Tverrfaglig samarbeid må trenes

NTNU desember 2013

1

Innholdsfortegnelse Tverrfaglig samarbeid må trenes... 3 Emnebeskrivelse 2013/2014... 5 Obligatoriske aktiviteter... 8 Oppmøte... 8 Samarbeidsavtale... 8 Muntlige presentasjoner... 9 Prosjektpresentasjon... 9 Prosessamtale... 9 Utestenging av enkeltstudenter... 10 Sluttarbeid... 11 Produkt... 11 Prosjektrapporten... 11 Prosessrapporten... 11 Forventninger til innholdet i prosessrapporten... 12 Situasjoner... 12 Teori... 12 Refleksjoner... 12 Aksjoner... 13 Læringsutbytte... 13 Vurderingskriterier... 15 Prosessrapporten... 15 Prosjektrapporten... 16 Sensur... 17 Kalender... 18 2

Tverrfaglig samarbeid må trenes Samarbeid mellom mennesker med ulik bakgrunn er avgjørende i de aller fleste virksomheter. Samarbeidskompetanse er derfor like viktig som din fagkompetanse når du skal ut i arbeidslivet. I Eksperter i team (EiT) utvikler du samarbeidskompetanse og får erfaring med å anvende din fagkunnskap i en tverrfaglig gruppe. På denne måten forbereder EiT deg på arbeidslivet. Det er bakgrunnen for at Styret ved NTNU har bestemt at EiT skal inngå i alle studieprogram på høyere grad. Et annerledes emne Læringsmålene i EiT gjør at emnet har både et alternativt kunnskapssyn og en annen organisering enn de fleste andre emner man finner ved universitetene. Viktige kjennetegn ved EiT er at: Læringsmetoden er erfaringsbasert. Studentene arbeider i tverrfaglige grupper. Det er fokus på samarbeidet i gruppa. Å lære og samarbeide handler først og fremst om å bli klar over din egen væremåte og hvordan du påvirker samarbeidet. Dette oppnås gjennom felles refleksjon i gruppa. Dere reflekterer over samhandlinga, og trener på å endre egne handlingsmønstre. Denne erfaringa gjør at du lettere kan bidra til samarbeidskulturer i arbeidslivet bygd på gjensidig respekt og tillit. Studenters holdninger og ferdigheter er vanligvis ikke en del av pensum i høyere utdanning. For å utnytte potensialet i ei tverrfaglig gruppe, er det imidlertid avgjørende at samarbeidet fungerer. EiT har fokus på de holdninger og ferdigheter som etterspørres ute i arbeidslivet. Fasilitering stimulerer refleksjon I EiT er prosjektarbeidet i de tverrfaglig sammensatte studentgruppene utgangspunktet. Gjennom samarbeidet i gruppa anvender du din fagkunnskap og får erfaring i å samarbeide. Dere blir fasilitert under arbeidet, for å stimulere til refleksjon over samarbeidet. Bredt sammensatte grupper øker behovet for refleksjon over samarbeidet. Forskjeller mellom ulike fagkulturer gir større behov for å sjekke ut begreper og metoder som tas for gitt i den enkelte fagkultur. I EiT kan studenter fra forskjellige fakultet samarbeide, noe som stimulerer til utvikling av samarbeidskompetanse. Anvende din kunnskap I EiT er det fokus på anvendelsen av den kunnskapen du som student allerede har tilegnet deg. Hensikten er at du skal få et nytt og bredere perspektiv på egen kunnskap og hvordan den kan brukes i samarbeid med andre. 3

Målet er at du lærer å samarbeide og navigere effektivt i tverrfaglige sammenhenger. Dette er nødvendig for å identifisere muligheter, utvikle idéer og sette dem ut i livet. Samarbeidskompetanse er nøkkelen til å utløse den kreative kraften i en tverrfaglig gruppe. EiT bidrar til å myke opp forståelsen av hva entreprenørskap i utdanning kan være. De fleste av NTNUs kandidater går ut i eksisterende virksomheter, og etablerer aldri egne bedrifter. Det er likevel behov for erfaring med innovasjon og nyskapning for å kunne bidra til utvikling av eksisterende virksomhet. Samarbeid med eksterne I EiT skal studentene arbeide med problemområder fra samfunns- og arbeidsliv, og det er ønskelig at studentgruppene samarbeider med eksterne partnere. Konkrete og relevante oppgaver øker motivasjonen, samtidig som eksterne partnere setter fokus på resultatet av studentgruppas prosjektarbeid. Eksterne samarbeidspartnere og samfunnsrelevante landsbytema kan også bidra til kreativitet og innovasjon i studentgruppene. EiT gir en unik mulighet for kopling mellom eksterne virksomheter og studenter under utdanning. De eksterne kan spille inn komplekse problemstillinger fra samfunnet. Dere kan, basert på den enkeltes kunnskap og erfaring, ikke bare prøve og løse dem, men like gjerne stille spørsmål ved problemformuleringene. Slikt samarbeid mellom studentgrupper og samfunnsaktører har vist seg å være fruktbart for begge parter. Lykke til med EiT våren 2014. Hilsen Bjørn Sortland EiT-leder 4

Emnebeskrivelse 2013/2014 Eksperter i team (EiT) Experts in Teamwork Ansvarlig faglærer: Bjørn Sortland Faglærer (landsbyleder) og landsbytema for hver landsby presenteres på nettsidene: www.ntnu.no/eit (norsk) og www.ntnu.edu/eit (engelsk) Intensjon Eksperter i team er et yrkesforberedende emne der studentene lærer å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektarbeid. Aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv danner utgangspunkt for prosjektarbeidet, og studentgruppene bør samarbeide med eksterne partnere. Prosjektet studentgruppa velger å arbeide med må de selv tilpasse sin samlede fagkunnskap og landsbyens tema. Læringsform Læringsformen i EiT er erfaringsbasert. Studentene utvikler samarbeidskompetanse ved å reflektere over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner i prosjektarbeidet. Refleksjon skjer felles i gruppa og stimuleres av fasilitering, refleksjonsskriving, samspillsøvelser og tilbakemeldinger til hverandre. Læringsmål I Eksperter i team lærer studenten å kommunisere og samarbeide slik at hun eller han kan bidra til helhetlige løsninger, trivsel og læring i tverrfaglig prosjektarbeid senere i yrkeslivet. Dette innebærer at: Studenten skal få innsikt i hvordan egne handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeidet. Studenten skal kunne se eget samarbeid i et metaperspektiv for å forstå hvordan de kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller. Studenten skal kunne videreføre og forsterke tiltak som stimulerer et samarbeid eller endre handlingsmønster der det er nødvendig. Studenten skal utvikle et begrepsapparat og skal kunne anvende grunnleggende gruppeteori til å beskrive konkrete samarbeidssituasjoner. Studenten skal utvikle et nytt perspektiv på egen kunnskap ved å formidle og anvende den. Studenten skal kunne samarbeide med personer fra andre fagområder for å utnytte tverrfaglig kompetanse. Rammer Studentene i EiT inndeles i landsbyer på inntil 30 studenter, og hver landsby inndeles i tverrfaglige grupper på fem til seks studenter. Landsbyspråket er enten norsk eller engelsk. Hver landsby ledes av en faglærer kalt landsbyleder. I tillegg er det to læringsassistenter i hver landsby som fasiliterer studentgruppene. 5

Hver landsby har et bredt overordnet faglig tema fra samfunns- eller arbeidsliv som danner utgangspunkt for studentgruppas prosjektarbeid. Landsbyen kan ha eksterne samarbeidspartnere som representerer temaet, og som kan være veileder og mottaker av studentenes arbeid. Landsbytemaene presenteres på nettsiden til EiT, og ønsket fagsammensetning i landsbyene er angitt som en veiledning for studentenes landsbyvalg. Studentene melder inn sine fem prioriterte landsbyønsker i StudentWeb innen 1. november. Studentene fordeles til landsbyene ut fra sine prioriterte ønsker, behovet for fagkompetanse og antall plasser i landsbyen. Læringsaktiviteter Undervisningen består både av lærer- og studentstyrte aktiviteter. Innledningsvis legges det opp til aktiviteter som gjør at studentene blir kjent med hverandre. Studentene blir presentert for landsbytemaet og utarbeider en samarbeidsavtale i gruppa. Studentgruppa utarbeider forslag til sitt prosjekt ut fra landsbytemaet og den enkelte students kompetanse og interesse. Etter godkjenning fra landsbyleder arbeider studentgruppa med prosjektet gjennom hele semesteret/intensivperioden. Studentgruppa har ansvar for å følge opp samarbeidsavtalen og eventuelt revidere denne. Studentgruppa blir fasilitert mens de arbeider. Fasiliteringen innebærer å bli observert og å få tilbakemelding på samspillet i gruppa. Studentene skriver både personlig refleksjon og grupperefleksjon. Refleksjoner initiert av fasilitering og refleksjonsskriving legger grunnlag for forståelse av hvordan den enkeltes handlinger påvirker samarbeidet. Gruppa skal ta initiativ til aksjoner som øker gruppas bevissthet omkring samarbeidet, og ved behov sette i verk aksjoner for å bedre samarbeidet. Hva som menes med aksjoner er definert i vurderingskriteriene. Virkningen av aksjonene skal evalueres. Obligatoriske aktiviteter Det er obligatorisk oppmøte. Utarbeide en samarbeidsavtale mellom medlemmene i studentgruppa i løpet av de to første landsbydagene. Muntlig presentasjon av prosjektet og en samtale om samarbeidet i studentgruppa ved undervisningsslutt. De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av landsbyleder før sluttarbeidet leveres til sensur. Det er en forutsetning at hele studentgruppa deltar. Sluttarbeid Studentenes sluttarbeid er en prosjektrapport og en prosessrapport. Prosjektrapporten skal beskrive studentgruppas problemstilling og resultatet av prosjektarbeidet. Prosessrapporten skal beskrive samarbeidet i gruppa og hva den enkelte har erfart og lært gjennom felles refleksjon over relevante situasjoner fra samarbeidet om prosjektet. Forventningene til studentgruppas arbeid og kriterier for vurderingen er beskrevet i dokumentet Veiledning for studenter i Eksperter i team. 6

Vurderingsform Studentgruppas sluttarbeid (prosjektrapporten og prosessrapporten) blir vurdert i forhold til karakterskalaen A F. Gruppa får én felles karakter. Prosjektrapporten teller 50 % og prosessrapporten teller 50 % av den endelige karakteren. Oppmøte EiT undervises i vårsemesteret: Intensive landsbyer: Oppmøte hver dag i tre uker i januar (kl 08-16) Langsgående landsbyer: Oppmøte hver onsdag gjennom hele semesteret (kl 08-16) Forkunnskapskrav: EiT er normalt obligatorisk i alle program på høyere grads nivå ved NTNU. Studieprogrammenes studieplaner gir opplysning om når i studieløpet EiT skal gjennomføres og om emnet kan gjennomføres intensivt eller langsgående. Andre studenter kan søke opptak til EiT, men må være kvalifisert for opptak til et masterstudium for å kunne delta. Det er en forutsetning at studentene kan snakke landsbyspråket (norsk eller engelsk). Kursmateriell Veiledning for studenter i Eksperter i team som finnes på nettsiden til EiT EiT-kompendium Studiepoeng 7,5 Vedtatt av Rektor som styre for EiT. 7

Obligatoriske aktiviteter Oppmøte Det er obligatorisk oppmøte hver landsbydag, se kalender bakerst i veiledningen. I emnebeskrivelsen er det oppgitt at hele dagen (kl 08 16) er avsatt til arbeidet med EiT. Dette betyr at studentene ikke skal ha annen undervisning eller forpliktelser denne dagen. Utvikling av samarbeidskompetanse kan bare skje når gruppa er samlet og arbeider sammen. Øvelser og fasilitering stimulerer til refleksjon i studentgruppa, og legger grunnlaget for læringen. Læringsaktivitetene krever at gruppa er samlet hele dagen, og at gruppa er til stede i landsbyrommet til avtalte tider. Det kreves minimum 80 % oppmøte for å få godkjent oppmøte i EiT. Ikke godkjent oppmøte medfører stryk i emnet. Landsbyleder har ikke anledning til å gi dispensasjon fra oppmøtereglene. Utdypende informasjon om praktiseringen av oppmøtereglene finnes ved fakultetene. Samarbeidsavtale I løpet av de to første landsbydagene skal dere utarbeide en samarbeidsavtale i gruppa. Det er viktig at avtalen er konkret og at alle i gruppa kan stå inne for den. Den skal signeres av alle medlemmene. Hvis dere kommer i en konfliktsituasjon, skal avtalen brukes som et grunnlag i et meklingsmøte. Samarbeidsavtalen bør evalueres i løpet av semesteret eller intensivperioden, og eventuelt revideres. Hvis en student ikke er til stede eller bidrar som forventet i henhold til samarbeidsavtalen, vil det være behov for en mekling mellom studenten og resten av gruppa. Et mulig utfall av meklinga er utestenging av studenten, se side 10. Gruppas samarbeidsavtale skal som et minimum omfatte følgende punkter: Tilstedeværelse og bidrag i både prosjekt- og prosessarbeidet. Forventninger til den enkeltes bidrag. Hvem gjør hva ved avvik eller uenigheter. Landsbyleder godkjenner gruppas samarbeidsavtale. Avtaler som ikke stiller konkrete krav til deltakelse i gruppearbeidet vil ikke bli godkjent. 8

Muntlige presentasjoner De muntlige presentasjonene ved semesterslutt er obligatoriske aktiviteter som må være godkjent før prosjekt- og prosessrapportene innleveres til sensur. Presentasjonene består av: en prosjektpresentasjon en prosessamtale De muntlige presentasjonene teller ikke på karakteren. Alle studentene i gruppa må være til stede, og landsbyleder avgjør om presentasjonene er godkjent. Hvis en student har gyldig forfall, må vedkommende framstille seg for landsbyleder på et annet tidspunkt. Prosjektpresentasjon Hver gruppe skal holde en presentasjon med resultatene av sitt prosjekt. Det bør fokuseres på samfunnsnytten av resultatene fra prosjektet, og eventuelt hvordan arbeidet kan videreføres. Studentene bør også fortelle hvordan de har utnyttet sin tverrfaglige bredde, og hvordan gruppas faglige sammensetning har påvirket arbeidet. Studentgruppenes prosjektpresentasjoner skal som regel være åpne for publikum. De kan for eksempel gjennomføres etter tur i et auditorium (vanligvis 20 minutter for hver gruppe). Det er også mulig at gruppene presenterer prosjektene ved hjelp av plakater (poster) i form av en utstilling. Hvis gruppa har samarbeidet med en ekstern partner, bør denne være til stede på presentasjonen. Den eksterne partneren bør kommentere studentenes resultater og eventuelt si noe om hvilken verdi resultatene kan ha for deres virksomhet eller for samfunnet. Landsbyleder bestemmer rammene, og bør bidra til å invitere personer til å overvære presentasjonene. Prosessamtale Hver gruppe skal ha en samtale med landsbyleder om gruppas samarbeidsprosess. Prosessamtalen skal fokusere på samarbeid om prosjektet. Hva var utfordrende og berikende i kommunikasjonen mellom de enkelte fagdisiplinene i gruppa? Hvordan har samarbeidet i gruppa utviklet seg? Hva har den enkelte lært om egne væremåter i samarbeidet? Prosessamtalen bør være en dialog mellom studentene i gruppa, landsbyleder og eventuelt læringsassistentene. Den skal ikke være åpen for alle i landsbyen, kun holdes innen gruppa. Undervisningsassistenten kan være til stede. 9

Utestenging av enkeltstudenter Enkeltstudenter kan utestenges fra EiT dersom vedkommende ikke deltar eller utfører sin del av arbeidet i gruppa på tilfredsstillende måte. Det er landsbyleders fakultet som avgjør i slike saker. Før utestenging kan fremmes overfor fakultetet, skal landsbyleder gjennomføre mekling hvor hele gruppa er til stede. Meklinga skal belyse saken fra begge sider, og avtale nødvendige betingelser for at vedkommende student kan fortsette i gruppa. Målet med meklinga er å få til en løsning uten utestenging. Hvis forholdet ikke bedrer seg, kan gruppa (eller landsbyleder) søke om å få vedkommende student utestengt fra emnet. For at fakultetet kan ta stilling i saken, er det nødvendig med skriftlig dokumentasjon. Gruppa må beskrive situasjonen, påvise at den aktuelle studenten i rimelig tid ble gjort oppmerksom på forholdet, og påvise at forholdet ikke bedret seg. Begge parter vil bli bedt om å uttale seg. Saker om utestenging tar utgangspunkt i gruppas samarbeidsavtale, hvor alle gruppemedlemmene har signert på hva de har forpliktet seg til. Det er også avgjørende at oppmøtet i gruppa har blitt registrert i hele perioden. Å være snill eller å vente med å definere hva som kreves av deltakelse eller bidrag fra den enkelte, vil kunne vanskeliggjøre utestenging. Misnøye rundt den enkeltes deltakelse eller bidrag må tas opp i gruppa så tidlig som mulig, og forholdet må dokumenteres skriftlig helt fra starten. Erfaring viser at jo tidligere slike saker blir satt på dagsorden, jo lettere er det å finne en løsning. Alle parter bør tilstrebe å løse konflikten i stedet for å utestenge studenten fra emnet. 10

Sluttarbeid Hver studentgruppe skal levere inn én prosjektrapport og én prosessrapport. Hvis landsbyleder ønsker det, kan studentene levere inn delrapporter underveis i stedet for én sluttrapport. Siste frist for innlevering av rapportene er ei uke etter siste landsbydag. Produkt Landsbyleder definerer rammene for prosjektrapporten og om det er forventet (eller åpning for) at resultatet av studentgruppas prosjekt kan være noe ut over en rapport. Eksempler på produkter kan være: et spill, en app, en teaterforestilling, et dataprogram, ei nettside, en video og en utstilling. Dersom studentene velger en slik løsning må de i tillegg skrive en prosjektrapport, men rapporten kan i disse tilfellene være langt kortere og kun gi en beskrivelse av prosjektet. Prosjektrapporten Landsbytemaet danner utgangspunktet for studentgruppas prosjektarbeid. Prosjektrapporten skal beskrive studentgruppas problemstilling og resultatet av prosjektarbeidet. I arbeidet med prosjektet skal hver av studentene bidra med sin fagkompetanse, men det er en forutsetning at alle studentene i gruppa har samarbeidet om prosjektet og stiller seg bak resultatene i rapporten. Landsbyleder utarbeider retningslinjer for prosjektarbeidet, og krav til rapporten mht lengde og innhold. Studentene bør beskrive hvordan de har utnyttet sin tverrfaglige bredde, og hvordan gruppas faglige sammensetning har påvirket arbeidet. Prosjektrapporten skal inneholde en oppsummering på om lag 200 ord. Denne skal inneholde gruppas vurdering av samfunnsnytten av prosjektet, og komme med forslag til hvordan arbeidet kan videreføres. Prosessrapporten Hensikten med prosessarbeidet er å utvikle samarbeidskompetanse ved stadig å forbedre samarbeidet om prosjektet. Prosessrapporten skal formidle hva den enkelte har erfart og lært fra samarbeidet om prosjektet. Prosessrapporten skal ikke overskride 25 sider totalt. Prosessrapporten skal ta utgangspunkt i situasjonsfortellinger og refleksjoner over samarbeidet slik det utspiller seg. På den måten skal prosessrapporten synliggjøre hvordan den enkeltes handlingsmønster og væremåte har innvirket på prosjektarbeidet. Det er viktig at hvert enkelt gruppemedlems oppfatning av situasjonen kommer fram. Alle gruppemedlemmene må derfor bidra i skrivinga av prosessrapporten, hvor den enkelte henter beskrivelse av sine tanker og følelser fra refleksjonsboka. 11

Forventninger til innholdet i prosessrapporten Situasjoner Utgangspunktet for prosessrapporten er konkrete situasjoner eller hendelser. Det er ikke nødvendig at prosessrapporten inneholder en kronologisk beskrivelse av alle hendelsene i gruppa. Fokuser på situasjoner som har hatt betydning, som karakteriserer gruppa, eller som satte i gang noe som brakte gruppa videre. To til tre situasjoner vil være tilstrekkelig. Hvis situasjonene er hentet fra forskjellige perioder i prosjektarbeidet vil de til sammen kunne vise utviklinga i gruppas samarbeid. Dere bør analysere forskjellige typer situasjoner, både når samarbeidet fungerer godt og når det oppstår utfordringer. Det kan være vanskelig å reflektere over hvorfor samarbeidet er godt og å beskrive hvordan den enkelte bidrar til et godt samarbeid, men dette kan gi nyttig innsikt. I enhver analyse er det ikke tilstrekkelig å fortelle at noe er bra, men man må reflektere over hvorfor det er bra. Teori I motsetning til rapportskriving i mange andre emner, skal ikke prosessrapporten ha et eget kapittel med redegjørelse for relevante teorier. Teorier og begreper må flettes inn i situasjonsfortellingene. Teoriene som trekkes fram skal knyttes direkte til gruppas refleksjoner, og brukes for å gi en generell forståelse av de situasjonene som beskrives. Teorien skal gi et begrepsapparat slik at dere kan beskrive de situasjonene dere har opplevd på en adekvat måte. Teorien kan i tillegg befeste det dere har erfart i gruppa, eller dere kan utfordre den hvis den ikke stemmer med hvordan dere opplever samarbeidet. Videoforelesningen og kompendiet gir et teorigrunnlag: Videoforelesningen Gruppepsykologiens ABC med Turid Suzanne Berg-Nielsen som er tilgjengelig via nettsida til EiT. EiT-kompendiet er i salg på Akademika, se informasjon på nettsida til EiT. Refleksjoner Et vesentlig element i studentenes læringsprosess i EiT er felles refleksjon over samspillet i gruppa. Les mer om refleksjon i refleksjonsboka som dere har fått utdelt. I grupperefleksjonen og prosessrapporten er det spesielt viktig å vise hvordan refleksjonene ga dere innsikt i egen atferd, samt gruppas dynamikk og kommunikasjonsmønster. Gjennom refleksjoner og analyse må dere vise en forståelse av hva som skal til for at prosjektsamarbeidet skal bli best mulig. 12

I EiT er det tverrfaglige samarbeidet sentralt. Et moment som bør være med i en prosessrapport er derfor hvordan den tverrfaglige gruppesammensetninga påvirket kommunikasjonen i gruppa. Aksjoner Prosessarbeidet skal forbedre samarbeidet om prosjektet, og kan oppnås gjennom: Gruppa endrer handlingsmønster som et resultat av refleksjon over en situasjon. Gruppa viderefører og forsterker et tiltak som stimulerer samarbeidet ut fra en analyse av hvorfor tiltaket fungerer i gruppa. Tiltak som dere iverksetter for å bedre samarbeidet om prosjektet kalles aksjoner i vurderingskriteriene. Aksjoner iverksettes med utgangspunkt i felles refleksjoner i gruppa. Aksjoner kan ta utgangspunkt i enten positive eller negative situasjoner, hendelser eller forløp i gruppa. Det er viktig at dere evaluerer virkningen av aksjonene dere iverksetter, og at denne vurderinga også beskrives i prosessrapporten. En aksjon kan være å endre et handlingsmønster i gruppa for å bedre samarbeidet. En aksjon kan også være å beholde og forsterke noe som fungerer godt gjennom et bevisst valg. Dere må påvise hvilke handlingsmønstre som hindrer godt samarbeid, og trene på å endre det. Likeledes må dere kunne påvise hvilke handlingsmønstre som bidrar til at samarbeidet i gruppa fungerer godt, og trene på å forsterke og videreutvikle dem. Merk at evnen til å sette i verk aksjoner for å bedre prosjektsamarbeidet er et viktig moment i vurderingskriteriene. Å gjennomføre aksjoner og å evaluere disse er en forutsetning for å oppnå karakteren A. Læringsutbytte Målet med EiT er at dere lærer å kommunisere og samarbeide på en slik måte at dere kan bidra til helhetlige løsninger, trivsel og læring i tverrfaglig prosjektsamarbeid senere i livet. Dette målet er utdypet ved seks punkter i emnebeskrivelsen. Prosessrapporten skal inneholde en oppsummering hvor dere beskriver læringsutbyttet sett i lys av læringsmålene i emnet: Individuell refleksjon over hva du har lært og erfart, og hvordan disse erfaringene har gitt deg kunnskaper og ferdigheter som du tar med deg inn i et nytt samarbeid. Grupperefleksjon over felles erfaringer dere har gjort gjennom samarbeidet, og hva dere ville ha videreført eller endret hvis dere skulle startet samarbeidet på nytt. 13

Figur: Samarbeidet om prosjektet og refleksjon over samarbeidsprosessen henger sammen. 14

Vurderingskriterier Prosessrapporten Karakter Nødvendige forutsetninger Gruppeprosessen Situasjoner Teori Refleksjoner over situasjoner som gruppa har trukket fram Aksjoner Endre eller videreføre tiltak Beskrivelse av Anvender Gruppa synliggjør meget godt sin utvikling i Gruppa begrunner og A konkrete begrep og samarbeidet (gruppeprosessen) gjennom evaluerer meget godt de Fremragende situasjoner metoder situasjonene som er trukket fram, og reflekterer aksjonene de har gjort for å prestasjon eller på en meget godt over: bedre samarbeidet. som klart utmerker seg hendelser som synliggjør særdeles god det enkelte gruppemedlems opplevelse av egne og andres handlingsmønstre og væremåte i hvordan den måte. situasjonene B Meget god prestasjon enkeltes og gruppas handlinger har innvirket på Bruker noen relevante begrep. hvordan gruppa kommuniserer og samarbeider hvordan forskjelligheten i gruppa påvirker samarbeidet Gruppa synliggjør meget godt hva de har lært og Gruppa bare delvis begrunner de aksjonene de har gjort for å bedre samarbeidet. Enkelte framgangen i prosjektarbeidet. teoretiske erfart gjennom: individuelle refleksjoner grupperefleksjoner aspekter C flettet Gruppa reflekterer over den enkeltes Gruppa nevner enkelte ting Jevnt god prestasjon inn. handlingsmønstre og væremåte i situasjonen, hvordan gruppa kommuniserer og samarbeider og de gjorde eller prøvde for å bedre samarbeidet. D Nevner teori hvordan forskjelligheten i gruppa påvirker samarbeidet. En akseptabel prestasjon uten å bruke den. Gruppa synliggjør delvis hva de har lært og erfart gjennom: individuelle refleksjoner grupperefleksjoner E Situasjonene Studentene beskriver teamets arbeid og redegjør Tilfredsstiller som nevnes er kronologisk for prosessen. Noen teknikker som har minimumskravene generelle. Enkeltindivid vært benyttet, og noe generell erfaring de har fått trekkes fram. Ingen refleksjon om lite synliggjort. hensiktsmessigheten ved egne handlinger. F Ikke bestått Mangelfull oversikt over hendelsene i gruppa. Mangelfu ll bruk av teori og begreper. om.) Punktene i tabellen er utdypet på side 12. Besvarelsen er en ren kronologisk beskrivelse av møtene som ble holdt. Fravær av refleksjon og erkjennelse (begrunnes ofte med utsagn som: Vi hadde ingen konflikter og derfor ingenting å skrive Rapportskriving: Oppbygging av rapporten, språk og referanser kan trekke opp eller ned i forhold til overstående karakterskala. 15

Prosjektrapporten Karakter Tverrfaglighet Rapportskriving A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg B Meget god prestasjon Gruppa har i stor grad utnyttet sin tverrfaglige bredde: 1. til å utarbeide ei problemstilling hvor alle kan bidra 2. i arbeidet med prosjektet Prosjektarbeidet er gjennomført på en meget god måte: Problemstillinga er forankret i landsbytemaet Problemstillinga og målet er tydelig beskrevet i introduksjonen Det er klart hvilke metoder som er brukt, og hvorfor metodene er valgt Resultatet er tydelig presentert og diskutert Samfunnsnytten av resultatet er meget godt diskutert, og det er foreslått hvordan arbeidet kan videreføres. C Jevnt god prestasjon D En akseptabel prestasjon Gruppa har delvis utnyttet sin tverrfaglige bredde i arbeidet. Gruppa har ikke funnet ei problemstilling hvor alles kunnskap kunne integreres. Prosjektarbeidet er gjennomført på en tilfredsstillende måte: Problemstillinga er knyttet til landsbytemaet Problemstillinga og målet er beskrevet i introduksjonen Noen relevante metoder er brukt Resultatet er presentert og diskutert Samfunnsnytten av resultatet er diskutert, og det er foreslått hvordan arbeidet kan videreføres. E Tilfredsstiller minimumskravene Medlemmene i gruppa har stort sett arbeidet hver for seg, basert på hver sine disiplinkunnskaper. Problemstillinga er relatert til landsbytemaet. Rapporten har ingen problemstillinger eller mål. Det virker tilfeldig hvilke metoder som er brukt. Resultatene er uoversiktlig presentert. F Ikke bestått Gruppa har ikke samarbeidet om et felles prosjekt. Problemstillinga er i liten grad relatert til landsbytemaet. Rapporten mangler struktur, og prosjektarbeidet er dårlig beskrevet. Hver landsby kan i tillegg ha landsbyspesifikke retningslinjer for prosjektarbeidet og utforming av prosjektrapporten. Rapportskriving: Oppbygging av rapporten, språk og referanser kan trekke opp eller ned med hensyn til ovenstående karakterskala. 16

Sensur Prosjektrapporten og prosessrapporten blir vurdert ut fra karakterskalaen A-F. Gruppa får én felles karakter. Prosjektrapporten teller 50 % og prosessrapporten teller 50 % av den endelige karakteren. Det er ikke anledning til å gi individuelle karakterer. Obligatoriske aktiviteter De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av landsbyleder før gruppa kan levere inn rapportene til sensur, men de muntlige presentasjonene teller ikke med på den endelige karakteren. Sensurering Det gjennomføres intern sensur i EiT ved at landsbylederne i hver klynge er sensorer for hverandre. For prosjektrapportene kan landsbyleder fravike denne regelen og benytte en fagperson utenfor klynga som sensor. Prosessrapportene skal i alle tilfeller sensureres av en annen landsbyleder. Det er den enkelte landsbyleder som er ansvarlig for gjennomføring av sensuren i egen landsby. Læringsassistentene skal ikke delta i sensurarbeidet, og de skal heller ikke kommentere de endelige rapportene. Sensurfrist Alle landsbyene (henholdsvis intensiv og langsgående) har den samme leveringsfristen for studentgruppenes rapporter, og har dermed også felles sensurfrist. I henhold til Universitetsloven er sensurfristen tre uker etter innleveringsfristen. Karakterbegrunnelse Enkeltstudenter har rett til karakterbegrunnelse. Krav om begrunnelse fremmes av studenten til landsbyleders fakultet senest tre uker etter karakterens kunngjøring. Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at studentene har bedt om dette. Begrunnelsen gis skriftlig eller muntlig etter landsbyleders valg. Klage på karakter Klage på karakteren må være skriftlig og undertegnet av alle studentene i gruppa. Klage framsettes til landsbyleders fakultet senest tre uker etter kunngjøring av karakteren. Hvis krav om begrunnelse er framsatt, er klagefristen tre uker etter at begrunnelsen er gitt. Det foreligger ikke noe standard klageskjema. Ved klage på karakteren oppnevner fakultetene en ny sensurkomité bestående av en ekstern sensor og en landsbyleder fra en annen klynge. 17

Kalender Kalenderen viser de sentrale datoene for henholdsvis langsgående og intensive landsbyer våren 2014. Aktivitet Intensivlandsby Langsgående landsby 1. landsbydag 6. januar 8. januar 2. landsbydag 7. januar 15. januar Leveringsfrist Samarbeidsavtale 3. landsbydag 8. januar 22. januar 4. landsbydag 9. januar 29. januar 5. landsbydag 10. januar 5. februar 6. landsbydag 13. januar 12. februar 7. landsbydag 14. januar 19. februar 8. landsbydag 15. januar 26. februar 9. landsbydag 16. januar 5. mars 10. landsbydag 17. januar 12. mars 11. landsbydag 20. januar 19. mars 12. landsbydag 21. januar 26. mars 13. landsbydag 22. januar 2. april 14. landsbydag 23. januar 9. april 15. landsbydag 24. januar 23. april Leveringsfrist for prosjekt- og prosessrapportene 31. januar 30. april Våren 2014 er den siste landsbydagen i de langsgående landsbyene onsdag rett etter påske. 18