LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE

FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Innen lokal energiforsyning kan det være aktuelt å bygge ut distribusjonsnettet for kraft, vannbåren varme og gass, eller på annen måte legge til rette for ulike energialternativer. Målet er å etablere langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. I de lokale energiutredningene skal nettselskapene fokusere på oppfølging av energibehov innenfor kommunegrensene. Sentrale aktører i tillegg til områdekonsesjonærer er kommuner, større byggherrer, fjernvarmeselskap, store energibrukere, utstyrsleverandører med flere. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1. januar 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første lokale energiutredning skulle foreligge innen 1. januar 2005. Fram til og med 2007 var områdekonsesjonærene pålagt å oppdatere og offentliggjøre de lokale energiutredningene årlig. I den reviderte forskriften av 1. juli 2008 reduseres dette kravet til hvert andre år og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, men oppdateringen skal skje oftere dersom det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov. Det skal i tilknytning til utredningen holdes et energiutredningsmøte hvor utredningen legges frem. Referat fra dette møtet legges på selskapets hjemmeside, www.fortumnett.no. 2

INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for elektrisitet... 6 Infrastruktur for fjernvarme... 7 Elektrisitetsforbruk... 8 Fjernvarmeforbruk... 9 Utviklingstrekk energiforbruk... 10 Energiforbruk i kommunale bygg... 11 Energi og effekt... 12 Sluttbrukerordninger... 13 Alternative energiløsninger... 14 Kilder... 15 Vedlegg: Utvalgte tabeller/grafer... i Foto for- og bakside samt side 5: Rejlers Foto side 3, 6, 7, 13 og 14: Fortum Distribution Illustrasjon side 14: NVE, hentet fra www.energimerking.no 3

OM SARPSBORG KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde 53 696 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 0,9 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 1 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Sarpsborg er en bykommune hvor 91 % av befolkningen bor i tettbygde strøk, som er litt over gjennomsnittet for Østfold på 84 %. Andelen av boliger som er eneboliger har holdt seg stabilt de siste årene på rundt 53 %. Andelen aleneboere var i 2012 på 17 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 73 %. Industrinæringen sysselsetter 26 % og primærnæringen 1 %. Fordelingen er tilnærmet lik gjennomsnittet for Østfold. KLIMA Kommunen har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID Gjeldende klima- og energiplan ble vedtatt i 2011. Kommunen deltar i samarbeidsprosjektet Klima Østfold, der målet er å bevisstgjøre, engasjere og tilrettelegge gjennom effektive miljøtiltak slik at alle kan bidra. Kommunen er også medlem i Energiforum Østfold. Formålet med forumet er å bidra til å utvikle Østfold til et verdiskapende og ledende fylke innenfor energiomstilling, samt sikre energiforsyningen til fylket. Østfold har kraftunderskudd grunnet mye kraftintensiv industri og fylkeskommunen konkluderer med at det er tre realistiske alternativer til å produsere fornybar kraft fra større anlegg i fylket: landbasert vindkraft, bioenergi og solceller 3. 4

ENERGIRESSURSER VANN Det er tre vannkraftverk i kommunen. Sarp kraftverk har en midlere årsproduksjon på ca. 530 GWh, Hafslund kraftverk 165 GWh per år og Borregaard kraftverk har 300 GWh per år. AVFALL OG BIOGASS Sarpsborg har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet. Kommunen har avtale med Østfold Energi om levering til deres anlegg ved Borregaard. Energipotensialet i husholdningsavfallet fra Sarpsborg utgjorde ca. 37 GWh i 2012 4. Ved Borregaard er det to avfallsforbrenningsanlegg. Østfold energi sitt anlegg leverer 185 GWh årlig i form av prosessdamp. Hafslund Varmes anlegg, Sarpsborg Avfallsenergi, ble satt i drift i 2010 med årlig produksjon på 230 GWh prosessdamp. Det er ingen biogassanlegg i kommunen, men det bygges et anlegg på Borregaard som vil kunne produsere 46 GWh per år 5. VIND Det arbeides med konsesjonssøknad for Danserfjella Vindkraftverk i Råde, Sarpsborg og Våler. Konsekvensutredningsprogrammet ble fastsatt tidlig 2013. Anlegget planlegges med installert effekt på 120 MW, fordelt på mellom 30 og 40 vindturbiner. det tilsvarer en forventet kraftproduksjon på 325 GWh. Fylkeskommunen i Østfold har i 2012 kartlagt mulige områder for utbygging av vindkraft der konfliktene i forhold til andre viktige samfunnshensyn synes akseptable. Områdene i Sarpsborg som anses som egnet er Syverstad øst og Brenne sørvest. ANDRE ENERGIRESSURSER Det er energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Østfold. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 56 GWh 6. Energiinnholdet i tilveksten av skog er 99 GWh, hvorav 25 GWh er beregnet som egnet for energiformål 7. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme og kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Spillvarme både fra forbrenningsanlegg på Borregaard og nytt renseanlegg utnyttes i fjernvarmeproduksjonen. 5

INFRASTRUKTUR FOR ELEKTRISITET Fortum Distribution har områdekonsesjon i Østfoldkommunene Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl, Våler, Moss og Sarpsborg samt kommunedelen Onsøy i Fredrikstad. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Distribusjonsnettet til blir forsynt fra 7 trafostasjoner. Fra trafostasjonene er det et distribusjonsnett på 11, 18 eller 22 kv frem til nettstasjoner i nærområdet til hver enkelt forbruker. Noen trafostasjoner i Sarpsborg er sammenbundet i distribusjonsnettet. Det er lange forbindelser til Karlsøya og Høysand/Ingedal/Grimsøya, og ved store lastøkninger i disse områdene vil det være behov for å forsterke nettet. Det forventes en utbygging i området Hannestad/Tindlund som gjør at strømforsyningsnettet her eventuelt må forsterkes. I forhold til kostnadsdekningen er det den som utløser behovet for nyinvesteringer som må bære kostnadene (les mer på www.fortumnett.no). Borregaard og Nordic Paper Greåker AS blir forsynt direkte fra regionalnettet til Hafslund Nett AS. I tillegg leverer Hafslund Nett AS strømforsyning til et område ved Hafslund-Årum. Utførte prosjekter i Sarpsborg: Modernisering av 4 trafostasjoner Program for utskifting av gamle stolper Modernisering av nettstasjoner i mast (ca. 160 nettstasjoner) Nytt nett som følge av nytt sykehus på Kalnes og utvidelser i området Oppgradering av høyspenningsnett Ullerøy Planlagte prosjekter i Sarpsborg: Installasjon av nye avanserte målere (AMS) i 2015-2017 Oppgradering av høyspenningsnett mot Høysand Figuren under viser at antall avbrudd og avbruddsvarighet i Sarpsborg har ligget noe høyere i perioden enn gjennomsnittet for Fortum Distribution, med unntak av 2008. Avbruddene skyldes i all hovedsak værmessige forhold. Vedlegg inneholder en mer detaljert avbruddsstatistikk. 6

INFRASTRUKTUR FOR FJERNVARME Østfold energi har fjernvarmekonsesjon for et stort område fra sentrum og vestover via Grålum til Kalnes. Oppstart for varmeleveranse var i 2010. Østfold energi har frasagt seg konsesjonen for ytterligere utbygginger i området Greåker og Alvim. Hafslund Varme har sagt fra seg fjernvarmekonsesjon for området sør og øst for Glomma. Det er ikke kjennskap til at andre har tatt over planene. Konsesjonskartet nedenfor viser utbygde og fremtidige traséer for Østfold Energi 8. 7

ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i kommunen fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 9. FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Sarpsborg var i 2012 på 1 585 GWh. Industrien er den største brukergruppen med en andel på 61 %. Husholdningene forbruker 23 % og tjenesteytende næringer står for 14 %. Landbruk og fritidsboliger har en minimal andel av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket har økt i alle brukergruppene. Eneste unntak er industrien som har hatt en nedgang på nærmere 500 GWh, noe som tilsvarer en reduksjon på 22 % per sysselsatt. Husholdninger har hatt en økning på 15 % per innbygger og tjenesteyting 25 % per innbygger. Det er påfallende sett i forhold til at man i de fleste kommuner ser en effektivisering innen disse brukergruppene. Elektrisitetsforbruket i fritidsboliger har økt betydelig mer enn antallet bygg. I Vedlegg vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune i konsesjonsområdet til Fortum Distribution. 2012 Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 363,0 23 Tjenesteyting 224,4 14 Landbruk 11,5 1 Fritidsboliger 13,3 1 Industri 973,1 61 Utvikling 2000-2012 Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 81,1 +15 Tjenesteyting 64,1 +25 Landbruk 3,0 +146 Fritidsboliger 10,9 +459 Industri -494,9-22 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 8

FJERNVARMEFORBRUK Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i kommunen og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 10. FORDELING PÅ ENERGIBÆRERE I 2012 ble det produsert 12,7 GWh fjernvarme i Sarpsborg. Fjernvarmen skal i hovedsak produseres av spillvarme fra Borregaard, men oljeandelen har vært høy siden spillvarmen fra nytt renseanlegg ikke er tilgjengelig før slutten av 2013. UTVIKLING Det har vært en betydelig økning i produksjon og bruk av fjernvarme i perioden siden oppstart i 2010. 2012 Forbruk (GWh) Andel (%) Elektrisitet 2,4 19 Petroleum 5,5 43 Omgivelsesvarme 0,6 5 Spillvarme 4,2 33 Biogass/bioolje 0,0 0 Fjernvarmeproduksjonen bygges ut med varmesentral på Kalnes fra 2013. Varmen der vil bli produsert ved hjelp av varmepumpe, som ved Grålum varmesentral. Fjernvarmepotensialet i hele området sentrum-vest er beregnet til ca. 30 GWh. I Vedlegg er fjernvarme per kommune vist grafisk. 9

UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde 50 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 13 %. Andel petroleum økte fra 26 % i 2000 til 27 % i 2009. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 11. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 12. Det er sannsynlig at reduksjonen i Sarpsborg kan ha vært på samme nivå. Skangass opplyser at de har levert gass i størrelsesorden 123 GWh til industrikunder i kommunen i 2013. Det er en tredobling av gassforbruket fra 2009, og har sannsynligvis erstattet deler av oljeforbruket. Elforbruket i industrien har økt betydelig mer enn prognosen fra 2011 tilsa. De andre brukergruppene har hatt en utvikling på nivå med prognosen. Fjernvarme (FV) har økt på nivå med prognosen, men andelen olje er foreløpig betydelig høyere enn forventet. Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger 14,8 9,0 FV husholdninger 1,2 1,1 El tjenesteyting -2,2-1,9 FV tjenesteyting 11,1 11,6 El industri -1,2 149,3 FV industri 1,2 0,0 Totalt til FV 13,5 12,7 UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. Biobrensel, biogass og avfall vil erstatte mer av petroleumsforbruket. Produksjon av fjernvarme vil øke. 10

ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for kommunene i Østfold. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Askim er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Hobøl kommune har lavest forbruk med 134 kwh/m 2. I Aremark benyttes en høy andel fjernvarme, og kommunen har derfor det laveste elektrisitetsforbruket per areal. Det er kun Marker som har rapportert om bioenergiforbruk som ikke er levert som fjernvarme. Kun fire av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert at det i de kommunale byggene brukes i gjennomsnitt 180 kwh/m2 per år. Det er litt over gjennomsnittet for de 20 kommunene. Forbruket av olje er litt lavere, og forbruket av fjernvarme litt høyere, enn gjennomsnittet. Sarpsborg er blant kommunene med høyest elektrisitetsforbruk i fylket. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 11

ENERGI OG EFFEKT Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er maksimalt effektuttak en viktig størrelse. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på kalde dager. Enkelt sagt er det tre løsninger på utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1-2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. 12

SLUTTBRUKERORDNINGER Vesentlige forsterkninger i elnettet for å imøtekomme kortvarige effekttopper vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye AMS-målerne legge til rette for. Kraftproduksjon i liten skala tilknyttet husholdninger er på forrige side nevnt som en utfordring for elnettet. Det er likevel sett på som positivt med lokal kraftproduksjon, og plusskundeordningen legger til rette for dette. AMS-MÅLERE Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk AMSmålere. AMS står for avansert måle- og styresystem. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt og samfunnet bedre forsyningssikkerhet. På sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket slik at kunden slipper å lese av strømmåleren sin. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr og automatisk styring av strømforbruket får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Dette vil bidra til å flate ut effekttopper. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Østfold skal Fortum Distribution bytte ut over 100.000 målere. Etter planen vil Fortum Distribution skifte ut målere i perioden 2015 til 2017. PLUSSKUNDER Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt en generell dispensasjon fra regelverket kraftprodusenter må forholde seg til, som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. 13

ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 13. 14

KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Østfold Fylkeskommune, Regional plan for vindkraft i Østfold, 2012 4 Basert på mengde husholdningsavfall fra SSB og et energipotensial på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 5 Borregaard, http://www.borregaard.no/nyheter/enova-stoetter-biogassanlegg/(language)/nor-no, 2012 6 Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA) 7 Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Østfold, 2011 8 Østfold Energi AS, http://www.ostfoldenergi.no/, oktober 2013 9 Tallene for elektrisitetsforbruk er framskaffet av Fortum Distribution. Forbruket i 2004-2012 kommer direkte fra Fortum sin årlige rapportering til NVE (e-rapp). Forbruket av prioritert kraft i perioden 2000 til 2003 er hentet fra energiutredningene fra 2005. Forbruket av uprioritert kraft er kun registrert for årene 2003-2012. 10 Fjernvarmedataene er hentet direkte fra de aktuelle fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen 11 Lokal energiutredning 2011, http://www.fortumnett.no/no/nett-og-nettleie/lokaleenergiutredninger/energiutredninger-2011/ 12 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 13 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.fortumnett.no/no/nett-og-nettleie/lokaleenergiutredninger/energiutredninger-2011/ 15

VEDLEGG: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, SARPSBORG KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 281,9 294,1 292,2 307,8 319,3 337,8 337,4 346,8 349,8 354,0 355,7 361,6 363,0 Tjenesteyting 160,3 173,8 173,7 195,5 196,0 213,9 216,3 225,3 235,1 226,3 217,5 232,3 224,4 Landbruk 8,5 8,7 8,6 13,3 13,8 14,3 12,8 14,6 13,5 11,9 9,8 11,0 11,5 Fritidsboliger 2,4 2,4 2,4 2,5 7,9 8,5 8,5 9,3 9,1 10,0 10,7 12,6 13,3 Industri 1468,0 981,0 758,0 870,7 863,6 994,2 744,9 915,2 901,0 823,8 795,5 891,2 973,1 Totalt 1921,1 1460,0 1235,0 1389,7 1400,6 1568,7 1319,9 1511,1 1508,5 1425,9 1389,2 1508,8 1585,2 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON, SARPSBORG KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 2,6 2,4 Petroleumsprodukter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,5 5,5 Omgivelsesvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,6 Spillvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 4,6 4,2 Biogass/bioolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 1,7 0,0 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,9 11,9 12,7 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte.

Fredrikstad Moss Aremark Sarpsborg Valer Halden Skiptvet Hobøl Eidsberg Marker Hvaler Rømskog Spydeberg Askim Fortum/FEN FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, 2012 ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER PER KOMMUNER I ØSTFOLD I KONSESJONSOMRÅDET FOR FORTUM DISTRIBUTION OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT, 2012 Tallene er ikke temperaturkorrigerte.

AVBRUDDSSTATISTIKK PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR FORTUM DISTRIBUTION Kommune Antall avbrudd/rapporteringspunkt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 2,16 1,93 2,01 1,37 2,08 2,01 1,32 Moss 0,56 0,42 0,92 0,60 0,45 0,63 0,25 Sarpsborg 1,32 2,98 1,43 2,19 2,55 3,44 2,16 Fredrikstad (Onsøy) 2,53 1,73 1,58 1,31 0,41 2,03 0,45 Aremark 3,61 5,57 5,18 2,09 2,66 7,50 2,94 Marker 1,89 3,94 2,95 2,68 4,71 5,24 1,41 Rømskog 4,32 4,85 8,10 4,31 3,23 5,64 0,93 Spydeberg 1,27 1,80 1,12 1,49 0,88 1,64 1,95 Askim 0,60 0,77 1,19 1,86 0,81 2,44 0,52 Eidsberg 1,40 0,88 1,16 1,33 0,24 2,43 0,36 Skiptvet 1,63 2,50 2,08 3,87 0,36 3,61 3,05 Våler 2,78 3,16 3,45 3,64 3,54 7,85 2,21 Hobøl 2,78 3,16 3,45 3,64 2,09 6,28 4,37 Totalt Fortum Distribution 1,67 2,15 1,77 1,80 1,72 3,08 1,49 Norge 3,00 2,90 3,00 2,50 2,10 3,80 2,30 Kommune Varighet totalt timer/rapporteringspunkt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 2,79 2,80 1,26 1,04 2,47 1,48 1,06 Moss 0,67 0,46 1,33 0,54 0,33 0,85 0,21 Sarpsborg 1,76 4,05 1,75 2,38 2,21 3,55 2,19 Fredrikstad (Onsøy) 2,49 2,21 2,01 2,06 0,44 3,38 0,90 Aremark 4,57 7,13 5,99 3,19 3,53 5,51 2,39 Marker 1,26 3,11 2,06 1,60 2,20 4,52 1,97 Rømskog 10,76 8,53 7,56 1,54 2,02 9,42 1,25 Spydeberg 1,34 2,22 1,20 1,44 0,97 2,34 1,44 Askim 0,49 0,67 1,57 2,61 1,02 2,28 0,59 Eidsberg 1,52 0,74 2,47 1,29 0,27 2,43 0,81 Skiptvet 1,03 1,54 1,89 1,79 0,19 2,09 2,38 Våler 3,25 2,82 4,56 3,62 2,51 5,35 1,75 Hobøl 2,80 2,40 0,91 0,33 3,15 9,25 4,43 Totalt Fortum Distribution 1,99 2,55 1,96 1,74 1,60 3,07 1,48 Norge 4,1 3,8 3,9 3 2,5 6,9 2,8 Kommune Ikke levert energi/levert energi 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 0,013 % 0,010 % 0,006 % 0,008 % 0,014 % 0,007 % 0,008 % Moss 0,006 % 0,003 % 0,008 % 0,007 % 0,004 % 0,005 % 0,001 % Sarpsborg 0,009 % 0,022 % 0,008 % 0,016 % 0,012 % 0,019 % 0,009 % Fredrikstad (Onsøy) 0,018 % 0,017 % 0,016 % 0,020 % 0,007 % 0,026 % 0,006 % Aremark 0,042 % 0,060 % 0,043 % 0,020 % 0,028 % 0,086 % 0,027 % Marker 0,012 % 0,031 % 0,012 % 0,009 % 0,012 % 0,024 % 0,014 % Rømskog 0,152 % 0,098 % 0,066 % 0,016 % 0,026 % 0,068 % 0,007 % Spydeberg 0,009 % 0,014 % 0,009 % 0,017 % 0,010 % 0,018 % 0,008 % Askim 0,003 % 0,003 % 0,005 % 0,020 % 0,007 % 0,011 % 0,002 % Eidsberg 0,019 % 0,008 % 0,015 % 0,007 % 0,002 % 0,016 % 0,004 % Skiptvet 0,010 % 0,010 % 0,013 % 0,011 % 0,001 % 0,019 % 0,028 % Våler 0,066 % 0,020 % 0,045 % 0,038 % 0,028 % 0,038 % 0,012 % Hobøl 0,026 % 0,022 % 0,009 % 0,003 % 0,020 % 0,147 % 0,047 % Totalt Fortum Distribution 0,012 % 0,013 % 0,010 % 0,013 % 0,010 % 0,018 % 0,007 % Norge 0,015 % 0,013 % 0,014 % 0,012 % 0,010 % 0,035 % 0,110 %

Utarbeidet av: Eirik Lundevold Gunn Spikkeland Hansen