Torill Kvalsund og Monica Giske

Like dokumenter
Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november Livskvalitet, inkludering og deltakelse

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9

Forebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Økonomisk bistand som annen løsning

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Fundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Veileder for utfylling av

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

Bachelor i sykepleie

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

VEILEDNING I UTFYLLING AV SKJEMA FOR VEDTAK v.1.5

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen

Mobbingens psykologi

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Sårbarhet og samfunnsansvar

Tvang og makt. Kan vi unngå det?

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Psykisk helse og utviklingshemming

Kapittel 4A i et barneperspektiv

Innledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom

Målselv Arbeiderpartis retningslinjer mot seksuell trakassering

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Koordinering i Bindal

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos barn og unge med alvorlig utviklingshemming - en pedagogisk tilnærming

Yrkesetikk skaper gode tjenester!

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO

Eksamensoppgaver 2. juni SPED4600 utviklingshemning. Hjelpemidler: Ingen. Besvar en (1) av to (2) oppgaver

Psykologi anno Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

DE VOKSNES ANSVAR I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET FOR EN TRYGG SKOLE

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Å leve med traumet som en del av livet

Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Marius Bakken.

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Oppgave 1 Eksamensoppgave

Helsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra. Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen

Trygg på jobb. Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud. NAFO Storefjell

Demensplan Fra Demensplan 2015 til Demensplan Kløveråsenseminaret

Kan forståelse hindre kollisjon?

SKOLEN ER I EN OMBYGNINGSFASE OG VI OPPFORDRER STERKT TIL Å REISE HIT KOLLEKTIVT.

Hvorfor ble pasientene mindre aggressive?

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Case: Kompleksiteten ved å arbeide med overgriper, system og miljø i kommunen ved bruk av kapittel 9. Å ivareta verdighet og livskvalitet

De yngste barna i barnehagen

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

Transkript:

1 Forebygging av utfordrende atferd. Utfordrende atferd; er et uttrykk for emosjonell nød eller ubalanse, kommunikativ nød og fortvilelse. Jarle Eknes. Denne atferden medfører følelsesmessige reaksjoner hos dere som bistandsytere; i form av tristhet, irritasjon, fortvilelse, sinne, frykt, etc.

2 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt.

3 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse med 9-1 andre ledd. Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelse. Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte.

4 Faglig og etisk forsvarlig Etisk Forsvarlig Er dette ett tilbud som du ville at dine barn skulle hatt hvis de var i tilsvarende situasjon? Det handler ikke bare om hvilke holdninger en har(etikk), men på hvordan en utfører disse holdningene i praksis(profesjonsetikk) Faglige forsvarlige tiltak Forskning og evidensbasert? Ikke bare vanlig oppdragelse, men det er et fagfelt.

5 9-5 Vilkår for bruk av tvang og makt Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt SKAL være prøvd før tiltak etter dette kapitlet settes i verk. Kravet kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det SKAL i så fall gis en begrunnelse.

6 kommunen plikter å gi nødvendig opplæring etter 8-1, herunder faglig veiledning og oppfølging i gjennomføring av tiltak etter dette kapitlet.

7 Fra teknikker og prosedyrer til analyser av sammenhenger. I moderne tiltaks- og behandlingsstrategier har vi blitt flinkere til å være mindre opptatt av hva de gjør, og mer opptatt av hvorfor de gjør det. Når kartlegging og analyse kommer før tiltakene, åpnes det opp for flere behandlingsmuligheter og tilrettelegging av gode utviklingsbetingelser.

8 Hovedmål: Livskvalitet Tiltakene skal ikke begrenses til personens mest grunnleggende behov for å overleve, men også ivareta behovet for en meningsfull tilværelse.

9 Livskvalitet Livskvalitet gjennom Ivaretakelse og hjelp til å leve etter målpersonens behov for et godt liv. Individuell forståelse, tilrettelegging og oppfølging. (møte målpersonen ut fra dens individuelle behov). Miljømessig tilnærming og tilrettelegging (et hjelpsomt og støttende miljø).

10 Forebygging Fokus på faktorer som motvirker risikofaktorene for utvikling av utfordrende atferd (s. 42). Risikofaktorene kan være knyttet til både omgivelsene og personen.

11 Krav til forebygging Omgivelsene Uheldig samspill. Mangelfull dekning av individuelle behov. Mangel på stabile relasjoner. Eller for mange kollektive rutiner og løsninger. Mangel på fysisk tilrettelegging.

12 Krav til forebygging Risikofaktorer knyttet til personen: Kommunikasjons- og språkvansker. Kognitive vansker. - Ulike tilleggsvansker. Kombinasjonen av risikofaktorer knyttet til personen og omgivelsene kan gi store utslag.

13 Årsakssammenhenger De forholdene som bistandsyterne opplever som årsakssammenhenger til den utfordrende atferden er av stor betydning, fordi dette virker direkte inn på hvordan bistandsmiljøet reagerer overfor bistandsmottakeren som viser den aktuelle utfordrende atferden. Dette understreker betydningen av å ha nødvendig kunnskap om hvem vedkommende er generelt gjennom kartlegging og testing.

14 Felles forståelse av målpersonen Testresultat Diagnoser Observasjoner Kartlegging Erfaringer Dette gir oss nødvendig grunnlag til å definere målpersonens forutsetninger, evner og behov.

15 Felles forståelse av målpersonen Interesser: hobbyer, sosiale, egenakt. Medisinske forhold. Sosial fungering. Beskrivelse av kommunikasjonen. Variasjon i dagsform. Rutiner for samvær. Fysisk tilrettelegging. Rutiner i fht vedtak etter 9. Samværsrutiner og generelle rutiner.

16 Felles forståelse av målpersonen Utstyr og hjelpemiddel. Medisinering. Rutiner for akutt forverring av medisinske tilstander/kriserutiner. Plan for kompetanseoverføring/opplæring av tjenesteytere. Nærpersoner. Ansvarskart hvem er ansvarlig for oppdateringer. Møteplaner. Skjema for opplæring. Viktige samarbeidspartnere. Plan for aktivitetsutvikling og aktivitetsinnlæring- valg av nye mål s.47.

17 Kartlegging og analyse Det er helt sentralt at det først må skapes en forståelse og mening av den utfordrende atferden før handling. DETTE KAN TA LANG TID. Dette prinsippet bygger på en hypotese om at raskt igangsatt handling eller behandling, uten forutgående forståelse av sammenhengene, kan gjøre vanskene verre og evt. Mister viktige opplysninger om sammenhenger.

18 Individuelle Beskyttelsesfaktorer Felles forståelse av målpersonens forutsetninger, evner og behov. Opplæring og tilpassing av kommunikasjon. Opplæring i sosiale ferdigheter. Opplæring i andre ferdigheter som er viktig for målpersonen i et helhets- og livsløps perspektiv.

19 Miljømessige beskyttelsesfaktorer Nødvendig faglig og etisk kompetanse. Liten og stabil nærgruppe med god relasjon til målpersonen. Generell forbedring av levekår. Fysisk tilrettelegging. Tilpasset organisering av tjenestetilbudet. Nødvendige ressurser.

20 Kunnskap Gjennom kunnskap dannes det nye mønster av forståelse av den utfordrende atferden, funksjoner og årsakssammenhenger. Det truende og meningsløse får nye begreper, og blir forståelig og håndterbart innenfor rammene av bistandsyterrollen.

21 Kumulering av kunnskap og kompetanse Oversikt: Mest mulig informasjon om målpersonen er samlet i et system. All informasjon som er vesentlig i forhold til omgang med barnet skal ligge i mappa og det skal være kjent for alle aktører ved målpersonens ulike arenaer. Lojaliteten er absolutt.