Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

Like dokumenter
Klimatanpasning av installationer

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Tilpasning til et endret klima

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK

NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change

Klimaendringer og klima.lpasning

Klimatilpasning av bygninger

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

ROS og håndtering av klimarisiko

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg

Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by. v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimatilpasning i plan

Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Klima- og energiutfordringar for teglbygg

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Klimasårbarhet i norske bygg

Forsikringsbransjens skadedata

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk

Klimatilpasning og fuktsikring

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg. Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019

Overvannsstrategi for Drammen

AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Bygningsmassen og klimatilpasning

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Tønsberg Kommune hva gjør man før uværet kommer?

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Tre steg til en blågrønn by

OVERORDNET PERSPEKTIV PÅ PLANLEGGING OG BYUTFORMING - EKSEMPLER

Overvannsstrategi for Drammen

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Klima 2050 og overvannshåndtering

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima

Veiledere og prosjekter

Komplekse utfordringer i by- og tettstedsutviklingen

Teknologi for et bedre samfunn 1

Blågrønn struktur i by og tettsted

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Konklusjoner fra sluttrapporten

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg

Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. -som problem og ressurs

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

Vær smart! Evalueringsrapport 2015 Larvik

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Klimatilpasning Lovkrav og kommunenes ansvar

Overvann -risiko og sårbarhet

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Er åpne overvannssystemer løsningen?

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Disponering av overvann i fremtidens byer

Notat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

Kommunens arbeid med usikkerhet

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Sikker samferdsel også i framtida

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise

Transkript:

Hus i hardt klima Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF-seminar 15. mai 2014 Teknologi for et bedre samfunn

4 mill. bygninger 350 mill m2 80 % av fremtidens bygninger er alt bygget Teknologi for et bedre samfunn

Innhold BIVUAC-prosjektet Lovutvikling GAP-analyse kommuner GAP-analyse bygninger Konklusjoner Teknologi for et bedre samfunn 3

BIVUAC-prosjektet Finansiert av NFR, 2010-2014 NORKLIMA, Ekstremvær Avsluttes i mai Sårbarhet for klimaendringer i eksisterende bygningsmasse og VAinfrastruktur Primært fokus: problemstillinger knyttet til overvannshåndtering og eksisterende bygningsmasse Samarbeid med Vestlandsforskning Pågående PhD (Vestlandsforskning/NTNU) GAP-analyse av 3 kommuner og 5 bygningscase Teknologi for et bedre samfunn 4

Utvikling av PBL-lovverket Plan- og bygningslovverket i kraftig utvikling etter krigen Økt fokus: Ytelse og kvalitet, ansvarsfordeling, kontroll og tilsyn Nyttårsorkan -92 bidro sterkt til endret fokus i PBL Klima tema i 2010 Krav om kommunale ROS-analyser Økt fokus på fukt i forskrift TEK10 Økende kompleksitet Lovverket omfatter i praksis ikke eksisterende bygningsmasse Teknologi for et bedre samfunn 5

Klimaendringenes konsekvenser for Norge I dag: Høye klimabelastninger på bygget miljø og infrastruktur; Store geografiske og topografiske forskjeller. Innen år 2100: Økning i påkjenninger Hyppighet og omfang Temperaturøkning: Mellom 2,3 and 4,6 C 5-30 % økning i årsnedbør Kilde: www.tu.no Konsekvenser ift påkjenninger: Økning i råteskaderisiko, flom, urban flom, havnivåstigning, generelt fuktpåkjenning Teknologi for et bedre samfunn 6

Konsekvenser for det bygde miljø Vann- og avløpssystemet må ta unna mer vann Faren for råteskader på bygninger vil øke Fortetting av utbygningsområder og sterk økning av tette flater, kan endre avrenningsmønstret for overvann dramatisk Mer vind, nedbør og hyppigere og mer ekstreme episoder av flom og skred. Flom i Kvam i 2013 Foto: Hegnar online Teknologi for et bedre samfunn 7

Kommunal GAP-analyse Tre kommuner: Oslo, Trondheim og Fredrikstad Alle med i Framtidens byer Mange felles problemstillinger: Økende innbyggertall og fortetting Mye tette flater Aktive ift klimatilpasning Åpner bekkeløp Gammelt avløpsnett, lav utskiftningsgrad Håndtering av våt vinternedbør Kilde: www.nrk.no Teknologi for et bedre samfunn 8

Kommunal GAP-analyse Oslo Tydelig fokus på klimatilpasning Overvannshåndtering ikke tema i tilsyn Behov for økt samspill mellom VA og PBE Temakart blågrønn struktur Oslo kommune Kilde: www.oslo.kommune.no Teknologi for et bedre samfunn 9

Kommunal GAP-analyse Trondheim Klimaendringer viktig del av beslutningsgrunnlaget på Kommunalteknikk og Byplan Overvannsspørsmål og klimatilpasning ikke prioritert på byggesak Svært variabel kvalitet på rørsystem ROS-analyse avdekker stort behov for å forebygge mot klimaendringer Forstudie Fredlybekken i Trondheim kommune Kilde: www.trondheim.kommune.no Teknologi for et bedre samfunn 10

Kommunal GAP-analyse Fredrikstad Framtidens byer gitt viktig løft Svært operativ tilnærming på VA Frakobler taknedløp fra overvannssystem Underdimensjonert avløpssystem VA kan bidra sterkt med kompetanse om behov i bygningsmassen til planlegging Urban flom i Fredrikstad kommune Kilde: Fredrikstad kommune Teknologi for et bedre samfunn 11

Bygningscase 1 Byggeår 1952 Byggeforskrift 1949 Firemannsbolig, tidstypisk konstruksjon Ingen kjente byggskader før rundt 2000 Drenerende masser tilbakefylt direkte mot kjellervegg, Ingen fornyet drenering av kjellervegg Flere tilfeller av vanninntrenging siden 2000, ved intense nedbørsperioder Årsak sannsynlig begrenset kapasitet kommunalt overvannsnett Detalj frikoblet taknedløp Tette flater rundt bygning, lite fall ut fra bygningskropp Foto: SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 12

Gap-analyse bygningscase 1 Situasjon ved byggetidspunktet Gjeldende situasjon Fremtidig situasjon o Byggeforskriften av 1949 hadde krav til både varmeisolering og fuktsikring o Bygningen og uteområder utformet etter gjeldende tekniske krav i 1952 GAP-illustrasjon 01 (kilde: SINTEF Byggforsk) o Nedløp frikoblet men vann ledes ikke bort fra bygning o Ikke fornyet drenering o Mangelfullt fall fra bygning o Flere skadetilfeller med vanninntrenging i kjelleren og tilbakeslag av kloakk etter intens nedbør. o o Nedløp må frikobles og vann ledes bort fra bygningen Mer permeable områder rundt bygningen på sikt Teknologi for et bedre samfunn 13

Konklusjoner bygningscase Utskifting/utbedring av opprinnelig drenerinsløsning for det enkelte hus ikke nok Oppgradering av løsninger og vannhåndtering inntil bygningskropp nødvendig Kapasitet kommunale avløpsnett for dårlig Tette overflater gir dårligere muligheter for infiltrering av overvann ned i grunnen Behov for mer helhetlig løsning av overvannshåndtering for å unngå hyppige hendelser vanninntrenging i kjellere Ny drenering og grunnmursplater Foto: SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 14

Konklusjoner bygningscase forts. Hvem skal ta ansvaret for oppgradering av eksisterende bygningsmasse? Byggherrer ikke kompetente til å ta beslutning Lovkrav ikke til anvendelse, usikkerhet rundt nødvendig omfang behov for å sette kravsnivå Foto: www.vg.no Teknologi for et bedre samfunn 15

Konklusjoner kommunecase Behov for operasjonalisering av planer Må øke samarbeid på tvers av VA og PBE og med aktører/byggherrer Mer forskning for å gi konkret grunnlag for beregninger av belastning nødvendig Framtidens byer et viktig redskap for involverte kommuner Videreføring og spredning av resultater Kilde: regjeringen.no Teknologi for et bedre samfunn 16

Generelle konklusjoner Generelt: Klart økende fokus på klimatilpasning i kommunene, til tross for lav grad av ROS (også økende) Behov: Styrke offentlige krav til utforming av VA-infrastruktur Behov: Historiske data for dårlig beregningsgrunnlag. Nedskalering av scenarier og bedre oppløsning for å gi konkret grunnlag for beregninger av belastning nødvendig Behov: Oppgradering av eksisterende bygningsmasse! Bør omfattes av lovverket Dagmar Kilde: www.e24.no Teknologi for et bedre samfunn 17

Takk for oppmerksomheten! www.sintef.no cecilie.oyen@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 18