1
Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2
Forvaltningsrevisjon Systematiske undersøkelser av: økonomi produktivitet måloppnåelse virkninger Utgangspunkt i Stortingets vedtak og forutsetninger Saker velges ut fra risiko og vesentlighet 3
Problemstillinger 1. Vil Norge nå utslippsmålene? 2. I hvilken grad ivaretar Miljøverndepartementet sitt overordnede ansvar for å sikre måloppnåelse? 3. I hvilken grad blir det tatt i bruk tilstrekkelige virkemidler for å sikre måloppnåelse? Sektorovergripende Sektorspesifikke Tiltak i utviklingsland 4
Undersøkelsens omfang Miljøverndepartementet hovedrevidert departement Undersøkelsen omfatter de viktigste hovedsektorene for klimautslipp Arbeidet med forskning og utvikling av teknologi Tiltak i utviklingsland; skogprosjekter og CDM Totalt syv departementer berørt av undersøkelsen 5
Revisjonskriterier sentrale mål Internasjonal forpliktelse: Kyotomålet 2008-2012 Nasjonale mål: Overoppfylle Kyotoprotokollen med 10% 2020 mål om 30 % reduksjon, hvorav 15-17 mill. tonn skal reduseres nasjonalt Anslagsvis sektorfordeling for 2020 Økonomireglementet legger føringer for god styring 6
Nærmere om målene Styringseffektivitet og kostnadseffektivitet skal stå sentralt i utforming av virkemidler Sektorovergripende virkemidler særlig sentralt Sektormyndighetene ansvar innfor sin sektor Stortinget har ikke ønsket tak på bruk av mekanismene, men betydelig andel hjemme, Vekt på langsiktighet Omstilling og teknologiutvikling Tidlige tiltak større effekt enn senere tiltak 7
Sektorovergripende virkemidler Forurensingsloven i liten grad anvendt CO 2 -avgiften begrenset effekt utenfor petroleumssektoren og er ikke kostnadseffektivt utformet Det nasjonale kvotesystemet har begrenset effekt på nasjonale utslipp 8
Sektoreksempel -petroleumssektoren Utslippene er nær fordoblet etter 1990 Utslipp per produsert enhet omtrent på samme nivå som 1990 CO 2 -avgift viktigste virkemiddel bidratt til at utslippene er lavere enn de ellers ville vært Men utløser i mindre grad nye tiltak i dag PUD- legges stor vekt på operatørenes egne vurderinger Alternativer i liten grad synliggjort Potensialet i virkemidlet ikke utnyttet 9
Industrisektoren Nedgang i utslippene i undersøkelsesperioden Står for om lag ¼ av utslippene i Norge Avtaler har vært sentralt virkemiddel Store deler uregulert fram til høsten 2009 Den siste avtalen er lite ambisiøs 10
Komplekst virkemiddel- og aktørkart 11
Betydelige utfordringer i det interdepartementale arbeidet Uklart hvilket ansvar departementene har for at klimamål nås og virkemidler tas i bruk Ulike faglige syn på sektroovergirpende eller sektorspesifikke Mål virkemidler fremskrivninger o.a. Området preget av målkonflikter 12
Sektorenes ansvar Mangelfull ivaretakelse av sektoransvaret Klimamål i liten eller ingen grad operasjonalisert Få styringssignaler til underliggende etater I varierende grad tatt i bruk virkemidler som utløser klimarettede tiltak Dagens kvotepris legger ramme for hva som anses som kostnadseffektivt 13
Styringsinformasjon Effekten av virkemidler er i liten grad synliggjort Krevende å beregne effekten av iverksatte virkemidler Ikke systematisk rapportering så langt Vanskelig å følge opp 2020 mål 14
Usikker effekt av klimatiltak i andre land Sentralt virkemiddel Den grønne utviklingsmekanismen bidrar til reduserte utslipp i andre land bla teknologioverføring Usikkert hvor stor reduksjonen faktisk er i forhold til det som blir hevdet Addisjonalitet metodisk vanskelig Mangel på global klimaavtale 15
Konklusjoner Kyotomålet nås sannsynligvis hovedsakelig gjennom bedriftenes kvotekjøp Betydelig risiko for at 2020 målet ikke nås Sektorovergripende virkemidler utilstrekkelige Sektorspesifikke virkemidler heller ikke tilstrekkelig Uklar rolle og ansvarsdeling Målkonflikter og ulike faglige syn Svakheter i styringsinformasjon 16
Konklusjoner forts. Energi- og klimahensyn blir ikke tilstrekkelig sett i sammenheng Klimautfordringene krever langsiktighet RR mener at sentrale forutsetninger bør være på plass nå Tydelig ansvarsdeling God koordinering Gode systemer for mål og resultatoppfølging 17