KORRUPSJON I SOVJETSAMVELDET, ITALIA OG NORGE Disposisjon for forelesning den 13. november 2007. Avgrensning: De mest interessante eksemplene på korrupsjon i Norges er ikke knyttet organisert kriminalitet. For org. krim - perspektivet vises til Den illegale spriten og Nettverk i gråsonen. de norske eksemplene i dagens forelesning er fra næringsliv og kommunal forvalting Rettslig definisjon av korrupsjon: Korrupsjon er) misbruk av offentlig stilling for å oppnå fordeler, disse fordelene er nødvendigvis ikke kontakt betaling. Markedsorientert definisjon: En korrupt tjenestemann ser sin stilling som en forretning hvor han søker å gjøre inntekten størst mulig. Han ser seg som en markedsdeltaker, ikke som en byråkrat. NOU 1991: II Granskning av Oslo Kommune. Rapport 2. 1. KORRUPSJON I SOVJETTIDEN (Kilder, særlig K. Simis: The USSR, The Corrupted Society. ) 1.1 The Matching link? De korrupte nettverkene i Sovjettiden la føringer for korrupsjonen i det postkommunistiske Russland, som vi snakket om i forelesningen om Nettverk i gråsonen. Dessuten gir Sovjeteksemplene oss et grunnlag for vurdere korrupsjon i ulike samfunn i forhold til hverandre. 1. 2 Privilegiesystem og korrupsjonen i parti og stat Sovjeteliten levde meget isolert fra det store flertallet, og fikk sin belønning i legale privilegier, mer enn i penger. I tillegg ordnet de seg med illegale fordeler i form av bestikkelser, som økte etter hvert som kadrene klatret i parti- og statshierarkiet. De som ville ivareta sine interesser måtte holde seg inne med Distriktsmafiaen. Men hvorfor var pampene så griske etter bestikkelser når de hadde så mange legale privilegier? 1. 3 Korrupsjon i industrien Direktørene for statsbedriftene var fanget i femårsplanene jerngrep, og et ekstremt misforhold mellom de målene Moskva satte opp, og de ressursene som ble fordelt for at direktørene skulle kunne realisere disse målene. De som ikke innfridde risikerte i verste fall nakken, mens de som lyktes ble tilgitt det meste. Redningen lå i bestikkelser for å få godkjent etter forfalsket årsregnskap, og i kjøp av råvarer og 1
utstyr i det svarte markedet, som fikk sine forsyninger fra andre statsbedrifter. For å kunne bestikke og kjøpe svart trengte direktørene svarte midler. De kunne rimeligvis ikke ta penger fra bedriftskassen og føre inn slike utgifter i årsregnskapet. De svarte pengene ble skaffet til veie ved at direktørene underbetalte sine ansatte, og ved at de førte opp lønn til arbeidere de ikke hadde, og beholdt de pengene selv. Også kalt Døde sjeler, etter Nikolaj Gogols roman av samme navn. litteratur. 1.4 Det svarte næringsliv og undergrunnsøkonomien i Sovjettiden Markedet for svart næringsliv og svarte tjenester var en følge av den generelle knapphet på varer og tjenester. Men for at slike markeder skulle fungere var de illegale aktørene avhengige av illegale innkjøp fra statsbedriftene, og av beskyttelse, det vil si korrupte allianser. Først i køen, ved hjelp av bestikkelser var allment akseptert. Helsevesen og utdanning var like korrupte, men med sine respektive særegenheter. 1.5 Korrupsjon innen rettsvesen og politi Rettsvesenet var politisk overstyrt, men dommerne var så underbetalte at de likevel var lette å kjøpe (som i tsartiden.) I forholdet rettsvesen og politi var det hos politiet og særlig det hemmelig politiet (KGB) at makten lå. I samarbeidet mellom kriminelle og politi hadde politiet full kontroll, i motsetning til den sør- italienske tradisjonen hvor mafiaen sto mye sterkere i forhold til politi, og myndigheter for øvrig 1.6 Sovjetsamfunnets Janusansikt, og føringer inn i vår tid. Et system med to ansikter. Føringer ved at en gammel kommunistelite ble ny næringslivselite: Partipamper og KGB - offiserer forsto at kommunistsystemet var i ferd med å bryte sammen og var tidlig ute med å posisjonere seg med fete eierandeler i privatiserte statsbedrifter. Fornyelse ved at privatiseringen ga nye og uante kriminelle muligheter. 2. DET KLASSISKE SØR- ITALIENSKE EKSEMPELET 3.1 Italia i utgangspunktet et land med svært forskjellige politiske tradisjoner. Forskjeller mellom Sør og Nord Italia. Vi har samlet Italia. Nå må vi lage italienere. (Italiensk statsmann etter samlingen av Italia i 1870.) I prinsippet en sterk overstyring av Italia fra Roma frem til ca 1970, da en viktig politisk reform åpnet for større regionalt selvstyre og tusenvis av nye stillinger i det offentlige. (David Putnam: How Democracy works.) I Sør Italia førte reformen til korrupsjon og inneffektivitet, i motsetning til det nordlige Italia hvor det ble bygget opp en moderne, profesjonell administrasjon med stor grad av service og lite korrupsjon. Hvorfor var det så stor forskjell? 2
2.2 Civic Society i Toscana og Nord Italia Den selvstendige norditalienske bystatene hadde en lang tradisjon, i alle fall tilbake til 1300- tallet. Putnam fremhever følgende kjennetegn: Et allsidig, innovativt næringsliv og handel. Et rikt, horisontalt foreningsliv (i motsetning til overstyrte og autoritære organisasjons- og foreningstyper). Stor interesse for politikk, og tro på rettstatens prinsipper og kollektive politiske løsninger. Selvstyre, og en profesjonell dommerstand som var langt forut for sin tid sammenlignet med Sør Italia.. Disse forholdene la grunnlag for en politisk sivilisasjon og en demokratisk kultur, som virket som en vaksine mot omfattende kollektiv korrumpering. 2.3 Klientisme og klassisk mafia i Sør Italia Vertikale allianser mellom beskyttere og klienter, et ujevnt par hvor beskytteren var den sterke og bestemmende. Politikk var noe personlig og uten ideologisk visjon, man byttet tjenester. Det handlet veldig mye om egeninteresse, og lite eller aldri om fellesinteresser. Instrumentelle vennskap. Bytte av tjenester. Få byer, som for øvrig lå langt etter de nord - italienske med hensyn til næringsliv og foreningsliv. Korrupte myndighetspersoner. Alle trodde, og innrettet seg på at byråkrater var korrupte. En politiker som appellerte til uselviske idealer risikerte å bli beskyldt for å være en hykler. Mafia - familiene hadde flere politiske oppgaver, blant annet som valgarbeidere. De fortalte sine velgere hva de burde stemme, og trakasserte motkandidatene til politikere som de selv hadde alliert seg med. Den politiske seierherren kvitterte med å skaffe mafiosene tilnærmet strafferettslig immunitet, proforma stillinger i offentlig administrasjon, gunstige kontrakter og rentefrie lån på ubestemt tid. 2.4 Regional og nasjonal korrupsjon (Med referanse til blant annet Judith Chubb: Patronage, power and poverty in Southern Italy. A tale of two cities. Cambridge University Press, 1982.) Valg i Palermo: Politisk klientisme og valgkamp. Velgere som stemte riktig ble belønnet med kommunale tjenester, som andre steder var relativt selvsagte, eller en proforma jobb (med lønn) i det offentlige viss de hadde vært særlig aktive. De fleste hadde et ganske fiendtlig forhold til Staten, men tok gjerne en jobb i det offentlige dersom de slapp å jobbe. Et nyere eksempel på korrupsjon på nasjonalt nivå: Helseminister Francesco mottok bestikkelser fra legemiddelindustrien. Han ble avslørt tidlig på 1990-tallet. Husk hva John Braithwaite skriver om hvor populære postene som helseministere har vært i en rekke u-land på grunn mulighetene for korrupte allianser med farmaseutisk industri. 3
Finansiering av politiske partier i nyere tid, via hemmelige bidrag fra italiensk storindustri. Den italienske staten var en sentral aktør i næringslivet, som næringsdrivende kunne gjøre store penger på å gjøre forretninger med. En del næringsdrivende liktes i å bestikke seg til gunstige avtaler og oppdrag, til fortrengsel for andre næringsdrivende. Disse pengene havnet i partikassene til ledende partier, som derved kunne lønne sine mange partifunksjonærer. Medlemstallet i disse partiene var ikke stort nok til å sikre tilstrekkelige lønnsmidler. (Lignende opplegg er blitt avslørt i Spania, Frankrike og Vest Tyskland. Det vil si lignende med hensyn til modus. Omfanget har jeg ingen opplysninger om.) 3. KORRUPSJON PÅ NORSK Kommunal korrupsjon er et typisk norsk eksempel. Vi kjenner både gamle og nye eksempler på kommunalt ansatte som har forlangt bestikkelser og smøring. Disse eksemplene har vært knyttet til en institusjon som er et ikon i norsk politisk historie. Pioneren når det gjelder å sette søkelyset på kommunal korrupsjon er Erling Folkvord. (Rapport frå rottereiret. Korrupsjon i Norge. Det Norske Samlaget 1990.) Et annet norsk eksempel er korrupsjon i forbindelse med norsk næringsliv i andre land, som for eksempel shipping. 3.1 Korrupsjon i Oslo kommune på 1980-tallet En svak intern kontroll med deler av den kommunale økonomien Anbudsregler ble ikke fulgt. Avgjørelser i strid med regler om habilitet. Korrupsjon av typen extortion, det vil si at noen kommunalt ansatte forlangte bestikkelser for å gi næringsdrivende oppdrag, det være seg reelle eller fiktive. En uformell politisk kulturell understrøm på tvers av partigrensene? 3.2 Eksempler på kommunale grassetere (Begrepsparet grassetere og kjøttetere er lånt fra amerikansk korrupsjonsforskning. Grassetere er offentlige ansatte som lar seg bestikke for lite, i motstetning til kjøttetere som solgte seg dyrt. ) Da SAS Partner hadde monopol på levering til kommunale middager, i strid med reglene for slike kommunale bestillinger og ditto saksbehandling. Bestillingene ble aldri lagt ut på anbud. Kontakter i kommunen ble tilgodesett med gratis juleskinke og rødvin. Reiseforeningen for Oslo og omegn var et halvkommunalt foretak, som lot SAS annonsere gratis i bladet sitt mot fribilletter av ymse slag, som ikke ble ført inn i regnskapet, og heller ikke ble oppgitt til beskatning. 3.3 Kommunale kjøttetere Historien om firmaet D A/S, som ble opprettet av en selvstendig næringsdrivende i bygg og anlegg, etter initiativ og med penger fra utro tjenere i kommunen. Etter avtale med de utro de tjenerne, sendte D. A/S fakturaer til kommunen på oppdrag, som enten ikke var utført, eller var overpriset og byggeteknisk unødvendig. Fakturaene ble betalt som forventet. Deretter ble 4
fortjenesten fordelt mellom entreprenøren og de utro tjenerne i kommunen. I noen tilfelle tok de korrupte i kommunen betaling i form av byggevarer i stedet for penger. Firmaet E. Vedlikehold tilhørte ekteparet Y. Herr Y var ansatt i vedlikeholdsetaten i Oslo kommune. Fru Y tok seg av den daglige driften av firmaet, som i perioder tok svært lite tid, i og med oppdragene som firmaet fikk betalt for av Oslo kommune var fiktive. Fortjenesten ble fordelt mellom ekteparet Y og en utro tjener i kommunen. Anbudsreglementet, som fastsatte at oppdrag på over kr 100 000 skulle sendes ut på anbud, ble omgått ved at oppdraget ble splittet på flere fakturaer med beløp på under kr 100 000. Det var på Ullevål Sykehus at E. Vedlikehold hadde utført visse oppdrag, i følge fakturaene vel å merke. De to eierne hadde ikke en gang satt sine ben på Ullevål sykehus, og ble ganske paniske da de fikk vite at de ville bli spurt om hva de hadde gjort, når og hvor på Ullevål Sykehus. Et tappert forsøk på å gjøre seg kjent på sykehuset ved hjelp av et kart var ikke særlig vellykket. Historien om Langbein. (Kallenavn på en tidligere ingeniør i Oslo kommune, som (nesten) alltid gikk lar med sine kriminelle opplegg.) L. var ansatt hos varmeingeniøren i Oslo kommune og senere vedlikeholdsetaten, i mange år. Han var en av de store i Oslo- korrupsjonen. Allerede i 1958 tilbød Langbein et firma som solgte fyrkjeler, monopol på leveringer til Oslo Kommune, på betingelse av at han fikk 5 % returkommisjon (kickback). Eier av nevnte firma ble forbannet, og skrev et brev om saken til Oslo Kommune, som verken ble besvart eller arkivert. (Det er ikke det eneste eksemplet på varslere som er blitt møtt med en kald skulder av ansatte i Oslo Kommune som burde visst bedre.) Noen år senere innledet Langbein et korrupt samarbeid med Kjeleinstallasjon som fikk et tilnærmet monopol på levering av fyrkjeler til kommunen i årene 1983-1989. Heller ikke de oppdragene ble sendt ut på anbud. Brukbare varmeanlegg ble revet ned for at firmaet skulle kunne tjene penger på nye anlegg, som de solgte til overpris. Lederne for de kommunale institusjoner ble aldri spurt om de hadde behov for nye varmeanlegg. Fakturaene ble stykket opp i mindre beløp. På den måten gikk de klar av revisjon og etterkontroll. Fortjenesten ble fordelt mellom Kjeleinstallasjon og Langbein. Han likte å få sin del i kontanter. 4. Aktuelle spørsmål (som ikke er like enkle å besvare) 4.1. Skillet mellom økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet i Norge med hensyn til muligheter og behov for korrupte allianser. (Det finnes en rekke gråsoner mellom økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet, men de er ikke avgjørende for dette spørsmålet.) 4.2 Markedsperspektiver på korrupsjon. 5
Oligarkiske markeder. Markeder med sterke statlige styringer. Frikonkurranse. Legale versus illegale markeder. 4.3 Kultursosiologiske aspekter; stikkordsmessig Råtne epler, subkultur, bransjekultur, dual morality, social disorganization, cultural lag. 4.4 Konkrete spørsmål som sjelden blir reist i diskusjoner om korrupsjon Hvor lenge har det korrupte samarbeidet pågått? Hvor høyt opp i byråkratiet har alliansene gått? Hvor mange avdelinger og etater var involvert? Hvilke grupper i næringslivet har vært innblandet? Hva med andre bestikkere, for eksempel med bakgrunn i organisert kriminalitet? Føringer til politiske partier, og politiske myndigheter? Hvor høyt opp i hierarkiene gikk de korrupte oppleggene? Hvem var pådrivere, byråkraten eller den næringsdrivende, eller begge? Særnorske profiler, internasjonalt sett? (Det er ingen tvil om at det er mer korrupsjon i Norge enn tidligere antatt, men det advares ukritiske internasjonale sammenligninger. Flere av disse spørsmålene vil neppe kunne svares særlig bekreftende for Norges vedkommende) TILLEGG (Dersom vi får tid.) Bestikkelser og utpressing i norsk utenriksfart Basert på Jan Georg Christophersens undersøkelse. Eksempler: Returkommisjon for oppdrag. Det vil si at reder betaler tilbake en del av honoraret til det firmaet han har utført et oppdrag for. Smøring for å redusere antall liggedager i oversjøiske havner. Overgangen mellom bestikkelser og utpressing: Eksempler på det første kan være en kaptein som smører havneansvarlige for å snike i køen av skip som venter å bli losset. Utpressing (extortion) skjer ved at en havneansvarlig eller en toller forlanger penger for at skipet skal bli losset og klarert. Konkurransevridning: I et markedet hvor konkurransen og fremtider er uforutsigbar er det fristende å benytte seg av bestikkelser for å sikre seg et forsprang på konkurrentene. 6
7