Tessellering og mangekanter:

Like dokumenter
Kapittel 21 TESSELERING TESSELERING. Tesselere betyr å dekke en flate med en type eller noen få forskjellige typer figurer.

GEOGEBRA. 1 Tegn figurer. Fremgangsmåte: 1 Klikk bort Algebrafeltet.

Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel?

Lærerveiledning. Oppgave 1. Tallene på figuren viser omkretsen av hver av de fire små trekantene. Hva er omkretsen av den store trekanten?

Lærerveiledning. Oppgave 1. Det norske flagget har dimensjoner som vist på bildet.

1.9 Oppgaver Løsningsforslag

11 Nye geometriske figurer

Løsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K

Hvis noen vil løse oppgaven ved regning, må de bruke bokstaver som representasjon for noen av linjestykkene i figuren:

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI

Grunnleggende geometri

Løsningsforslag kapittel 3

Kapittel 3 Geometri Mer øving

Fasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Våren 2013

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Lag et bilde av geometriske figurer, du også!

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene

GeoGebraøvelser i geometri

Geometri R1, Prøve 2 løsning

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn

Mangekanter og figurtall

Eksamen i matematikk løsningsforslag

På samme måten er de spesielle trekantene likesidet, likebeint, rettvinklet.

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B

Moro med figurer trinn 90 minutter

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Våren 2013

1P kapittel 3 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene

Familiematematikk MATTEPAKKE 6. Trinn

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Matematisk juleverksted

Punktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB = 3, BC = 6, CD = 8 og DE = 4.

Lærerveiledning. Oppgave 1. Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm.

Begrepsdanning i geometri

Om former og figurer Mønster

28.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut i utstillingen.

GEOMETRISKE FIGURER FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I KLASSE

Geometri. A1A/A1B, vår 2009

Manual til. GeoGebra. Ungdomstrinnet. Ressurs til. Grunntall Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 29. august 2014

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse

11 Nye geometriske figurer

2.4 Sprettoppfigurer, overraskelseseffekter med mye matematikk

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Stomachion. Kristian Ranestad. 10. Mars 2005

Løsning eksamen 2P våren 2013

Geometri R1. Test, 1 Geometri

GeoGebra U + V (Elevark)

b, og de er dermed like lange. 3) Ettersom trekantene er kongruente, er alle rettvinklet, og vinklene mellom sidekantene i det ytre området er 90.

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Et internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m.

Innhold. Kilder PROSESSLOGG...1 FAGLIG RAPPORT...4. Forord...4. Perlefigurer laget av elevene i første klasse...4 Litt refleksjon...

GeoGebra-opplæring i Matematikk 1P

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT101 høsten 2016

Lærerveiledning. Oppgave 1. På figuren er ABCD et kvadrat, mens ABE er en likesidet trekant. Da er ÐAED lik. Tips til veiledning:

Løsningsforslag til problemløsningsoppgaver i MA-132 Geometri høsten 2008.

Modellering løsninger

MATEMATIKK Yrkesfag TALL I ARBEID P. Odd Heir / John Engeseth / Håvard Moe. Bokmål. Tall i arbeid P H. Aschehoug & Co.

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 20. september v e + f = 2

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Våren 2013

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE

Innhold. Kilder PostScript-program som lager polyedermaler - Ole Arntsen Internettadresse: PROSESSLOGG...

E.1: Kunne regne ut areal av formlike figurer når målestokken er oppgitt, med omgjøring av enheter E.2: Kunne anvende regelen om samsvarende

Plangeometri Romgeometri Høyere dimensjoner. Vinkler. Arne B. Sletsjøe. Universitetet i Oslo. Faglig-pedagogisk dag, 1.

Lengdemål, areal og volum

Kul geometri - overflateareal og volum av kuler

Fagdag 1 - R1. Torsdag Geometri og vektorregning Johansen og Ulven

Kul geometri - overflateareal og volum av kuler

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander?

Trekanter er mangekanter med tre sider. Vi skal starte med å bli kjent med verktøyet som brukes til å tegne mangekanter.

Lærerveiledning. Oppgave 1. Hva er arealet av det grå området i figuren? Tips til veiledning:

Kommentarer til animasjonen Firkant Quiz

Trigonometri, regulære mangekanter og stjerner

MATEMATIKK I BARNEHAGEN? Hvorfor? Hvordan? Av Vibeke Mostad

H. Aschehoug & Co Side 1

Eksamensoppgave i MA2401/MA6401 Geometri

DEL1 Uten hjelpemidler

Areal av polygoner med GeoGebra

Modellering oppgaver. Innhold. Modellering Vg2

Bildet er fra Colorado i USA og viser et vanningssytem som har flere navn, blant annet circle pivot irrigation.

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri

6 IKT i geometriundervisningen

Platonske legemer i klasserommet

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Løsningsforslag til eksamen i MAT101 vår 2016

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

NOTAT. TITTEL NOTATNR. DATO Supplerende stoff til geometriske emner i Nygaard, Hundeland, Pettersen: AHA

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Kurs. Kapittel 2. Bokmål

Geometri Noen sentrale begrep. Nord-Gudbrandsdalen, Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein H Torkildsen NSMO

Hva er nytt i GeoGebra 3.0? Sigbjørn Hals

3Geometri. Mål. Grunnkurset K 3

Kul geometri - volum og overflate av kulen

ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK. VÅREN 2019 TRINN: 5

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Transkript:

Tessellering og mangekanter: 1. Hva menes med et tessellering? 2. Hva mener vi når vi sier at en figur tessellerer? 3. Hva er en mangekant? 4. Hva menes en regulær mangekant? 5. Regulære mangekanter kan også kalles likesidede mangekanter, f.eks likesidet trekant, likesidet femkant osv. Hva kaller vi en regulær firkant? 6. Hva slags mangekanter finner du i eksemplene på siste side? 7. Bruk eksemplene til å undersøke hva vinkelsummen av mangekantene som møtes i et hjørne må være? 8. Hva er vinkelsummen i en trekant? 9. Hva er vinkelsummen i en firkant? 10. Hva er vinkelsummen i en femkant? 11. Klarer du å finne en formel for summen av vinklene i en n-kant? 12. Hvor stor er vinkelen i regulære trekanter, firkanter og sekskanter? Vis ved tegning at regulære trekanter, firkanter og sekskanter tessellerer, og forklar hvorfor de gjør det. 13. Vis at det er umulig å lage en heldekkende tessellering med kun regulære femkanter. 14. Forklar hvorfor alle firkanter tessellerer? 15. Forklar hvorfor alle trekanter tessellerer?

1. Tessellering er når vi kan dekke en flate, av i prinsippet uendelig utrekning, med figurer av samme type slik at det ikke er overlapping eller glipper mellom figurene. 2. En figur tessellerer når vi kan lage en tessellering med kun denne figuren. 3. En mangekant er en lukket figur satt sammen av rette sider (linjer). 4. En regulær mangekant er en mangekant der alle sidene er like lange og alle vinklene like store. 5. En regulær firkant kalles et kvadrat. 6. Alle figurene er regulære siden sidene i alle figurene er like lange. Vi har følgende figurer i eksemplene: (Sekskanter og trekanter), (Sekskanter, trekanter og firkanter) (åttekanter og firkanter), (firkanter og trekanter) (12-kanter og trekanter), (trekanter og firkanter) (12-kanter, sekskanter og firkanter), (trekanter og sekskanter) 7. Vinkelsummen der figurene møtes må være 360 grader, det ser vi av figurene. 8. Vinkelsummen i en trekant kjenner vi, og den er 180 grader. Det kan bevises ved å sette sammen tre kongruente trekanter, eller ved hjelp av det vi vet om toppunkter og samsvarende vinkler ved parallelle linjer. (Oppgaven spør ikke om dette) 9. Vinkelsummen i en firkant er 360 grader. Det kan vi se ved å legge sammen to trekanter. Vi har 180 grader fra den første trekanten og legger til 180 når vi legger til den andre trekanten. 10. For å komme frem til vinkelsummen i en femkant tenker vi oss at vi deler en femkant inn i fem trekanter. Summen av vinklene i disse fem trekantene er 180*5=900. Vi ser at de fem hjørnene som møtes i midten utgjør 360 grader. Disse vinklene utgjør ikke en del av vinkelsummen i femkanten så vi må trekke de fra verdien vi fant tidligere. Vi får da 900-360=540. Vinkelsummen i en femkant er altså 540 grader. 11. Vi ser at vi kan dele alle mangekanter inn i like mange trekanter som figuren har kanter. Ved å følge resonnementet i oppgave 10 kommer vi frem til at vi kan multiplisere antall kanter med 180 og trekke fra 360 grader som er i midten av figuren. Dette kan vi skrive som: n*180-360 eller (n-2)*180. Der n er antall kanter i mangekanten. Vi ser at dette stemmer for de vi har funnet i oppgave 8-10.

12. Regulære mangekanter er likesidet og alle vinklene er like store. Vinklene i regulære trekanter, firkanter og sekskanter er derfor hhv. 60 (180/3), 90 (360/4) og 120 (720/6). Når vi lager tessellering av regulære mangekanter kan vi sette figurene slik at hjørnene møtes i et møtepunkt og danner 360 grader. Fordi sidene i regulære mangekanter er like store, så vil de ligge kant i kant med hverandre og ikke lage glipper eller overlappinger. Hvor mange figurer som skal møtes i et hjørne avhenger av hvilken mangekant vi ser på. Regulære trekanter tessellerer fordi vi kan sette sammen 6 trekanter og danne 360 med hjørnene. Dette vet vi fordi 360/60=6. Regulære firkanter kan også settes sammen slik at hjørnene danner 360 grader. For å få det trenger vi 4 firkanter (360/90=4). Setter vi sammen 3 regulære sekskanter, som vist i figuren, vil vi også danne 360 grader (360/120 =3). Vi vet derfor at regulære sekskanter tessellerer. 13. Vinkelsummen i regulære femkanter er 540 grader, så hver vinkel er 108 grader. Dersom regulære femkanter tessellerer vil det være mulig å sette sammen femkanter og danne 360 grader. Det vet vi at ikke er mulig fordi 360/108= 3.33 ikke er et heltall. Setter vi sammen hjørner fra tre femkanter vil vi få en glippe og setter vi sammen hjørner fra fire femkanter vil vi få overlapping.

14. Vinkelsummen i en firkant er 360 grader. Vi vil derfor, uansett form på firkanten, kunne sette fire eksemplarer av firkanten sammen slik at hjørnene danner 360 grader. Ved å sette de sidene som er like lange mot hverandre vil vi få en ny figur med sider som passer inn i hverandre: 15. Alle trekanter kan settes sammen til firkanter, og vi har vist at alle firkanter tessellerer. Alternativt kan vi si at vi kan få 180 grader av å sette sammen tre trekanter slik at alle hjørnene er representert.