NYTT REGELVERK OM ORGANISK GJØDSEL Jon Magnar Haugen 1
MANDAT Prosjektarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet Gamle utfordringer og nye problemstillinger Utslipp til vann og luft Ressursutnyttelse Sirkulær økonomi, Biogasstrategi, Bioøkonomi
DE VANSKELIGE TEMAENE Virkeområde Hvilke typer biomasse, sig og utslipp hører til gjødselregelverket Lagerbygg og lagring på bakken Spredetidspunkt og lagerkapasitet Spredning til riktig tid Spredeareal og doseringsbestemmelsene Spredning i riktig mengde Spredemetode og tidsfrist for nedmolding Spredning på riktig måte
GRÅSONER I VIRKEOMRÅDET: GJØDSEL, AVFALL ELLER UREGULERT? Hva skal møte krav om oppsamling, lagring og disponering? Utendørs foringsplass Lagring av rundballer Rester og sig fra veksthus Antibiotikamelk Vaskevann fra fjørfehus
LAGRING AV GJØDSEL MV. Tydeliggjøre krav til Gjødsel fra dyr utomhus Lagring av tørrgjødsel og talle Siloanlegg, rundballer, pressaft Foto: Reidar Hindrum
TILDEKKING AV LAGER Dekke på blautgjødsellager Mest effektivt for svinegjødsel Aktuelt å stille krav til dekke Naturlig skorpe Eller kunstig dekke Fjørfegjødsel Lagring under våte forhold rett på bakken gir unødvendig høye utslipp. Aktuelt å kreve tørr lagring av fjørfegjødsel
SPREDETIDSPUNKT OG LAGERKAPASITET Blautgjødsellager det er dyrt å bygge lager men også dyrt å ha for lite Forekomst av høstspredning, SSB: - 3 % av volumet i grovforproduksjon - 15 % av volumet i åkerbruk Andre kilder (Hordaland, Sogn og Fj., Møre og R): 1/3 av melkeprodusenter har problem med lagerkapasitet (1/5 oppgir selv de har problem, ytterligere en god slump sprer om høsten) ½ av melkeprodusentene sprer om høsten, og hos disse utgjør dette 1/6 av gjødselmengden, dvs nær 10 % Gode grunner for å spre innen midten av august. Dvs stor differanse mellom idealer og praksis, og en god del kostnader med å innhente differansen.
HVA ER 8 MND KAPASITET Storfe Morken 1999 m 3 /måned blautgjødsel Nesheim 2013 m 3 /måned blautgjødsel Melkeku NRF 1,5 Ytelse ca 7,5 t/år 1,7 Liten rase Påslag for avdrått Øker med ytelse, i halv takt Ammeku 0,9 Ungdyr Kalv < 6 mnd > 6 mnd 0,25 0,65 Middel for livsløpet 0,6 fram til slakting/ slakt 1,0 kalving Vaskevann per 0,4 Gjerrige system 0,5 ku i melkeprod. Ødslige system 1,0 Strø og vassøl 10 % 5 % Nedbør (åpen lagerkum) Samlet per ku 8 mnd 16,8 Lavt 18,4 Høyt 24 nedbørsmengde m x overflate m 2
ETTERSLEP PÅ GÅRDSNIVÅ Normtall hittil Nye normtall m 3 /mnd 8 Sum Gjødsel Vaskevann, 8 mnd Sum mnd, m Avdrått 3 /dyr strø og mnd (melk/år) Ku (n=35) 7,5 t 2,1 1 16,8 588 1,7 0,5 17,6 616 10 t 1,96 1,0 23,7 830 Okse (n=25) 0,6 4,8 120 0,54 0,05 4,8 120 Kvige (n=32) 0,6 4,8 154 0,54 0,05 4,8 154 Tot gjødselprod Etterslep/ differanse 7,5 t 862 890 10 t 1104 7,5 t 0,5 28 10 t 1,0 242
BLAUTGJØDSELLAGER AV ULIK KAPASITET Foretak med etterslep Foretak på kant med forutsetninger 8 mnd etter gamle normtall 8 mnd etter nye normtall - noen lager er for små ifht. normtall, - noen fordi normtallene er for lave ifht. faktiske forhold.
SPREDETIDSPUNKT OG LAGERKAPASITET Administrasjon (evt budsjett) $ 3 4 21 Vi skulle helst fått bukt med høstspredning, og lagerkapasiteten er avgjørende. 1. nullalternativet med ajourføring Miljø @ Produksjon 2. kun krav til spredetidspunkt, lagerkapasitet overlates til næringa 3. Innskjerpet krav til lagerkapasitet 10 eller 12 mnd. 4. innskjerpet krav til spredetidspunkt: med krav om høsting eller etablering av plantevekst etter siste spredning, og senest innen 1./15. september - kombinert med tillatelsesordning for høstspredning under gitte (miljømessige) vilkår
KRAV OM HØSTING ELLER ETABLERING AV PLANTEVEKST ETTER SISTE SPREDNING, SENEST 1./15. SEPT. Meningsfullt både - Agronomisk (man sprer til plantevekst) - Miljømessig (unngår at jord/gjødsel blir liggende bar gjennom høst/vinter) Mye likt det som allerede gjelder for spredning uten nedmolding: «bør gjøres så tidlig at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites» De som i dag sprer med nedmolding utover høsten vil måtte innrette seg annerledes: - Høstspredning i kombinasjon med etablering av vekster, typisk høstkorn (som bør gjøres innen 15.september) - Spredning gjennom vekstsesongen, typisk grovfôrareal - Økt lagerkapasitet
VANSKELIGHETER Vanskelig for de som har ensidig med åkervekster lite mulighet for høstkorn lite lagerkapasitet Problemstillinger Uønskede tilpasninger gjennom å ha gras eller høstkorn kun for å kvitte seg med gjødsla. Spredning for etablering av høstkorn kan slå feil, dvs at man ikke får sådd som planlagt. Det må derfor kombineres med tilstrekkelig overgangsordninger og mulighet for unntak. Samtidig må ikke det bli adgang til å fortsette en uønsket praksis. Tillatelsesløsning for å spre på høsten Med tydelige miljøkriterier mot avrenning Med risikobasert oppfølging (lagerutbygging) slik at situasjonen ikke gjentar seg 13
VANSKELIGHETER FOR NOEN GJØDSELSLAG Vanskeligheter for noen gjødselslag Tørre gjødseltyper (talle og fjørfegjødsel) Uaktuelt å spre gjennom vekstsesongen Står igjen med spredning vår eller høst C-rik talle bør få ligge og kompostere Opplegget blir evt. å overlagre til neste vår. God overlagring på egnet sted er neppe verre enn spredning med nedmolding uten plantevekst Silopressaft Bør være anledning til å spre etter siste innhøsting Men ikke urimelig å beite av gjenveksten etterpå 14
MULIG BESTEMMELSE Krav til spredetidspunkt Spredning av gjødsel skal skje i perioden xx.xx xx.xx. Det er adgang til å spre gjødsel etter xx.xx i forbindelse med såing av vekster som skal etablere et plantedekke før innvintring. Organisk gjødsel mottatt fra eksternt hold kan ikke spres etter 15. august. Det skal høstes, beites eller etableres plantevekst etter siste gjødsling. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til gjødsling fram til xx.xx. Vedtaket fra kommunen skal stille vilkår for slik høstspredning for å dempe avrenning til vann. Vilkårene kan omfatte - avstandskrav til vann - (.) 15
VIRKEMIDLER FOR RIKTIG OG MAKSIMAL DOSERING I dag: Gjødslingsplan Spredearealkrav (P-dosering) Maksgrense for N-dosering Privatøkonomi alternativverdi av ressursen Tidligere: kunstgjødselavgift Framtidig? Maksgrense for P som omfatter all gjødsel? Jf. økt tilbud/overskudd fra andre deler av samfunnet Biorest Slam Settefiskslam
1. Oppdatert kunnskap om næringsinnhold - Hensiktsmessige kategorier for GDE - Oppdaterte normtall for hver kategori 2. Er grenseverdien (3,5 kg P/daa) riktig? - Avveining miljø <-> næring 3. Hvordan regne inn leveranser og mottak Leie av spredeareal Leveranse og mottak, biogassbehandling 4. Hva bør være godkjent som spredeareal Innmarksbeite SPREDEAREALKRAVET SENTRALE MOMENT Gjødslingsfrie soner mot vann
UKRITISK BRUK AV FOSFOR Tilførsel til jord Mengde sekundært fosfor (tonn/år) Mengde fosfor tilført jord (tonn/år) Mengder estimert i SSBs gjødselundersøkelse Husdyrgjødsel (ekskl. 11600 11600 7600 utmark) Mineralgjødsel 8400 7750 Avløpsvann (inkl. spredt 3100 1000 avløp) Matavfall (sortert og 1100 usortert) Kjøttbeinmel 1000 2500 Annet slakteriavfall 1200 Utslipp fra fiskeoppdrett 9000 - Avfall fra 1100 - sjømatproduksjon Atmosfærisk deponering 200 Totale avlinger Sum 28100 Ca 23000 11000 18
19
AKKUMULERENDE OVERSKUDD P-AL 7-10 P-AL 10-15 P-AL 15-20 P-AL 20-25 Fosforoverskudd År kg P/daa/år 0,5 45 56 44 36 1,0 22 28 22 18 1,5 15 19 15 12 2,0 11 14 11 9 Store arealer med husdyrgjødsel har overskudd i fosforbalansen på minst 1 kg P/daa. 20
HVOR MYE P? Forutsatt i dag Oppdatert kunnskap Kategori Dyr per Kg P/år Kategori Kg P/år Dyr per GDE GDE Melkeku 1 14 Avdrått ca 7,5 t/år 15 1 Liten rase 1,3 10,7 Påslag for høy avdrått Øker med ytelse, i 2/3 Vekting for ytelse takt Ammeku 1,5 9 8 1,8 Ungdyr 3 4,7 5 3 Avlspurker 3 4,7 6 2,5 Slaktegris 20 0,7 0,5 30 Unggris til avl (20) (0,7) 1,6 9
PÅ GÅRDSNIVÅ Ytelsesnivå Forutsatt i dag Nye normtall Kg P/årsdyr Ku (n=35) 14 490 Sum, kg P Ytelse Kg Sum, kg Differans P/årsdyr P e 7,5 t melk/år 15 525 35 10 t melk/år 17,9 626 136 Okse (n=25) 4,67 117 4,87 125 8 Kvige (n=32) 4,67 149 5 156 7 Totalt 756 Per areal, gitt at foretaket har minstekrav til spredeareal 216 daa 7,5 t melk/år 806 50 10 t melk/år 907 151 7,5 t melk/år 3,7 kg P/daa 10 t melk/år 4,2 kg P/daa
SMÅGRISPRODUKSJON 90 Avlsgris, inkl 2 kull per år med totalt 23 spedgris og smågris fram til 30 kg 90 Unggris til avl, 30 kg fram til 1 års alder Sum GDE Krav til spredeareal Forutsatt i dag Tolkning Dyr per GDE Sum Lempelig 3 30 Konservativ 2,5 36 Lempelig 20 1 4,5 Konservativ 9 10 Lempelig 34,5 Konservativ 46 Lempelig 138 Konservativ 184 Nye normtall Dyr per Sum GDE 2,5 36 10 9 45 180 Sum P 630 Dagens situasjon (kg P/daa.) 4,6 kg om foretaket kun har minstekrav 138 daa P/daa. til spredeareal
REGNEEKSEMPEL, ØVRIGE DYRESLAG 2000 slaktegris 250.000 slaktekylling 7000 verpehøns 30.000 kalkuner 2000 minktisper 250 revetisper Forutsatt i dag 1 Nye normtall Dagens situasjon (kg P/daa) om Dyr Krav til Krav til Sum Dyr per Sum foretaket har per spredeareaareal sprede- GDE GDE GDE minstekrav til GDE spredeareal 20 100 400 30 67 267 2,3 kg P/daa 1750 143 571 2200 114 454 2,8 kg P/daa 100 70 280 115 61 243 3,0 kg P/daa 300 100 400 140 214 857 7,5 kg P/daa 40 50 200 20 1000 400 7 kg P/daa 25 10 40 10 25 100 9,4 kg P/daa
ETTERSLEP PÅ MAKRONIVÅ - FORETAK MED MJØLK 2706 foretak med lite spredeareal (intervallet 3,7 6,0 daa per GDE) 116 av disse har for lite, de har i snitt 75 GDE. Med oppdaterte tall ender 165 foretak med for lite, med i snitt drøyt 67 GDE. Antall foretak 700 600 500 400 300 200 100 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 Antall GDE hos aktuelle foretak Det er altså 49 ekstra foretak som får vanskeligheter med spredearealkravet. 0 Kg P/daa spredeareal 0 Antall foretak i hvert intervall, beregnet ved normtall hittil Antall foretak i hvert intervall, beregnet ved oppdatert kunnskap Sum GDE for aktuelle foretak Sum GDE for aktuelle foretak 25
STRUKTUREN I JORDBRUKET Antall GDE Spredeareal (daa/gde) 0,1-10 10-25 25-40 40-60 60-80 80-100 100-120 120-150 150- Totalt Uten areal 328 153 97 151 248 105 96 43 46 1267 Melk 3 11 32 45 42 54 47 29 16 279 - hvorav samdrift 1 9 32 45 42 53 47 28 16 273 Kjøttfe 21 10 4 34 Sau 138 16 2 1 157 Gris, pelsdyr 54 70 48 64 50 23 30 5 11 355 Fjørfe 10 18 10 39 154 27 19 8 17 302 Øvrige/diverse 102 28 4 2 3 139 0,1-3,0 daa/gde 334 360 214 257 309 251 147 148 118 2138 Melk 3 40 75 70 63 51 41 26 38 407 - hvorav samdrift 1 1 8 10 13 23 16 9 12 92 Kjøttfe 22 44 22 16 24 3 5 4 8 148 Sau 259 193 45 25 3 3 4 3 535 Gris, pelsdyr 3 17 37 85 92 71 49 42 34 430 Fjørfe 1 5 8 33 112 104 37 61 14 384 Øvrige/diverse 46 61 27 28 15 19 11 15 8 234 3,0-3,5 daa/gde 124 180 103 113 74 48 34 15 23 714 3,5-4,0 daa/gde 158 188 157 127 87 48 35 21 17 838 4,0-4,5 daa/gde 167 257 176 119 91 54 24 22 21 931 4,5-5,0 daa/gde 193 289 177 152 102 38 31 20 12 1014 5,0-6,0 daa/gde 502 684 428 286 176 103 47 23 15 2264 6,0-7,0 daa/gde 542 706 478 308 141 75 53 17 12 2332 7,0-10 daa/gde 1623 2053 1184 640 290 147 57 45 28 6067 10-20 Landbruksdirektoratet daa/gde / Eanandoallodirektoráhtta 3445 2561 926 421 163 67 38 15 9 267645
Daa dyrkamark /GDE 0,1-3,0 3,0-3,5 3,5-4,0 4,0-4,5 4,5-5,0 5,0-6,0 Totalt Kg P/daa m innmark Antall foretak Sum GDE Antall Sum foretak GDE Antall Sum foretak GDE Antall Sum foretak GDE Antall Sum foretak GDE Antall Sum foretak GDE Antall Sum foretak GDE <2,4 344 7373 245 6165 328 9018 436 10456 559 14616 1757 50708 3669 98336 2,4-2,8 129 4339 86 3666 125 4827 168 7350 258 12942 503 23916 1269 57040 2,8-3,0 63 2536 40 1699 47 1964 95 5744 136 7442 4 13 385 19398 3,0-3,2 75 2963 35 1404 55 3003 101 5721 61 3046 327 16138 3,2-3,3 38 2111 14 648 24 1236 52 3035 128 7030 3,3-3,4 25 990 16 753 36 1796 40 2529 117 6068 3,4-3,5 40 1779 16 755 36 2492 35 2190 127 7216 3,5-3,6 23 1010 22 1176 48 2927 4 57 97 5170 3,6-3,8 60 3226 37 2051 81 5173 178 10450 3,8-4,0 65 4004 37 2877 56 3325 158 10206 4,0-4,5 144 9714 135 9208 2 20 281 18942 4,5-5,0 164 12417 31 1671 195 14087 5,0-6,0 272 22026 272 22026 >6,0 696 55944 696 55944 13043 348 Totalsum 2138 1 714 32072 838 35781 931 37083 1014 38046 2264 74636 7899 051 27
PÅ KOMMUNENIVÅ Daa dyrkamark Antall GDE Dyrkamark/ GDE Spredeareal /GDE* Kg P/daa spredeareal* Kg N/daa spredeareal* Time 43030 16196 2,7 4,1 3,3 23,8 Bjerkreim 24109 9015 2,7 5,1 2,7 20,7 Gjesdal 18404 6658 2,8 5,5 2,4 18,3 Rennesøy 16201 5381 3,0 5,4 2,5 18,1 Hå 84266 27661 3,0 3,8 3,6 27,0 Eigersund 15871 5171 3,1 7,1 1,9 14,6 Klepp 66314 18820 3,5 3,7 3,6 25,7 Lund 10509 2939 3,6 5,8 2,4 17,5 Strand 12155 3347 3,6 5,6 2,5 17,6 Sandnes 44863 12200 3,7 5,0 2,7 20,6 Hjelmeland 19621 5217 3,8 5,5 2,5 17,6 Vindafjord 43716 11025 4,0 5,6 2,4 18,5 Tysvær 24170 5817 4,2 6,8 2,1 15,7 Suldal 17056 3836 4,4 6,6 2,2 16,0 Etne 16971 3743 4,5 6,1 2,3 17,9 Sveio 11788 2592 4,5 7,0 1,9 13,9 Sola 27192 5835 4,7 5,0 2,7 19,1 Gloppen 25310 5047 5,0 6,2 2,3 18,4 28
Kommune ne Hå, Klepp og Time Landet for øvrig Antall foretak Antall GDE, snitt Daa dyrkamark, snitt Andel m/ innmarksbeite Daa innmarksbeite i snitt Uten areal 144 66-17 % 70 43 Klart 100 105 120 50 % 70 43 overskudd Noe 130 92 250 67 % 89 60 overskudd Så vidt innenfor 62 68 243 80 % 90 60 Uten areal 850 43-23 % 43 24 Klart 540 73 92 53 % 50 32 overskudd Noe 1000 63 170 67 % 73 48 overskudd Så vidt 600 48 175 80 % 67 44 innenfor Daa spredeareal, innmarksbeite 29
SPREDEAREALKRAVET Alternativ 3 (NIBIO s gjødslingsanbefaling) Overskudd av P i husdyrgjødsel i Rogaland: 1340-1560 tonn P (384 000 445 000 gjødseldyrenheter) Alternativ 4 (Spredearealkrav maks 2,2 kg P/dekar/år) Overskudd av P i husdyrgjødsel i Rogaland: drøyt 113 tonn P (drøyt 30 000 gjødseldyrenheter) (Knutsen og Magnussen, 2011) Målet er langt unna virkeligheten. $ Administrasjon (evt. budsjett) X Miljø @ Produksjon
ALTERNATIVER Administrasjon (evt. budsjett) $ 2 4 3 1 1. Videreføring av dagens krav, men med ajourføring av normtall for mengde fosfor fra ulike dyr/gjødselslag. 2. En løsning med tydeligere myndighetsoppfølging av de som har snaut med spredeareal. 3. Maksgrense for spredemengde som gjelder uavhengig av gjødselslag 4. Innskjerpe kravet til spredeareal Miljø @ Produksjon 31
ORDINÆRT KRAV MED GODKJENNING FOR SPESIALTILFELLER Gjødsling innen gitte mengder, arealkategorier og avstander er automatisk godkjent. Spredning utover slike mengder ++ må forhåndsgodkjennes av kommunen, og evt hvile på rådgiving/kvalitetssikring hos ekstern rådgiver Eksempel Foretak med husdyr skal ha tilstrekkelig spredeareal for bruk av husdyrgjødsla, - minimum x daa spredeareal per gjødseldyrenhet (GDE) (evt: - maksimum x kg P per daa spredeareal) Forhåndsgodkjent spredeareal er fulldyrket og overflatedyrket jord som foretaket disponerer i avstand x meter eller mer fra vassdrag med årssikker vannføring. Kommunen kan etter søknad godkjenne annet areal. Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal. 32
INNSKJERPING 700 600 500 400 300 200 100 0 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Kg P/daa spredeareal Daa dyrkamark /GDE 0,1-3,0 3,0-3,5 3,5-4,0 4,0-4,5 4,5-5,0 5,0-6,0 Totalt Kg P/daa Antall Sum Antall Sum Antall Sum Antall Sum Antall Sum Antall Sum Antall Sum m innmark foretak GDE foretak GDE foretak GDE foretak GDE foretak GDE foretak GDE foretak GDE <2,4 344 7373 245 6165 328 9018 436 10456 559 14616 1757 50708 3669 98336 2,4-2,8 129 4339 86 3666 125 4827 168 7350 258 12942 503 23916 1269 57040 2,8-3,0 63 2536 40 1699 47 1964 95 5744 136 7442 4 13 385 19398 3,0-3,2 75 2963 35 1404 55 3003 101 5721 61 3046 327 16138 3,2-3,3 38 2111 14 648 24 1236 52 3035 128 7030 3,3-3,4 25 990 16 753 36 1796 40 2529 117 6068 3,4-3,5 40 1779 16 755 36 2492 35 2190 127 7216 3,5-3,6 23 1010 22 1176 48 2927 4 57 97 5170 3,6-3,8 60 3226 37 2051 81 5173 178 10450 3,8-4,0 65 4004 37 2877 56 3325 158 10206 4,0-4,5 144 9714 135 9208 2 20 281 18942 4,5-5,0 164 12417 31 1671 195 14087 5,0-6,0 272 22026 272 22026 >6,0 696 55944 696 55944 13043 Totalsum 2138 1 714 32072 838 35781 931 37083 1014 38046 2264 74636 7899 348 051 33
HVORDAN REGNE INN LEVERANSER OG MOTTAK Foreløpig vurdering: Nabosamarbeid og leveranser er god utveg der man har snaut med spredeareal. Ajourføring og innskjerping av spredearealkravet forsterker behovet. Må unngå at problemet forskyves ved at - Mottakeren blir sittende med for mye gjødsel - Leverandøren tar imot samme mengde tilbake Vi foreslår en løsning der gjødselleveranser for å innfri spredearealkravet følges av at man tilsvarende må regne inn de mengder som mottas. 34
HVA BØR VÆRE GODKJENT SOM SPREDEAREAL Innmarksbeite - Arealer som kan godkjennes Ajourføring og innskjerping av spredearealkravet forsterker behov for innmarksbeite som spredeareal. Behov for bedre systematikk for slike godkjenninger Gjødslingsfrie soner mot vann Arealer som bør skjermes Skjerme 2-metersonen som er vilkår for AK-tilskudd Styrkede avstandskrav ved spredning utenom ordinær sesong og mengde Styrkede avstandskrav ved bredspredning? 35
kg N/daa ved maks antall dyr etter hver bestemmelse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 HVOR MYE NITROGEN GIR REGELVERKET ROM FOR? spredearealkravet økologiregelverket Nitratdirektivet 36
NITROGENMENGDER VED TILPASNINGER PÅ NIVÅ MED SPREDEAREALKRAVET Foretak med ca 3,7-4,5 daa/gde (totalt 665 foretak): 300 250 200 Antall foretak 150 100 50 0 12-17 17-20 20-22 22-24 24-26 26-28 28-31 31-35 35-40 N-mengde (kg N/daa) Antall foretak i hvert intervall, beregnet ved normtall hittil Antall foretak i hvert intervall, beregnet ved oppdatert kunnskap 37
SPREDEMETODE OG TIDSFRIST FOR NEDMOLDING Spredemetode er avgjørende for tap av nitrogen til luft Vanskelig å stille krav til bestemte spredemetoder gitt norsk terreng Aktuelt å forby bredspredning under gitte værforhold (varme, sollys, vind) Tidsfrist for nedmolding For å ha betydning mot ammoniakk må nedmolding skje nokså umiddelbart Det kan ikke gjøres til universelt krav Lite grunnlag for annen frist enn i dag 38
GJØDSLINGSPLAN, GJØDSELJOURNAL, NÆRINGSSTOFFREGNSKAP «Det skal vurderes om forskrift om gjødslingsplanlegging bør bli en del av forskriften som omhandler bruk og lagring av organisk gjødsel.» Foreløpig vurdering: Gjødslingsplan står på egne ben Støttefunksjon for å gjennomføre og holde øye med bestemmelser om spredetidspunkt og spredemengder Kan få en utvidet rolle framover: Om man må tillate bruk av gjødsel utover ordinær tidsfrist og mengde, bør ikke gjennomføringen overlates til bonden alene. - Gjødslingsplan som grunnlag for tillatelse - Gjødslingsjournal for å følge opp tillatelsen 39
MINERALGJØDSEL «Det skal vurderes om den delen av forskriften som omhandler bruk og lagring av organisk gjødsel også skal omfatte bruk av uorganisk gjødsel (f.eks. mineralgjødsel).» Det er bruken av mineralgjødsel som er aktuelt for regelverket her. Foreløpig vurdering: Om gjødslingsplanlegging skal innlemmes i samme forskrift så må det også omfatte bruken av mineralgjødsel Det samme gjelder dersom spredearealkravet skal omformes til en doseringsbestemmelse for all gjødsel Det er uansett spredemengden som er aktuell å regulere her, mens andre forhold ivaretas av annet regelverk eller av egeninteresse 40
VIDERE LØP OG FRISTER Hovedleveransen for oss i etatsgruppa har frist til utgangen av året (31.12.17). Rapport/faggrunnlag som sirkler inn problemer og løsninger Forslag til forskriftstekst Konsekvenser for ulike hensyn og aktører Etter 31.12.17 skal denne behandles i departementene før det er aktuelt å legge noe ut på høring Senere frist, 30.04.18, for å foreslå reguleringer for bruk av gjødsel utenom jordbruksareal. 41