Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Like dokumenter
Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Suksess og utfordringer i forhold til helhetlige pasientforløp

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Utskriving av eldre multisyke fra sykehus til primærhelsetjenesten

De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

samhandlingen mellom kommuner og

Oppfølgingsteam, presentasjon av mulige modeller

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Fra følgeforskning til veien videre

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene?

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Samhandlingsreformen evalueringer, fokusområder, utfordringer

Oppfølgingsteam, mulige modeller og evaluering

Læringsnettverk for gode pasientforløp, - en retningsendring

Innbyggere med store og sammensatte behov:

GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker,

Gode pasientforløp. Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU Medisinsk faglig rådgiver i Nors Helsenett, SF NTNU

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Samhandlingsreformen til det bedre uten bivirkninger?

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Implementering av komplekse intervensjoner

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Oppfølgingsteam, mulige modeller og evaluering

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Oppfølgingsteam og målepunkter for gode pasientforløp?

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Læringsnettverk for gode pasientforløp. En nasjonal satsing.

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp om evidens Seksjonsleder Anders Vege

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Helsetjeneste på tvers og sammen

Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Samhandling og samarbeid Erfaringer med Samhandlingsreformen

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Oppfølgingsteam og målepunkter for gode pasientforløp?

Samhandlingsreformens utfordringer omsatt til konkrete lokalmedisinske tjenester støttet av IKT

Tverrfaglige team, modeller og evaluering

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Samhandling og pasientforløp i. støpeskjeen «SPIS» En presentasjon av forslag til justeringer av retning

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Pasientforløp kols - presentasjon

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

IKT som en vik-g forutsetning for god samhandling

Arbeid med gode pasientforløp KS læringsnettverk

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Å lede til forbedring av gode pasientforløp. Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Arbeid med gode pasientforløp

EVASAM: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS)

Transkript:

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett

Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige og integrerte tjenester før og etter sykehusopphold, basert på sammenhengende pasientforløp» Opphold i sykehus Oppfølging Utskrivelse Kommunehelsetjenester Utredning Behandling Innleggelse Diagnostikk Kommunehelsetjenester Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan Fra Sykehuset Østfold Kjennetegn ved pasientforløp: Målet er bedre koordinering Utgangspunktet er en bestemt diagnose Grunnlaget er faglige retningslinjer

Pasienter med bare én diagnose finnes omtrent ikke i hjemmesykepleien Pasienter med hjemmesykepleie og forekomst av kroniske lidelser (alder > 17, N = 168 285) KOLS Slag Hjertesvikt Hoftebrudd Antall pasienter per 10.000 innbyggere* 49 64 13 12 Gjennomsnittlig antall kroniske sykdommer per pasient 4.8 4.4 4.0 4.2 Andel pasienter to eller flere kroniske sykdommer (%) 99 95 94 93

Epidemiology of multimorbidity and implications for health care, research, and medical education: a cross-sectional study Barnett K, Mercer SW, Norbury M, Watt G, Sally Wyke, Bruce Guthrie, Volume 380, Issue 9836, 7 13 July 2012, Pages 37 43 «Våre funn utfordrer enkelt-sykdom tilnærmingen som størsteparten av helsetjenesten, medisinsk forskning, og utdanning bygger på. En komplementær strategi er nødvendig, som kan støtte kliniske generalister med å gjennomføre pasientsentrerte og helhetlige forløp, spesielt for utsatte grupper.»

Pasientene uteblir når kommunene skal ta i bruk diagnosebaserte forløp Sykepleier kommune, case B: «Det var bra at vi gikk over til alle pasienter over 70 år for ellers hadde vi ikke hatt noen å bruke programmet på. Vi har jo ikke hatt pasienter siste året som har hatt noen av de tre diagnosene (KOLS, hjertesvikt, slag) som vi startet med» Sykepleier kommune, case A: «De to første forløpene (KOLS, hoftebrudd) har ikke vært så veldig mye i brukt. Vi har ikke hatt aktuelle pasienter, - (pause) men dem kjem nok før eller siden»

Spesialisering i hjemmesykepleien bærekraftig? Antall og andel pasienter i hjemmesykepleien som blir innlagt per år Diagnose KOLS Slag Hjertesvikt Hoftebrudd Andel pasienter innlagt for hoveddiagnosen 22 15 83 100 Gjennomsnittlig antall innleggelser per pasient innlagt 2.1 1.6 1.1 1.3 Antall innleggelser per 10.000 innbyggere 23 15 12 15 Hvis pasienter deles likt og tilfeldig på sykepleiere ansatt i hjemmesykepleien, vil hver primærsykepleier oppleve: O,5 pasienter per år innlagt for KOLS 0,3 pasienter per år innlagt for hjertesvikt 0,2 pasienter per år innlagt for slag 0,4 pasienter per år innlagt for hoftebrudd

Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Pleie og omsorg Fastlege norskhelsenett

Resultater ved utskriving til hjemmet Garåsen H et al. Scand J Public Health 2008 Mar;36(2):197-204. TRONDHEIM KOMMUNE

«Hospital at home» «Kjente pasienter» med kronisk sykdom blir utredet i akuttmottaket og returnert hjem med sammen med sykepleier/team fra sykehuset «Utskrives» til primærhelsetjenesten når pasienten er i stabil bedring (2-3 dager) Teamet bistår også ved tidlig utskrivning Inntil 30 % kostnadsreduksjon

Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Hjemmetjeneste Sykehjem 2 Koordinerende enhet 3 Besøk av primærsykepleier 4 Innleggelse korttidsopphold rehabilitering 6 Evaluering etter fire uker Fysio-/ergoterapi Fastlege 5 Besøk fastlege Legemiddelgjennomgang Legevakt Bestillerkontor 1 Møte sykehus kommune Poliklinikk Sykehus Start 0 Utskrivning fra spesialisthelsetjenesten

Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Hjem: Bruker/pårørende Hjemmetjeneste Sykehjem Fysio-/ergoterapi HPH1: SJEKKLISTE 2 Koordinerende enhet 3 Besøk av primærsykepleier 4 Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Daglig observasjon og tjenesteyting HPH2: SJEKKLISTE HPH3: SJEKKLISTE 6 Evaluering etter fire uker HPH5: SJEKKLISTE HPH4: SJEKKLISTE Sjekklister (Trondheim) HPH0 -utskrivelse fra sykehus Fastlege 5 Besøk fastlege Legemiddelgjennomgang HPH1-Forberedelse hjemkomst HPH2-Strukturert oppfølging sykepleier innen 3 dager etter hjemkomst. Legevakt HPH3- Forberedelse time til fastlege Bestillerkontor Poliklinikk Sykehus Start 0 Utskrivning fra spesialisthelsetjenesten 1 Møte sykehus kommune HPH0: SJEKKLISTE HPH5- Fire-ukers samtale/revurdering av bruker Daglig tjenesteyting - arbeidsliste HPH4- Ved helse-/funksjonssvikt, fall, kontakt med legevakt/amk HPH6- Informasjon til sykehus ved innleggelse

Tidlig identifisering med tidlig intervensjon og forebygging Hjem: Bruker/pårørende Hjemmetjeneste Henvendelse fra pasient eller pårørende Henvendelse fra hjemmetjenesten 3 Hjemmebesøk Daglig observasjon og tjenesteyting Styrke funksjonsevne Risikoreduksjon Rehabilitering hjemme 6 Evaluering etter fire uker Sykehjem Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Fysio-/ergoterapi Henvendelse om opptrening hjelpemiddel Tverrfaglig team Fastlege Legevakt Henvisning fra fastlege 5 Besøk fastlege Klinisk utredning Legemiddelgjennomgang Bestillerkontor/koordinerende enhet 1 Vurdering av henvendelse Poliklinikk Sykehus 0 Utskriving fra spesialisthelsetjenesten

Forløp mot slutten av livet Velvære Fysisk Sosialt Psykisk Spirituelt Alvorlig kreftsykdom Lidelse Diagnose Hjemme Tilbakefall Terminalt Død Personer med multiple kroniske lidelser Velvære Lidelse Innleggelse Innleggelse Død Skrøpelig eldre Personer med demens Nevrologisk lidelse Velvære Lidelse Død Scott A Murray et al. BMJ 2017;356:bmj.j878 Fall Infeksjon

Dokumenterte forebyggende tiltak seint i livet Sunt kosthold Fysisk trening Fallforebygging Sosialt nettverk Legemiddeloptimalisering

BMJ 2012;345:e5205 doi: 10.1136/bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at functional difficulties and risk factors. Trening, muskelstyrke Hjelpemidler Bivirkninger, interaksjoner Tap av kontakt med helsetjenesten Mangel på kontinuitet Depresjon Underernæring Fall, brann, trykksår, delir, etc

Internasjonalt - mer hjemmebasert behandling Med unntak av noen bestemte pasientgrupper oppnås de samme resultatene av medisinsk behandling av kronisk sykdom hjemme som i institusjon 1 De beste rehabiliteringsresultatene oppnås hjemme eller boende hjemme 2 Hjemmebehandling gir størst pasienttilfredshet Hjemmetjenester er fleksible både i kapasitet og geografi Evalueringer 3,6 : høyere kvalitet, positive pasienterfaringer til en lavere kostnad