03.07.2017 Ivar Bøe. 1
Kommunestyret i henholdsvis Oppdal og Rennebu fattet vedtak om å danne en interkommunal barneverntjeneste med hjemmel i kommunelovens 28 b. Et administrativt vertskommunesamarbeid Rennebu er samarbeidskommune. Oppdal er vertskommune. Samarbeidsavtalen er undertegnet av respektive rådmenn den 17.12.2009. Den interkommunale barneverntjenesten trådte i kraft med virkning fra 01.01.2010. 2
Formålet med samarbeidet: En faglig forsvarlig og effektiv tjeneste Sikre god og bred kompetanse Forsterke habilitet og rettsikkerhet i saksbehandlingen Utvide det forebyggende arbeidet Sikre stabilitet i tjenestetilbudet Sikre at klientene ikke opplever uheldig nærhet eller vakanser mht. saksbehandling Bli mer attraktiv som arbeidsgiver 3
Barneverntjenesten har tilstedeværelsesplikt i Rennebu, og skal delta regelmessig i tverrfaglige team. Oppdal har det fulle arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i tjenesten. Rennebu refunderer til Oppdal alle klientrettede barnevernsutgifter tilhørende barn/familier bosatt i Rennebu hvert halvår. Fellesutgifter (lønn for ansatte, reiseutgifter, kurs, veiledning, opplæring, kontorutgifter) fordeles etter en fordelingsnøkkel. 4
Fordelingen av fellesutgifter skjer ift. fordelingen av antall innbyggere 0-18 år i hhv. Oppdal og Rennebu, med regulering hvert 2. år. Pr. 01.01.2015 som er grunnlaget for fordelingen for 2015 og 2016, er folketallet i gruppen som følger: Rennebu: 543 (25,7 %) Oppdal : 1.572 (74,3%) 5
Lov om barneverntjenester (av 17.09.1992). 2-1 angir at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter denne loven. Dette utgjør kommunens barneverntjeneste. 6
Barnevernlovens 1-1 angir dette: Å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får den nødvendige hjelp og omsorg til rett tid. Å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Loven gjelder ikke ufødt liv. 7
Følge nøye med i de forhold barn lever under. Forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Samarbeide med andre sektorer, andre forvaltningsnivåer og frivillige organisasjoner. 8
Barneverntjenesten skal yte tjenester og tiltak etter loven til den som oppholder seg i kommunen. Unntak for barn som kommunen har omsorg for, der kommunen som har omsorgen, har ansvaret uansett barnets oppholdskommune. 9
Undersøke forhold dersom det er rimelig grunn til å anta at forholdet kan gi grunnlag for tiltak. Gi råd og veiledning. Fatte vedtak om og iverksette ulike former for frivillige hjelpetiltak når barnet på grunn av forholdende hjemme eller av andre grunner har særlig behov for det. 10
Fatte akuttvedtak og iverksette nødvendige tiltak dersom barnet er uten omsorg, og så lenge foreldrene ikke motsetter seg tiltakene. Fatte akuttvedtak mot foreldrenes vilje ved fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, midlertidig plassering, samværsnekt og ev, skjult adresse, akutt omsorgsovertakelse. Forberede sak for fylkesnemnda om tvangstiltak. 11
Foreta vurdering og beslutning iht. søksmålsog ankekompetanse. Forberede saker for tingrett/lagmannsrett Gjennomføre saker i fylkesnemnda og rettsinstanser som kommunens partsrepresentant. 12
9 personer og totalt 7,6 stillinger + merkantil ressurs. Sosionomer, barnevernspedagoger og førskolelærer. Kontorer i Oppdal og i Rennebu. Ivar Bøe Grete Heidi Rønning Magnhild Aune Monica Tiller Inger Marie Bordal Audhild Lien (p. t. permisjon med Erik Sæteren som vikar) Merete Vognild (p. t. permisjon med Bjørg Vognild som vikar) Ingrid Uvsløkk Gunn Iren Blokhus (midlertidig) 13
Rennebu Antall meldinger 2. halvår 2016 15 27 Antall avsluttede undersøkelser 2. halvår 2016 14 24 Antall barn med hjelpetiltak pr.31.12.2016 19 36 Antall frivillig plassert i fosterhjem/institusjon pr. 31.12.2016 Antall barn under kommunens omsorg pr. 31.12.2016 1 2 5 10 Oppdal Antall fosterbarn plassert fra andre kommuner pr. 31.12.2016 12 10 14
Frivillig plassert Under omsorg 18 år + Plassert fra andre kommuner 1/10 24 1 5 2 10 0 2/10 33 0 5 4 11 0 1/11 34 0 5 3 12 0 2/11 29 1 6 2 13 0 1/12 24 1 5 1 14 0 2/12 23 1 5 0 13 0 1/13 23 1 6 1 16 0 2/13 17 1 6 1 15 0 1/14 20 1 6 0 14 0 2/14 20 1 6 0 14 0 1/15 26 2 6 0 13 0 2/15 19 3 6 0 14 0 1/16 22 2 5 1 15 0 2/16 19 1 5 1 12 0 Periode Hjelpetiltak Fristoverskridelser 15
Frivillig plassert Under omsorg 18 år + Plassert fra andre kommuner 1/10 55 0 13 3 5 0 2/10 59 0 12 4 8 1 1/11 63 0 13 5 8 0 2/11 66 0 13 2 8 1 1/12 67 0 11 4 8 0 2/12 55 0 11 5 8 0 1/13 50 1 10 3 10 0 2/13 51 1 10 4 9 0 1/14 47 1 10 3 10 0 2/14 44 1 11 2 9 0 1/15 37 1 11 3 10 0 2/15 36 2 10 4 10 0 1/16 34 2 11 3 10 0 2/16 36 2 10 6 10 0 Periode Hjelpetiltak Fristoverskridelser 16
Foreldre Politi Skole Adre off. Helsest. Lege/sykeh. Barnevern Andre Barnehage Naboer PPT Familie 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Totalt Oppdal Rennebu 17
Foreldre Politi Skole Adre off. Helsest. Lege/sykeh. Barnevern Andre Barnehage Naboer PPT Familie Psyk.helse Barnet 20 15 10 5 Totalt Oppdal Rennebu 0 18
Rennebu kom på en 7. plass for barnevern på kommunebarometeret for hele landet 2015 Oppdal endte på en 27. plass. Meget gode plasseringer blant 428 kommuner. 19
Rennebu kom på en 7. plass for barnevern på kommunebarometeret for hele landet også i 2016. Oppdal endte på en 30. plass i 2017. Altså fortsatt meget gode plasseringer på en skala blant 428 kommuner 20
0-4 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2012 2016 Landsgj.snitt 2016 21
0-6 6 5 4 3 2 1 0 2012 2016 Landsgj.snitt 2016 22
Foreldre ønsker større brukermedvirkning når det gjelder innholdet i planer for eget barn/familie. Foreldre er opptatt av å få god og tilstrekkelig informasjon fra barneverntjenesten. Barn og ungdommer er opptatt av å kunne bestemme mer hva de vil ha hjelp til. Barn og ungdommer trenger bedre informasjon om egne planer i barneverntjenesten. 23
Nasjonalpolitisk ønske om mer forebyggende arbeid, uten tilførsel av friske midler. Bufetat bygger ned ( f. eks. veiledning og hjembaserte tiltak, uten å bygge opp/overføre midler/kompetanse/personell til kommunene. Nasjonalpolitisk ønske om å legge flere oppgaver til kommunene, slik som fosterhjemsrekruttering og ev. økonomisk totalansvar for institusjonsplasser/ forsterkede fosterhjem. 24
Fare for «borgerkrig/proteksjonisme» om fosterhjem kommunene imellom. Utvikling av A- og B-lag av fosterhjem. Store kommuner blir selgere av hjembaserte tjenester/institusjoner til små kommuner, der «selger» definerer pris og tilgang ut fra eget behov/ledig kapasitet mht. tjenestene. Manglende samling av barneverntjenestene i felles IT-plattform, noe som reduserer effektiviteten av tjenestene mht. brukere på flyttefot. 25