Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Like dokumenter
Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Presentasjon av forskningsresultater når det gjelder helseeffekt

Hverdagsrehabilitering i kommunene i et samfunns- og samarbeidsperspektiv

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Innlegg ved Ergoterapeutene og Ergoterapeututdanningen i Oslo og Akershus sitt 60- årsjubileum. Førstelektor/prosjektleder forskning Hanne Tuntland

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby

Målprosesser, teori og praksis?

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hverdagsrehabilitering. Innhold. Reablement/community based rehabilitation

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Aktivitetsrettet rehabilitering

Begrepet «hverdagsmestring» finner jeg

Verdien av hverdagsrehabilitering

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi

Schmitz, Espen. Skjelvik, Andreas.

Fagutviklings- og forskningsprosjekter NRRK. Revmatisk sykdom/artrose

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen

Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala

Aktivitetsrettede tiltak ved utmattelse relatert til revmatisk sykdom

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner

Ergoterapi og hjerneslag/tia

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

Hverdagsrehabilitering - hva sier forskningen?

Hverdagsrehabilitering spesialisert eller integrert?

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy

Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Eldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Hverdagsrehabilitering: Oppsummering av kunnskap fra norsk og internasjonal forskning og fra utviklingsarbeid i kommunene

- CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE (COPM) - GOAL ATTAINMENT SCALING (GAS) - SMART-MÅL

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Brukermedvirkning i forskning

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Handlingsplan for hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i Gjerstad kommune

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

Modeller for hverdagsrehabilitering en følgeevaluering i norske kommuner

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

smertekartlegging blant

COPM I HVERDAGSREHABILITERING

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag

Dokumentasjon av litteratursøk

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Lyskebrokk og lårbrokk

Influensavaksinasjon. En gjennomgang av effekt og bivirkninger av influensavaksine. Birgitte Klüwer Avdeling for influensa

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Overordnede perspektiver på rehabilitering - - i skvis mellom blålys og pleie!

Teknologiplanlegger for implementering av elektroniske hukommelses- og organiseringshjelpemidler

Utvikling av rehabilitering i kommunene

Fagutvikling kan defineres som systematisk virksomhet

Hvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

2017 Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

Kursbeskrivelse. ParkinsonNet grunnkurs for Oslo januar 2018

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr ) Hamar 21.

Årsaker til fall hos eldre

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Hverdagsrehabilitering

Psykiske helseproblemer

Everydag Rehabilitation

muligheter og tilrettelegging for kliniske studier på MS-feltet i Norge Kjell-Morten Myhr, Professor, MD, PhD

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Transkript:

Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte Espehaug, Oddvar Førland og Mona Kristin Aaslund http://bora.uib.no/handle/1956/15926

Overordnet mål for doktorgradsprosjektet Å undersøke måleegenskapene ved COPM brukt på tverrfaglig basis for hjemmeboende eldre, hvilke faktorer som forutsier utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, og effekten av hverdagsrehabilitering. 2

Oversikt over avhandlingens studier Metodestudien Prediksjonsstudien Effektstudien Design Prospektiv kohortstudie, Prospektiv kohortstudie, Randomisert kontrollert 10 ukers oppfølging 10 ukers oppfølging studie, oppfølging ved 3 og 9 måneder Deltakere Hjemmeboende eldre Hjemmeboende eldre Hjemmeboende eldre personer; N=225; personer; N=712; personer; N=61; gjennomsnittlig alder gjennomsnittlig alder gjennomsnittlig alder 80.80 år; andel kvinner 78.18 år; andel kvinner 78.98 år; andel kvinner 72%; andel aleneboende 69%; andel aleneboende 68%; andel aleneboende 76% 71% 77%

Metodestudien Psychometric properties of the Canadian Occupational Performance Measure in home-dwelling older adults. Tuntland H, Aaslund MK, Langeland E, Espehaug B, Kjeken I. Journal of Multidisciplinary Healthcare 2016, 9: 411-434. 4

Mål for metodestudien Å undersøke: innholdsvaliditet, begrepsvaliditet, responsivitet, tolkbarhet og anvendbarhet av COPM når det brukes av ulike profesjoner i hverdagsrehabilitering overfor hjemmeboende eldre personer. 5

Hovedresultater i metodestudien Innholdsvaliditet og begrepsvaliditet er adekvat, med moderat responsivitet for endring. Den minste viktige endringen (MIC) er 3.0 og 3.2 for henholdsvis utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter. COPM er et brukbart og håndterbart instrument i en eldre befolkning. Både ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere synes å ha den nødvendige kompetanse for å utføre COPM-kartlegging. 6

Prediksjonstudien Predictors of outcomes following reablement in community-dwelling older adults. Tuntland H, Kjeken I, Langeland, E, Folkestad B, Espehaug B, Førland O, Aaslund MK. Clinical Interventions in Aging 2017, 12: 55-63. 7

Mål for prediksjonstudien Å undersøke potensielle faktorer som forutsier utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter ved 10 ukers oppfølging. 8

Hovedresultater - prediksjonstudien Prediktorer for bedre utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter etter hverdagsrehabilitering: høy oppstartskår av COPM, kvinnelig kjønn, det å ha brudd som hoveddiagnose og å ha høy motivasjon for rehabilitering. Prediktorer for dårligere utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter etter hverdagsrehabilitering: å ha nevrologisk sykdom, å ha svimmelhet/ balanseproblemer, å ha engstelse/depresjon og å ha smerte/ubehag. Konklusjon: Resultatene finner at funksjonsnivå, kjønn, diagnose og motivasjon er signifikante prediktorer av utfall i hverdagsrehabilitering. 9

Effektstudien Reablement in community-dwelling older adults: a randomised controlled trial. Tuntland H, Aaslund MK, Espehaug B, Førland O, Kjeken I. BMC Geriatrics 2015, 15 (145): 1-11. 21

Mål for effektstudien Å undersøke hvorvidt hverdagsrehabilitering gir bedre effekt med hensyn til selvopplevd utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet enn standard tjenester. 11

COPM UTFØRELSE COPM TILFREDSHET Resultater for utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter Utførelse Tilfredshet 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 2,62 6,92 6,29 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 2,57 6,74 6,48 0,00 Oppstart 3 måneder 9 måneder 0,00 Oppstart 3 måneder 9 måneder Kontroll Intervensjon Kontroll Intervensjon 12

Resultater for fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet Mobilitet og balanse: Begge gruppene hadde fremgang, men det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Håndstyrke: Ingen bedring av betydning og heller ingen forskjeller mellom gruppene. Helserelatert livskvalitet: Litt bedring i begge grupper på de fleste av områdene, men ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Konklusjon: Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene på noe tidspunkt for fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet. 13

Konklusjoner - effektstudien Hverdagsrehabilitering er en bedre intervensjon over tid sammenlignet med standard tjenester når det gjelder å bedre utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter for hjemmeboende eldre personer. Det er ikke påvist at hverdagsrehabilitering bedrer fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet. Konklusjon: Studien bidrar til å styrke evidensen når det gjelder effekt av hverdagsrehabilitering. 14

Avslutning 15 Doktorgraden har bidratt til økt kunnskap om måleegenskapene til COPM brukt på tverrfaglig basis overfor hjemmeboende eldre med ulike diagnoser, om prediktorer for hverdagsrehabilitering og om effekten av hverdagsrehabilitering. Foto: Kristin Skrede og Brita C. Aaslie-Fjell

Litteratur Cochrane A, M. S., Furlong M, Molloy DW, Stevenson M, Donnoly M (2016). "Time-limited home-care reablement for maintaining and improving the functional independence of older adults (Review)." Cochrane Database Syst Rev 10: Art. No.:CD101825. de Vet, H., et al. (2011). Measurement in Medicine. Practical guide to biostatistics and epidemiology. Cambridge UK, Cambridge University Press. Law, M., et al. (2015). COPM Canadian Occupational Performance Measure (Norwegian version). Oslo, NKRR National advisory unit on rehabilitation in rheumatology. Legg, L., et al. (2016). "A systematic review of the evidence on home care reablement services." Clin Rehabil 30(8): 741-749. Pettersson, C. and S. Iwarsson (2017). "Evidence-based interventions involving occupational therapists are needed in re-ablement for older community-living people: A systematic review." Brit J Occup Ther: 0308022617691537. Sims-Gould, J., et al. (2017). "Reablement, Reactivation, Rehabilitation and Restorative Interventions With Older Adults in Receipt of Home Care: A Systematic Review." Journal of the American Medical Directors Association. Tessier A, et al. (2016). "Effectiveness of Reablement: A Systematic Review." Healthcare Policy 11(4): 49-59. Whitehead, P. J., et al. (2015). "Interventions to reduce dependency in personal activities of daily living in community dwelling adults who use homecare services: A systematic review." Clin Rehabil 29(11): 1064-1076. 16.11.2017 16