Midtre Namdal samkommune

Transkript

1 Midtre Namdal samkommune Barnevern Saksmappe: 1/ Saksbehandler: Karin Bergstrøm Saksframlegg STATUSRAPPORT FOR BARNEVERNTJENESTEN I MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefens innstilling 1. Midtre Namdal samkommunestyre tar rapporten fra barnevernlederen til etterretning. 2. Administrasjonssjefen bes lyse ut den budsjetterte 1% stillingen umiddelbart. 3. Ytterligere opptrapping av bemanningen samkommunens barnevern vurderes i forbindelse med budsjettet for 11.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Statusrapport for barneverntjenesten i MNS S Status og prioriterte utviklingstiltak for barneverntjenesten i MNR Saksopplysninger 1. Initiering og begrunnelse. I forbindelse med budsjett 1 og handlingsprogram med økonomiplan 1-13, samkommunestyrets vedtak i sak 22/9 datert , uttrykte barnevernleder sterk bekymring for den økte saksmengden i barneverntjenesten, som førte til at det ikke var kapasitet til å ivareta lovpålagte oppgaver. Barnevernleder vurderte det derfor som helt nødvendig og sentralt, for utsatte barn og unge i Midtre Namdal samkommune, å fortsette med den gradvise opptrappingen av grunnbemanningen i barneverntjenesten med oppstart 1. Barneverntjenesten ble bedt om å synliggjøre sine strategier i plan for barneverntjenesten i MNS, som skulle legges frem for politisk behandling i samkommunestyret i løpet av første halvår 1. En beskrivelse av hvilke tiltak som skulle settes i verk for å oppnå de strategier og mål som ble foreslått i planen, skulle være en del av planen. Et av tiltakene var en gradvis opptrapping av grunnbemanningen i barneverntjenesten for å kunne ivareta lovpålagte oppgaver. Opptrappingen ble synliggjort gjennom en generell økning av budsjettrammen for tjenesten fra høsten 1 (kr. 235.,- som tilsvarer ½ års virkning av 1 årsverk). 2. Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse. Midtre Namdal Regionråd vedtok i sak 23/8 datert , Status og prioriterte utviklingstiltak for barneverntjenesten i MNR, å slutte seg til rådmannsgruppens konklusjoner og forslag til utviklingstiltak for barneverntjenesten. Rådmannsgruppen foreslo i sammenheng med budsjett for 9 at bemanningen i barneverntjenesten skulle økes med 1, årsverk. Videre konkluderte rådmannsgruppen med følgende: Bemanningen i barnevernadministrasjon burde trappes ytterligere opp dersom omfanget av oppgaver med undersøkelser og barneverntiltak økte mot det nivå en så ellers i fylket, eller dersom det skulle foreligge økte oppgaver p.g.a. flyktninge- eller asylmottak. Utgifter per barneverntiltak burde reduseres gjennom kostnadseffektive løsninger. Dette gjaldt spesielt tiltak innenfor kategorien tiltak utenfor familien. Rutiner og løsninger for tildelning av tjenester måtte gjennomgås og det burde etableres terskelnormer. Dette kunne bidra til å redusere utgiftsveksten på barnevernssektoren. Barneverntjenesten måtte redegjøre for årsakene til at omfanget av undersøkelser og barneverntiltak har utviklet seg vesentlig forskjellig mellom Namsos og omegnskommunene. Det måtte redegjøres for om dette kunne knyttes til reelle forskjeller i behov mellom byene og omegnskommunene, forskjell i arbeidsmåter knyttet til forebyggende arbeid og innsats fra andre tjenestefunksjoner i kommunene, eller om dette skyldtes interne skjevheter i innsatsen fra barneverntjenesten. Dersom utviklingen i omegnskommunene representerte en riktig tilpasning, kunne det ligge viktig informasjon for vellykkede og mindre ressurskrevende løsninger fremover.

3 Det måtte avklares om flyktningmottak og asylmottak medførte ekstraordinære oppgaver for barneverntjenesten og hvordan dette kunne løses. Samhandlingen mellom barneverntjenesten og andre tjenesteaktører måtte økes, både for å oppnå bedre samordning og synergieffekt som kunne gi mindre ressurskrevende tjenester. 2 tiltak burde i første omgang iverksettes for å fremme dette; Samlokalisering av barneverntjenesten med andre hjelpefunksjoner i familiesenteret i Namsos og årlig forpliktende møte mellom barneverntjenesten, administrasjonen og aktuelle samarbeidspartnere i hver kommune med fokus på løsninger som kunne gi bedre samordning og samhandling. 3. Barnevern 3.1 Innhold i tjenesten Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, herunder sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, se barnevernloven 1-1. Barnevernet skal bidra med hjelp slik at barn og unge får den nødvendige omsorg når de foresatte ikke selv klarer det. De fleste av tiltakene er frivillige hjelpetiltak i familien. Barnevernet kan imidlertid også, etter avgjørelse i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (fylkesnemnda), bli tilkjent omsorgen for barn. Barneverntjenesten skal handle på barnas vegne. Når det oppstår interessemotsetninger mellom barn og foreldre, andre foresatte eller andre tjenesteytere, skal barnevernet prioritere tiltak til barnets beste fremfor tiltak som støtter foreldrene. Kommunen skal følge nøye med i de forhold barna lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt, atferdsproblemer, og sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at tiltak kan settes inn og varige problemer kan unngås, jf. barnevernloven 3-1. Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlige behov, jf. 4-4 annet ledd. Hjelpen kan gis i form av råd, veiledning og hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel besøkshjem og barnehageplass. Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode, i samråd med foreldrene, formidle plass i fosterhjem eller institusjon. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen, jf. barnevernloven En barnevernssak starter gjerne med en melding. Meldingen kommer ofte fra familien selv, skolen, sykehuset eller politiet. Barnevernet skal innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelse eller om den skal henlegges, jf. barnevernloven 4-2 og 4-3. En undersøkelse skal foretas dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan være grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan føre til at saken henlegges, eller at barneverntjenesten går inn med råd, veiledning, og eventuelle hjelpetiltak for barnet og familien. I tillegg til de hjelpetiltak som er nevnt ovenfor, kan også barnevernet formidle plass i fosterhjem, mødrehjem eller institusjon. Som nevnt foran, er hjelpetiltak i de fleste tilfellene frivillige. Det kan imidlertid også gis pålegg om enkelte hjelpetiltak, for eksempel barnehageplass. I så fall må spørsmålet være behandlet i fylkesnemnd. Dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak og dersom det for eksempel er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen barnet får, vil kommunen fremme forslag for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Barnet vil da vanligvis bli plassert i fosterhjem. Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten og ankes videre i det ordinære domstolsapparatet Lovforankring og krav om samarbeid For å løse sine oppgaver, er barneverntjenesten avhengig av å samarbeide med andre offentlige tjenester og instanser. Helsestasjon, skolen, barnehagen og politiet er eksempler på viktige

4 samarbeidspartnere. Barnevernloven 3-2 omhandler både samarbeid mellom barneverntjenesten og andre deler av forvaltningen generelt, og samarbeid i enkeltsaker. Ifølge bestemmelsens første ledd skal barneverntjenesten medvirke til at barns interesser blir ivaretatt av andre offentlige organer. Det er presisert i forarbeidene (Ot.prp. nr. 44, ) at bestemmelsen ikke innebærer at barneverntjenesten skal overta de andre tjenesters ansvar, men at barneverntjenesten skal bidra til at de andre tjenestene selv gjør det som er nødvendig. Krav til barnevernet om samarbeid er hjemlet i 3-2, og bestemmelsen gir barnevernet en plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere i enkeltsaker om løsning av barnevernets oppgaver. Bestemmelsen om å skulle drive et så omfattende samarbeid, må ses i sammenheng med det samfunnsoppdraget barnevernet har, nemlig å sikre at barnet får nødvendig omsorg der foreldrene svikter Organisering og finansiering Staten, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet. Som følge av dette har staten ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem, og for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og veiledning. Staten skal også sørge for etablering og drift av institusjoner som hører inn under loven. De oppgavene som ikke uttrykkelig er lagt til et statlig organ, er kommunens ansvar. Det skal være en barnevernadministrasjon i hver kommune ( 2-1). Kommuneloven åpner for organisering i form av interkommunale løsninger. Kommunene har ansvar for å drive generell forebyggende virksomhet for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. I loven er ansvaret lagt til kommunen og ikke barneverntjenesten. Dette er gjort for å unngå at andre etater som er i kontakt med barn, kan fraskrive seg ansvar for å avdekke uheldige forhold eller sette i verk nødvendige tiltak. Den enkelte kommune skal sørge for bevilgninger som er nødvendige for å yte de tjenester og tiltak som kommunen har ansvar for Regionalt samarbeid/samkommune Forsøk med overføring av myndighet til Barneverntjenesten i Midtre Namdal; Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla trådte i kraft fra Forsøket ble, 9.9.9, avløst med Midtre Namdal samkommune Namsos, Namdalseid, Fosnes og Overhalla kommuner. Flatanger trådte ut av ordningen. Mål for samarbeidet er todelt; å sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft for innbyggere og brukere i Midtre Namdal samt å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov om barneverntjenester ble overført til samkommunen og leder av barneverntjenesten i samkommunen. Barnevernleder ble fra ansatt i samkommunen, med administrasjonssjefen under samkommunestyret som nærmest overordnede. Namsos kommune er vertskommune for barneverntjenesten og utøver arbeidsgiverfunksjon for de øvrige ansatte og har ansvar for administrative støttefunksjoner. Formålet for samarbeidet for barnevern som var nærmere presisert i formålsparagrafen knyttet til ordningen fra er fortsatt gjeldende; hvor intensjon var å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Et større og mer robust fagmiljø skulle bidra til en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne, en aktiv forebyggende innsats i alle kommunene, bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser, habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen, og en rask og effektiv saksbehandling.

5 3.2 Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Omfang 5 Omfang 6 Omfang 7 Omfang 8 Omfang 9 Antall nye meldinger Undersøkelser i alt Avsluttede undersøkelser i alt Undersøkelser over måneder (fristoverskridelser) Barn med tiltak i løpet av året Bare hjelpetiltak Omsorgstiltak Barn som bv.tj. fører tilsyn med Utvikling tjenesteproduksjon MNR Antall nye meldinger Undersøkelser i alt avsluttede undersøkelser i alt undersøkelser over 3 mnd Barn med tiltak i løpet av året Bare hjelpetiltak omsorgstiltak barn som barnevernstjenesten fører tilsyn med 35 % 3 % 3 % Endring i tjenesteproduksjon og årsverk i % fra % Antall nye meldinger % 15 % 1 % 5 % % 144 % 118 % 144 % 62 % 89 % 3 % 13 % Undersøkelser i alt avsluttede undersøkelser i alt undersøkelser over 3 mnd Barn med tiltak i løpet av året Bare hjelpetiltak omsorgstiltak barn som barnevernstjenesten fører tilsyn med endring i årsverk fra % -13 %

6 3.2.1 Ressursinnsats drift Fra 6,4 til 8, 8, 8, 8, 8, 9, (fra ,7) 25 Utvikling i antall oppgaver pr årsverk MNR 5-9,9 17,3 18, ,4 13, 1,8 9,6 8 7, ,6 9 14,6 årsverk nye meldinger pr årsverk undersøkelser pr årsverk Det er i tillegg inngått følgende avtaler: Fra har Namsos kommunes innvandrertjeneste styrket barneverntjenesten med,5 stilling. Fra og frem til er det inngått en avtale med helse- og omsorgssjefen i Namsos kommune om å styrke det forebyggende arbeidet med 1, stilling Fra er barneverntjenesten styrket med,4 stilling forebyggende arbeid Namsos kommune v. familieteamet knyttet til Familiens Hus. Til sammen 1,9 stillinger Stillinger med fagutdanning i barneverntjenesten pr (SSB) Fylke Tilsatt per 1 barn -17 år Hele landet 2,7 Nord-Trøndelag 2,5 Midtre Namdal samkommune 1, nærvær ,2 % 7,4 % 2,4 % 5,9 % 7,4 %

7 3.2.4 Økonomi Tjenester R5 R6 R7 R8 R9 Interkommunalt samarbeid Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Totalt kr 6 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barneverntjenesten kr 5 kr 4 kr 3 kr 2 kr 1 kr Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barneverntjenesten 1 % Andeler netto driftsutgifter 9 % Andel nto drutg til barn som bor utenfor sin oppr. familie (funksjon 252), pst 8 % 7 % ,1 54,7 49,4 6 % 5 % 4 % 14,7 13,3 9,4 13, ,8 13,6 16,4 Andel nto drutg til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251), pro 3 % % 1 % 35,3 42,7 35,6 42, ,2 31,8 34,3 Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (f. 244), prosent % 4. Utviklingstiltak for barneverntjenesten 4.1 Bemanningen i barneverntjenesten I forbindelse med regionalisering av barneverntjenesten (4) ble barnevernet tilført 1,6 stillinger, slik at tjenesten hadde til sammen 8, årsverk (hvorav,6 merkantil stilling). Styret for barneverntjenesten i Midtre Namdal region vedtok i sak 1/7, økt budsjettramme for 8 med 5 fagstillinger. Styret vedtok videre i sak 4/7, , å opprettholde tidligere vedtak om behov for økt grunnbemanning men anmodet om en gradvis opptrapping og utbygging av barneverntjenesten med oppstart i 8 med 2 ½ stillinger. Midtre Namdal Regionråd vedtok i sak 23/8, , å slutte seg til rådmannsgruppens konklusjoner og

8 forslag til utviklingstiltak for barneverntjenesten om å øke bemanningen til 9, stillinger i sammenheng med budsjett for 9 (8,7 stillinger fra 9.9.9, da Flatanger trådte ut av ordningen). Samkommunestyret har i vedtak i sak 22/9 (Budsjett 1 og Handlingsprogram med økonomiplan 1-13), , vedtatt å opprette 1, ny fagstilling 1. Opptrappingen ble synliggjort gjennom en generell økning av budsjettrammen for tjenesten fra høsten 1. Regjeringen la opp til at kommunene skulle styrke barneverntjenenesten med 4 nye årsverk i statsbudsjettet for 1. Finansieringen av denne styrkningen er gitt i de frie inntektene i kommunene. Barnevernleder har over flere år utrykt sterk bekymring for økt saksmengde som fører til at barneverntjenesten ikke har kapasitet til å ivareta lovpålagte oppgaver. Det er pekt på at det til enhver tid ligger bekymringsmeldinger (per meldinger som omhandler 46 barn) som det er besluttet å gå videre til undersøkelse på, uten at det finnes saksbehandlerkapasitet til å iverksette undersøkelse. Det er meldt fristoverskridelser til fylkesmannen for 9 (hvor lovpålagte tidsfrister ikke overholdes). 4.2 Utgifter per barneverntiltak og omfanget av undersøkelser og barneverntiltak i Namsos og omegnskommunene 3 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 6, % Barn med undersøkelse eller tiltak ift innbyggere fra -17 år i % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, % Barn med undersøkelse ift antall innb. -17 år, prosent Andel barn med barneverntiltak ift. innb. -17 år, %

9 ,2 Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244) 7,6 88,2 7,6 7 53,5 56,5 49,7 Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244) 25 Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, prosent Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, prosent Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent 4.3 Ekstraordinære oppgaver knyttet til flyktninge- og asylmottak Barneverntjenesten ble styrket med,5 stilling barnevernkonsulent fra fra innvandrertjenesten i Namsos kommune. Overhalla kommune besluttet 9 å ta imot 5 enslige mindreårige flyktninger, som bosettes medio mars 1. For å ivareta det barnevernsfaglige perspektivet er barneverntjenesten blitt bedt om å undersøke barnas situasjon, med tanke på

10 eventuelt på fatte vedtak hjemlet i lov om barnevern. Målet med tiltakene vil være å sikre gode bo- og omsorgstiltak; hvert tiltak skal ha en tiltaksplan og barneverntjenesten skal følge nøye med på barnas utvikling. Videre skal barneverntjenesten sende refusjonskrav til Bufetat (statlig barnevern) på kommunale barnevernutgifter knyttet til hvert enkelt barn. Barneverntjenesten er ikke blitt styrket i forbindelse med dette, og det er rimelig at det blir foretatt en diskusjon om styrking av barneverntjenesten for å imøtekomme økte krav i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Overhalla. 4.4 Samhandling mellom barneverntjenesten og andre tjenesteaktører Barn og unge med store og sammensatte problemer har behov for hjelp fra flere tjenester. Noen barn opplever å bli skjøvet fra tjeneste til tjeneste, der ingen tar ansvar. Andre får hjelp fra flere instanser, men hjelpen er ikke koordinert. Behovet for et helhetlig tilbud til barn og unge i kommunene er derfor stort. Tidlig innsats overfor utsatte barn og familier er av stor betydning for å gi barn stabile og trygge rammer for utvikling og vekst, og det er viktig at barn får helhetlig og koordinert hjelp til rett tid. Barneverntjenesten ble i november 8 samlokalisert med helsesøstertjenesten og PPT i Familiens Hus i Namsos, for å kunne gi brukerne av tjenestene en mer koordinert og tilgjengelig tjeneste. Det er etablert innsatsteam/tverrfaglige team knyttet til barnehager/skoler i Midtre Namdal samkommune, hvor generelle saker og enkeltsaker kan drøftes. Dette er en viktig møtearena for samhandling/koordinering av tjenester. Det er videre etablert ansvarsgrupper rundt enkelte barn, bl.a. med hensikt å koordinere tjenester. Enkelte samarbeidspartnere opplever barneverntjenesten som lite tilgjengelig og formell, og dette er det noe som det jobbes kontinuerlig med. Det ble gjennomført flere endringer i barnevernloven som gjør det lettere for barnevernet å samarbeide med andre. Her nevnes spesielt barneverntjenestens plikt til å gi tilbakemelding til melder om mottatt melding og opplysninger om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak ( 6-7 a). Videre skal barneverntjenesten gi offentlig melder tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført og hvorvidt saken er henlagt eller om saken følges opp videre fra barnevernets side. Fra er bestemmelse om individuell plan også forankret i barnevernloven. I NOU 9:22 (Barne- og likestillingsdepartementet: Det du gjør, gjør det helt) foreslås flere lovendringer for å underlette samarbeid rundt utsatte barn og unge. Her nevnes spesielt forslag om at kommunen skal ha ansvar for gjennomføring av generell kartlegging for å identifisere barn og familier med risikofaktorer for å kunne komme tidlig inn med et samlet hjelpeapparat/ barnevernloven som rettighetslov/ samordning av lovverk/ taushetsplikt utveksling av informasjon som forutsetning for koordinering av tjenestetilbudet. I tillegg til å øke samhandling mellom tjenesteaktørene, vil det også være viktig å se på den interne organiseringen i barnevernet. Dette for å se om det finnes mer hensiktsmessige måter å organisere arbeidet på for å kunne møte utfordringene med bl.a. kontinuerlig økning i antall henvendelser/bekymringsmeldinger til barnevernet. Denne økning skyldes til dels lov- og holdningsendringer hos andre tjenesteaktører som jobber med utsatte barn og deres familier. Vurdering Barneverntjenesten er blitt mer åpen og tilgjengelig, men samtidig mer profesjonell og formell. Det er lettere å få kontakt med tjenesten, og den har et større spekter av tiltak som gir adekvat hjelp. Den forebyggende innsatsen mot enkeltpersoner og grupper synes å ha blitt bedre, og jeg viser her bl.a. til etablering av Familiens Hus i Namsos og tverretatlige team knyttet til barnehager og skoler i samkommunen. Enkelte samarbeidspartnere opplever barneverntjenesten som mer formell og mindre tilgjengelig, og dette jobbes det kontinuerlig med. Kompetansen er blitt vesentlig styrket gjennom at alle kommunene har tilgang på hele kompetansespekteret i tjenesten. Habilitet og rettssikkerhet er forbedret, og det er kommet frem saker som det tidligere ikke er blitt tatt tak i.

11 Saksmengden er mer enn fordoblet siden 5, fra 77 meldinger til barneverntjenesten i 5 til 188 meldinger i 9. Det ble i forbindelse med handlingsplan mot vold 1-14, for Namsos kommune, rapportert om at barneverntjenesten hadde mottatt 73 saker i Namsos som omhandlet vold i 9. Barnevernleder har uttrykt sterk bekymring over flere år hvor det er pekt på at bekymringsmeldinger som barneverntjenesten har besluttet å gå videre til undersøkelse på, ikke blir tatt tak i grunnet manglende saksbehandlingskapasitet. Det ligger p.t. 46 bekymringsmeldinger ubehandlet i påvente av saksbehandlerkapasitet. Det ble meldt avvik til fylkesmannen på fristoverskridelser, hvor barneverntjenesten ikke overholder den lovpålagte 3- måneders frist for undersøkelse. Antall barn med tiltak i løpet av året har økt fra 86 i 5 til 139 i 9. Regjeringen har i forbindelse med budsjett for 1 styrket de frie inntektene til kommunene og mener at det legger grunnlaget for at den kommunale barneverntjenesten styrkes med 4 årsverk i 1. Med utgangspunkt i ovenstående må grunnbemanningen i barneverntjenesten trappes opp for å kunne ivareta lovpålagte oppgaver. Dette gjelder så vel saksbehandlere som merkantilt personell. Styret for barneverntjenesten i Midtre Namdal vedtok allerede i 7 å øke budsjettrammen for 8 med 5, fagstillinger. Dette vedtaket ble senere omgjort til en gradvis opptrapping med oppstart i 8 med 2,5 fagstillinger. Det har resultert i 1, fagstilling fra 1.1.9, og 1, fagstilling fra høsten 1. I tillegg til dette dekker innvandrertjenesten i Namsos kommune,5 fagstilling fra for å møte krav knyttet til bosetting av flyktninger i Namsos kommune. Barnevernleder anbefaler følgende opptrappingsplan: 1, fagstilling som er synliggjort gjennom en generell økning av budsjettrammen for tjenesten fra høsten 1 iverksettes umiddelbart. Merkantile tjenester økes umiddelbart fra,6 stilling til 1, stilling for å møte den økte merkantile saksmengden. Dette for å gi øvrige ansatte i tjenesten mer tid til å jobbe med barnevernfaglige oppgaver. Det iverksettes forhandlinger med Overhalla kommune om styrking av barneverntjenesten i forbindelse med etablering av mottak for enslige mindreårige flyktninger. Den gradvise opptrappingen fortsetter med 1, fagstilling i 11, og samkommunestyret holdes løpende orientert om den videre utviklingen i barnevernet.