anlegg og opparbeide uteområde i Hordaland skal frå og med 2009 ha universell utforming Mål 3.2 Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeide uteområde i Hordaland skal ha universell utforming frå og med 2019. 2.3 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel for Bergen (2006 2017) er planområdet angitt som del av senterområde S2 og S3. I områder som omfattes av kommunedelplan gjelder kommunedelplanens rammer for arealutnyttelse. Alle senterområdene som defineres i kommuneplanen representerer et stort potensiale for kontorarbeidsplasser og servicenæringer. 8

Fra Kommuneplanens arealdel 2.4 Kommunedelplan Sentrum I Kommundelplan Sentrum kan vi lese at planområdet ikke er regulert, men ligger rett ved reguleringsplan for Nygårdstangen. Videre kan vi lese at planområdet ikke omfattes av verneverdig bygg eller bygg av antikvarisk/fredet betydning. Gateløpene i/rundt planområdet er byrom som er anlagt i industriell tid etter 1850. Planområdet ligger utenfor grensen for automatisk fredet bygrunn. Planområdet er inntegnet som blandet sentrumsformål. Blandet sentrumsformål innebærer at det både innen enkelte bygninger, i kvartaler og i området som helhet legges til rette for en blanding av funksjoner; handel, service, kontorer, boliger etc. Hovedprinsippet for funksjonsblandingen er publikumsrettede virksomheter på gateplan, kontorarbeidsplasser i mellometasjene og boliger i de øverste etasjene. 2.5 Parkeringsnorm for Bergen kommune Gjeldende parkeringsvedtekter og parkeringsnorm/retningslinjer for Bergen kommune ble vedtatt av Bergen bystyre den 18.09.06. Parkeringsvedtektene skal bidra til å nå kommunens parkeringspolitiske målsetting: Bergen kommune skal utøve en langsiktig parkeringspolitikk som er samordnet med behovene for verdiskapning innenfor nærings- og kulturliv, samtidig som en 9

skal ivareta og tilfredsstille miljørettet areal- og transportpolitikk. Parkeringspolitikken skal bidra til god tilgjengelighet i Bergen sentrum. Planområdet er innenfor sone sentrum i parkeringsnorm for Bergen. Avhengig av formål stiller parkeringsnormen krav om at det opprettes et gitt antall parkeringsplasser for bil og sykkel. Parkeringsnormen åpner også for frikjøp fra parkeringskravet. 2.6 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Viktige nasjonale mål er: Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Ivareta det offentliges ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Følgende krav til fysisk utforming skal vies spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. 2.7 Nasjonale miljømål I Stortingsmelding 26 (2006 2007) redegjøres det for regjeringens nasjonale miljømål, kort oppsummert er disse: 10

Bevaring av naturens mangfold og friluftsliv Bevaring og bruk av kulturminner Rent hav og vann og et giftfritt samfunn. Helhetlig hav og vannforvaltning Et stabilt klima og ren luft 11

3. Utfordringer og potensiale Planområdet er lokalisert i Bergen sentrum og planarbeidet må ta hensyn til en rekke utfordringer, samtidig som planområdet har stort potensiale i forhold til overordnede målsettinger. Viktige utfordringer i planarbeidet vil være: o Hvordan kan planen bidra til å oppfylle mål om god sentrumsutvikling, gjennom funksjonsblanding mellom kontor, næring og bolig, samt publikumsrettet virksomhet på gateplan og med attraktivitet for ulike brukere til ulik tid? o Hvordan kan en utnytte eksisterende byggesone innenfor rammene i kommunedelplanen bedre? o Hvordan kan planen bidra til å forbedre karakteren estetisk i området og styrke fylkeskommunen som institusjon gjennom arealplan, utforming av bygninger og område gjennom passende symbolbruk? o Hvordan kan høyere tomteutnyttelse i planområdet bidra til å redusere transportbehovet med bil og øke bruken av kollektivtransport og gangog sykkeltransport, lokalt og regionalt og utnytte lokalisering i et trafikknutepunkt i regionen? o Hvordan ivaretar reguleringsplanen hensynet til bebyggelsen på Nedre Nygård? o Hvordan ivaretar reguleringsplanen siktlinjer og omkringliggende byrom? o Hvordan kan kulturminneverdiene i planområdet og i influensområdet sikres gjennom vern og bruk? o Hvordan kan planen sikre bruk av eksisterende og ny grønnstruktur (gang- og sykkelsti)? o Hvordan kan hele planområdet blir mer universelt utformet og tilgjengelig? o Hvordan kan planleggingen bidra til måloppnåelse innen klima og helse? 4. Organisering, medvirkning og informasjon Forslag til plan- eller utredningsprogram skal beskrive opplegg for informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt (forskrift om konsekvensutredninger 5,3). Planmaterialet skal i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn gjøres tilgjengelig for allmennheten på etaten for private planer og byggesak sitt kontor i Bergen. Naboer, berørte parter, offentlige og private høringsinstanser vil i tillegg bli informert om planprosessen etter lovens krav, gjennom annonsering i 12

dagspressen og gjennom brev. Fylkeskommunen og Opus Bergen AS legger informasjon ut på sine hjemmesider. Det er opprettet kontakt med forskjellige berørte parter og høringsinstanser med tanke på medvirkning. Dette er opplegget for informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt: Planprogram kunngjøres til allmennheten for å få innspill fra offentlige etater og involverte parter Det vil avholdes et informasjonsmøte om planarbeidet for involverte og berørte parter tidlig i planarbeidet. Det vil bli avholdt leietakermøte for leietakerne i planområdet I plan- og KU-prosessen er det intensjonen at lokale fagmyndigheter skal ha en aktiv rolle, og den aktuelle fagmyndighet skal konsulteres i alle faser av KUprosessen. I den grad det er ønskelig og mulig skal aktuelle fagmyndigheter engasjeres til å forestå delutredninger innenfor sitt fagfelt. 5. Fremdriftsplan Fremdriftsplanen viser den lovpålagte prosessen videre for plan og utredningsarbeidet. Det vil avholdes informasjonsmøte om planarbeidet for involverte og berørte parter tidlig i planarbeidet. Planarbeidet Informasjon og medvirkning Utarbeiding av planprogram Varsling oppstart av reguleringsarbeidet og høring av forslag til planprogram Politisk behandling i Hordaland fylkeskommune (tiltakshaver) Behandling av merknader og fastsetting av planprogram. Utarbeiding av KU og Reguleringsplan Kunngjøres til allmennheten. Innspill fra offentlige etater og involverte parter. Innsamling av kjent kunnskap, synfaring og registrering. Utredning Kommunal behandling Godkjennes av planavdelingen, Bergen kommune Bergen kommune, planavd. Fremdrift August 2008 Kunngjort 29.08. 08 med høringsfrist 10.10.08 Februar 2009 Frist 10 uker Ferdig utarbeidet vår 2009 13

Første gangs behandling av KU/Reguleringsplan Bergen kommune, planavd. 2009 (12 uker) Offentlig høring reguleringsplan og KU Offentlige etater Åpne møter Allmennheten 2009/2010 (6 uker) 2. Gangs behandling reguleringsplan og eventuelle tillegg KU * Vedtak KU og reguleringsplan Gjennomgang av merknader Prosess med involverte parter før endring av plan Bystyrebehandling av reguleringsplan 2010 2010 * dette er den delen av utredning og planbehandling med størst usikkerhet vedrørende saksbehandlingstid. 14

Del II Program for konsekvensutredning 15

6. Innledning I selve utredningen vil man belyse de ulike virkningene tiltakene vil ha i planområdet, nærområdet og i Bergen som helhet. I denne delen av planprogrammet beskrives de antatte virkningene og alternativ som vurderes. Deretter omtales hva som finnes av eksisterende kunnskap i byen og i planområdet. Til slutt gjennomgås hvilke tema som skal utredes, og disposisjonen for reguleringsplanen med konsekvensutredning. 16

7. Antatte virkninger og alternativer Forslag til plan- eller utredningsprogram for planer og søknader for tiltak skal gi en beskrivelse av planen eller tiltaket og antatte problemstillinger som vil bli belyst, og hvilke alternativer som vil bli vurdert. Forslaget skal redegjøre for hvilke forhold som er avklart i overordnet plan og hvilke utredninger som foreslås å inngå i planforslag eller søknad med konsekvensutredning, og hvilke metoder som vil bli benyttet. Forslag til plan- eller utredningsprogram for planer og søknader for tiltak skal inneholde kart som viser planeller tiltaksområdet og lokaliseringen av tiltaket innenfor dette (forskrift om konsekvensutredninger 5,5). Utbygging av planområdet antas først og fremst å ha virkning for samfunn og miljø. Det er ikke spesielle naturressurser i planområdet. 7.1 Antatte virkninger i planområdet Utbyggingen vil føre til en høyere aktivitet i området. Med en høyere utnyttelse vil antall sysselsatte og næringsvirksomheten øke. Dette kan føre til at trafikken i området økes, men området vil også bli mer kjent og attraktivt for gående. Området vil bli attraktivt for forretningsvirksomhet og kontorer, ettersom det ligger nær kollektivterminal og bybanen som vil gå gjennom planområdet. Etablering av flere arbeidsplasser innenfor ulike næringer vil være en virkning av utbyggingen. 7.2 Antatte virkninger i nærområdet Med høyere aktivitet i planområdet vil dette ha virkninger for naboer og virksomheter i nærheten. For nærområdet kan nærhet til flere arbeidsplasser bli en positiv virkning av utbyggingen. Området vil bli mer attraktivt. En utbygging hvor bygningene blir betraktelig høyere, kan føre til endrede solog lysforhold for de nærmeste naboene. St. Jacobs plass og St. Jacobs kirke er et kulturmiljø av betydning. Kirken og plassen ligger like ved planområdet. En utbygging i nærheten hvor bygningene blir høyere, kan føre til endrede sol- og lysforhold for kirken og for utearealet. Planleggingen må ta hensyn til dette viktige kulturmiljøet. Tiltaket vil og kunne ha virkning på andre verneverdige og viktige arkitektoniske bygg lengre nord og sør langs gateløpet i Lars Hillesgate. 17

Bergen Legevakt ligger like sør for planområdet og i planleggingen må det spesielt tas hensyn til tilkomsten til Bergen Legevakt. 7.3 Antatte virkninger for byen som helhet Utnyttelsen av nåværende bygg vil bli større og husene bli høyere. Økt byggehøyde vil få konsekvenser for bylandskapet og vil gi fjernvirkninger. Fylkeshuset og Wigandgården ligger i en allerede sentral akse med høyhus midt i mellom Laksevågsiden og fjellsiden, sentralt i bybildet. Utbygging i området kan føre til økt tilstrømming av folk også fra andre bydeler. Ved en eventuell hotellutbygging i planområdet vil området også bli attraktivt for turister og for konferansevirksomhet. 7.4 Alternativer Forslagsstiller har til hensikt å vurdere disse formålene i planforslaget: - skole - bolig - næring og forretning - kontor - hotell - undervisningslokale - parkering og tilkomst I planarbeidet vil det bli vurdert alternativer hvor de ulike formålene/kombinasjonene vurderes. Utbyggingsalternativene legger grunnlag for konsekvensutredningen. 18

8. Kjent kunnskap og nye utredningstema Planarbeidet vil basere seg på det som finnes av eksisterende kunnskap. Nedenfor omtales kort bystruktur, byrom og byliv i Bergen by, kulturmiljøet i nærheten av planområdet, trafikk og parkering og risiko og sårbarhet, og i tillegg utredninger og rapporter som skal brukes i den videre utredningen. I konsekvensutredningen vil temaene beskrevet nedenfor utredes, og i forbindelse med vurdering av konsekvenser innenfor de ulike utredningstemaene beskrives også datagrunnlag og metoder som vil bli benyttet. 8.1 Bystruktur, byform og byliv Fylkeshuset og Wigandgården har en sentral plassering i Bergen sentrum og kan ses fra store deler av områdene omkring. Planområdet er del av eksisterende sentrumsbebyggelse. Fylkeshuset har en betydelig silhuettvirkning for omgivelsene. Bygget har også en fjernvirkning sørover i Bergensdalen. Wigandgården er ikke like synlig over lange avstander som Fylkeshuset. Områdene rundt byggene er asfalterte gater og asfaltert område øst for Wigandgården. Planområdet er en del av høyhusaksen i Lars Hillesgate. På andre siden av Fjøsangervegen i forhold til planområdet ligger Bergen Storsenter og Bygarasjen. Godkjent reguleringsplan for Nygård tillater bygging av bolig og kontor på taket av dagens garasjeanlegg. I Nonneseterkvartalet på østsiden av Bygarasjen ligger nye Statens Hus. Dette bygget vil sammen med den eksisterende høyhusaksen i Lars Hillesgate og en eventuell utbygging på Bygarasjen danne et område i sentrum med høye bygg. Bygningene ligger altså i en høyhusakse vest for Fjøsangerveien fra Høgskolebygget i sør til Ørnenkvartalet i nord. Bebyggelsen på Nedre Nygård vest for planområdet består av en noe lavere bebyggelse med mange nye bygårder og dette er hovedsakelig et boligområde. På høydedraget, vest for Nedre Nygård ligger Realfagbygget til Universitetet i Bergen som også ligger i en omtrentlig akse fra sør til nord. Bygarasjen på østsiden av Fjøsangerveien går parallelt med høyhusaksen fra sør til nord. Hovedvegene øst og vest for området, da spesielt Nygårdsgaten og Lars Hillesgate vest for området og Fjøsangerveien øst for området er også lagt i en fra sør til nordgående akse. På Nedre Nygård finnes også en del mindre tverrgater. 19

Wigandgården Ubebygd tomt, Vestre Strømkaien Fylkeshuset Oversikt over dagens bygg/tomt i planen. Området på Nedre Nygård har de siste årene blitt mer attraktivt og fått økt bokvalitet blant annet fordi det er bygd flere nye bygårder. Området har generelt blitt opprustet med nye bygg og utearealer. Plassen ved St. Jacobs kirke er et eksempel på det. Det bor i dag mange mennesker på Nedre Nygård og disse må det tas hensyn til i planleggingen, spesielt når det gjelder uteareal, lekeareal og attraktivitet på gateplan. Det betyr at sentrale vurderingstema tilknyttet prosjektet er hensynet til bylandskapet, byggehøyder og utnyttelse, egnende utearealer, lekeareal og støy, utforming av byrom og bebyggelse, attraktivitet på gateplan og hensyn til naboer. 8.1.1 Høyhusmeldingen Den 18.9.06 behandlet Bystyret i Bergen sak om Byggehøyder i det sentrale byområdet. Forslag til kommuneplanbestemmelser. Saken innebærer at det blir avsatt områder der høyhus opptil 27 meter kan vurderes og områder hvor høyhus opptil 50 meter kan være aktuelt. 20

Planområdet Utsnitt fra Plankart for Bestemmelser om byggehøyder i det sentrale byområdet. Fra bestemmelsene slik de ble vedtatt av bystyret kan spesielt nevnes følgende som er aktuelt for planområdet: Innen hele planområdet skal all ny bebyggelse underordnes lesbarheten og opplevelsen av Bergens kulturhistoriske landskap. Som forsterkning av eksisterende landskapstrekk kan det vurderes høyere bebyggelse innenfor områder vist på kommuneplankartet med maksimalhøyder henholdvis 27 meter (gule) og 50 meter (røde). Vurderingene skal dokumentere at byggets høyde vil bidra til høy kvalitet mht. fjernvirkning, bomiljø, kollektivtilgjengelighet, lokalklima, sol- og utsiktsforhold, og som bidrar til vesentlig redusert energibehov. Bygget bør gjennomføres som arkitektkonkurranse og utbyggingsforslag skal behandles som reguleringsplan. Wigandgården, ubebygd tomt i Vestre Strømkaien og den høyeste delen av Fylkeshuset ligger i områder der høyere bebyggelse opptil 50 meter kan vurderes. Den nordlige del av Fylkeshuset ligger i område der høyere bebyggelse opptil 27 meter kan vurderes. 21

8.2 Utredning av konsekvensene for landskap, bystruktur, byform og byliv Temaene omfatter flere forhold: Form og plassering av ny bebyggelse i forhold til sol/skyggeforhold og siktlinjer Byggehøyder og utnyttelse Bebyggelsens framtoning og funksjon mot veg og byrom Bruk av byrom Barn og unges interesser: blant annet egnede utearealer, lekeareal og støy Hensyn til naboer og omgivelser Universell utforming Datagrunnlag og metode: Skildre landskapet slik det er i dag og hvordan det kan bli ved å visualisere utbygging i planområdet. Datagrunnlag fremskaffes som registreringer av dagens situasjon i planområdet, nærområdet og i byen som helhet. De metodene som vil bli benyttet ved vurdering av planforslaget er blant annet: o Visuelle vurderinger som fotomontasjer og terrengsnitt i viktige landskapsretninger og i forbindelse med viktige siktlinjer, utsiktspunkter etc. o 3D modell av planområdet vil benyttes for å vise plasseringen av bygninger i terreng. o Vurdering av kontekst og bebyggelsesstruktur; både i forhold til eksisterende situasjon og omkringliggende kultur- og naturlandskap. o Skissere fjernvirkninger Utredning av alternative utbyggingsformer: Vurdering av alternative utbyggingsformer bør være en del av analysen, jfr ulik påvirkning på landskapet. Datagrunnlag og metode: Ulike alternativ skisseres visuelt Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Landskap, Form og Høyhusmeldingen bystruktur, plassering av ny byform og byliv bebyggelse. Byggehøyder og utnyttelse. Bebyggelsens framtoning og funksjon mot veg og byrom. Datagrunnlag og metode Visuelle vurderinger: Fotomontasjer, terrengsnitt, 3Dmodell av planområdet Skissere fjernvirkninger Merknader 22

Bruk av byrom. Utforming av byrom og bebyggelse Bylandskapet, fjernvirkning og siluett Uteareal, lekeareal og støy Attraktivitet på gateplan og forholdet til naboer Universell utforming Bergen kommunes målinger av luftkvalitet Fylkesdelplan for universell utforming. Vurdere alternative utbyggingsformer ifht påvirkning av landskap Forurensingsvurder ing Støyvurdering Solstudie 3D-modell Vurdering av forholdene i planområdet i forhold til retningslinjer for universell utforming 8.3 Kulturminner og kulturmiljø I selve planområdet er det ikke spesielle kulturminner. Like utenfor planområdet ligger St. Jacobs kirke og St. Jacobs plass. Kirken ble oppført i 1921. Dette området er også et av få opparbeidede utearealer på nedre Nygård. St. Jacobs kirke (bilde hentet fra Wikipedia). Fylkeshuset i bakgrunnen, Wigandgården i bakgrunnen til høyre. 23

Hensynet til kulturmiljøet ved St. Jacobs kirke vil være et viktig tema i planarbeidet. I tillegg vil flere av byggene langs denne delen av Lars Hillesgate bli vurdert. Wigandgården og Lars Hillesgate 21 vil bli beskrevet utfra arkitektoniske kvaliteter. Tiltakets virkning på verneverdige og viktige arkitektoniske bygg lengre nord og sør i Lars Hillesgate, samt fjernvirkninger tiltaket vil få for det helhetlige kulturminnemiljøet vil bli beskrevet. 8.4 Utredning av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Planområdet ligger i et område med et viktig kulturmiljø, St. Jacobs plass med St. Jacobs kirke, Wigandgården, Lars Hillesgate 21 og andre bygg nord og sør i Lars Hillesgate. Datagrunnlag og metode: Kulturminner- og miljø i tilknytning til planområdet vil bli beskrevet i ord og bilder, og konsekvensene av nye tiltak for kulturminnemiljøet, inklusiv veger og byrom i nærheten av planområdet, vil bli vurdert. Wigandgården og Lars Hillesgate 21 vil bli beskrevet utfra arkitektoniske kvaliteter. Tiltakets virkning på verneverdige og viktige arkitektoniske bygg nord og sør i Lars Hillesgate, samt fjernvirkninger tiltaket vil få for det helhetlige kulturminnemiljøet vil bli beskrevet. Utredning av alternative utbyggingsformer: Vurdering av alternative utbyggingsformer bør være en del av analysen, jfr ulik påvirkning på landskapet. Datagrunnlag og metode: Ulike alternativ skisseres visuelt Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Kulturminner Visuell og kulturmiljø påvirkning av St. Jacob kirke Visuell påvirkning av byggene langs Lars Hillesgate Datagrunnlag og metode Kulturminnedokumentasjon ord og bilder Vurderinger av alternative utbyggingsformers virkning på kulturminne skisser, snitt og 3Dmodell Kulturminnedokumentasjon ord og bilder Vurderinger av alternative utbyggingsformers virkning på kulturminne Merknader 24

Tilbygg på Wigand-gården og Fylkesbygget Virkninger på verneverdig og viktig arkitektonisk bebyggelse skisser, snitt og 3Dmodell Kulturminnedokumentasjon ord og bilder Vurderinger av alternative utbyggingsformers virkning på kulturminne skisser, snitt og 3Dmodell Kulturminnedokumentasjon ord og bilder Vurderinger av alternative utbyggingsformers virkning på kulturminne skisser, snitt og 3Dmodell 8.5 Trafikk og parkering Planområdet ligger i et sterkt trafikkert område og ligger tett på en av hovedfartsårene inn og ut av Bergen sentrum. Et stort antall kjøretøy passerer de aktuelle bygningene både i Fjøsangerveien (ÅDT 16000 32000) og Lars Hillesgate (ÅDT 3000 8000). For å komme fra planområdet til Nedre Nygård og nærliggende parker og grøntanlegg må man krysse hovedvegsystemet i Lars Hillesgate. Det er lysregulerte overganger over hovedvegene og fortau langs gatene. Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til kollektivtrafikkens hovedknutepunkt i Bergen, Bergen busstasjon, og de nye bussholdeplassene i Vestre Strømkai. Jernbanestasjonen ligger ca 400 meter fra planområdet og den nye Bybanen vil passere gjennom planområdet, med stopp i Lars Hillesgate sør for planområdet. Trafikkmessige konsekvenser av nye tiltak i planområdet skal belyses i konsekvensutredningen. Parkering til nye boliger vurderes løst ved parkering i Bygarasjen. 8.5.1 Ny trafikkløsning i sentrum I forbindelse med bygging av bybanetrasé har Bergen kommune og Statens vegvesen utarbeidet en framtidsløsning for trafikksystemet i sentrum. Denne framtidsløsningen innebærer store trafikkomlegginger i Bergen Sentrum. 25

Det kan blant annet nevnes at hovedvegene inn fra krysset på Nygårdstangen, Fjøsangerveien, blir uendret frem til Bygarasjen og dagens situasjon uten innkjøring til Nedre Nygård via Agnes Mowinckelsgate opprettholdes. Kryss med Bjørns gate blir hovedadkomst til Nedre Nygård fra Fjøsangerveien og innkjøringen til Vestre Strømkai forskyves sørover. Fjøsangerveien foreslås toveisregulert. I Lars Hillesgate på strekningen mellom Bjørns gate og Agnes Mowinkelsgate toveisreguleres gaten og det opparbeides sykkelfelt på begge sider. Det vil også etableres sykkelfelt, der hovedsykkelrutene fra Danmarksplass og Fløen møtes i krysset ved Agnes Mowinckelsgate/St. Jacobs plass. Lars Hillesgate mellom Agnes Mowinckelsgate og kryss med Nygårdsgaten utvides til tre kjørefelt, der to reserveres kollektivtrafikk. Gatene rundt Fylkeshuset og Wigandgården er således svært viktige i den videre trafikkutviklingen i Bergen sentrum. Transportløsningene er ikke vedtatt i kommunen, men det pågår en prosess for å få dem fram til behandling. Byrådet vedtok 24.09.07 å sende forslag til trafikkplan på høring til relevante parter. Illustrasjon av bybanetraséen i Lars Hillesgate/Nygårdsgaten sør for planområdet. Illustrasjon hentet fra www.bybanen.no 8.6 Utredning av konsekvenser for trafikk og parkering Utredning av fysiske konsekvenser. Basert på eksisterende kunnskap om trafikkløsningen i sentrum og nye trafikkanalyser i området, må konsekvensutredningen inneholde hva tiltaket 26

vil ha av betydning for trafikkavviklingen i området. Fysiske konsekvenser, særlig trafikkbelastning, trafikksikkerhet, økt bruk av veinett og økt energibehov skal vurderes Datagrunnlag og metode: Trafikkanalyse. Trafikkanalysen tar utgangspunkt i vedtatte reguleringsplaner for bybanen og gatenettet i området. Gjennomføres i henhold til vegmyndighetenes krav og råd. Trafikkanalysen vil også basere seg på analyser allerede utført av bybanen. Dersom trafikksituasjonen blir vesentlig endret vil det også vises avbøtende tiltak. Hvor mye utbygging som kan gjennomføres i dette området med forutsetning om parkering i bygarasjen må avklares. Vegvesenet har tidligere utgitt en håndbok (håndbok 146) som gir en generell beskrivelse av trafikkanalyse, denne er nå under revisjon. Vegvesenet anbefaler ikke å bruke den gamle utgaven. Utredning knyttet til nasjonale mål om redusert privatbilbruk: Hvordan sikre lavere andel arbeidsreiser med privatbil skal utredes, jfr. Klimautfordringer og trafikksituasjonen i influensområdet. Overordnede gangakser og eventuelle behov for nye gangtraséer vil bli kartlagt. Datagrunnlag og metode: trafikkanalyse sett i forhold til fremtidig kollektivdekning (buss og bybane) og tiltak for gående/syklende. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Trafikk og parkering betydning for trafikkavviklinge n i området Fysiske konsekvenser: Trafikkbelastning, trafikksikkerhet, økt bruk av veinett og økt energibehov Utredninger ifht nasjonale mål om redusert privatbilbruk Gangakser Trafikkvurderinge r ifbm Bybanen Datagrunnlag og metode Trafikkanalyse m tilegg for gangtrafikk Avklaring av hvor mye parkering som kan løses i Bygarasjen Klimautredninger og trafikksituasjonen i influensområdet. Trafikkanalyse Overordnede gangakser og behov for nye gangakser Vurdering av planens konsekvenser for gangakser i området Trafikkanalyse Merknader Evt avbøtende tiltak 27

Tilkomst til Bergen legevakt Vurdering av planens konsekvenser for tilkomst til Bergen legevakt 8.7 Risiko og sårbarhet Bergen kommune har i forbindelse med utarbeiding av Kommuneplanens arealdel gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for arealbruk. Analysen omfatter alle former for hendelser og former for arealbruk som kan få konsekvenser for liv og helse. Særlig oppmerksomhet har naturgitte forhold som ras, flom og vind, men kommunen har i tillegg gjennomført grovanalyser for blant annet hendelser som forurensing, støy kultur og fornminner med mer. Det foreligger rapporter og førsteutgaver av temakart som er viktige grunnlagsdata (s 30 og 31 i Kommuneplanens arealdel). Det er også laget et aktsomhetskart for forurenset grunn, overflatejord og grunn i sentrum er mer belastet enn i nyere bydeler (s 33 i Kommuneplanens arealdel). Støy og luftforurensing blir viktige tema i utredningen. I tillegg vil forurensing i grunn bli et tema, spesielt når det gjelder tilleggstomten i Vestre Strømgate. Her går det et jernbanespor, og nærheten til jernbanesporet blir også et tema i utredningen. 8.7.1 Luftforurensing Luftforurensing kan være et problem for hele sentrum og store deler av Bergensdalen. Dette er tett befolkede områder med mange boliger. I følge Kommuneplanens arealdel er den lokale luftforurensingen i Bergen hovedsakelig knyttet til NOx og svevestøv. Luftforurensingen er så høy at måling er påkrevd. Det kreves tiltak for å redusere luftforurensingen og på lang sikt vil en arealpolitikk som reduserer transportbehovet og prioriterer miljøvennlige energiløsninger bidra til å redusere utslipp til luft (s 20 og 21). Man har som målsetting å øke boligandelen i sentrum og i sentrumsnære strøk blant annet for å redusere transportbehovet. Forurensingssituasjonen i Bergen sentrum stiller krav til gode tekniske løsninger for boligene i planområdet. Det er nylig vedtatt en ny Handlingsplan for tiltak mot lokal luftforurensing i Bergen (Bergen kommunes Handlingsplan mot lokal luftforurensing 2007). Handlingsplanen vil tas i bruk i utredningen. 8.7.2 Støy Som følge av høy trafikkfrekvens og nærhet til hovedveisystemet er planområdet utsatt for trafikkstøy. Dette stiller krav til tekniske løsninger for boliger og utområder i planområdet. 28

Bergens topografi er medvirkende til at store deler av byggesonen utsettes for uønsket og helseskadelig støy, spesielt fra vegtrafikk (Kommuneplanens arealdel, s 25). I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Ørnenkvartalet ble det gjort målinger som viser at støynivået i 3. etasje er på 70 dba. Det vil bli utarbeidet nye støyberegninger i planarbeidet med Fylkeshuset, Wigandgården og tilleggstomt i Vestre Strømgate. 8.8 Utredning av risiko og sårbarhet Konsekvensene av luftforurensing og støy. Tiltakets påvirkning i anleggs- og driftsfasen må vurderes. Konsekvensene for grunnforhold, spesielt i forhold til den ubebygde tomten. Konsekvensene av/for jernbanesporet Datagrunnlag og metode: Det skal gjøres greie for forurensing til luft som tiltaket eventuelt kan forårsake. Det skal i planprosessen fokuseres på miljøvennlig utvikling av planområdet. Utgreiingen vil også basere seg på eksisterende kunnskap, blant annet rapporten Handlingsplan for tiltak mot lokal luftforurensing i Bergen (2007). Det utarbeides støyrapport og luftforurensingsrapport. Forurensing i grunn må undersøkes av eksterne konsulenter. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Luftforurensing Støy Grunnforhold Av og for jernbanesporet Luftkvaliteten i området påvirker forholdene for boliger og skole i planområdet Støyforholdene i området påvirker forholdene for boliger og skole i planområdet Forurenset grunn kan bli berørt ved utbygging på ubebygd tomt. Tiltaket kan være til hinder for videre jernbanedrift gjennom Bergen kommunes luftkvalitets målinger Støyvurderinger utført i forbindelse med regulering av Bybanen Risikokart utarbeidet av Bergen kommune Jernbaneverkets avstandskrav for jernbanelinjer Datagrunnlag og metode Luftkvalitetsvurderi nger og beregninger Støyberegninger i henhold til retningslinjer Vurderinger av kjent kunnskap om forurenset grunn i Bergen sentrum og prøver av grunnen dersom det er nødvendig Vurdering av om tiltakene er til hinder for videre jernbanedrift på jernbanelinjen Merknader Evt foreslå avbøtende tiltak 29

planområdet. Jernbanelinjen kan påvirke fremtidig bygg ved støy og krav til utforming. gjennom området. Støy fra og behov for skjerming mot jernbanesporet må vurderes 8.9 Utredning av konsekvensene for næringsliv, sysselsetting og kommunens inntektsgrunnlag: Tiltakets lokale og regionale betydning for næringslivet utredes, særlig hvordan tiltaket bør innrettes for å oppnå kommuneplanens mål om næringsutvikling. Datagrunnlag og metode: Dokumentere nåværende virksomhet. Konsekvenser for næringsliv beskrives i planområdet, i nærområdet og for Bergen som helhet. Datagrunnlag for samfunnstema hentes fra kommuneplaner og fylkesplaner for området, samt SSBs befolkningsstatistikk og annen relevant informasjonstilfang. Samfunnsfaglige metoder benyttes for å vurdere statistikk og effekter på samfunnet i dag og i fremtiden. Utredning av anleggsarbeidenes konsekvenser: Klarlegging av anleggsarbeidets etterspørsel etter arbeidskraft av forskjellig kategori. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Regional Nye kontor og Kommuneplan og betydning for næringslokaler fylkesplaner. næringslivet SSBs befolkningsstatistikk og annen relevant informasjon. Anleggsarbeidets konsekvenser Virkning for arbeidskraftsbehovet Datagrunnlag og metode Dokumentere nåværende virksomheter. Beskrive konsekvens for næringsliv i planområdet, lokalt og i Bergen kommune. Samfunnsfaglige metoder benyttes for å vurdere statistikk og virkninger Merknader 30

8.10 Utredning av helsekonsekvenser: Helsekonsekvenser vil bli utredet i forbindelse med regulering for skole i området. Skoler skal ha gode innelokaler og tilstrekkelig stort uteareal med gode kvaliteter. Datagrunnlag og metode: Nasjonale retningslinjer og kommunale planer. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.m skal ligge til grunn ved godkjenning av undervisningslokaler og skoler. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Helsekonsekve nser for skoler i planområdet Flere skoleplasser i området kan bli påvirket av forholdene i planområdet Nasjonale retningslinjer og kommunale planer. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Datagrunnlag og metode Vurdering av forholdene i planområdet opp mot retningslinjer etc. Merknader 31

9. Disposisjon for planbeskrivelse med konsekvensutredning Under vises disposisjon for planbeskrivelse med konsekvensutredning. Konsekvensutredning i henhold til forskrift er vist i kapittel 7. Den delen av disposisjonen som gjelder planbeskrivelsen er vist i kursiv. 1. Sammendrag 2. Nøkkelopplysninger Tabell 3. Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Intensjon med planforslaget 4. Planprosessen 5. Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Her beskrives gjeldende planer for planområdet Fylkes(del)plan Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Reguleringsplaner Eventuelle temaplaner Rikspolitiske retningslinjer 6. Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon) Her beskrives planområdet slik det er i dag. Beliggenhet Tilstøtendes arealers bruk/status Avgrensning Eksisterende bebyggelse Topografi/landskapstrekk Vegetasjon og naturforhold Grønne interesser Kulturminneverdier Solforhold Veg og trafikkforhold Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Vann og avløp Energi Privat og offentlig servicetilbud Privatrettslige bindinger Risiko og sårbarhet 32

7. Konsekvensutredning Innledning Beskrivelse av tiltaket o begrunnelsen for tiltaket o beskrivelse av virksomheter og tilhørende virksomheter i forbindelse med tiltaket o beskrivelse av 0-alternativ (tiltaket gjennomføres ikke) o beskrivelse av alternativene o tidsplan for gjennomføring o arkitektonisk og estetisk utforming o type og mengde utslipp som følge av tiltaket Offentlige og private tiltak som er nødvendige for at tiltaket kan gjennomføres o veianlegg, vann-avløp, el-tele, renovasjon m.m Forholdet til overordnede planer o en redegjørelse for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer o nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter Beskrivelse av miljø, naturressurser og samfunnsforhold o beskrivelse av dagens situasjon i utviklingsområdet o kommunale/regionale planer for området o andre myndigheters planer for og retningslinjer for bevaring og utvikling Tiltakets virkninger Miljøvirkninger o o Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Utredning av risiko og sårbarhet Konsekvensene av luftforurensing og støy Tiltakets påvirkning i anleggs- og driftfase Konsekvensene for grunnforhold Konsekvensene av/for jernbanesporet Naturressurser o Arealbruk Samfunnsvirkninger o Konsekvensene for landskap, bystruktur, byform og byliv Form og plassering av ny bebyggelse i forhold til sol/skyggeforhold og siktlinjer Byggehøyder og utnyttelse Bebyggelsens framtoning og funksjon mot veg og byrom Bruk av byrom Barn og unges interesser: blant annet egnede utearealer, lekeareal og støy Hensyn til naboer og omgivelser Universell utforming o Utredning av alternative utbyggingsformer o Konsekvensene for næringsliv, sysselsetting og kommunens inntektsgrunnlag o Anleggsarbeidenes konsekvenser o Fysiske konsekvenser, særlig trafikkbelastning, trafikksikkerhet, økt bruk av veinett og økt energibehov skal vurderes 33

o Utredning knyttet til nasjonale mål om redusert privatbilbruk o Utredning av helsekonsekvenser Sammenstilling av virkningene o en sammenstilling av virkningene og sammenlikning og vurdering av tiltaket i forhold til 0-alternativet Avbøtende tiltak o redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper Behov for nærmere undersøkelser o vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket Oppfølging o vurdering av behov for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket Konklusjon med sammenstilling av konsekvenser 8. Beskrivelse av planforslaget Kapitlet skal beskrive planområdets forutsatte innhold, utnyttingsgrader, bygningsvolumer, samt utearealer til forskjellig bruk. Reguleringsformål Byggeformål Lek/uteoppholdsareal Parkering/garasjer Trafikkareal Støytiltak Avfallshåndtering/miljøstasjon Risiko Annet 9. Konsekvenser av planforslaget Kort sammenfatning av konsekvenser. Hovedomtalen av konsekvensene av tiltaket er gjort i kapittel 7. Konsekvensutredning 10. Medvirkning Her beskrives hvordan det er lagt til rette for medvirkning fra offentlige og private parter i arbeidet med planen. Sammendrag av uttalelser og merknader i forbindelse med planen og forslagsstillers kommentar. 11. Forslagsstillers avsluttende kommentar 34

Vedlegg 1 Høring av planprogrammet og innkomne merknader Planprogrammet ble annonsert og sendt ut på høring med 6 ukers frist 29.08.08 Uttalelser og merknader Oversikt over merknader etter varsel om planprogram og utvidet varsel for privat planarbeid, med merknadsfrist 10.10.08. Oversikt over merknader, etter nytt varsel, merknadsfrist 10.10.2008 Brev datert: Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser: Staten vegvesen 08.09.08 Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga 08.10.08 Fra kommunen: Bergen kommune, kommunalt råd for 25.09.08 funksjonshemmede og Eldrerådet Bergen kommune, Byantikvaren 02.10.08 Bergen kommune, Grønn Etat 08.10.08 Bergen kommune, Helsevernetaten 10.10.08 Bergen kommune, VA etaten 15.10.08 Interesseorganisasjoner: Privatpersoner/bedrifter: Norconsult AS 09.10.08 Merknader fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser Statens vegvesen, i brev datert 08.09.08 Statens vegvesen peker på at en omfattende utbygging av de aktuelle tomtene vil kunne få vesentlig innvirkning på trafikksituasjonen på Nedre Nygård og Nygårdstangen. Vegvesenet forutsetter derfor at det blir utarbeidet en trafikkanalyse som tar utgangspunkt i vedtatte reguleringsplaner for Bybanen og gatenettet i området. Vegvesenet peker på at dersom trafikksituasjonen blir vesentlig endret må det også vises avbøtende tiltak. Vegvesenet peker også på at det i samråd med Bergen kommune og Statens vegvesen må avklares hvor mye utbygging i dette området som kan gjennomføres med forutsetning om parkering i Bygarasjen. 35

Vegvesenet har ikke vesentlige merknader ut over dette til forslaget til planprogram. Planlegger kommenterer: Trafikkanalyse som tar utgangspunkt i vedtatte reguleringsplaner for Bybanen og gatenettet i området er tatt med som tema i planprogrammet. Det vil også vises avbøtende tiltak i utredningen dersom trafikksituasjonen blir vesentlig endret. Hvor mye utbygging som kan gjennomføres i området med forutsetning om parkering i Bygarasjen vil også avklares i samråd med Bergen kommune. Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga, i brev datert 08.10.08 Miljøvernavdelinga peker på de arealpolitiske føringene i St.meld.nr. 26 (2006 2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Merknader til planprogram: Fylkesmannen peker på at arealbruk i reguleringsplaner skal være avklart i overordnet plan. Fylkesmannen minner om at planarbeid skal vurderes i forhold til KU-forskriften. Til planprogrammet vil Miljøvernavdelinga særlig trekke frem behovet for utredning knyttet til nasjonale mål om redusert privatbilbruk, og at det i denne sammenheng bør utredes hvordan en skal sikre lavere andel arbeidsreiser med privatbil jfr. Klimautfordringer og trafikksituasjonen i influensområdet. Planlegger kommenterer: Utredning knyttet til nasjonale mål om redusert privatbilbruk og hvordan en skal sikre lavere andel arbeidsreiser med privatbil er tatt med som tema i planprogrammet. Merknader fra kommunen Bergen kommune, Kommunalt råd for funksjonshemmede og Eldrerådet, i brev datert 25. 09.08 Kommunalt råd for funksjonshemmede og Eldrerådet har gitt merknad til oppstart av planarbeidet, men har ikke gitt merknad til planprogrammet. Planlegger kommenterer: Ingen kommentar. Bergen kommune, Byantikvaren, i brev datert 02.10.08 Merknader til planprogram: Byantikvaren viser til at det i tillegg til St. Jacobs kirke er nødvendig å utrede flere av byggene langs denne delen av Lars Hillesgate. Byantikvaren påpeker at Wigandgården og Lars Hillesgate 21 må beskrives også utfra arkitektoniske kvaliteter. Byantikvaren ber om at tiltakets virkning på verneverdige og viktige arkitektoniske bygg lengre nord og sør langs gateløpet må beskrives i planarbeidet, samt fjernvirkningen tiltaket vil få for det helhetlige kulturminnemiljøet. 36

Planlegger kommenterer: Vurdering av byggene langs denne delen av Lars Hillesgate er tatt med som tema i planprogrammet. Wigandgårdens og Lars Hillesgate 21s arkitektoniske kvaliteter vil også bli beskrevet i utredningen. Tiltakets virkning på verneverdige og viktige arkitektoniske bygg lengre nord og sør i Lars Hillesgate er tatt med som et tema i planprogrammet, samt fjernvirkning tiltaket vil få for det helhetlige kulturminnemiljøet. Bergen kommune, Grønn etat, i brev datert 08.10.08 Merknader til planprogram: I forhold til planprogrammet ber Grønn etat om at overordnede gangakser og eventuelle behov for nye gangtraseer bør kartlegges. Planlegger kommenterer: Overordnede gangakser og eventuelle behov for nye gangtraseer vil bli kartlagt og er tatt med som tema i planprogrammet. Bergen kommune, Helsevernetaten i brev datert 10.10.08 Merknader til planprogram: Helsevernetaten er positiv til forslag til planprogram. Helsevernetaten viser til at det i planprogrammet legges opp til etablering av undervisningslokaler i området. Etaten peker på at Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.m skal ligge til grunn ved godkjenning av undervisningslokaler og skoler dersom disse skal huse grunnskoler eller videregående skoler. Helsevern etaten peker på at skoler skal ha gode innelokaler og tilstrekkelig stort uteareal med gode kvaliteter. Helsevernetaten peker på at et godt uteareal er vanskelig å få til i et så støy- og forurensingsutsatt område, og anbefaler ikke at det etableres ny skole eller at eksiterende skoler i området utvides. Dersom det likevel konkluderes med at det skal etableres skole i området, forutsetter Helsevernetaten at avgjørelsen baserer seg på en fullstendig helsekonsekvensutredning, Planlegger kommenterer: Helsekonsekvenser vil bli utredet i forbindelse med regulering av skole i området og er tatt med som et tema i planprogrammet. Bergen kommune, VA - etaten, i brev datert 15.10.08 VA-etaten har gitt merknad til oppstart av planarbeidet, men ikke gitt merknad til planprogrammet. Planlegger kommenterer: Ingen kommentar. 37

Merknader fra privatpersoner/bedrifter Norconsult AS, i e-post datert 09.10.08 Norconsult har gitt merknad til oppstart av planarbeidet, men ikke gitt merknad til planprogrammet. Planlegger kommenterer: Ingen kommentar. Endringer i planprogrammet etter høring Disse utredningstemane er lagt inn i planprogrammet etter høring: Byggene langs den delen av Lars Hillesgate som ligger langs den delen hvor St. Jacobs kirke og St. Jacobs plass er lokalisert vil bli vurdert i utredningen. Wigandgården og Lars Hillesgate 21 vil bli beskrevet utfra arkitektoniske kvaliteter. Tiltakets virkning på verneverdige og viktige arkitektoniske bygg lengre nord og sør langs gateløpet, samt fjernvirkninger tiltaket vil få for det helhetlige kulturminnemiljøet vil bli beskrevet. Trafikkanalysen vil ta utgangspunkt i vedtatte reguleringsplaner for bybanen og gatenettet i området. Dersom trafikksituasjonen vil bli vesentlig endret vil det også vises avbøtende tiltak i konsekvensutredningen. Med forutsetning om parkering i bygarasjen, vil hvor mye utbygging som kan gjennomføres i området avklares i utredningen. Utredning knyttet til nasjonale mål om redusert privatbilbruk, og hvordan sikre lavere andel arbeidsreiser med privatbil skal utredes jfr klimautfordringer og trafikksituasjonen i influensområdet. Overordnede gangakser og eventuelle behov for nye gangtraséer vil bli kartlagt. Helsekonsekvenser vil bli utredet i forbindelse med regulering for skole i området. Planprogrammets oppsett er endret etter høringen og en har tatt inn oppsummerende tabeller i forhold til konsekvensutredningstemane. 38