Rusmiddelanalyser Prøvetaking, analyser og fortolkning Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Avdeling for farmakologi, Enhet for farmakologiske analyser Postboks 4956 Nydalen 0450 OSLO Telefon: 22 11 94 64 Telefax: 22 11 81 89 Prøveinnsendelse: Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål Avdeling for medisinsk biokjemi Pb 4956 Nydalen 0424 OSLO Besøksadresse: Kirkeveien 166, Bygg 6 (5 etasje), 0450 Oslo www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/klinisk-farmakologi Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 1 av 12
Innholdsfortegnelse Om laboratoriet... 3 Analyserepertoar... 3 Tabell 1. Analyserepertoar... 4 Bruk av rusmiddelanalyser til ulike formål... 5 Urinprøver under rehabilitering av rusmiddelbrukere... 5 Faste eller tilfeldige kontroller?... 5 Kontrakt, informasjon og samtykke... 5 Prøvetaking og forsendelse av rusmiddelprøver... 6 Analysemetoder og prøvesvar... 7 a) Immunologiske screeningmetoder.... 7 b) Spesifikke kromatografiske metoder.... 8 Svartid... 8 Kommentarer til de enkelte analysene... 8 Sentralstimulerende stoffer (amfetaminer, ecstasy)... 8 Kokain... 9 Benzodiazepiner... 9 Cannabinoider (hasj, marihuana)... 9 Syntetiske cannabinoider... 9 Opioider... 9 Metadon og EDDP (omdannelsesprodukt av metadon)... 9 Buprenorfin (Subutex, Temgesic, Suboxone)... 10 Etanol og etylglukuronid (omdannelsesprodukt av etanol)... 10 Gammahydroksybutyrat (GHB)... 10 Veiledende påvisningstid for ulike stoffer... 11 Tabell 2. Veiledende påvisningstid for ulike stoffer i urin... 11 Forsendelse av urin til narkotika analyser... 12 Bruksanvisning ved bruk av Sarstedt forseglet urin-monovette... 12 Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 2 av 12
Om laboratoriet Enhet for farmakologiske analyser utfører analyser og resultatfortolkning av rusmidler i urin og serum/plasma. Rutinemessig utføres først screeninganalyser med gruppespesifikke metoder i urinprøver. Hvis ønskelig eller påkrevet, kan prøver analyseres med spesifikk metodikk for å bekrefte eller avkrefte hvorvidt stoff er til stede, og hvilket stoff det dreier seg om. Vi deltar regelmessig i nasjonale og internasjonale kvalitetskontroller. Dette sikrer kvaliteten på våre analysemetoder. Vi ønsker kommunikasjon og samarbeid med rekvirenter for å bedre vår service. Vi oppfordrer derfor rekvirenter til å ta kontakt ved eventuelle spørsmål. Analyserepertoar For vurdering av bruk/misbruk er analyse i urin best egnet. For vurdering av påvirkning eller akutt forgiftning må analyse utføres i serum/plasma. Laboratoriet utfører screeninganalyser i urin hovedsakelig med immunologiske (eventuelt enzymatiske) metoder. Spesifikke kromatografiske metoder koblet med massespektrometri kan utføres i urin og serum/plasma. Analyserepertoaret nedenfor (tabell 1) omtaler de vanligste stoffene laboratoriet analyserer. Ved kromatografiske analyser i urin og serum/plasma analyseres det vanligvis i tillegg på aktuelle omdannelsesprodukter (metabolitter). Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 3 av 12
Tabell 1. Analyserepertoar Screeninganalyse i urin Sentralstimulerende stoffer (Amfetaminer, ecstasy) Spesifikk kromatografisk metode i urin Amfetamin, metamfetamin, ecstasy (MDMA), flere sjeldne ecstasyvarianter inkludert PMMA, efedrin, fenylpropanolamin, katinon Spesifikk kromatografisk metode i serum/plasma Amfetamin, metamfetamin, ecstasy (MDMA), flere sjeldne ecstasyvarianter inkludert PMMA, efedrin, fenylpropanolamin, katinon Kokain Kokain og benzoylecgonin Kokain og benzoylecgonin Benzodiazepiner Diazepam, oxazepam, klonazepam, flunitrazepam, alprazolam, nitrazepam, midazolam Diazepam, oxazepam, klonazepam, flunitrazepam, alprazolam, nitrazepam Cannabinoider Opioider THC-syre, syntetiske cannabinoider Morfin, kodein, MAM (monoacetylmorfin), tramadol, hydromorfon, ketobemidon, oksykodon, etylmorfin, folkodin, petidin, Metadon og EDDP Metadon Metadon (metabolitt av metadon) Buprenorfin Buprenorfin Buprenorfin Etanol og Etylglukuronid (metabolitt av etanol) Etanol Etanol GHB Morfin, kodein, MAM (monoacetylmorfin), etylmorfin, Zolpidem, zopiklon Laboratoriet kan utføre enkelte sjeldnere analyser på forespørsel. Ta kontakt dersom det ønskes informasjon vedrørende spesielle analyser. For pris vises det til forskrift F19.12.2007 nr 1761. Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 4 av 12
Bruk av rusmiddelanalyser til ulike formål Vårt laboratorium analyserer fortrinnsvis prøver tatt i medisinsk sammenheng, men kan også analysere prøver tatt i kontrollsammenheng. Prøver tatt i rettsmedisinsk eller juridisk sammenheng henvises til Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for analyser med henholdsvis medisinske (Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-13/2002) og kontrollmessige formål (Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-14/2002). Retningslinjene angir hvilke rutiner og forholdsregler som bør følges ved prøvetaking, forsendelse, analyse, fortolkning og iverksetting av tiltak på grunnlag av analyseresultater. Vi følger disse retningslinjene så langt mulig. Vi forutsetter at også rekvirentene setter seg inn i og følger disse retningslinjene. I medisinsk sammenheng er det som regel tilstrekkelig med screeninganalyser. I kontrollsammenheng er spesifikk analyse med kromatografisk metode nødvendig i tillegg. Rusmidler kan generelt spores i mye lengre tid i urin enn i blod (serum/plasma). Dette skyldes at rusmidler oppkonsentreres og utskilles i urin. Prøvetaking i serum/plasma kan være aktuelt ved terapikontroll (for eksempel metadon), mistanke om akutt forgiftning eller ruspåvirkning. For de fleste andre formål, som for å avdekke misbruk eller rusinntak, er urinprøver bedre egnet. Positive funn i urinen kan forekomme uten at pasienten har aktuelle kliniske symptomer på påvirkning, misbruk eller forgiftning når prøven tas. Prøvesvarene på analyser i urin utgis som positive eller negative, se avsnitt Analysemetoder og prøvesvar. Urinprøver under rehabilitering av rusmiddelbrukere Urinprøver inngår ofte ved legemiddelassistert rehabilitering. Urinprøver kan være viktige for å avkrefte eller bekrefte mistanke om bruk av rusmidler. For rusmidler som utskilles raskt, for eksempel kokain eller heroin, vil hver ny påvisning oftest innebære et nytt inntak. For rusmidler som utskilles langsomt (f.eks cannabis etter langvarig bruk), kan det ofte være vanskelig å fastslå om et inntak er nytt eller ikke. For best mulig fortolkning av prøvesvar i slike situasjoner, må det ofte tas flere prøver over tid av klienten. Faste eller tilfeldige kontroller? Hyppighet og tidspunkt for prøvetaking må individualiseres: Regelmessig rutinekontroll bør kombineres med stikkprøvekontroll. Bruk av bare faste (forhåndsannonserte) kontrolltidspunkter kan medføre at prøvegiver kan planlegge rusinntaket med mindre risiko for å bli oppdaget. Kontrakt, informasjon og samtykke I retningslinjene fra Helsedirektoratet (jfr. Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-14/2002) er det bl.a. krav om lovhjemmel eller skriftlig kontrakt/avtale/samtykke i de tilfeller hvor et positivt analyseresultat kan medføre alvorlige sanksjoner (f.eks. tap av arbeidsplass/ foreldrerett/ behandlingsplass). Klienten må på forhånd få grundig informasjon om hensikten med urinprøvene, hvordan de skal tas og om konsekvenser av eventuelt positiv prøve. Informasjonen skal være både skriftlig og muntlig, og det skal foreligge et skriftlig samtykke. Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 5 av 12
Prøvetaking og forsendelse av rusmiddelprøver a) Rekvisisjon Et ferdig utfylt rekvisisjonsskjema skal alltid følge prøven. Rekvisisjonsskjema (blankett nr. 322) og prøveglass som kan forsegles og dermed ivareta prøvesikringen kan bestilles fra Emballasjetjenesten, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, tlf. 22 11 92 98. Urinmonovette med forseglingskork (Sarstedt pr. nr. 51.259.001) brukes til dette formål. Link til våre rekvisisjoner: http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/farmakologi/sider/rekvisisjoner.aspx b) Innkalling til prøvetaking Ved stikkprøvekontroll må klienten få beskjed kort tid før prøven skal tas. Det må i hvert enkelt tilfelle avtales hvem som skal gi klienten beskjed og hvem som skal ta prøven. Prøvetaker må forsikre seg om klientens identitet og at det foreligger en avtale om konsekvenser av positiv prøve. c) Overvåking av prøveavgivelse Selve urinprøven bør avgis under tilsyn for å sikre at prøven faktisk avgis av prøvegiver og uten manipulering. Klientens hender må være vasket og tørket på forhånd. Noen har vansker med å late vannet under påsyn. Ved bruk av litt tid, vil dette vanligvis gå bra. Et alternativ er avkledning før klienten slippes inn på toalett. Ved bruk av denne metoden må "blåfarge" tilsettes i toalettskålen og andre vannkilder i rommet avstenges som forsikring mot at prøven fortynnes med vann. Det må heller ikke være tilgang på såpe, da tilsetting av såpe til prøven kan forårsake falskt negative svar (se punkt nedenfor om feilkilder/manipulering av prøver). d) Kontroll av manipulering For å avsløre manipulering med urinen bør prøvetaker måle temperatur, ph og spesifikk vekt (med stix) av urinen. I laboratoriet måler vi kreatinin og ph i alle prøver. Normalvariasjon: - Spesifikk vekt. 1,005-1,035 - ph 4,5-8,0 -Temp. (innen 4 minutter) 32,5-37 C -Kreatinin 3,0 mmol/l Dersom måleresultatet ikke er innenfor disse verdiene, er forsøk på manipulering sannsynlig. Det bør da tas ny prøve samme dag, helst så snart som mulig. Dersom dette ikke er praktisk mulig, må det gjøres neste morgen, men muligheten for å avdekke rusinntak blir da mindre. e) Merking/forsegling Minimum 10 ml urin fylles over på prøverør påklistret en strekkodeetikett fra rekvisisjonsskjemaet. Strekkode-etiketten med et påtrykt prøvenummer sikrer full identifikasjon av prøven under forsendelse, analyse og svarutsendelse. Det samme prøvenummeret er påtrykt alle svarutsendelser, og rekvirent kan således selv kontrollere identiteten til det mottatte svar. Prøverøret må være uten konserveringsmidler eller andre tilsetningsstoffer. Dersom prøven tas i henhold til IS-14/2002 skal det tas (minst) to prøveglass. f) Holdbarhet Rusmidler i urin er ansett for å være holdbare i kjøleskap inntil 3 uker, ved romtemperatur 1-3 uker. Dersom lengre oppbevaringstid ønskes, må prøven fryses. For ytterligere spørsmål angående holdbarhet kan laboratoriet kontaktes. Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 6 av 12
g) Forsendelse Prøven sendes/bringes i transporthylse og konvolutt fra Emballasjetjenesten til Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål- Avdeling for medisinsk biokjemi, Pb 4956 Nydalen, 0424 OSLO h) Feilkilder/manipulering av prøver Feilkilder ved urinanalyser er dels knyttet til unøyaktig prøvetaking. For å unngå denne type feil må prosedyrene under avsnittet om prøvetaking følges nøye. Blant metoder som er benyttet for å manipulere urinprøver kan nevnes: - Fortynning av prøven med vann fra spring, eller vann hentet fra toalettskålen. Samme effekt kan oppnås ved høyt væskeinntak. Laboratoriet gjør rekvirent spesielt oppmerksom på tynne prøver (kreatininkonsentrasjon under 3,0 mmol/l). - Tilblanding med syrer, baser, såper og blekningsmidler m.m. etter prøvetaking kan gi falskt negative svar. Inntak av stoffer før prøvetaking kan i mindre grad påvirke analysene bortsett fra inntak av f.eks. C-vitamin eller bikarbonat (natron) som gjør urinen henholdsvis sur og basisk og derved påvirker utskillelsen av amfetamin. Denne type manipulering avsløres ved laboratoriets rutinemessige måling av ph. Svar på ph-måling utgis sammen med screeningsvaret. - Stoff-fri urin kan bringes inn til prøvetakingsrommet i en beholder (f.eks. kondomer) gjemt i skjeden, endetarmen, armhulen eller i klær. Feilkilder ved screeninganalyser av urin er også knyttet til kryssreaksjoner som kan føre til positive prøvesvar ved inntak av andre stoffer eller medikamenter enn de som misbrukes. (Se også neste avsnitt Analysemetoder og prøvesvar ). For å unngå kryssreaksjon i forhold til legemidler, må leger som forskriver medikamenter være kjent med at pasienten er underlagt urinprøvekontroller. I tillegg bør alle medikamenter prøvegiver har inntatt de siste 30 dager oppføres på rekvisisjonsskjemaet. Analysemetoder og prøvesvar a) Immunologiske screeningmetoder. Immunologiske screeningmetoder er raske og enkle å utføre. De er følsomme og ganske nøyaktige, men det kan forekomme falskt positive prøvesvar f.eks for amfetaminer og opioider. I sjeldne tilfeller kan det også forekomme falskt negative prøvesvar. I tillegg kan lovlig brukte medikamenter gi utslag på analysene, for opioidanalysen bl.a. folkodin (virkestoff i Tuxi hostesaft, trukket fra markedet i 2007), for amfetaminanalysen bl.a. efedrin (virkestoff i flere hostemiksturer) og fenylpropanolamin (virkestoff i Rinexin tabletter). I medisinsk sammenheng vil resultater av screeninganalyser vanligvis være tilstrekkelig dokumentasjon dersom prøvegiver innrømmer bruk av det aktuelle stoff. Men det er viktig å være klar over at et analysesvar etter en screeningmetode alene ikke kan danne grunnlag for iverksettelse av alvorlige sanksjoner (Sosialog helsedirektoratets rundskriv IS-14/2002). I slike saker må det i tillegg rekvireres analyse med spesifikk kromatografisk metode. Prøvesvarene på screeninganalyser utgis som positive eller negative, som uttrykk for at konsentrasjonen av stoffet/stoffgruppen/metabolittene ligger over eller under en bestemt grense ( cut-off ) som er bestemt av laboratoriet. Stoffkonsentrasjonen i urinen er avhengig av hvilket stoff man har inntatt og i hvilken mengde, hvordan stoffet er tatt inn (via munnen, intravenøst osv), hvor stor urinproduksjonen (diuresen) har vært de siste timene, urinens surhetsgrad (ph), metabolismehastighet, og hvor lang tid som har gått fra stoffinntak til prøvetaking. Stoffkonsentrasjonen i urin vil også variere mellom ett enkelt inntak av rusmiddel og gjentatt misbruk over tid. Screeninganalysene reagerer i varierende grad både på de inntatte aktive stoffer og på deres aktive eller inaktive metabolitter. Laboratoriet kan ikke vurdere hvorvidt konsentrasjonen av rusmiddel er stigende eller fallende i Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 7 av 12
forhold til tidligere prøver ut fra screeninganalyser. Dersom slik fortolkning ønskes, må det rekvireres spesifikk kromatografisk analyse. Dette vil i hovedsak være aktuelt for cannabis, i enkelte tilfeller også for benzodiazepiner og amfetaminer. For rusmiddelanalyser som utføres i urin oppgis svaret som positivt eller negativt. Avdelingen oppbevarer rutinemessig alle urinprøver i 3 uker etter screeninganalysen, med mindre det er bedt om annet fra rekvirent. b) Spesifikke kromatografiske metoder. Kromatografisk metode koblet med massespektrometri anses i dag som standardmetode for sikker identifikasjon av medikamenter/misbruksstoffer og deres metabolitter. Spesifikke analyser er mer ressurs- og tidkrevende enn screeninganalyser og må rekvireres spesielt på rekvisisjonsskjemaet. Svar på spesifikke kromatografiske analyser i urin utgis som positive eller negative, med angivelse av hvilken spesifikk substans som er påvist. Konsentrasjonsbestemmelse av stoffene er også utført, men urinkonsentrasjonen av stoffer vil variere betydelig med urinens fortynningsgrad og oppgis derfor ikke i svarbrevet. Det kan anmodes om at laboratoriet gir en fortolkning av hvorvidt resultatet av den spesifikke kromatografiske analysen er stigende eller fallende i forhold til forrige/tidligere kromatografiske analyser i urin, såkalt kvantitering. Det gjøres kreatininkorrigert konsentrasjonsbestemmelse før man kan vurdere om konsentrasjonen er høyere eller lavere enn tidligere prøver Ifølge retningslinjene fra Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-14/2002 skal spesifikk bekreftelsesanalyse alltid utføres når prøvesvaret kan føre til alvorlige sanksjoner. Årsaken til at vi ikke automatisk foretar spesifikke kromatografiske analyser av alle prøver som er positive ved screening, er det betydelige analysearbeid og den kostnad dette ville innebære. For spesifikke kromatografiske analyser i serum/plasma oppgis vanligvis måleverdien og referanseområdet, eller en fortolkning av nivået (f. eks terapeutisk nivå, toksisk nivå). Avdelingen oppbevarer urinprøver analysert med kromatografisk metode i 6 måneder. Svartid Skriftlig besvarelse på polikliniske prøver foreligger vanligvis først når alle analysene er utført. Ved elektronisk tilkobling er svarene raskere tilgjengelig. Svartiden ved immunologiske screeningmetoder i urin er ca. 3-4 dager. Svartiden ved kromatografiske metoder i urin eller serum/plasma er ca. 14 dager. Kommentarer til de enkelte analysene Sentralstimulerende stoffer (amfetaminer, ecstasy) Den immunologiske screeningmetoden i urin av amfetaminer kan slå ut på amfetamin, metamfetamin, efedrin (i hostesaft) og fenylpropanolamin (Rinexin) m.fl. I medikamentell behandling brukes amfetamin ved ADHD ( Attention Deficit Hyperactivity Disorder ), og efedrin og fenylpropanolamin ved luftveis- og urinveislidelser. Metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym Depot, Medikinet) og atomoxetin (Strattera,) som også kan brukes i behandling av ADHD, påvises ikke med denne screeningmetoden. Utskillelsen av amfetamin i urin påvirkes av ph i urinen ved at utskillelsen øker hvis urinen er sur og avtar hvis urinen er basisk. Inntak av alkaliniserende stoffer (bikarbonat, natron, mye frukt og grønnsaker) vil derfor både redusere amfetaminutskillelsen i urin ved en viss plasmakonsentrasjon, og samtidig øke halveringstiden av amfetamin i kroppen. Den immunologiske screeningmetoden i urin for ecstasy er relativt spesifikk for MDMA og MDA, men kan også gi utslag etter inntak av andre ecstasyvarianter. Spesifikke kromatografiske analyser av amfetaminer, ecstasy og sjeldne ecstasyvarianter kan utføres i urin og i serum/plasma. Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 8 av 12
Kokain Den immunologiske screeninganalysen påviser kokain og benzoylecgonin (en inaktiv metabolitt av kokain). Påvisningstiden i urin er vanligvis opptil 2-4 døgn (maksimalt 7 døgn) etter inntak av kokain. Spesifikk kromatografisk metode for analyse av kokain og benzoylecgonin er tilgjengelig i serum/plasma og urin. Benzodiazepiner Den immunologiske screeningmetoden i urin kan slå ut på de fleste benzodiazepiner. Sikker påvisning og identifikasjon krever spesifikk kromatografisk analyse, slik analyse er tilgjengelig i serum/plasma og urin. Den spesifikke kromatografiske analysen kan påvise alle de viktigste registrerte benzodiazepiner i Norge (jfr tabell 1). Variasjonene i utskillelseshastighet er store. Etter inntak vil urinprøver kunne være positive i fra 1 til 30 døgn avhengig av stoff og dose. Cannabinoider (hasj, marihuana) Den immunologiske screeninganalysen i urin påviser i hovedsak aktive metabolitter av cannabinoider, mens den spesifikke kromatografiske metoden derimot påviser det inaktive endeproduktet tetrahydrocannabinolsyre (THC-syre). Cannabisstoffer opptas i fettvev og frigjøres langsomt. Ved beskjedent, sporadisk inntak kan cannabinoider påvises i urin i få dager etter inntak. Ved hyppig bruk vil cannabinoider ofte kunne påvises i urin i flere uker, ved stort misbruk opptil 2-3 måneder etter siste inntak. Cannabinoider kan i helt spesielle tilfelle påvises i urinen etter passiv røking, men dette forutsetter ekstrem eksponering. Det må utføres spesifikk kromatografisk analyse i urin for å kunne vurdere etterfølgende prøver i forhold til hverandre. Ønskes opplysninger om stigende eller fallende konsentrasjoner bør vi ha 2-3 prøver i løpet av et par uker som grunnlag for vurderingen. Dersom prøvene tas for tett (1-2 dagers mellomrom), kan fortolkningen av konsentrasjonene være mer usikker. Syntetiske cannabinoider Syntetiske cannabinoider (SC) er en stor gruppe stoffer som binder til de samme cannabinoide reseptorene som THC (det aktive virkestoffet i cannabis) i hjernen. Gir liknende ruseffekt som cannabis, men er mer potent og forbundet med større risiko ved inntak. Norges laboratorium for dopinganalyse ved Avdeling for farmakologi kan utføre analyse av de vanligste syntetiske cannabinoidene i urin. Bruk egen rekvisisjon (ligger på nettet under Oslo universitetssykehus, se link tidligere i dokumentet). Opioider Den immunologiske screeninganalysen i urin vil gi utslag både på morfin, kodein, folkodin, heroin, etylmorfin og monoacetylmorfin (forkortes MAM, en metabolitt av heroin) samt høye konsentrasjoner av oksykodon, petidin og hydromorfon. Heroin nedbrytes til MAM og morfin. Illegalt heroin inneholder ofte små mengder kodein. Påvisning av MAM er bevis for at heroin er tatt inn, men MAM kan kun påvises i kort tid etter inntak av heroin. Morfin som påvises ved spesifikk analyse kan komme fra heroin, morfin, kodein, folkodin eller etylmorfin. Etter inntak av opioider vil urinen vanligvis være positiv på screeninganalyse i 2-4 dager, avhengig av stoff og dose. Naloxon, buprenorfin, tramadol, ketobemidon eller metadon forstyrrer ikke screeninganalysen for opioider. Spesifikk kromatografisk metode er tilgjengelig i serum/plasma og urin. Valmuefrø kan inneholde små mengder morfin og kodein. Det er vist at inntak av små mengder valmuefrø i mat i noen tilfeller kan gi positivt svar på opioidanalysen ved både screening- og kromatografisk analyse. Klienter som er underlagt urinprøvekontroll må frarådes bruk av matvarer med valmuefrø (frøloff, enkelte knekkebrød etc). Metadon og EDDP (omdannelsesprodukt av metadon) Metadon brukes som substitusjonsbehandling av opiatavhengige. Metadonanalyse i serum (med spesifikk, kromatografisk metode) brukes for å justere metadondosen til riktig nivå. Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 9 av 12
Metadonanalyse i urin brukes som regel for å kontrollere at utdelt metadon inntas av klienten (og ikke selges til andre), eventuelt for å teste om klienten har tatt metadon som ikke er forskrevet. I enkelte tilfeller oppstår mistanke om at metadon er tilsatt urinprøven i forsøk på manipulering (f.eks. for å gi inntrykk av at metadon er inntatt). I slike tilfeller kan urinen analyseres på EDDP, en metabolitt av metadon som skilles ut i urin. Påvisning av EDDP vil da vise at klienten virkelig har tatt metadon. Buprenorfin (Subutex, Temgesic, Suboxone) Buprenorfin brukes som substitusjonsbehandling hos opiatavhengige. Screeninganalyse i urin utføres med immunologisk metode og kan påvise buprenorfin (og omdannelseproduktet norbuprenorfin). Svaret utgis som positivt eller negativt. Etter inntak ved substitusjonsbehandling vil urinen vanligvis være positiv i 2-7 dager. Spesifikk kromatografisk metode er tilgjengelig i serum/plasma og urin. Etanol og etylglukuronid (omdannelsesprodukt av etanol) Screeninganalyse i urin påviser etanol med enzymatisk metodikk. Metoden kryssreagerer i noen grad med isopropanol (vindusspylervæske). Etylglukuronid er en metabolitt av etanol. Den har vesentlig lenger påvisningstid enn etanol, og analysen kan være positiv i flere dager etter et større etanolinntak. Etylglukuronid kan også bli positiv etter inntak av alkoholfri vin og enkelte medikamenter. Analysen av etylglukuronid er en immunologisk screeninganalyse i urin. Spesifikk kromatografisk metode av etanol er tilgjengelig i serum/plasma og urin. Gammahydroksybutyrat (GHB) GHB eller forstadiene 1,4 butandiol eller GBL (som begge omdannes til GHB i kroppen) inntas ofte som flytende væske. GHB utskilles svært raskt fra kroppen, og kan vanligvis kun påvises i urin hvis prøven tas samme dag som inntaket har skjedd. Lave konsentrasjoner kan av og til påvises uten forutgående inntak pga kroppens egenproduksjon. Analysen egner seg derfor best i forbindelse med intoksikasjoner. GHB finnes også i legemiddelet Xyrem, som brukes ved narkolepsi (søvnsykdom). Analyse av GHB er tilgjengelig i form av spesifikk kromatografisk metode i urin. Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 10 av 12
Veiledende påvisningstid for ulike stoffer I tabell 2 er angitt veiledende utskillelsestid for ulike stoffer. I mange tilfeller vil påvisningstiden være kortere. Tabell 2. Veiledende påvisningstid for ulike stoffer i urin Stoff/stoffgruppe Påvisningstid i urin (døgn) Amfetamin 7* Benzodiazepiner 7-30 Buprenorfin (Temgesic, Subutex, 7 Suboxone) Cannabinoider 10-90** Ecstasy (MDMA) 2-4 Etanol ½-1 Etylglukuronid 2-8 *** GHB 6-12 timer Kokain 2-7 Metadon 7* Opioider (heroin, morfin, 2-4 etylmorfin, kodein, m.fl. ) Syntetiske cannabinoider Dager-uker**** *Utskillelsen påvirkes av urinens ph (surhetsgrad). ** Forutsetter svært høyt, jevnlig (daglig) inntak *** Lang påvisningstid forutsetter svært høyt inntak av etanol **** Varierer mellom ulike typer og avhenger av inntaksmønster Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 11 av 12
Forsendelse av urin til narkotika analyser Bruksanvisning ved bruk av Sarstedt forseglet urin-monovette 1. Ta av den lille gule toppen. Sett gul plastkanyle på sprøyten, stikk kanylen ned i uringlass og trekk stempel opp til underkant av etikett. 2. Hold sprøyten i vertikal posisjon med kanylen pekende oppover. Trekk deretter stempelet helt til bunn slik at kanylespissen tømmes. Trekk helt ned selv om urinmonovetten ikke blir helt full. 3. Ta av kanylen og sett på den lille gule toppen. Brekk deretter av stempelstangen helt inne ved sprøyten. Kast kanyle og stempelstang. 4. Sett på forseglingshetten. Press (ikke skru) ned over kragen på urinmonovetten til du hører et lite klikk. 5. Merk urinmonovetten med strekkode etikett fra rekvisisjonsskjema. Det er viktig at man benytter korrekt strekkodeetikett (gul, de siste sifrene i tallkoden er 61). I tillegg kan prøvene merkes med pasientens navn, fødselsdato og dato for prøvetaking. Send urinprøven i transporthylse og konvolutt til: Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål Avdeling for medisinsk biokjemi, Pb 4956 Nydalen 0424 OSLO NB: Ved bekreftelse av 2 eller flere ulike stoffgrupper trengs 2 stk. urin-monovette. Rusmiddelanalyser, Seksjon for klinisk farmakologi, versjon 3, des 2013 12 av 12