Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015 Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, UIT er ansvarlig for prosjektet Hovedveileder/prosjektleder: Førsteamanuensis Sissel Lisa Storli, Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, UIT Biveileder: Førsteamanuensis Else Lykkeslett, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde 1
Bakgrunn Refleksjon over egen erfaring som intensivsykepleier Mastergradsoppgave i helsefag Å skrive dagbok til intensivpasienten betydning for fagutøvelse Bakgrunn Tidligere forskning (Stein-Parbury & Liaschenko, 2007; Aari, Suominen & Leino-Kilpi, 2008; Storesund & McMurray, 2009; Day,2009; James & Andershed el al., 2010; Klebstad, 2010; Swinny, 2010; Benner et al., 2011; Lakanmaa 2012) viser til hva som er viktig og sentralt i intensivsykepleierens kliniske kompetanse. Tidligere forskning (Stein-Parbury & Liaschenko, 2007; Aari et al., 2008; Storesund & McMurray, 2009; Swinny, 2010; Flaatten & Søreide 2010) viser til at god kommunikasjon og samarbeid i behandlingsteamet har stor betydning for behandlingskvalitet og er viktig for å sikre intensivpasienten et best mulig utfall. 2
Forskningsspørsmål 1. Hvilke erfaringer har intensivsykepleieren med å registrere tidlige tegn på endringer i pasientens tilstand? 2. Hvordan utvikles evnen til å registrere tidlige tegn på endring i pasientens tilstand? 3. Hvordan intensivsykepleieren med sin kliniske kompetanse inngår eller kan inngå i behandlingsteamets samlede kompetanse rundt intensivpasienten? Metodisk tilnærming Kvalitativt design basert på feltarbeid og kvalitative forskningsintervju Tilnærmingen til forskningsspørsmål er fenomenologisk (van Manen, 1997; Bengtsson, 2001; Martinsen, 2003; Dahlberg et al., 2008), men inkluderer også en hermeneutisk forståelsesform (Gadamer, 2010). 3
Metodisk tilnærming Delstudiet I: Deltakende observasjon av intensivsykepleiernes arbeid og samhandling, samt intervju med intensivsykepleier etter observasjonssekvenser Deltakende observasjon som beskrevet av van Manen (1997) og Dahlberg et al., (2008) Intervjusamtalene har en narrativ form «Fortell om» (van Manen, 1997; Dahlberg et al., 2008) Feltnotater og intervjusamtaler med intensivsykepleierne vil danne grunnlag for å utvikle sykepleienarrativer (Riessman, 2008; Frank, 2010; Benner et al., 2011). Metodisk tilnærming Delstudiet II: 3 fokusgruppeintervju (Kitzinger, 2006), med intensivleger og intensivsykepleiere om kommunikasjon og samarbeid, og intensivsykepleierens særegne bidrag i behandlingsteamet rundt intensivpasienten. 4
Utvalg To ulike intensivavdelinger med avansert intensivmedisinsk tilbud. 11 intensivsykepleiere i klinisk virksomhet i intensivavdeling og de situasjoner de inngikk i gjennom 2-3 vakter. Intensivsykepleierne har arbeidet fra 10-30 år ved samme intensivavdeling. De situasjoner som ble observert i feltstudiet var knyttet til intensivpasienter som ble respirator behandlet og som hadde en forventet liggetid på flere døgn (beskrivende for kompleksitet). Pasientene skulle være > 18 år. 6 intensivleger. Forskningsetiske hensyn Dispensasjon fra taushetsplikten (tilstedeværelse i feltet) fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK Den enkelte pasient og medisinske opplysninger er ikke fokus i forskningsprosjektet. Opplysninger fra journal og annen dokumentasjon er ikke aktuell å bruke i dataproduksjonen Informasjon til pårørende gjennom et informasjonsskriv Konsesjon fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) 5
Teoretiske perspektiv og begrep Begrepet klinisk kompetanse utgjør sammen med kunnskap og praksis sentrale begrep (Alsterdal, 2002; Schön, 2009; Benner et al., 2011; Lakanmaa 2012). Nordisk omsorgstradisjon hovedsakelig inspirert av den norske filosof og sykepleier Kari Martinsen. Intensjonalitet som grunnbegrep i den fenomenologiske tradisjonen (Merleau - Ponty, 1945/1994). Referanser Aari, L-R., Suominen, T., Leino-Kilpi, H. (2008).Competence in intensive and critical care nursing: A literature review. Intensive and Critical Care Nursing, 24, 78-89. Alsterdal, L. (2002). Hertig av ovisshet - aspekter på yrkeskunnande, Stockholm, Arbetslivsinstitutet, 2002:1 Bengtsson, J. (2001). Sammanflätningar : Husserls och Merleau-Pontys fenomenologi (3. rev. uppl. ed.). Göteborg: Daidalos. Benner, P. (1984): From Novice to Expert. Excellence and Power in Clinical Nursing Practice. Menlo Park, California: Addison-Wesley Publ. Co. Benner, P., Hooper-Kyriakidis P. & Stannard D. (2011). Clinical wisdom and Interventions in Acute and Critical Care. Springer Publishing Company, LLC Dahlberg, K., Dahlberg, H. & Nyström, M. (2008). Reflective Lifeworld Research (2 nd edition). Lund: Studentlitteratur. Day, L.(2009). Evidence- Based Practice, Rule- Following, and Nursing Expertise. Am J Crit Care 18.479-482 Flaatten, H., Søreide, E. (2010). Intensivmedisin i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen, 130(2), 166-8. Gadamer, H. G., (2010). Sannhet og metode. Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Pax Forlag James, I., Andershed, B., et al (2010). Knowledge Constructions in Nursing Practice: Understanding and Integrating Different Forms of Knowledge. Qualitative Health Reasearch 20(11) 1500-1518 Kitzinger J. (2006). Focus groups. In Pope C, Mayes N. Qualitative research in health care. Oxford: Blackwell Publishers Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup: om etikk og sanselighet i sykepleien. Oslo: TANO. 6
Referanser Martinsen, K. (2006). Care and vulnerability. Oslo: Akribe Merleau-Ponty, M. (1945/62). Phenomenology of perception. London: Routledge Schön, D. (2009). The reflective practitioner: how professionals think in action. Ashgate Publishing Limited Stein-Parbury, J., Liaschenko, J. (2007) Understanding Collaboration Between Nurses and Physicians as Knowledge at Work. Journal of Critical Care; 16: 470-477 Storesund, A., McMurray, A. (2009).Quality of practice in an intensive care unit (ICU): A mini-ethnographic case study. Intensive and Critical Care Nursing, 25, 120-127. Swinny, B. (2010). Assessing and developing critical-thinking skills in the intensive care unit. Crit Care Nurs Q, 33(1), 2-9. Van Manen, M. (2007). Researching Lived Experience. Ontario Canada: The Althouse Press Takk for oppmerksomheten 7