Miljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017
Byvekstavtale Bergen MÅL: Norges første byvekstavtale signert 01.09.17 Vekst i persontransport: Kollektiv, sykkel og gange (0-vekstmålet) Betre mobilitet og attraktive alternativ til privatbil Betre for næringstransport Bergen kommune med eigne ambisjonar: 10% reduksjon i bilbruk 2020 20% reduksjon i bilbruk 2030
«Prosjektene og tiltakene i byvekstavtalen skal bidra til å nå målene og legge til rette for høy arealutnyttelse i sentrale områder og ved viktige knutepunkter for kollektivtrafikken.» Nasjonal transportplan 2014 2023 Programområdetiltak riksveg: fremkommelighetstiltak for kollektiv, sykkel og gange 1,5 mrd. (NTP 2018 2029) Dobbeltspor Arna Bergen Bybane Fyllingsdalen: Staten tar 50% - 3,1 mrd. Belønningsordninga: 200 mill. pr./år 1,4 mrd. Bompengar: 1,0 mrd. pr. år (fleire bommar) Hordaland fylkeskommune: 255 mill. pr./år programområdetiltak i bypakka og Drift kollektivtransport 390 mill. pr./år Transporttiltak i kommunens/fylkeskommunens økonomi-/handlingsplanar Bybane til Åsane: eit særleg aktuelt prosjekt som neste steg
Bypakke Bergen Godkjent i statsråd 17.11.17 Ligg til behandling i Stortinget
Reforhandling av avtalen våren 2018 Bergen! Askøy, Fjell, Lindås og Os? Ny Nasjonal transportplan 2018 2029 Bypakke Bergen Byutredning for Bergensområdet (0-vekstmålet som premiss) Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (Bergen, Askøy, Lindås, Os, Fjell, Radøy, Meland, Osterøy, Øygarden, Sund, Vaksdal og Samnanger) Regional plan for attraktive senter i Hordaland Kommuneplan Bergen
Byvekstavtalen: Arealplanlegging Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Regional plan for attraktive senter i Hordaland Konsentrert byutvikling rundt kollektivknutepunkt «Byutvikling og kollektivsystemet må gjensidig bygge opp om hverandre.» Utbyggingsmønster som gir nærhet til funksjonar og tenester «konsentrert vekst i strategisk utvalde vekstsoner.» Fylkeskommunen sikre at regionalplanen blir lagt til grunn Staten følgjer aktivt opp BATP Bergens arealdel til kommuneplan skal reviderast i tråd med byvekstavtalen Bergens samfunnsdel 2015: Kompakt by - 80% av bustadbygging skal skje i byggesona Byvekst: I hovudsak innanfor 7 soner: Bustader, kontor, offentleg og privat service Parkering: Senke minimumskravet - fjerne kravet i sentrum (prinsippsak i bystyret 25.01.17)
Gåbyen Bergen Samfunnsdelen kommuneplan «Begrepet Gåbyen uttrykker hovedmålet i Bergen: Vi skal skape et nettverk av kompakte senterområder, der innbyggerne har de fleste av hverdagens målepunkt innenfor gangavstand til boligen. I senterområdene skal det være sammenhengende byrom som er attraktive og trygge. Bergen sentrum, bydelssentrene og lokalsentrene skal utvikles med egen identitet som nærings- og boligområder. Gange og sykkel skal være de viktigste transportformene sammen med et godt kollektivtilbud sentralt i alle senterområdene.»
Kommuneplan Bergen 2018 2030 Arealdelen offentleg ettersyn 20.10.17 31.12.17 1: «Vi må sørge for en bærekraftig og klimanøytral byutvikling for bolig og næring»
26 Bebyggelse og anlegg Sone 1 Sentrumskjerne: Bymessige prinsipp Mangfald funksjonar, urban, samanhengande byromsstruktur Områdeplan for heile sentrumskjerna med stedsanalyse inkl. bystrukturen rundt Gater/byrom skal ha publikumsretta verksemd Allmenning/offentleg plass Byggehøgde 35 m Parkering i fellesanlegg i utkant/utsida a. Bergen sentrum: mangfald av funksjonar b.bydelssentre: > 20% bustad, krav om handelsanalyse c. Lokalsentre: mindre handel i nærmiljøet daglegvarer <1500 m 2
26 Bebyggelse og anlegg Sone 2 - Byfortettingssone: Næring og bustad bymessig karakter Reguleringsplan: Kommunen utarbeider stedsanalyse Utnytting 100-200% Parkering i fellesanlegg Handel: Næring/håndtverksbedrifter daglegvarer < 1500 m 2 Sone 3 - Ytre fortettingssone: Bustad og næring Reguleringsplan krev stedsanalyse Utnytting 30-100% Gjennomgåande gang- og sykkelvegar til sentrumskjerne, skule og barnehage, tenesteyting og rekreasjon Daglegvarer < 1000 m 2
26 Bebyggelse og anlegg Sone 4 - Øvrig byggesone: Kan opne for einebustad, tomannsbustad og mindre næring Utnytting < 40% Vidareutvikling av eksisterande sentrumsfunksjonar Transformasjon av bygg til næring Ikkje vesentleg nybygging Daglegvarer < 1000 m 2
14 Uteopphaldsareal a. Bergen sentrum: 15 m 2 pr./bueining 10 m 2 pr./bueining på bakkeplan - 100 m gangavstand om det er offentleg tilgjengeleg b. Sentrumskjerne: 25 m 2 pr./bueining offentleg tilgjengeleg areal på bakkeplan kan reknast som uteareal c. Byfortettingssone: 40 m 2 pr./bueining 15 m 2 pr./bueining felles - 25 m 2 pr./bueining på terreng/opparbeida dekke > 20 bueiningar: 40% bueiningane skal ha privat uteopphaldsareal d. Ytre fortettingssone: 75 m 2 pr./bueining > 4 bueiningar 25 m 2 pr./bueining felles 50 m 2 pr./bueining på terreng e. Øvrig byggesone: 100 m 2 pr./bueining > 4 bueiningar: 50 m 2 pr./bueining felles uteopphaldsareal
17 Parkering
Bryggen Laksevåg Fyllingen
Fjøsanger Nesttun Skjold
Lindås Osterøy Meland Åsane Haukås Askøy
Indre Arna Osterøy
Har byvekstavtalen ført til ny giv i Bergensområdet? Lovande start! Vitamininnsprøytning (3,1 mrd. frå Staten til bybane!) Arealdimensjonen meir framtredande Meir forpliktande Betre samordning mellom stat/fylke/kommune Staten blir meir samordna nasjonalt/regionalt Betre progresjon/kostnadseffektivt Det skal bli interessant å følgje revisjonen av avtalen!