Sør-Varanger kommune Kommuneøkonomisamling Budsjett 2018

Like dokumenter
Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune

Rådmannens forslag til. Økonomiplan

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 2. Februar 2016

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Finnmark

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Oppland

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vestfold

Statsbudsjettet Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Sør-Trøndelag

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hordaland

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA Husgud eller (fylkes)kommuneplage? Økonomiforum 2015 Skien 5. juni 2015 Håvard Moe Seniorrådgiver, KS-Konsulent as

Strategikonferanse Buskerud. Rune Bye, 26. januar 2016

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Nord-Trøndelag

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Buskerud

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder

Inntektssystemet for kommunene Rømskog kommune, folkevalgte. Børre Stolp, tidligere seniorrådgiver KS

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Akershus og Oslo

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Nytt inntektssystem. Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning Litt historie Landbrukskriteriet Utgiftsutjamninga Bruk av rammetilskudd Oppsummering

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Presentasjon av tallgrunnlaget for

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Presentasjon utkast HP /budsjett Kvinesdal,

Kommuneøkonomi for folkevalgte

Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure Strukturkriteriet grense 25,4 km

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Finanskomite 24. januar 2018

Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure Strukturkriteriet grense 25,4 km

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Ullensvang, 2. februar 2016

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg

Melding til formannskapet /08

Halsa, Aure, Hemne, Snillfjord Strukturkriteriet grense 25,4 km

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)

Kommunereformen og kommuneøkonomi

Prognosemodellens ABC (Kom øk seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold)

Hvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing?

Halsa, Aure, Smøla, Hemne, Snillfjord, Hitra Strukturkriteriet grense 25,4 km

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar

Romsdalshalvøya Strukturkriteriet grense 25,4 km

Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

Folkevalgtopplæring 16. januar Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen

Statsbudsjettet for 2016 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2016 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser

Saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015

Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN

Noen tall fra KOSTRA 2013

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Kristiansand, 4. februar 2016

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Inntektssystemet for kommunene 2017

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune

Budsjett 2016 Administrasjonssjefens innstilling

Inntektssystemet virkninger av nye og færre kommuner. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Inntektssystemet, høring. Høringsfrist

Transkript:

Sør-Varanger kommune Kommuneøkonomisamling Budsjett 2018 Kirkenes 13. november 2017 Håvard Moe, Seniorrådgiver, KS-Konsulent

Kort om Håvard Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser. 14 år i KS-Konsulent as 3 år i KS Forskning Ledererfaring fra Oslo kommune Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier). havard.moe@ks.no @havardmoe Håvard Moe

Noen fundamentale perspektiver: 1. Det er ekte penger! Er det tomt så er det tom 2. Kommuneøkonomi er et 0-sumsspill Mellom kommuner og mellom sektorer og avdelinger 3. Man kan ikke få noe for ingenting Realisme ikke ønsketenkning Vil du målet så må du ville virkemiddelet 4. Langsiktighet tæring etter næring og generasjonsansvar 5. Penger er et virkemiddel - ikke et mål Hold orden på økonomien!

954 597 041,-

Jeg er ingen dommer! Jeg har ingen formening om rett eller galt! Det som til en hver tid er politisk vedtatt er det rette Innlegget i dag vil påpeke hvor Sør- Varanger kommune bruker penger, hva dere får ut av det og hvordan dette sammenfaller/ avviker fra andre kommuner

Sør-Varanger Eidsberg Kvinnherad Fauske 10 199 11 406 13 241 9 729

Forskjell i evne og behov

Lokale inntekter Ca 20 % av inntekten kommer fra «lokale inntekter» hva er dette?

Frie Inntekter

Nord-Norge (og Namdalen) tilskudd Utgiftsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av behov) Veksttilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Frie inntekter Storbytilskudd Småkommunetilskudd Inntektsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av skatteevne) Skjønn Overgangsordninger (INGAR mm)

Distriktstilskudd Nord-Norge 2017 herav tilskudd per innbygger Til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen med ulike satser per innbygger, i alt 1636 mill. kr Satsene er økt med 1,25 pst utover nivå 2016 Antall kommuner Nordland/Namdalen kr 1.710 per innb. 58 Troms - utenfor tiltakssonen kr 3.279 per innb. 17 Tiltakssonen i Troms kr 3.864 per innb. 7 Finnmark kr 8.008 per innb. 19

Inntektsutjevning

Skattenivå norske kommuner 2015 Skatt på formue og inntekt personer inkl. naturressursskatt 128,9 mrd. kr Skatt per innbygger 2014 (kr 25.226 per innbygger) Pst av landsgjennomsnitt Antall 55 til 75 % 88 75 til 80 % 79 80 til 90 % 117 90 til 100% 79 100 til 110 % 30 Over 110 % 35

Skatteutjevningen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt i pst av landsgjennomsnittet 100 90 60 % 60 % Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskomp. 35% 60 % Kommune A Kommune B Kommune C 19

Utgiftsutjevning

IS-systemet for kommunene 2017 N-N-tilskudd (inkl. Namdalen) Småkommunetilskudd Storbytilskudd INGAR 1 632mill.kr 904 mill.kr 462 mill.kr 127,6 mrd. kr 122,1 mrd.kr 1 701 mill.kr 435 mill.kr 100 mill.kr 441 mill.kr Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Regionsentertilskudd Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling -103 mill. kr Utgiftsutjevning Likt innbyggertilskudd, Inntektsutjevning 0 kr sum alle kommunene 0 kr sum alle kommunene kr 23.313 per innb. («det som blir igjen å fordele»)

HELE LANDET Vekt Antall Antall SØR-VARANGER Bruk av folketall 1.7.2016 Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-1 år 0,0053 119 509 181 0,7770-0,12 % -59-600 2-5 år 0,1420 249 420 408 0,8392-2,28 % -1 135-11 587 6-15 år 0,2674 629 357 1 164 0,9489-1,37 % -680-6 938 16-22 år 0,0224 464 714 1 003 1,1073 0,24 % 120 1 220 23-66 år 0,1029 3 015 909 6 000 1,0207 0,21 % 106 1 080 67-79 år 0,0550 535 842 1 033 0,9891-0,06 % -30-306 80-89 år 0,0754 176 414 337 0,9801-0,15 % -75-763 over 90 år 0,0379 44 464 79 0,9115-0,34 % -167-1 702 Basistillegg 0,0190 329 0,6874 1,0725 0,14 % 69 700 Sone 0,0102 20 533 635 90 176 2,2531 1,28 % 636 6 488 Nabo 0,0102 9 332 455 42 779 2,3517 1,38 % 686 6 998 Landbrukskriterium 0,0021 1 0,0015 0,7883-0,04 % -22-226 Innvandrere 6-15 år ekskl Skand 0,0072 46 161 101 1,1225 0,09 % 44 448 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand Flyktninger uten integreringstils 0,0082 143 765 108 0,3854-0,50 % -251-2 558 Dødlighet 0,0448 31 096 67 1,1054 0,47 % 235 2 397 Barn 0-15 med enslige forsørge 0,0161 126 902 297 1,2007 0,32 % 161 1 640 Lavinntekt 0,0101 253 412 364 0,7369-0,27 % -132-1 349 Uføre 18-49 år 0,0063 91 374 190 1,0668 0,04 % 21 214 Opphopningsindeks 0,0093 217 0 0,6917-0,29 % -143-1 455 Urbanitetskriterium Aleneboende 30-66 år 0,0189 441 527 916 1,0644 0,12 % 61 618 PU over 16 år 0,0480 19 079 28 0,7529-1,19 % -590-6 019 Ikke-gifte 67 år og over 0,0448 335 234 733 1,1218 0,55 % 271 2 769 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0174 38 837 80 1,0513 0,09 % 44 453 Innbyggere med høyere utdannin 0,0191 1 285 925 2 194 0,8753-0,24 % -118-1 209 1 Kostnadsindeks 1,0000 0,98092-1,91 % -949-9 686 1000 kr

Folketallsutvikling er utrolig viktig!

«Inntekten» pr innbygger (utgiftsutjevningen) Kostnadsnøkkel Andel Enhetskostnads- beløp nøkkelen kr Innbyggere 0-1 0,0053 11 549 Innbyggere 2-5 0,1420 148 257 Innbyggere 6-15 0,2674 110 642 Innbyggere 16-22 0,0224 12 552 Innbyggere 23-66 0,1029 8 885 Innbyggere 67-79 0,0550 26 729 Innbyggere 80-89 0,0754 111 300 Innbyggere 90 år og over 0,0379 221 966 Basiskriteriet 0,0190 15 047 394 Sone (bosatt spredt) 0,0102 Nabo 0,0102 Landbrukskriteriet 0,0021 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandi 0,0072 40 618 Flyktninger uten integreringstilskud 0,0082 14 853 Dødelighetskritteriet 0,0448 Antall barn 0-15 år med enslige fo 0,0161 33 038 Lavinntektskriteriet 0,0101 10 379 Uføre 18-49 år 0,0063 17 955 Opphopningsindeks 0,0093 Aleneboende 0,0189 11 147 PU 16 år og over 0,0480 655 152 Ikke gifte 67 år og over 0,0448 34 801 Andel barn 1 år uten kontanstøtte 0,0174 116 669 Antall innbyggere med høyere utda 0,0191 3 868 Sum 1,0000

Men det må være «de riktige» innbyggerne Sør-Varanger har/vil i perioden 2004 2020 få en reduksjon i rammetilskuddet på ca 30 millioner (målt i 2016 kroner).

Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år grunnskole 2007 brukte Sør-Varanger 19 mill mer enn landsgjennomsnittet på skole. I 2016 er dette tallet økt til 54 mill. Det er en produktivitetsforverring på 35 mill på ni år.

- + + - 237 907 6 212 15 423 83 093 727 + skatt (268 855) + lokale inntekter

Skulle Sør-Varanger drevet like produktivt som Eidsberg måtte man kutte budsjettet med ca 152 mill

Utgiftsbehov vs inntektsnivå

KOSTRA KOmmunal STatlig RApportering Husgud eller Kommuneplage?

Når man skal bruke KOSTRA er det viktig å huske på 3 ting:

1: Det finnes et tall for det meste Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet tall Rune Gehardsen

KOSTRA kommunevisdommens kilde? KOSTRA er som et kart: Det viser hvor du er i forhold til øvrige kommuner Men sier lite om hva du bør gjøre med det det er der politikken ligger..

2: Den store talls lov Selv et lite tall kan bli enormt hvis man ganger det opp med et stort tall Eksempel: Kultur

Sør-Varanger bruker kr 2 968 på kultursektoren pr innbygger Eidsberg bruker kr 1 861 t på kultursektoren pr innbygger Differanse: 1 107 Antall innbyggere: 10 199 Differanse 11,3 mill

3: Gjennomsnitt Gjennomsnitt er farlig: Står du med en hånd i fryseren og en i peisen, har du det i teorien ganske bra på midten Et gjennomsnitt fremkommer som kjent ved å legge sammen og så dele på antall. Det er ikke gitt at det er fornuftig. Lokale variasjoner kan gjøre at kommunen bør ligge høyere eller lavere enn gjennomsnittet.

Fasiten på å spare penger (etter 14 års erfaring på tema ) Effektivitet/produktivitet - det er alltid mulig å løpe fortere Øke produktiviteten, jobbe smartere, teknologi, etc Struktur (er svinedyrt!) Skolestruktur, barnehagestruktur, institusjonsstruktur, plassering av omsorgsboliger, vaktmestersentraler, pumpestasjoner, etc Nivå/terskel for å få tildelt tjenester (brukerbetaling) Hvor enkel er tilgangen på hjemmetjenester, kulturskole, PPT, skoleskyss, snøbrøyting, brukerbetalinger, etc

Kvalitetsstandarder Må Bør Kan Myndighetskrav Interne krav Samfunnskrav/ Brukerkrav Lov Faglig/Etisk standard Tilleggstjenester

Økonomisk resultat

Netto driftsresultat

Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter

Netto lånegjeld pr innbygger

Norges Bank - Styringsrenta

Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter

Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter

Fordeling Netto driftsutgifter

Kostnadsdrivere Antall elever i gruppene, dvs lærertetthet pr elev Skolestruktur / antall skoler / gjennomsnittlig skolestørrelse Lærernes lønnsnivå, dvs utdanning og ansiennitet (forbruksmateriell og inventar)

Skolestruktur

Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år grunnskole 2007 brukte Sør-Varanger 19 mill mer enn landsgjennomsnittet på skole. I 2016 er dette tallet økt til 54 mill. Det er en produktivitetsforverring på 35 mill på ni år.

Skolelokaler

Undervisningsmateriell

Dersom Sør-Varanger nå skal legge seg på nivået til Eidsberg måtte de redusere med 81,7 årsverk til 136. Avstanden til Kvinnherad er 50,6 årsverk og til Fauske 16,9.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse

Spesialundervisning

Andel lærertimer

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning

Andel elever 8.-10. trinn som får spesialundervisning

Voksenopplæring

Kostnadsdrivere andel barn som deltar, dvs. volumet oppholdstid bemanningstetthet pr. barn prisen foreldrene betaler

Netto driftsutgifter SFO pr innbygger 6-9 år

Kostnadsdrivere andel barn som deltar, dvs. volumet fordeling oppholdstid bemanningstetthet pr. barn antall barnehager prisen foreldrene betaler

Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år

Korrigerte brutto driftsutgifter kommunale barnehager

Skulle man ligge på nivå med Eidsberg måtte man kutte 9,7 årsverk

Kostnadsdrivere Profil - hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Alderssammensetning - behov Årsverk / lønn Ulik prioritering / tilgjengelighet / dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede

PLO Netto driftsutgifter pr innbygger 80 +

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass

Andel innbyggere 80 + i institusjon

Korr bruttu driftsutgifter pr mottager

Mottakere av hjemmetjenester 80 +

Brukerbetalinger praktisk bistand - timepris

Netto driftsutgifter pr innbygger - helse

Kostnadsutvikling sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år

Økonomisk sosialhjelp

Kostnadsutvikling - Barnevern

Kostnadsutvikling - kultur

Historisk utvikling plan og miljø

Sammenheng gebyr og nettokostnad

«Inntektspotensial»

Historisk utvikling - Brann

VAR

Selvkost - Vann

Selvkost - Avløp

Selvkost - Avfall og renovasjon

Samferdsel (pr innbygger)

Samferdsel netto driftsutgifter pr innbygger

Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb I 2013 brukte man 7,2 millioner mer pr innbygger på funksjon 120 administrasjon. I 2016 bruker man 14,6 millioner mer enn landsgjennomsnittet (ikke indeksjustert)

Bruttokostnad til politisk styring pr innbygger

Politikk er å ville Olof Palme

Utfordringer Dette kommer til å gjør politisk (og administrativt) vondt! Dette kommer til å omhandle reduksjon i tjenesteproduksjon Det må handle om struktur Det kommer til å få konsekvenser for ansatte Dette er ikke et ansvar/oppgave for politikerne, «posisjonen» eller administrasjonen Felles ansvar! Krever gode involverende prosesser

Valgets nødvendighet En mann står til rors på en skute og stilles overfor en avgjørelse: Det er lumske skjær foran han. Skal han legge kursen om til babord eller styrbord? Han viker unna, unnslår seg, dreier verken roret til høyre eller venstre. Hva gjør skuta? Den fortsetter etter gammel kurs, selvfølgelig, drevet videre fremover av vær og vind, inntil den blir slått til pinneved mot skjæret. Vanskelige valg kan ikke unngås ved å la være å ta de. Det å ikke velge er også et valg.

Viljen til endring? Til syvende og sist, så handler ikke dette om vanskelig matematikk, ingeniørkunst eller faglige svært vanskelige spørsmål. Det handler om vilje, vilje og atter vilje. Vil vi?