KAFOs PRINSIPPROGRAM Endret Hajk Makarjan

Transkript

1 KAFOs PRINSIPPROGRAM Endret Hajk Makarjan

2 Formål KAFO (Kadettforum) er et partipolitisk uavhengig organ for kadetter på Forsvarets krigsskoler, som er medlemmer i Befalets Fellesorganisasjon. For KAFOs formålsparagraf, se vedtektene (eget dokument). Høstkonferansen er KAFOs høyeste organ og skaffer det beste tilgjengelige grunnlaget for å definere medlemmenes interesser. På høstkonferanse vedtas prinsipprogrammet, basert på demokratisk votering i henhold til vedtektene. Formålet med KAFOs prinsipprogram er å stadfeste gjeldende prinsipper for KAFOs arbeid i den aktuelle perioden mellom to høstkonferanser. Arbeidet som omfattes er i KAFOs landsstyre, lokalstyrer ved krigsskolene, og der det for øvrig faller seg naturlig. Dokumentet egner seg også spesielt som rettesnor før KAFO kommenterer aktuelle saker på vegne av medlemmene. Kadetters medbestemmelse på krigsskolene Å være kadett ved Forsvarets krigsskoler medfører ikke en unntakstilstand der Forsvaret som arbeidsgiver eller krigskolenes ledelse kan forvalte kadetter på en annen måte enn andre ansatte i Forsvaret. Kadetter er statstjenestemenn og ansatte i Forsvaret og bør således ha de rettigheter og vilkår som dette gir. Forsvarets krigsskoler utdanner fremtidige ledere og arbeidsgivere. Dette medfører et spesielt opplæringsansvar hvor skolens opplæring og utdanning fokuserer på å lære kadettene å forvalte fremtidig undergitt befal etter de lover og regler som gjelder i Forsvaret. Da må skolens behandling av kadetter i kraft av eksemplets makt være i henhold til de samme lover og regler. Kadetters medbestemmelse og innflytelse på skolen skal gjenspeile Arbeidsmiljøloven (AML), Hovedavtalen i Staten (HA/TA) samt Universitets- og Høgskoleloven.

3 Kadetter representeres best av tillitsvalgte valgt av partene i HA/TA, altså i kadettutvalg av de eksisterende befalsorganisasjoner. Kadetter skal være representert i alle relevante råd og utvalg på skolene. Som eksempel nevnes AMU. Krigsskolene må gjennomføre en god opplæring i lover og avtaler som gjelder i Forsvaret og forvalte alle sine ansatte, herunder kadetter iht. til disse. Ukeplaner/ arbeidsplan/studiehåndbok skal gi stor forutsigbarhet med hensyn på tjeneste utover normal arbeidstid. Kadetter skal gis mulighet til å ta del i utformingen av disse. Aktiviteter som medfører bruk av eksterne ressurser (kursvirksomhet etc.) skal avklares i god tid i henhold til ukeplaner/ arbeidsplan/ årsprogram slik at kadetter ikke belastes med uforutsett unormal arbeidstid. (I henhold til TFF 4, 3.6.2) Kadetters rettigheter Lønn og grad Lønn er et viktig rekrutteringsfremmende middel til utdanning i Forsvaret. En god lønnsprofil skal sørge for at utdanningen er attraktiv, rettferdig og konkurransedyktig. De dyktigste offiserer bør ikke velge andre alternativ til offisersutdanning av økonomiske grunner. Med lønn menes her grunnlønn etter A-tabellen og faste B-tillegg, mens inntekt er lønn i tillegg til aktivitetsbaserte tillegg. Lønn under utdanning skal være på et slikt nivå at det er rekrutteringsfremmende, og at det ikke blir en økonomisk belastning å velge utdanning i forhold til å velge å bli ute i tjeneste ved avdeling. Om kadetter blir beordret til tjeneste utenom oppsatt ukeplan/ arbeidsplan/ studiehåndbok tilkjennes de godtgjørelse etter gjeldende regelverk for Forsvaret. Utdanning skal lønne seg, og dette bør også reflekteres i lønnen kadetter får etter bestått GOU.

4 Kadetter må få styre sin selvstudietid etter eget ønske. Kadetter skal ha lønn etter grad og ansiennitet, men det må være et minimum lønnsnivå på kadetter som er høyt nok til at det er rekrutteringsfremmende. Det skal gis mulighet for opprykk til løytnants grad i løpet av krigsskoleutdanningen basert på et avansementsystem Personell beholder fast grad ved beordring til krigsskole. Som kadett gis det for sersjanter/ kvartermestere automatisk opprykk til fenrik. Kadetter skal ikke beordres til stillinger med lavere gradsnivå enn det man besitter ved beordring til krigsskoleutdanning. Aktiviteter på skolene som ikke er hjemlet i skolens utdanningsprogram skal kompenseres økonomisk i henhold til Hovedtariffavtalen og ATM. Helsetjenester Utdannelsen på krigsskolene medfører et høyt fysisk aktivitetsnivå med elementer av både fysisk og psykisk stress. Enkelte kategorier elever som for eksempel flyelever har egne ordninger. Alle kadetter og sivile elever blir beordret på skoler og er ofte langt borte fra fastlege og annet helsepersonell. Ved at de tre krigsskolene lokalt tilknytter seg et utvalg helsepersonell, vil man få en ressurs med spesiell innsikt i de belastninger og helsemessige problemer kadetter oftest opplever. Skoleutredningen 2012 har tatt for seg en rekke helserelaterte spørsmål, med oppsiktsvekkende resultater. Alle som går på Forsvarets skoler skal være sikret et godt tilbud gjennom bedriftshelsetjeneste. Gode helse- og tannhelsetjenester bør være et gratis tilbud til alle kadetter. En ordning med tilknytning til lege, fysioterapeut og tannlege bør innføres for hver krigsskole.

5 Familiepolitikk Ved overgang fra tjeneste i avdeling til krigsskoleutdanning skjer det, for mange personer, store endringer i personellets inntekt og arbeidstid. Det er spesielt vanskelig for personell med familieforpliktelser (samboer, barn og forsørgeransvar). Ved å kompensere økonomisk og ha et godt støtteapparat ved skolene vil man legge bedre til rette for gjennomføring av krigsskoleutdanning. KAFO mener Alle kadetter med forsørgeransvar også de under 50 % - skal tilkomme familietillegget for å hjelpe med den tyngre økonomiske situasjonen det er å starte på og gjennomføre krigsskoleutdanning uten mulighet for tillegg og overtid. Skolehverdagen skal så godt det lar seg gjøre legges til rette for å imøtekomme kadettenes familiære behov. Det skal være et godt støtteapparat på hver krigsskole for å stimulere til et godt familieliv for kadettene. Krigsskolene bør tilrettelegge for at kadetter med barn skal få tilbud om barnehageplass. Utdanningsordningen KAFO mener utdanning og kompetanse er det viktigste virkemiddel for å beherske en stadig mer kompleks hverdag og jobb. Forsvaret må satse på rekruttering og utdanning, og gjennomføre en stadig evaluering og forbedring av hele utdanningssystemet. Dette gjelder på alle nivåer fra grunnleggende befalsutdanning til grunnleggende offisersutdanning og etter- og videreutdanningsmuligheter for offiserer. Kvaliteten på utdanningen må ha høyeste prioritet. Det er viktig at skolen erkjenner at en krigsskoleutdanning også gir kompetanse og erfaringer som ikke gjenspeiles i sivile studiepoeng. Som eksempel nevnes øvelser, prosjekter, deltakelse i kadettsamfunn og sosialisering som viktige

6 deler av offisersutdanningen, og må ikke nedprioriteres fordi det ikke gir studiepoeng. Utdanningen ved krigsskolene skal være krevende. Likevel er det meget viktig at skolene anstrenger seg for å tilpasse kadetters arbeidsmengde til det nivået som totalt sett gir mest læring. Skolene må lytte til elevenes tilbakemeldinger og foreta kontinuerlige vurderinger med hensyn til fagsammensetning og pålagt arbeidsmengde for kadettene. Befalsskolene (GBU) utgjør den viktigste rekrutteringsbrønnen til krigsskoleutdanning (GOU), og KAFO er opptatt av at dette er en kvalitetsmessig god utdanning. Forsvaret må tilpasse sin karrieremodell slik at de spesialistene Forsvaret behøver ikke blir karrieremessige tapere sammenlignet med generalister, og dermed forsvinner til andre arbeidsgivere. De forskjellige forsvarsgrenene må evaluere om den gjennomgående ordningen er optimal med tanke på samarbeidet mellom Befalsskolene og Krigsskolene. Hensikten med en evaluering er å avdekke hvorvidt de ulike grenene kan ha forkjellig utbytte av ordningen. Grunnleggende befalsutdanning bør være rettet mot den tjenesten befalet skal ha etter endt befalsutdanning. Forsvarets masterutdanning (VOU) må utvikles slik at dette blir et reelt utdanningstilbud til Forsvarets fremtidige ledere. Forsvaret må tilby sivile mastergradsstudier innen områder der Forsvaret behøver kompetanse. Livslang læring bør være et grunnleggende prinssipp i Forsvarets utdanningsordning, og det bør gis bedre muligheter for etter- og videreutdanning for offiserer. Kadetter i utlandet, som flyelever og sivile studenter i regi av Forsvaret, må følges opp grundig av Forsvaret. Dersom man får beordring til internasjonal tjeneste må utsettelse av/permisjon fra utdanning innvilges og gjelde for alle forsvarsgrener. Utdanningen ved krigsskolene må gjenspeile og forberede kadettene på at internasjonal tjeneste er en reel mulighet etter endt utdanning.

7 Tilsetting og disponering Det er av avgjørende betydning at kadetter disponeres i hensiktsmessige og konkurransedyktige stillinger etter endt utdanning. Disse må være i forhold til hva man ble forespeilet før utdanning og i forhold til innhold i utdanningen. Dette både av rekrutterings- og personellmessige hensyn, men ikke minst for å få en god utnyttelse av kompetanse og erfaring. Førstegangs beordring etter GOU Den kanskje viktigste beordring og stilling i en militær karriere er den stillingen man blir tildelt etter endt krigsskoleutdanning. Her skal man praktisere det man har lært og legge grunnlaget for en videre militær karriere. Det er derfor særs viktig at prosessen rundt denne første kritiske beordring er så god som overhodet mulig slik at flest mulig offiserer velger å bli i offisersyrket også etter endt plikttjeneste. Det skal før svarfrist på krigsskoleplass være klart hvilken bransje/våpen man skal ut i etter endt GOU. Stillinger som er tiltenkt kadetter i plikttjenesten må være attraktive og relevant i forhold til utdannelsen, samt samsvare med hver enkelts kompetanse og erfaring i så stor grad som mulig. Disponering av kadetter bør være så lik som mulig disponering av øvrige offiserer, men med prioriterte kvalifiserende stillinger tilgjengelig for kadetter. Disponering av kadetter må gjøres med intensjonene fra KAFOs forslag, som ble utarbeidet i samarbeid med FPT. Det må tas hensyn til kadetters realkompetanse ved disponering i stilling. Ansvarsforhold på sentralt nivå i FST, FPT og i hver enkelt våpengren må klargjøres for å sikre disponeringsprosessen best mulig. Rekruttering til offisersyrket og krigsskolene KAFO er opptatt av at rekrutteringen til krigsskolene skal være best mulig. Det er av avgjørende

8 betydning for Forsvarets fremtid at Forsvaret får tilstrekkelig antall gode kandidater til offisersutdanningen. Direkte rekruttering fra VGS til Krigsskolene uten en forberedende ettårig befalsutdanning må ikke innføres. Forsvaret må opprettholde kvalitetskrav og opptakskrav til GOU. Forsvaret må ikke senke kravene til offisersutdanning for å få tilstrekkelig antall kvalifiserte kandidater. Radikal kvotering skal ikke forekomme. Moderat kvotering kan brukes der dette er hensiktsmessig. Det skal være så attraktivt å jobbe ved utdanningsinstitusjoner at instruktører og staber holder et kvalitetsmessig høyt nivå. Yrkesbefal bør ha "GOU eller tilsvarende" som et tilsetningskrav i kvalifiserende stillinger som kan være vanskelig å besette. Ellers bør det innføres et "må-krav" til GOU på øvrige kvalifiserende stillinger for yrkesbefal. Omstilling Forsvaret har i de siste ti år vært i en kontinuerlig omstillingsprosess. Dette har medført en betydelig personellbelastning. Dessverre er en følge av dette at Forsvarets omdømme som arbeidsgiver er svekket. Det er avgjørende at Forsvaret som arbeidsplass og organisasjon er mest mulig attraktiv og gir gode og varierte karrieremuligheter. KAFO mener det viktigste for Forsvaret i fremtiden er å få en organisasjon som er bærekraftig over lengre tid, uten at det stadig må gjennomføres flere store omstillinger. KAFO mener at det er bedre å redusere antall avdelinger enn å fortsette de kontinuerlige nedskjæringene i hver enkelt avdeling. Det må likevel være så mange tjenestesteder og attraktive vilkår at det beste av dagens ungdom fremdeles velger Forsvaret som karriere.

9 Organisasjonspolitikk Ett yrke Én organisasjon Forsvaret har i den senere tid blitt betydelig redusert, dette til tross for at pålagte oppgavene ikke er endret tilsvarende og i flere sammenhenger også økt. Samtidig er lønns- og arbeidsvilkårene til befalskorpset kommet under et stadig større press. Det blir derfor stadig viktigere for befal å organisere seg på en hensiktmessig måte for å møte fremtidens utfordringer og bruke de stadig mindre ressursene på en best mulig måte. KAFO er overbevist om at sammenslåing av befalsorganisasjonene er riktig vei å gå for å få til dette. BFO må jobbe mot en sammenslåing til én organisajon som bygger på BFOs prinsipper. Det er i utgangspunktet ikke motsetningsfylt å rekruttere medlemmer til BFO og samtidig arbeide for sammenslåing. Utdanning i BFO Som kadetter under utdanning er KAFO opptatt av hvilken utdanning BFO har for sine egne tillitsvalgte og elevorganisasjoner. Intern-opplæringen i BFO skal være så god at den er et konkurransefortrinn i forhold til andre organisasjoner og hensiktsmessig i forhold til rollen tillitsvalgte i KAFO og BFO skal fylle i hverdagen. BFO bør ha et eget mentorprogram for tillitsvalgte som f.eks. i KAFO og BESO. Rekruttering til KAFO Det er avgjørende for KAFOs virke at nok kvalifiserte og engasjerte kadetter velger å engasjere seg i tillitsvalgtarbeid på krigsskolene. På denne måten blir det levedyktige og levende fora for diskusjoner og arbeid for kadetters og skolenes beste. BFO må legge til rette for og støtte KAFOs virksomhet på best mulig måte slik at flest mulig

10 kadetter velger BFO som den naturlige organisasjon så lenge det er flere organisasjoner for befal. KAFO skal være den største og mest aktive fagforening for kadetter, og skal prege hverdagen til kadetter på en positiv måte på alle tre krigsskoler. Det skal være attraktivt å bli tillitsvalgt i KAFO som en følge av den kompetanse man tilegner seg, og den personlige utvikling man oppnår ved å engasjere seg. KAFO må sikre bred representasjon med hensyn på bransjer og årskull i alle sine demokratiske ledd for å sikre mangfold, kontinuitet og god overlapping i styrer og fora. Kommunikasjon og Informasjon Kadettene skal få informasjon om situasjonen i Forsvaret, rettigheter og plikter, samt BFO og KAFOs arbeid. KAFO må ta arbeidet med kommunikasjon og informasjon alvorlig. KAFO skal drive informasjonsarbeid opp mot kadettene på de forskjellige krigsskolene for å opplyse om forsvarsaktuelle saker, kadetters rettigheter og KAFOs arbeid.

11