Skoleutredning for SNU09- elevene ved BSS

Skoleutredning for SNU09- elevene ved BSS Bakgrunn Under Høstkonferansen 2011 ble SNU09 elevene utfordret til å skrive en utredning av utdanningsløpet ved BSS(Befalsskolen for Sjøforsvaret). Dette vil i all hovedsak være med på å hjelpe Sjef BSS i sine valg som angår SNU09 utdanningen, samt gi et inntrykk i hvordan utviklingen av denne utdanningen går. Det vil også gi en pekepinn på hvordan elevene på SNU09 oppfatter utdanningssituasjonen sin i forhold til forventninger som de hadde i forkant, og hva som er realiteten per dags dato. Skoleutredningen vil i sin hensikt være et hjelpemiddel for å løse problemer som er i ferd med å blusse opp i avdelingen, samt være et hjelpemiddel til dialog oppover i systemet fra et elevperspektiv. Problemstilling 1. Situasjon i BSS SNU09, veiledere og fagplaner. Hvor langt er vi kommet etter 5 år i forhold til intensjonen som var lagt til grunn i 2006, har vi personellpolitikk i dag. 2. Er 0- semesteret på Sjøkrigsskolen bestemt i fagplanen, og hvorfor har dette tatt så langt tid. 3. Befalsforlegning.(vedlegg 1) 4. Disponering 5. Veilederne ved SNU09 og Tjenesteuttalelser.(vedlegg 2) 6. Tilbakemelding i forhold til øvelser.(vedlegg 3) Drøfting del 1 Befalsskolen sin SNU09 linje har vært preget av en til dels utvandring av veiledere siden oppstarten i 2007. Dette har medført at enkelte elever har i en periode på 3 år hatt opp til 6 veiledere å forholde seg til. Vi mener at dette er svært uheldig ettersom at det har gått ut over tilbakemeldinger og oppfølgingen som hører til i den militære utdanningen. Dette har også vært med å påvirke det første inntrykket elevene sitter igjen med etter å ha startet en flerårig utdannelse i Sjøforsvaret. Til nå virker SNU09 ordningen ustrukturert og lite planlagt i lengden. Utgangspunktet til at denne ordningen ble innført i 2007 var å styre unna en personellkrise som kom til å møte Sjøforsvaret i 2010. Allerede i 2006 var behovet for teknisk personell stort. Men vi ser i dag at opprettelsen av et underoffiserskorps krever mer av systemet en det systemet er villig til å gi fra seg. Vi kan også se at elevene er godt implementert i kadettmassen på Sjøkrigsskolen, noe som kan virke både negativt og positivt. Forskjellene som er synlige og lett å legge merke til er for eksempel gradsnivået og antallet elever på SNU09. Hvis vi ser nærmere på en SNU09 elev legger man merke til noe særegent. Eleven har en rettet utdanning ifra videregående skole, og gjennom læretiden og gjennom arbeidet i faget har eleven opparbeidet seg en kompetanse som er kritisk etterspurt i Sjøforsvaret så vel som i det sivile. Hvis vi tenker oss at vi skal ha et profesjonelt Sjøforsvar i fremtiden, der SNU09 elevene skal ta seg av kontinuitet og faglig tyngde, må systemet gjøre plass og tilrettelegge slik at ordningen blir populær og bærekraftig. Per dags dato mener vi at ordningen er ufullstendig og at Sjøforsvaret kommer til å ha store vanskeligheter med å beholde SNU09 elevene i fremtiden som kommer. Utdannelsen er såpass

ettertraktet i den sivile næringen, at dersom vilkårene og oppfølgingen ikke treffer elevene, vil vi tro at flertallet forsvinner etter pliktårene. Dette har også noe med at karriereløpet ikke er tilrettelagt i forhold til elevenes potensial som fremtidig ingeniør i Sjøforsvaret. Vi merker også at renoméet til Sjøforsvaret svekkes for hver gang en kadett eller elev slutter etter pliktårene, noe som er svært uheldig ettersom at det er blitt investert så mye penger i denne personen. Dermed er det blitt en skivebom ved å neglisjere problemene som ligger rundt SNU09 utdanningen i dag. Brannslukning vil dermed være eneste utvei til å utdanne personell til fartøyene i lang tid fremover, og dermed har det blitt slik at Sjøforsvaret utdanner kvantitativt og ikke kvalitativt. I det lange løp gagner utdannelsen elevene og ikke Sjøforsvaret. Delkonklusjon 1 Hvis vi skal slukke denne brannen må sirkelen brytes helt, derav er det viktig at oppfølgingen av SNU09 blir så bærekraftig at denne manøveren er mulig. Vi må jobbe sammen, slik at vi kan snu den utviklingen som er i ferd med å møte sjøforsvaret og personellet i fremtiden. Drøfting del 2 I begynnelsen av 2012 kommer det et nytt kull med elever på BSS sine flerårige linjer. Hvis vi ser på 0- semesteret som er gjennomført av de fire foregående elevkullene legger vi merke til at det har vært et sprikende utdanningsløp. Vi ønsker på lik linje med ledelsen at denne utdanningsdelen blir bærekraftig og en del i videre karriere i forsvaret. Vi ønsker å delta på opparbeidingen i samråd med ledelsen slik at vi får et bærekraftig og fagrettet 0,1,2,3 semestre. SNU09 utdanningen trenger påvirkning ifra begge instanser for optimaliseres innen fagfeltene. Hvis denne utdanningen skal fungere i samspill med et fremtids rettet perspektiv der driften av Sjøforsvarets fartøyer er prioritert, kreves det at vi har samme forståelse og mål i henhold til hva som gagner utdanningen, eleven og Sjøforsvaret i fremtiden som kommer. Sjøkrigsskolen sitt utdanningsprogram derimot virker stabilt og tilrettelagt gjennom utdanningsperioden. Delkonklusjon 2 Hvis vi skal utdanne elever med faglig tyngde i Sjøforsvaret er det viktig at vi har felles forståelse for de oppgavene som møter elevene etter uteksaminering. Personer med relevante kunnskaper i og utenfor sjøforsvaret må ivaretas på best mulig måte for å kunne bøte den personell flukten som har truffet Sjøforsvaret. Drøfting del 3 I 2010 ble det sendt inn forslag til endring av prioriteringslisten for innkvartering på Borgen og Sjøsiden internat. Dette burde, eller skulle egentlig ikke være et problem i dag, men vi ser at de samme episodene går igjen og igjen for hvert år. Vi nærmer oss stygt et likestillingsproblem som har blitt neglisjert lenge nokk. Forslaget som ble sendt inn til endring i SKSK ordrebok, var at SNU09 elevene på lik linje som kadettene skulle få befalsforlegning på skoleområdet. Men som et uheldig resultat eller mangel på oppfølging rundt emnet, har to av tre SNU09 elever i 0- klasse kjøpt bopel som så vidt kan belånes. Det virker lite motiverende eller rettferdig at det skal være slik at SNU09 elevene skal bo på tomanns rom, mens kadettene bor på enkeltmanns rom. Dette er 2/5

svært uheldig i form av klassediskriminering som oppstår mellom kadettene og SNU09 elevene som går i samme klasse på Sjøkrigsskolen. Delkonklusjon 3 På tross av personell mangel i Sjøforsvaret kan akkurat slike behov påvirke enkeltindivider negativt i fremtiden. Det viktigste Sjøforsvaret kan gjøre er å ta hånd om personellet som er motivert for en karriere videre i Sjøforsvaret. Vedlegg 1. Drøfting del 4 Når det gjelder disponering etter endt utdanning føler SNU09 elevene seg atter en gang forbigått. Det blir naturlig å sammenligne SNU09 elevene med kadettene som er med i runde 1 disponering. Det er svært merkelig at det skal være slike forskjeller når vi går i samme klasse og har samme kompetanse innen fagfeltet. Vi stiller spørsmålstegn til hva som er hensikten med en så høy utdanning når systemet ikke gjør plass til den. Delkonklusjon 4 Drøfting del 5 Veilederne som har vært innom SNU09 utdanningen har hatt forskjellig oppfatning på hva utdanning, erfaring og holdninger elevmassen sitter på. Dette har medført at i noen tilfeller og situasjoner har enkelte elever fått vanskeligheter med å opprettholde respekten ovenfor veilederne. Dette blir svært uheldig når dette er grunnlaget for et samarbeid mellom den foresatte og eleven. Et åpent og godt forhold med dialog som midtpunkt er kanskje det viktigste redskapet en veileder besitter, dette er fundamentet og verktøyet til videre egenutvikling på denne skolen. Det som muligens kan være utgangspunktet til at en slik situasjon har oppstått bunner ut i at enkelte ikke føler seg ivaretatt eller blir respektert av veilederen sin. Dette innebærer at all form av oppfølging og tilbakemeldinger som er pålagt blir problematisk og lite gunstig i lengden. Vi har alle forskjellige egenskaper som er knyttet opp imot vårt fagområde, og då er akkurat gjensidig respekt noe av det viktigste man opprettholder. Vi er ikke befalselever i den forstand at vi går GBK utdanningen, den skal vi være ferdig med i løpet av første halvåret på skolen, og dermed blir det også feil å sammenligne oss med befalselever på tvers av organisasjonen. Vi er befal under videre utdanning som er rettet oppimot det spesifikke fagfeltet vi har tenkt å jobbe i. Vi skal inneha lederskapsegenskaper men vi er ikke systemets ledere enda. Grunnleggende soldatferdigheter, militære og etiske holdninger skal og burde være minimumskravet for opptak til denne utdanningen, men hvis det er enkelte som ikke innehar disse egenskapene er vi alle enige om at de skal være luket ut før selve utdanningen starter. Delkonklusjon 5 Veilederen skal og burde være fyrtårnet for den som befinner seg i ukjent farvann. Hvis det har blitt slik at vi ikke kan benytte oss av veilederne forsvinner behovet sammen med vår personlige utvikling. Hvis vi har spørsmål eller lurer på noe skal veilederne møte oss og hjelpe, ikke medføre merarbeid i den hektiske skolehverdagen vår. Det er behov for en vurdering av hvilke rolle veilederne skal ha ovenfor oss i fremtiden. Er de representanter for Befalsskolen 3/5

og SNU09 linjen, i så fall stiller vi krav til oppfølging og kompetansen som er tilpasset de tekniske fagene på lik linje som navigasjonslinjen. Det er tross alt en ingeniørutdanning og en teknisk fagrettet utdanning som også ligger innunder SNU09 ordningen. Vedlegg 2. Drøfting del 6 Under diverse øvelser har SNU09 elevene levert inn store mengder skriftlig materiell som nå er blitt til en del av øvelsen. Vi ser at materialet vi leverer fra oss er viktig i forhold til våre refleksjoner rundt øvelsene, samtidig som det er et hjelpemiddel i form av å kunne videreføre øvelsen til neste år. Vi savner læringsmålene og den viktige gjennomgangen av selve læringsplanen i forkant. Det ville også vært et positivt tiltak med tilbakemelding fra veilederne i forhold til utførelsen av øvelsen samt en vurdering av de læringsmålene som var lagt til grunn, har vi gjort en god jobb, hva mangler og hvordan skal vi klare å få dette til neste gang. En helhetlig bedømmelse av øvelsen blir beklageligvis ikke nok når vi ikke vet hva vi skal jobbe med neste gang. Hvis vi skal kunne utvikle oss i riktig retning er dette essensielt, og dermed vil vi at tilbakemeldinger på arbeidet vårt blir evaluert og bedømt i fremtiden. Det virker som om tiden blir for knapp for enkelte øvelser, og det bidrar til at vi får en halvferdig løsning som slår dårlig ut på utviklingen vår. Delkonklusjon 6 Riktige læringsmål i forhold til øvelsene som blir gjennomført. En plan over læringsmålene skal være tilstede i samråd med SNU09 elevene. Vi har nøtt å ha felles mål for at alle skal kunne bidra til sin egen og andres utvikling. Vedlegg 3. Sluttord. Det er mye som burde blitt gjort med SNU09 linjen slik den er i dag. Vi stiller spørsmålstegn til intensjonen bak SNU09, og vi ønsker å vite om SNU09 tar del i fremtiden som et profesjonelt underoffiserskorps. Vi ser at det blir utdannet flere ledere til stillingene og det medfører at vi i SNU09 blir karakterisert som et annen rangs produkt. Antallet elever skulle vært motsatt ettersom at det ikke er plass til bare ledere i en bedrift. Vi vil derfor tro at pyramiden står bedre ved å bygge den nedenifra og opp og dermed kunne få et bærekraftig og fagrettet mannskap i fremtiden. Vi mener derfor at det blir feil å overutdanne all personell i Sjøforsvaret i dag, og det med tanke på de som jobber hardt i det man nå kan kalle arbeiderklassen i Sjøforsvaret. Det kommer til å bli svært vanskelig for Sjøforsvaret å beholde enkelte personellgrupper i fremtiden ettersom at det per dags dato ikke er tilrettelagt for videre karriere for personellet som ikke har GOU. Det er ikke attraktivt for en ingeniør med yrkeskompetanse i faget å begynne som elektriker igjen og stagnere i den jobben samtidig som han er overkvalifisert men allikevel ikke kvalifisert til enkelte arbeidsoppgaver. Læringsmålene ved SNU09 linjen mener vi må være rettet mot de fagrelaterte områdene hvor befalene skal operere i fremtiden. I teorien skal vi være den faglige tyngden som skal opprettholde kontinuiteten og driften av de operative fartøyene. Per dags dato kan vi merke oss at SNU09 er ufullstendig og at ordningen trolig ikke bidrar til at personellbehovet forsvinner i fremtiden. Dette skyldes at det har tatt for lang tid å definere utdanningen samtidig som den ikke 4/5

er blitt tilrettelagt i systemet. Vi blir utdannet til å gjøre en jobb som vi allerede har kunnskap til å gjøre, og det resulterer i at stemningen hos SNU09 elevene er at de kommer til å velge en ny yrkesvei etter pliktårene. Det hjelper heller ikke at det vokser opp store forskjeller i vilkårene mellom klassekamerater under utdanningen på Sjøkrigsskolen. Dette ender trolig med at resurssterke medarbeidere mistrives allerede i starten av den militære karrieren og dette er med på å skape tvil angående SNU09 ordningen. Vi må i fremtiden se hva som fremmer SNU09 elevene i samråd med Sjøforsvarets behov. SNU09 elevene som går på Sjøkrigsskolen bør bli underlagt Sjøkrigsskolen etter første året ved Befalsskolen. Fag ansvarlig ved de tekniske linjene på Sjøkrigsskolen bør ta over ansvaret for befalene slik at den tekniske innsikten i fagene opprettholdes. Hvis de blir for mange elever ved SNU09 bør en stillingshjemmel bli overført til SKSK. Dette vil medføre at SNU09 elevene vil føle seg integrert og hjemme på Sjøkrigsskolen i likhet med hær og luft kadettene. Vi hospiterer på skolen i fire år, vi har store deler av fagene sammen og vi kommer til å gjøre den samme jobben i fremtiden. Vi bør derfor være prioritert på lik linje som kadettene på Sjøkrigsskolen, grad, lønn, vilkår. SNU- utredningen er skrevet av Bjørn Ove Ølness med hjelp av tilbakemeldinger og ytringer fra elevmassen ved SNU09 utdanningen på Sjøkrigsskolen. 5/5