KOMMUNEDELPLAN BYDEL SKI ØST PLANBESKRIVELSE- OFFENTLIG ETTERSYN

KOMMUNEDELPLAN BYDEL SKI ØST PLANBESKRIVELSE- OFFENTLIG ETTERSYN

2 Innhold SKI BYDEL ØST... 4 1 OVERORDNEDE PLANFØRINGER... 5 1.1 Ski kommuneplan 2011-2022... 5 1.2 Statlige og regionale føringer... 6 1.3 Utkast til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus... 8 1.4 KVU for østre linje... 10 1.5 Skolekapasitet i Ski by... 10 1.6 Oppgradering av ledningsnettet i Ski øst... 11 2 SKI ØST I DAG... 12 3 BYDELENS VEKSTGRUNNLAG... 15 3.1 Alternative vekstretninger for Ski by... 15 3.2 Boliger og skole... 17 3.3 Næring og handel... 18 3.4 Sosial og grønn infrastruktur... 19 4 BYPLANGREPET... 20 4.1 En bærekraftig bydel... 20 4.2 Bydelens hovedstruktur og sammenknytning med sentrum... 21 4.3 Grønn og aktiv... 22 4.4 Lett å gjøre miljøvennlige transportvalg... 23 4.5 Byrom for hverdagen og blandet bebyggelse... 25 4.6 Området mot østre linje og Kjeppestadveien... 28 5 PLANLØSNING... 30 5.1 Mobilitet... 30 5.2 Ny skole og nærsenter... 32 5.3 Ski idrettspark... 32 5.4 Boliger... 33 5.5 Transformasjonsområder og kombinerte byggeområder... 33 5.6 Handel... 34 5.7 Parkering... 35 5.8 Grønnstruktur, naturmiljø og overvann... 35 5.9 Kulturmiljø og kulturlandskap... 36

3 5.10 Dyrket mark... 37 5.11 Barn og unge... 37 5.12 Tilgjengelighet for alle... 37 5.13 Folkehelse... 38 5.14 Kriminalitetsforebygging... 38 5.15 Klima og energi... 38 5.16 Grønn grense for byvekst... 39 5.17 Planforslagets samlede arealfordeling... 40 6 GJENNOMFØRING... 41 6.1 Plankrav for delområder... 41 6.2 Utbyggingsavtaler... 41 7 PLANENS KONSEKVENSER... 43 8 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 44

4 SKI BYDEL ØST Ski kommune har utviklet en kommunedelplan for en ny og bærekraftig bydel Ski øst. Bydelen skal bidra til å løse de langsiktige arealbehovene Ski vil ha som en framtidig regional by og prioritert vekstområde i Osloregionen. Kommunedelplanens tidsperspektiv er 2030. Ski øst omfatter næringsutbygging, Ski idrettspark, to videregående skoler, barnehage, samt gårdsbebyggelse med tilhørende landbruksareal. Kommunedelplanen innebærer en strategisk utvikling for Ski øst mot en helhetlig bydel med et potensial for 5-10 000 nye innbyggere. Utvikling av bydelen vil foregå over mange tiår og ut over kommunedelplanens tidsperspektiv. Fundamentet for å starte og gjennomføre denne utviklingen legges gjennom kommunedelplanen. Kommunedelplanen er en oppfølging av kommuneplanen for Ski 2011-2022, og gitt prioritet i kommunal planstrategi for Ski 2012. Ski kommuneplan for 2011-2022 beskriver Ski Øst som et område for bymessig transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner. I kommunal planstrategi blir det lagt som premiss at kommunedelplanen vil ha et omfang som forutsetter vurdering av skole- og barnehagekapasitet og annen sosial og teknisk infrastruktur, inkludert samferdselsløsninger for bydelen. Kommunedelplanen endrer arealbruken i gjeldende arealdel til kommuneplanen. Planprogrammet for kommunedelplanen ble fastsatt i kommuneplanutvalget i november 2013. I planprogrammet legges det vekt på at Ski Øst skal være en bærekraftig bydel, der løsningene sees i forhold til framtidig regional vekst og Ski by som kollektivknutepunkt og regionsenter. Plansamarbeidets høringsutkast til regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus av 23.09.2014 peker ut Ski by som regional by og prioritert vekstområde. Kommunedelplanen er gjennom fagutredninger, dialog og samarbeid, og innspill fra regionale myndigheter, næringsliv og grunneiere utviklet til et grep for en bærekraftig bydel der mange dilemmaer er vurdert. Den avgrenser Ski by mot tilliggende landbruksområder og setter en grønn grense for byvekst mot øst. I tråd med føringene fra plansamarbeidet for Oslo og Akershus skal kommunedelplanen sikre en langsiktig planreserve for Ski kommune innenfor en langsiktig grønn grense. Planen skal gi stabile rammer for planlegging innenfor grensen og åpne for nødvendig utbygging som kan fremme transformasjon av dagens næringsarealer. Kommunedelplanen består av planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser. I tillegg er det gjennomført konsekvensutredning med risiko og sårbarhetsanalyse, mulighetsstudie, konseptstudier og andre utredninger som følger som vedlegg til planen. Hovedkonklusjonene fra disse dokumentene er innarbeidet i planbeskrivelsen. Kommunedelplanen bygger i tillegg på andre utredninger som skoleutredning, befolkningsprognoser, tiltaksplan vannforsyning, avløp og vannmiljø.

5 1 OVERORDNEDE PLANFØRINGER Kommuneplanen for Ski 2011-2022 og forslag til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (plansamarbeidet) legger de viktigste planføringene for bydel Ski øst. Det pågår også arbeid med en KVU (konseptvalgutredning) for omlegging av østre linje som går gjennom planområdet. Ski kommune har som en del av arbeidet med områdeplanene for Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst utarbeidet en utredning om skolekapasitet i Ski by. Kommunen har også utarbeidet et forprosjekt for nedleggelse av avløpspumpestasjoner og oppgradering av ledningsnett for Ski øst. Begge utredningene er koordinert med og gir underlag for kommunedelplanen. 1.1 Ski kommuneplan 2011-2022 Ski kommuneplan 2011-2022, Samfunnsdelen trekker opp flere mål som legger premisser for bydel Ski øst; Ski kommune skal fylle sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, følger opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling og samhandler aktivt og målrettet med regionale aktører og nabokommuner. Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om flerkjernet utvikling, bevaring av overordnet grønnstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. Ski tettsted skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap Ski tettsted skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem. Transportsystemet i Ski skal være effektivt og miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Ski kommune skal ha et boligtilbud som i volum svarer til den planlagte befolkningsveksten i kommuneplanperioden, og med geografisk fordeling som sikrer at hovedtyngden av veksten skal legges til tettsteder med et godt jernbanetilbud Ski kommune skal bidra til et variert tilbud av arbeidsplasser med hovedvekt på utvikling av arbeidsplassintensive virksomheter i kort gangavstand fra Ski stasjon. Lokalisering av logistikkvirksomheter og handel med plasskrevende varer skjer etter ABC-prinsippet, og i tråd med omforente føringer for hovedstadsregionen. Ski kommune legger stor vekt på å bevare og etablere bolignære grønne områder for aktivitet og rekreasjon. Ski kommune skal være en pådriver for at prinsippene for universell utforming brukes i utformingen av våre lokalsamfunn

6 Ski kommune skal bidra til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energibruk i kommunal virksomhet og kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima og energiplanen 2009-2011. 1.2 Statlige og regionale føringer Statlige retningslinjer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal og transportplanlegging (26.09.2014) Målet med de statlige planretningslinjene er å fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, skape god trafikksikkerhet og trafikkavvikling, utvikle bærekraftige byer og tettsteder og legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Utbyggingsmønster og transportsystem skal redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Statlig bestemmelse for kjøpesentre (1.juli 2008) Målet med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1. september 1989) Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å: Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn / interesser. Overordnede planer og føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt av Regjeringen ved kgl.res. 24. juni 2011

7 Ovennevnte inneholder føringer og forventninger for blant annet bærekraftig og god by- og tettstedsutvikling. Økt fortetting og transformasjon, en mer effektiv og attraktiv kollektivtrafikk og bedre tilrettelegging for syklende og gående er nødvendig for å oppnå en bærekraftig byog tettstedsutvikling. Ved å lokalisere forretninger, kontorer og boliger sentralt eller i kort avstand til kollektivknutepunkter reduseres transportbehovet og avhengighet av bil. Samferdselsplan for Akershus del I 2012-2015 med del II Handlingsprogram 2013-2016, og forslag til samferdselsplan for Akershus 2015-2018 Samferdselsplanen er fylkeskommunens strategi- og måldokument for samferdsel i Akershus. Planen viser utfordringer, mål og strategier for de områdene man ønsker å prioritere innenfor samferdselssektoren. Handlingsprogrammet har økt framkommelighet for alle trafikantgrupper som mål. Dette skal oppnås bl.a. gjennom økt kollektivtrafikk og økt andel syklister. Regional plan for handel, service og senterstruktur Regional plan for handel, service og senterstruktur gir retningslinjer for lokalisering av handel og kjøpesentre. Planen er under revisjon. Klima- og energiplan Akershus 2011-2014 Klima- og energiplan Akershus 2011-2014 er en temaplan den første som setter klimamål for Akershus fylke. Fram til 2030 skal Akershus halvere fylkets totale klimagassutslipp, sett i forhold til 1991-nivået. Planen har som mål for bla. transport at: Fylkets areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk og føre redusert veitrafikk i Akershus. Klimagassutslipp fra veitrafikk i Akershus skal innen 2030 reduseres med 20 prosent i forhold til 1991-nivået. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus (2007-2018) Målet er å ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Planen setter søkelyset på fire innsatsområder: Bevaring Forvaltning Formidling Verdiskapning Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (2016-2030) Planen skal bidra til: å oppnå et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv at nåværende og framtidige innbyggere fram mot 2030 og senere, skal ha gode

8 muligheter for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i hverdagen, nærmiljøet og natur Regionale strategi dokumenter og utredninger: Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) Follorådets regionale føringer (2009) Kulturlandskap i Follo, Akershus fylkeskommune (2008) 1.3 Utkast til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Fylkestinget i Akershus og byrådet i Oslo vedtok hhv 17.11.2014 og 18.11.2014 å legge høringsforslag til Regional plan for areal og transport ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist er satt til 27.februar. Ski kommuneplan og det fastsatte planprogrammet for kommunedelplan Ski øst forutsetter at plansamarbeidets føringer skal legges til grunn for kommunedelplanen. Den regionale planen har som felles mål at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernete regionen sammen, samt til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. En viktig forskjell fra dagens utvikling er en overordnet strategi for en sterkere konsentrasjon av bolig- og arbeidsplassveksten til noen prioriterte vekstområder der kollektivtransportnettet har eller vil få stor kapasitet. 80-90% av veksten skal kanaliseres til disse områdene. Ski by er et slikt vekstområde, og definert som regional by og særlig innsatsområde for økt by- og næringsutvikling. Plansamarbeidet forventer at kommunene utarbeider et dimensjoneringsgrunnlag for vekst som bygger på plansamarbeidets føringer. For kommuner med regionale byer skal 90% av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skje innenfor prioriterte vekstområder. Bybåndet er definert som det sammenhengende byområdet mellom Oslo og Ski i den søndre delen av regionen. Bybåndet skal også ta en høy andel av veksten i befolkning og arbeidsplasser. Mellom Langhus og Ski er det et brudd i bybåndet med landbruks- og kulturlandskap som bør bevares. I den regionale areal- og transportplanens arealstrategier med tilhørende retningslinjer gis det følgende føringer som har særlig betydning for bydel Ski øst som del av Ski by: Vektlegging av bykvalitet med bredde av funksjoner i sentrum som grunnlag for aktivitet og byliv, handel og næringsliv. Effektiv arealutnyttelse. Regionale byer som Ski bør ha en områdeutnyttelse på 80-100% (Ski har i dag 50%). Høyeste i sentrum, i områder for arealintensive arbeidsplasser, og nær knutepunkt.

9 Tilrettelegge for en boligutvikling som møter behovet for leiligheter i Akershus. Kvaliteten i boligområdene bør være slik at de appellerer til en sammensatt befolkning. Gang- og sykkelavstand skal være styrende for arealutvikling. I regionale byer er denne anbefalt ut til 2 km fra sentralt kollektivknutepunkt. Hensynet til vekst i bolig og arbeidsplasser bør gå foran vern av jordbruksområder og regionale grønnstrukturer rundt de prioriterte vekstområdene som Ski by, når vekstforutsetningene i den regionale planen er lagt til grunn, planlagt fortetting og transformasjon inngår i vurdering av arealbehovet, og nye arealer som tas i bruk gis en høy arealutnyttelse. Det bør fastsettes en langsiktig grønn grense for byvekst som markerer hvor byvekst slutter og vernet begynner. Lokalisering av alle typer arbeidsplasser, handel og tjenester bør skje etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted. o Arbeidsplassintensive virksomheter bør ha høy arealutnytting, sentral lokalisering i bystrukturen og god kollektivdekning. o Arealkrevende virksomheter bør ha nærhet til hovedveinettet, mindre sentral beliggenhet og lavere kollektivdekning og god parkeringsdekning for bil. o Virksomheter med allsidig virksomhetsgrad (håndverksbedrifter og andre kombinasjoner av lager og kontor) bør ligge integrert i bystrukturen, ha middels kollektivtilgjengelighet og middels parkeringsdekning med bil, men høy med sykkel. I den regionale areal- og transportplanens transportstrategier med tilhørende retningslinjer gis det følgende føringer som har særlig betydning for bydel Ski øst som del av Ski by: Det skal utvikles et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur. Bussmating til tog skal samlet gi et bedre tilbud for reisende til Oslo og regionale byer. Bussen må gis tilstrekkelig kapasitet og fremkommelighet i veinettet på kort og lang sikt: fremkommeligheten inn mot de regionale kollektivknutepunktene som Ski må prioriteres høyt. Sykkel skal spille en viktigere rolle i det regionale transportsystemet enn i dag. Det må legges til rette for lange sykkelreiser på strekninger med stort potensiale for sykkeltrafikk. Innenfor de prioriterte vekstområdene som Ski by skal transportløsningene bidra til høy utnyttelse av arealene. Gange-, sykkel- og kollektivtransporttraseer prioriteres foran andre trafikantgrupper. Det forventes at det utvikles et trygt og tydelig sykkelveinett med egne traseer og sykkelparkering ved kollektivknutepunkt, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, skoler mv.

10 Det forventes at sammenhengende gangnett utvikles i prioriterte vekstområder, med vekt på fremkommelighet, sikkerhet, attraktivitet og universell utforming. Lokale stier og snarveier bør sikres i arealplaner. 1.4 KVU for østre linje Østre linje går gjennomplanområdet for kommunedelplan bydel Ski øst, og utgjøre sammen med Kjeppestadveien en betydelig barriere. I forbindelse med vedtak av reguleringsplan for Follobanen ble det fremmet innsigelse fra en rekke av kommunene i indre Østfold, og det ble stilt krav om en avgreining fra Follobanen syd for Ski stasjon for planskilt kobling av Østre linje til Follobanen. I den påfølgende meklingen ble det enighet om at Jernbaneverket skulle gjennomføre en konseptvalgsutredning (KVU) for å se på handlingsalternativer for en kapasitetssterk påkobling av Østre linje til Follobanen. Arbeidet med denne konseptvalgutredningen er i gang, og hovedrapporten vil foreligge til høring første kvartal 2015. Etter høring skal rapporten bearbeides og sendes Samferdselsdepartementet for kvalitetssikring (KS1). Dette gir mulighet for at prosjektet i løpet av 2016 kan innarbeides i Nasjonal transportplan 2018-2027. Stortinget gjorde 17.06.2014 et anmodningsvedtak der de ber regjeringen sikre at det blir bygget en kapasitetssterk forbindelse slik som forutsatt i meklingsprotokollen. Når det eventuelt foreligger en alternativ påkobling for Østre linje kan det være at dagens østre linje fjernes, og at det slik sett blir frigjort areal som benyttes til byutvikling i bydel Ski øst. Uavhengig av Østre linje vil Kjeppestadveien fremdeles ligge som en barriere mellom sør og nord i bydelen, ofor å utvikle området sør for Kjeppestadveien vil en være avhengig av gode planfrie krysninger for alle trafikantgrupper. 1.5 Skolekapasitet i Ski by Ski kommune har nedsatt et prosjekt for å utrede skolekapasitet på ungdomstrinnet og barnetrinnet i Ski by. Bakgrunnen er den sterke befolkningsveksten Ski vil få, kapasitetsutfordringene knyttet til skoleplasser og behovet for en kapasitetssterk skolestruktur med god lokalisering. Viktige prinsipper for skolers lokalisering er nærhet til boligområder, at skolen kan bli et lett tilgjengelig møtested, trafikksikker adkomst for gående og syklende med sammenhengende gang- og sykkelveier (slik at hele skoleveien blir trafikksikker), ligge på «veien til» toget, jobben eller bussen og ha et samspill med idrett og kultur. Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum nær kollektivknutepunkt. Prosjektgruppen mener skolene i Ski i dag oppfyller mange av prinsippene for god lokalisering og forslår tiltak som tar utgangspunkt i dagens skoler. Utredningen anbefaler en ny fireparallell barneskole i Ski øst. Det pekes også på at skolen vil kunne fungere som en driver for å utvikle området. Skolen bør ligge sentralt og trafikksikkert i

11 nytt boligområde, gjerne samlokalisert med barnehage. Avstanden til Ski stasjon bør være kortets mulig. Ny skole vil være et viktig strategisk grep for Ski øst, og en skoletomt for en fireparallell skole vil kreve et betydelig areal. 1.6 Oppgradering av ledningsnettet i Ski øst Ski kommune har igangsatt forprosjekt for nedleggelse av avløpspumpestasjoner og oppgradering av ledningsnettet i Ski øst. Målet er å redusere kommunens driftspunkter og dermed driftsutgifter og energibruk, samt bedre vannkvaliteten i Ellingsrudbekken. Det legges gjennom dette også til rette for utbygging av Ski øst med håndtering av overvann i blågrønn struktur når det gjelder rehabilitering av deler av kommunens overvannsnett. Det er i dimensjoneringen tatt hensyn til en sterk utbyggingsvekst i Ski øst. Ved utbygging av Ski øst er det viktig at utbyggingsavtaler regulerer kommunalt og privat ansvar vedrørende håndtering overvann i blågrønn struktur. Avløpet fra hele Ski øst planlegges ledet til to nye avløpspumpestasjoner; Ellingsrud PS og Dynamittveien PS. En får således lagt ned 3 pumpestasjoner. I tillegg skal tilstanden på eksisterende pumpeledning mellom pumpestasjonene på Eikeli og Industriveien vurderes. Hensikten er at denne skal fungere som en fremtidig reservepumpeledning dersom den nye pumpeledningen fra nye Finstad pumpestasjon gjennom Ski stasjon får driftsstans. Prosjektet vil bidra til å forbedre vannkvaliteten i Ellingsrudbekken og reduserte driftsutgifter. Samtidig legges det ny infrastruktur for utvikling av ny bydel i Ski øst.

12 2 SKI ØST I DAG Ski øst omfatter i dag næringsområder, Ski idrettspark, Ski videregående skole,drømtorp videregående skole, landbruksområder og en omkringliggende grøntstruktur mot sentrum. Delvis utenfor, og delvis som en kile inn i de bebygde områdene, ligger det landbruksområder med gårder hvor det hovedsakelig dyrkes korn. Eksisterende arealbruk innenfor planavgrensningen. Området utgjør totalt 1769 dekar. Beregningen er basert på AR5 marksalgskart. Bebygd Fulldyrka Innmarksbeite Myr Samferdsel Skog Vann Åpen fastmark 648,5 dekar 391,4 dekar 9,9 dekar 0,5 dekar 61,3 dekar 496,7 dekar 4,5 dekar 156,6 dekar Det er ikke utbygde boligfelt innenfor planområdet. Ski øst har i dag en meget lav befolkningstetthet sammenlignet med resten av byområdet. Planområdet grenser til områder med eneboliger og noe tomannsboliger og rekkehus. Innenfor planområdet var det i 2012 i underkant av 1 800 arbeidsplasser, hovedsakelig knyttet til engros, transport, industri, bygg og anlegg, arealkrevende forretning og offentlig administrasjon. Drømtorp Industriområde, Ellingsrud Industriområde og Ski næringspark utgjør hovedtyngden av eksisterende bebyggelse. Næringsområdene består av bygg med varierende alder og kvalitet. En betydelig del av næringsbebyggelsen er ny og vil ha et langsiktig brukspotensial og er strukturerende for den videre utviklingen av området. Kjeppestadveien er hovedatkomstvei fra Ski sentrum. Den deler området i et sørlig og et nordlig område og forbinder området inn mot Ski sentrum. Parallelt med Kjeppestadveien går Østfoldbanens østre linje. Tidligere var det en stasjon i området, Drømtorp stasjon, men denne ble lagt ned i desember 2012. Det er ikke planskilt krysning for kjørende og gående, og dagens jernbanekrysning ved Ellingsrud har en uheldig utforming med mange registrerte kritiske hendelser.

13 Bygningsfunksjoner innenfor planavgrensningen. Midt i planområdet, i øst- vest retning går Østfoldbanens østre linje parallelt med Kjeppestadveien. Oversikten er basert på matrikkeldata og FKB grunnkart. I Ski øst ligger Ski idrettspark som et viktig tilbud for organisert idrett. I friområdet i Ellingsrudåsen er det hoppbakke. Deler av dette friområdet er statlig sikret. Skorhaugåsen er et viktig grøntelement i tettstedsområdet. Området fungerer som en grønn lunge mellom Ski sentrum og Ski øst. Planområdet har flere historiske veier og møter et kulturlandskap med nasjonal verdi i øst og nord. Det er registrert ett automatisk fredet kulturminne (gravrøys) sør for Kjeppestadveien på en kolle. Det finnes også noen nyere tidskulturminner knyttet til industriell historie og enkelte bygninger. Deler av Ski øst er jordbruksområder med høy kvalitet. Drømtorp gård og deler av jordbruksområdene ved Ellingsrud industriområde er omdisponert til utbyggingsformål i kommuneplanen, men ikke utbygd. Gjeldende kommuneplan disponerer området hovedsakelig til eksisterende næringsarealer og fremtidige bolig- og næringsområder, idrettsanlegg og friområder, LNF-områder, og områder for offentlige formål/tjenesteyting.

14 Illustrasjon av gjeldende kommuneplan med planforslagets planavgrensning. Blåfargede områder er eksisterende næringsområder, grønne områder er landbruksområder, grønnstruktur og idrettsanlegg, gule områder er boligområde og røde områder er disponert til offentlige funksjoner.

15 3 BYDELENS VEKSTGRUNNLAG Osloregionen er i sterk utvikling. Utkastet til regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus viser at folketallet i regionen vil øke kraftig fram mot 2030, og at det kan øke med så mye som 350 000. Veksten i antall arbeidsplasser forventes å øke med 8-9000 pr. år. Utkastet til regional plan for areal og transport peker ut Ski som en av seks regionale byer som skal ta en stor del av veksten. Som en følge av Follobanen kan vekstimpulsene for Ski by relativt sett bli betydelig større enn i de øvrige regionale byene i Akershus. Ski kommune har laget KOMPAS-prognoser for befolkningsutviklingen fram mot 2030. Prognosene ble laget før utkast til Regional plan for areal og transport ble lagt ut på høring, men er laget ut fra potensielle vekstimpulser Ski vil få blant annet som følge av Follobanen. Det er beregnet to vekstalternativer for Ski kommune som helhet. Et med en befolkningsvekst på 2 % pr år som vil gi 40 000 innbyggere i 2030, og ett med en befolkningsvekst på 2,9 % pr. år som vil gi 47 000 innbyggere i 2030. Ski by vil få den sterkeste veksten, og må fram til 2030 kunne ta imot mellom 5000 og 15000 nye innbyggere. For å møte de overordnede ambisjonene om en utbygging som stimulerer bærekraft og miljøvennlige byer må utviklingen i Ski fram mot 2030 bygges på en kombinasjon av utvikling innenfra og ut, sammen med fortetting av den etablerte byggesonen der det ligger til rette for dette. For å kunne håndtereden potensielle veksten må kommunen ha en planberedskap som kan gi et differensiert boligtilbud i tråd med målene i Ski kommuneplan 2011-2022. Ski by vil ha en høy etterspørsel fra barnefamilier og må ha et botilbud som kan møte denne etterspørselen. Bydel Ski Øst inngår i Ski by. Bydelens vekstgrunnlag må sees i sammenheng med vekstgrunnlaget i Ski sentrum og andre deler av Ski by som ligger innenfor en 2 km sone fra Ski stasjon og må: Bidra til å løse Ski bys vekstbehov fram mot 2030 Være et langsiktig potensiale for Ski by der perspektivet må være ut over de neste 15 årene, det vil si mot 2050 og lenger Ha infrastrukturløsninger som er realiserbare og løser nødvendige behov på kort sikt, men samtidig har perspektiv ut over 2030 for å sikre at investeringer i infrastruktur blir brukt på en riktig måte for Ski by som helhet. Skole og veiløsninger for kollektiv og annen transport er eksempler på denne type investeringer Kommunedelplanens arealløsninger må både bidra til å legge rammer for vekst de neste 15 årene, og å legge et riktig fundament for en bydel som skal utvikles langt inn i dette århundre. 3.1 Alternative vekstretninger for Ski by I 2011 gjennomførte CIVITAS og INBY en analyse av mulige langsiktige rammer for vekst for Ski tettsted. Bakgrunnen for arbeidet var at Ski kommune ønsket et grunnlagsdokument for sitt kommuneplanarbeid for å vurdere utviklingen av infrastruktur og arealbruk i et 30-40 års

16 perspektiv. Rapporten ble kalt Ski 2050. For å legge til rette for en miljøvennlig utvikling anbefaler rapporten at Ski byen bør utvikles til en kompakt by med god fremkommelighet for gående og syklende, der det legges til rette for høy tetthet i sentrum og i tilknytning til dagens busstraseer, eller områder det vil være enkelt å betjene med buss. Rapporten identifiserer aksene Nordbyveien Kirkeveien, Fylkesveg 152 Åsveien Langhusveien og Kjeppestadveien Løkenveien fylkesveg 154 med en 400 meters bred sone på hver side som områder som har eller kan få god kollektivbetjening med buss. Rapporten konkluderer med at Ski bør satse på videre byutvikling mot øst ved transformasjon av eksisterende næringsområder, mindre utfylling innenfor dagens tettstedsgrenser i vest, og noen boligområder på jomfruelig mark i nord, alt innenfor 2 km avstand fra Ski stasjon. Det å styrke sentrums umiddelbare omland med flere innbyggere vil også styrke sentrum gjennom økt aktivitet Ski planlegger nå gjennom to områdereguleringer sterk fortetting av Ski sentrum og en tett boligutbygging på nye arealer i Ski vest. Det er også en del mindre områder rundt tettstedet som enten er regulert eller avsatt i kommuneplanen. I kommuneplan for Ski 2011-2022 ligger det inne en hensynssone med krav om områderegulering på Skorhaugåsen, et område som ligger mellom dagens sentrumsplan og planområdet for Ski øst. Det er her gitt føringer for at det skal skje en fortetting, men det er foreløpig stor lokal motstand mot dette, og det vil ta tid før området blir ferdig utviklet. Samlet vil disse planene på sikt kunne gi en stor vekst i boliger i svært kollektivnære områder. Områdene har imidlertid svært ulike tidsperspektiver hva gjelder planlegging og utbygging, og kommunen regner med at utviklingen vil ta tid. På vestsiden av jernbanen er størstedelen av områdene innenfor 2 km avstand fra Ski stasjon bebygget med småhus. Unntaket er Hebekkskogen/Nøstvedtmarka og Holstadmarka som er Skis nære rekreasjonsområder. Ski ønsker å verne disse områdene mot utbygging for å opprettholde mulighetene for nærfriluftsliv for en voksende befolkning. Ski kommune har engasjert Asplan Viak til å foreta en landskapsanalyse for Ski tettsted med fokus på områdene øst for jernbanelinjen, ettersom det er disse arealene som virker mest aktuelle for videre utbygging. Asplan Viak jobber etter veilederen Metode for landskapsanalyse i kommuneplan (Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning), og har presentert sine foreløpige funn for kommunen. Analysen gir høy verdi til de store kulturlandskapsområdene rundt Ski, og aller størst verdi er gitt til det bølgende storskala kulturlandskapet som ligger rundt hele østre halvdel av Ski, fra Kvakestad i nord til Eng i sør. Videre er det gitt svært stor verdi til morenen i nord (Raet, Ski trinnet), og kulturlandskapet nordover mot Roås. Dette er et område som er i ferd med å fragmenteres, og det påpekes at det er svært viktig å opprettholde et overordnet landskapsrom her. Kulturlandskapet mot Roås og Rullestad er angitt som områder som ikke må utbygges, og der utsikten mot landskapet må opprettholdes. Utover et begrenset område langs Rv 152, Langhusveien, har Ski derfor lite vekstmuligheter mot nord og nordøst. Sør for Ski tettsted er dalføret mot Østensjøvannet gitt stor til svært stor verdi, og det påpekes at bebyggelse i rommet vil kunne senke opplevelsen av det store åpne kulturlandskapet. Landskapsanalysen påpeker at der de større sammenhengende kulturlandskapene går som kiler mellom bebyggelsen inn mot byen, vil utbygging av disse områdene med bebyggelse

17 forminske landskapsrommet, men det store overordnede landskapsrommet vil likevel kunne opprettholdes. Slike kiler inn mot tettstedet ligger sør og øst for Ski. Rapporten Ski 2050 anbefaler ikke vekst sørover, fordi det antas at området ikke kan få god nok kollektivbetjening. Det også et begrenset areal av dette området som ligger innenfor Ski kommunes grenser. Ski by står derfor igjen med muligheten for utvikling østover i industrilområdene. Forslaget til kommunedelplan vil dels transformere industriområder, og dels berøre en kile i kulturlandskapet mellom bebygde områder på begge sider av Kjeppestadveien. I dag ligger industriområdene og kulturlandskapet som en barriere mellom boligområdene i Ski syd og boligområdene ved Ski middelalderkirke og idrettsparken. Planforslaget vil binde disse områdene sammen. I planforslaget er det lagt vekt på å opprettholde det store overordnede landskapsrommet mot sør og øst. Gårdstun og viktige terrengformer i området skal bevares for å sikre utsikt og en gradvis overgang mot kulturlandskapet. Tilgjengeligheten til kulturlandskapet vil kunne øke fordi planforslaget legger opp til et sammenhengende gang- og sykkelveinett på kryss og tversav planområdet. Planforslaget ligger innenfor to km fra Ski stasjon, og angir en langsiktig grønn grense for tettstedet mot øst. Ski kommune anser at dette er i tråd med retningslinje R8 i forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus der utbyggingshensyn kan gis sterkere vekt enn vern av jordbruksområder. Ski kommune har som beskrevet planlagt for fortetting og høy vekst i boliger rundt Ski stasjon, og planforslaget legger opp til at de aktuelle områdene vil få en høy tetthet. 3.2 Boliger og skole Ski by utenom Ski øst har et teoretisk boligpotensial på 4000 boliger i henhold til en vurdering av boligpotensiale i dag. Hovedtyngden av dette potensialet består av leiligheter. Fram til 2030 vil deler av dette potensialet kunne realiseres. Realiseringen vil være avhengig av etterspørsel, kommunens realisering av infrastruktur som er nødvendig for utbygging, og om utbyggere ønsker å igangsette prosjekter. Ski øst har et stort boligpotensiale og kan bidra til å gi et differensiert boligtilbud som blant annet møter barnefamilienes behov i Ski by. Avhengig av andelen arealbruk til andre funksjoner som næring, allmennyttige formål og sosial infrastruktur, vil området kunne ha et samlet boligpotensiale på mellom 4 000 og 6 000 boliger. Fram til 2030 vil potensialet være langt lavere fordi en stor andel av boligpotensialet ligger i transformasjonsområder det vil ta tid å få transformert. Ski kommune må ha en planberedskap som gir tilstrekkelig sikkerhet for at utbygging skal kunne skje og gi et velfungerende boligmarked. Planberedskapen må derfor være betydelig større enn veksten som er forventet i perioden for at nødvendig boligbygging skal kunne realiseres.

18 For å kunne åpne utbygging av Ski øst og binde den sammen til en bydel i Ski by med boliger, skole og ny infrastruktur må det gjennomføres tidlige investeringer i infrastruktur. I tillegg må det tidlig utvikles kvaliteter som gjør området til et attraktivt boområde. Behovet for tidlige investeringer i infrastruktur vil kreve et tilstrekkelig boligvolum i utbyggingens tidlige fase som kan bidra til å løfte disse terskelinvesteringene. Dette boligtilbudet bør komplettere botilbudet i andre deler av Ski by, og i en tidlig fase særlig være rettet mot barnefamilier. Ski by vil i løpet av få år ha manglende skolekapasitet. Bydel Ski øst har både arealreserver til og behov for en ny skole som også kan løse et skolebehov i Ski by. I kommunens skoleutredning er det foreslått ferdigstilt i ny skole i Ski øst i 2020. Denne skolen vil også være et tilbud til Ski syd som da vil få en vesentlig kortere og tryggere skolevei. Skolen er avhengig av at det bygges nye planfrie krysninger av østre linje og Kjeppestadveien. Dette er igjen avhengig av at det påbegynnes utbygging av et tilstrekkelig antall boliger syd for Kjeppestadveien. Ski øst kan gi et variert boligtilbud for barnefamilier og andre som bor trangt og trenger mere plass, for de som ønsker å flytte ut av eneboliger, men synes spranget til en leilighet i sentrum er for stort og for de som flytter fra spredtbygde områder og inn til en regional by som Ski. 3.3 Næring og handel Ski øst omfatter i dag næringer med allsidig virksomhetsgrad, handel med plasskrevende varer (byggevarer, bil mv), industri, offentlig administrasjon og kontor. Ski næringspark er under utvikling og domineres av bedrifter som kombinerer små lager med tilhørende kontorfasiliteter. De siste årene har det vært en dreining mot en større andel kontorfasiliteter. I 2012 var det i underkant av 1800 arbeidsplasser i Ski øst. I kommuneplanen for Ski 2011-2022 blir det pekt på at hovedveisystemet ligger på vestsiden av Ski by og at området utløser næringsrelatert trafikk gjennom byområdet. Ski øst har et stort antall bedrifter med allsidig virksomhetsgrad, det vil si håndverksbedrifter og kombinasjoner av kontor og lager. I henhold til forslag til regionale planen for areal og transport Oslo og Akershus bør denne type virksomhet ligge integrert i bystrukturen, med høy

19 sykkeltilgjengelighet, middels kollektivdekning og middels parkeringsdekning. Mange av næringsområdene fyller disse vilkårene og det legges opp til en videreutvikling av bedrifter med allsidig virksomhetsgrad i området. En viktig del av byutviklingsstrategien for Ski øst er transformasjon av næringsområder nær Ski sentrum til boliger og andre bydelsfunksjoner. Transformasjon er avhengig av at grunneiere og næringsdrivende ønsker dette. Ved transformasjon vil bedrifter ha behov for relokalisering, og det legges opp til at for bedrifter med allsidig virksomhetsgrad kan relokaliseres i bydelen. 3.4 Sosial og grønn infrastruktur Bydelen vil ha behov for areal til skole, barnehager, idretts- og aktivitetsanlegg, annen sosial infrastruktur, nærsenter, kollektivtraseer, gang- og sykkelveier, veier samt en gjennomgående overordnet grønnstruktur.

20 4 BYPLANGREPET 4.1 En bærekraftig bydel Ski bydel øst skal utvikles til en bærekraftig bydel. I kommunedelplanen er det lagt hovedvekt på hvordan selve byplangrepet kan understøtte en bærekraftig utvikling av bydelen. Bærekraftseffekter. Kilde RealDania Tre hovedprinsipper er vektlagt: MOBILITET I EN BÆREKRAFTIG REKKEFØLGE. Først gående, sammenhengende nettverk for syklende, kollektivtransport, varetransport og tilslutt privatbil. o o o Gange, sykkel, kollektiv og varetransport gis prioritet, internt i bydelen og til Ski sentrum Løsninger for privatbil gis lav prioritet Det skal være mulig å løse daglige gjøremål innenfor bydelen BYROM FOR HVERDAGEN. Byrom og grønne strukturer i en menneskelig skala, bruke landskapet og overvann som en del av byrommene og grønnstrukturen der dette er mulig. o o Ski Øst har mange kvaliteter gjennom idrettsanlegg, omkringliggende grønnstruktur, markerte høydedrag og gårdsområder som kan komplettere de nære byrommene. Aktivitetstilbud kan være en viktig del av den nye bydelens identitet og åpne for aktiviteter som ikke finner plass i sentrum. BLANDET BEBYGGELSE. Urbane nabolag, flere boligtypologier som blandes i størrelse, pris og fleksibilitet innenfor et kvartal eller nabolag. o o Variert boligstruktur som kan tilby boliger til enslige, familier, eldre og yngre, og som tilrettelegger for at det er mulig å bo i bydelen gjennom hele livsløpet. Boliger som gir et annet tilbud enn Ski sentrum. Skape sosial bærekraft med en levende bydel for ulike aldersgrupper og behov. Næring og arbeidsplasser som en integrert del av bydelen.

21 4.2 Bydelens hovedstruktur og sammenknytning med sentrum Bydelen bygges på et gang-sykkel og kollektivnett og omkringliggende grøntområder og idrettsanlegg. Grøntområdene kobles sammen med gang- og sykkelveier og stier, og det etableres planskilte overganger over jernbanen og Kjeppestadveien. Dagens planovergang ved Drømtorp stenges. Illustrasjon av hovedstrukturer innenfor planområdet Syd for Kjeppestadveien etableres det et nærsenter med ny skole koblet sammen med en gjennomgående grønnstruktur ut av området i syd og opp til Ski idrettspark. Nærsenteret kobles til overvannshåndtering som følger opp igangsatte tiltak, og går gjennom nabolagene og skaper byrom og uterom i forbindelse med vann og vegetasjon. Det legges opp til ulik tetthet avhengig av hvor høyest grad av urbanitet bør konsentreres og nærhet til bussbetjening. Det er også tatt hensyn til landskapstrekk som vil være med på å gi Ski øst en egen identitet og kvaliteter til hele området. Området rundt gårdstunene som er integrert i planløsningen (Drømtorp, Vestre Ustvedt) er derfor gitt en lavere tetthet. Langs Kjeppestadveien/Østre linje og transformasjonsområdene nærmest Ski sentrum er det lagt opp til høyest tetthet. Til sammen gir dette varierteområder med lavere tetthet og dominans av grønt som defineres av høyere tetthet i sentrale områder.

22 4.3 Grønn og aktiv Byplangrepet vektlegger at grønnstrukturen forsterkes ved å knytte den sammen, både med nye grøntområder, gangveier, stier, idrett og rekreasjon. Idrettsanleggene i Ski idrettspark er en viktig del av bydelen og kan integreres i en sammenhengende grønnstruktur for hele bydelen. Dette gir en grønn «hestesko» som omfavner området. Hesteskoen blir en viktig kvalitet for nye beboere i Ski øst, men også et viktig tilskudd for beboere i eksisterende nabolag og Ski sentrum. For Ski by vil den være den viktige byparken der program som ikke har plass i sentrum kan legges og skape en anen form for aktivitet/urbanitet. Høydedragene med gårdene og Ski kirke nord for planområdet henger sammen og er målpunkter og potensielle opplevelsessteder som kan gi kvaliteter til hele Ski øst. Jordbruket kan få nye roller i urbane nabolag med parsellhager, barnas gård eller lignende.

23 4.4 Lett å gjøre miljøvennlige transportvalg Gjennomgående gang- og sykkelveisystem Byplangrepet er bygget med utgangspunkt i et gang- og sykkelveisystem som skal binde bydelen sammen til en helhelhetlig bydel, og knytte den inn som en integrert del av Ski by. Dette gjøres ved å etablere et hovednett av øst-vestgående gang og sykkelveier inn mot Ski sentrum, og nord-syd via nye planskilte krysninger over Kjeppestadveien og Østre linje som binder bydelen sammen til en helhet. Illustrasjon av hovedstrukturer for gang- og sykkel innenfor planområdet. Pendelbussbetjening Bydelen er bygget for effektiv bussbetjening inn mot Ski sentrum med pendelbuss og et pendelbuss-system som knytter Ski øst, Ski sentrum og Hebekk/Finstad sammen. En framtidig pendelbuss vil være et viktig tiltak for å omfanget av korte bilturer i Ski og bidra til en bærekraftig byutvikling. Byplangrepet åpner for alternative ruter, holdeplasstruktur og endepunkt som kan tilpasses et effektivt driftskonsept.

24 Illustrasjon av mulig rute for pendelbuss. Veinettet Veinettet er i byplangrepet underordnet grønnstrukturen, gang- og sykkelveier og kollektivtraseer. Varetransport skal ha nødvendig prioritet, mens personbiltransport prioriteres ned. Dagens planovergang ved Drømtorp stenges og erstattes av ny felles planfri krysning sammenkoplet med Dynamittvegen. Løsningen vil være robust i forhold til en eventuell ringvegløsning om dette skulle bli aktuelt i senere planperioder. Illustrasjon av interne hovedsamleveier og veinett ut av planområdet.

25 4.5 Byrom for hverdagen og blandet bebyggelse Ski øst har som en ny bydel muligheter til å utvikle nyskapende boligkonsept som følger opp strategiene i Ski kommuneplan 2011-2022. Med en blanding av boligtypologier og høyder kan det skapes variasjon i bebyggelsen og et mangfold av uterom. Denne blandingen og variasjonen vil også bidra til å gi et variert boligtilbud og skape tilhørighet. For å illustrere hva som legges i variasjon og blandet bebyggelse er det gjort et konseptstudie i tilknytning til område for ny skole og nærsenter. Området er valgt ut fordi det har strategisk betydning for utvikling av Ski øst til en bydel. Konseptstudie i tilknytning til nærsenter og skole syd for Kjeppestadveien. Variasjon med høy arealutnytting og gode byrom Konseptstudie bygger på utenlandske erfaringer, blant annet fra Bo01 i Malmø, og viser at variasjon og gode uterom også kan gi en høy arealutnytting dersom dette vektlegges i hvordan områdene planlegges.

26 Konseptstudie Perspektiv mot nord-øst.

27 Illustrasjon knyttet til konseptstudie. Boligene er en blanding av leiligheter, rekkehus og tomannsboliger med en variasjon fra 2,5 til 6 etasjer. Utnyttingsgraden 170 % BRA for nordre del og 95 % i søndre område. Grøntstrukturen omfatter grønne stier og parker, felleshager, grønne lommer, takterrasser, private hager og balkonger.

28 Illustrasjon knyttet til konseptstudie. Ut mot østre linje og Kjeppestadveien er det lagt høyere bygg med næring/service i første etasje. Ut mot nærsenteret er det lagt lokal handel/service i første etasje. 4.6 Området mot østre linje og Kjeppestadveien Kommunedelplanen legger en generell 30 meters byggegrense mot midten av spor av østre linje, men byggegrensen kan vurderes nærmere i samarbeid med Jernbaneverket i reguleringsplan. I konseptstudie er det sett på bruken av disse arealene i ulike tidsperspektiv.

29 Illustrasjon fra konseptstudie. Sonen mot østre linje og Kjeppestadveien kan brukes til parkering for næring/service når østre linje er i bruk. Områdene vil være eksponert mot Kjeppestadvegen og vil kreve beplantning og brudd i tilliggende fasader som skaper variasjon og et godt visuelt inntrykk. I boligstudien er avstanden fra spormidt til bygg satt til 23 meter. Konseptstudiens forslag til bruk av arealene før og etter eventuell flytting av østre linje. Ved eventuell flytting av østre linje kan denne sonen mot Østre linje inngå som en den av bystrukturen.

30 5 PLANLØSNING Kommunedelplanen innebærer en ny strategisk utvikling for Ski øst mot en helhetlig bydel med et potensial for 5-10 000 nye innbyggere. Bydelen skal bidra til å løse de langsiktige arealbehovene Ski vil ha som en framtidig regional by og prioritert vekstområde i Osloregionen. Utvikling av bydelen vil foregå over mange tiår og ut over kommunedelplanens perspektiv. Kommunedelplanen bygger på og er begrunnet i vekstbehovene og byplangrepet for bydelen. Planløsningen i kommunedelplanen endrer arealbruk i gjeldende arealdel til kommuneplanen, og legger en ny rettslig bindende arealløsning for området. Kommunedelplanen fastsetter en grønn grense for byvekst mot øst. Kommunedelplanen skal følges opp med regulering av delområder som sikrer at nødvendige sammenhenger blir ivaretatt. Gjennomføringen vil kreve et nært samarbeid mellom kommunen og private grunneiere og utbyggere. 5.1 Mobilitet Ski øst kan ikke utvikles som en bærekraftig bydel uten at et kollektivt reisenettverk for bybuss, gange og sykkel utvikles fra grunnen. Kommunedelplanens arealbruk er bygget opp med dette som utgangspunkt.

31 Det er et mål at planområdet skal generere en begrenset mengde personbiltrafikk, og at en høyest mulig andel av reisene skal foretas med andre transportmidler. Dette skal primært gjøres gjennom positiv tilrettelegging for andre transportmidler og tilrettelegge for daglige gjøremål tilbys lokalt. Det kan også vurderes reduserte standardkrav for biltrafikk innenfor akseptable risikokriterier for trafikksikkerhet. Hovednettet for gang- og sykkeltrafikk og traseer for kollektivtrafikk skal utgjøre det primære transportnettet og er lagt inn i kommunedelplanen jfr. plankartet og illustrasjonene i kapittel 4. Traseer for kollektivtrafikk og veier skal utformes som gater. I kryss mellom kjørevei og hovednett for gang/sykkeltrafikk skal fremkommelighet for gang/sykkeltrafikk prioriteres. Planleggingshierarki for mobilitet innenfor planområdet og til/fra Ski sentrum blir med dette: Hovedtraséer for sykkeltrafikk Hovedtraséer for gangtrafikk Trasé for kollektiv trafikk Hovedtraséer for motorferdsel Det er vurdert ulike kollektivsystemer for den nye bydelen, og det viktigste er å sikre busstraséer som gir en god dekning til hele området. I planen er det sikret mulige traseer for en pendelbuss via Sætreveien inn mot Ski sentrum, men Kjeppestadveien kan også være en pendelbussakse. En framtidig driftsløsning for buss må utformes i samarbeid med kollektivleverandører. Ruter ser på muligheten for å på sikt forlenge buss 905 fra Nordbyveien gjennom Ski, og videre til Ski Øst. Sammenbinding av bydelen Østre linje og Kjeppestadveien er både viktige kommunikasjonsårer og en barriere for Ski øst. For å utvikle Ski øst til en helhetlig bydel må arealbruk og tiltak på sydsiden og nordsiden av Kjeppestadveien og østre linje sees i sammenheng. Det krever planskilte krysning av østre linje og Kjeppestadveien på de riktige stedene i den nye bydelen. Selv om det på sikt kan skje en omlegging av østre linje, vil utvikling av bydelen på kort og mellomlang sikt forutsette at barrierevirkningene blir håndtert. Dagens jernbanekrysning har en uheldig utforming med mange registrerte kritiske hendelser. Det har vært vurdert flere løsninger for krysning av Kjeppestadveien og Østre linje. I kommunedelplanen er det lagt til grunn to nye krysningspunkter: Ny krysning for buss, gående og syklende, varetransport og biltrafikk der Dynamittveien møter Kjeppestadveien. Plasseringen er begrunnet ut fra mulighetene til å etablere en framtidig pendelbuss, eksisterende veisystem og nedprioritering av bil som transportform.

32 Ny gang- og sykkelbro sentralt i bydelen i området ved dagens planovergang ved Ellingsrud og et nytt nærsenter, med en tverrgående gang- sykkel og grøntakse som binder bydelen sammen. Dagens planovergang ved Ellingsrud stenges. Utforming og endelig planlegging av krysningene vil gjøres i reguleringsplan. Det skal legges vekt på design. En ny gangbru sentralt i området vil være et «landemerke» og kunne bidra til å gi Ski øst en profil. En ny veibru ved Dynamittveien bør vektlegge møtet med kulturlandskapet og landbruksområdene mot øst. 5.2 Ny skole og nærsenter Det er i dag to videregående skoler i Ski øst. Utvikling av Ski øst som bydel vil kreve areal til minst en større ny barneskole og nærsenter. Skole og nærsenter er foreslått lagt syd for Kjeppestadveien, koblet til bydelens grøntstruktur og et sammenhengende gang- og sykkelveisystem. Skolen vil også være et tilbud til beboere i søndre Ski der skolebarna i dag har en lang og trafikkfarlig skolevei. Ved en sterk utbygging av bydelen på lang sikt kan det også bli behov for flere skoler. Skoletomten er på ca. 30 daa og i dag regulert til industri, men er ubebygget. Områdene skal utnyttes til skole med plass til flerbrukshall, nærmiljøanlegg og ballbane. Nærsenteret er i dag dels bebygget med plasskrevende handel, og er dels eksisterende jordbruksområder. Område for skole, nærsenter og gjennomgående grønnstruktur må reguleres samlet og i sammenheng med ny gangkrysning over Kjeppestadveien/øste linje, og ny krysning ved Dynamittveien. 5.3 Ski idrettspark Ski idrettspark ble etablert i 1926. Den har utviklet seg over tid og fremstår i dag som et anlegg som er blitt til litt etter hvert som behovene har meldt seg. I parken finnes både gamle og nye fasiliteter med varierende standard. Stadion har gressmatte tilsvarende en 11 erbane og er hjemmearena for Follo fotball. I tillegg er det kommunens friidrettsanlegg. Parken har også to kunstgress 11 erbaner, en kunstgress 5 erbane samt en gress 11 erbane. Anlegget har 4 utendørs tennisbaner samt en tennishall tilsvarende en bane. Videre har parken Skihallen, ballbinge, innendørs håndballhall på 1500 m 2, Ski ishall på 1500m 2 som er en innendørs arena for ishocky og Alliansehallen som er en allidrettshall på 3000 m 2. Ski idrettspark har også et klubbhus som ble bygget i 1956 på 200m 2 og som i dag fremstår som lite tidsmessig. Anleggene ved Ski idrettspark benyttes også av idrettsfag ved Ski videregående skole. Idrettslinja på Ski videregående skole har 75 elevplasser. I tillegg er det 75 plasser med utvidet