Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Like dokumenter
10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Veien til et klimavennlig samfunn

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Undersøkelsens omfang

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Mandat for Transnova

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Nittedal kommune

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

LOs prioriteringer på energi og klima

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

OD -seminar. Klimakur 2020

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.meld. nr. 34 ( )

Avtale om klimameldingen

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Globale utslipp av klimagasser

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Høring Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging

Klima og miljøstrategi

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring

Klimapolitikken og biogass

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Areal + transport = sant

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene oktober 2009 Eva Solvi

WWFs høringssvar Klimakur

Kvotehandelssystemet

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Norsk klimapolitisk debatt og klimaforliket fra 2008

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Norsk klimapolitikk. Statssekretær Heidi Sørensen. Forsvarets høyskole, 23. september 2008

Meld. St. 21. ( ) Melding til Stortinget. Norsk klimapolitikk

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Norsk klimapolitikk. Statssekretær Heidi Sørensen Miljøverndepartementet NHO,

Klima, melding. og kvoter

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Fornybarkonferansen 2015 Fornybare ressurser en forutsetning for vekst

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Innspill til sektorvise klimahandlingsplaner

Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Transkript:

Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007

Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle forpliktelsen i Kyotoprotokollen med 10 prosent. Overoppfyllelsen skal skje ved bruk av Kyotomekanismene. Kutter 30 prosent innen 2020 Norge skal fram til 2020 kutte de globale utslippene av klimagasser med 30 prosent i forhold til 1990. Kutter 100 prosent innen 2050 Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Regjeringens klimamål skal nås ved betydelige reduksjoner i norske utslipp og ved at Norge betaler for utslippsreduksjoner i andre land. Verdens mest ambisiøse klimamål 2 Miljøverndepartementet

Betydelige kutt hjemme og i andre land I 2004 stod i-landene, med 20 prosent av verdens befolkning, for 46 prosent av verdens totale utslipp Men tre-fjerdedeler av veksten i CO2-utslippene fram mot 2030 vil kunne komme fra utviklingsland Milliarder tonn CO2 45 40 35 30 25 20 15 I-landene er moralsk forpliktet til å finansiere utslippsreduksjoner og ny teknologi i utviklingsland 10 5 0 1990 2004 2015 2030 OECD Land med overgangsøkonomi og Russland Kina Andre utviklingland 3 Miljøverndepartementet Kilde: International Energy Agency, World Energy Outlook 2006

Regjeringens klimapolitiske strategi Intensivere arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser i Norge Være en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale Omfattende finansiering av utslippsreduksjoner i andre land 4 Miljøverndepartementet

Slik skal målene nås Fortsatt aktiv bruk av generelle virkemiddel som CO2-avgift og kvoter Aktiv bruk av Kyoto-mekanismene som kvotekjøp og utslippsreduksjoner i utviklingsland Tiltak som er kostnadseffektive i lys av en forventet stigende karbonpris over investeringens levetid og som ikke nødvendigvis utløses av dagens virkemiddelbruk Sterk satsing på teknologiutvikling Satsing på tiltak som mobiliserer befolkningen tidlig til lavutslipps forbruksmønstre 5 Miljøverndepartementet

Omfattende tiltak innenlands Regjeringen mener at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslippene i Norge med 13-16 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 i forhold til referansebanen slik den er presentert i Nasjonalbudsjettet 2007, inkludert opptak i skog Dette innebærer i tilfelle at om lag halvparten og opp mot to tredeler av Norges totale utslippsreduksjon tas nasjonalt, når økt CO 2 -opptak i skog er regnet med Sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge 6 Miljøverndepartementet

Alle samfunnsområder blir berørt Eksisterende og nye virkemidler skal bidra til nye reduksjoner i mange sektorer Dette innebærer blant annet følgende reduksjonsmål: Sektorer Dagens utslipp* Teknisk reduksjons -potensial* (SFT) Reduksjonsmål* (jamfør referansebane) Petroleum og energi 16 7,8 3-5 Transport 15,4 4,7 2,5-4 Industri 15,6 5,8 2-4 Primærnæringer og avfall 6,9 1,55 1-1,5 * I millioner tonn CO2-ekvivalenter 8 Miljøverndepartementet

Energi og petroleum Ny støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme Forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger Intensivere arbeidet med utslippsfri kraft i petroleumssektoren, blant annet gjennom å etablere et demonstrasjonsprogram for utvikling og introduksjon av nye fornybare energiteknologier offshore, inkludert utvikling av havvindmøller Øke kapitalen i Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi med inntil 10 milliarder kroner innen 2012 Øke miljø- og klimaavgiftene mot tilsvarende reduksjoner av andre skatter og avgifter 9 Miljøverndepartementet

Primærnæringer og avfall Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009 Økt uttak av metangass fra eksisterende deponier Utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket Økt skogproduksjon skal både motvirke klimaendringer og bevare naturens mangfold 10 Miljøverndepartementet

Transport Styrke arbeidet for miljøvennlig transport, blant annet utrede et eget organ, Transnova, og eventuelt andre virkemidler Sende på høring et forslag om at minimum to prosent av drivstoffet til veitrafikken skal være biodrivstoff fra 2008, stigende til fem prosent fra 2009 og med mål om å øke andelen til sju prosent fra 2010 Vurdere økt bruk av bompenger/veiprising og åpne for å bruke bompenger til kollektivtransport Arbeide for å inkludere internasjonal luftfart og skipsfart i framtidige klimaavtaler Legge fram en oversikt over alle gebyrer og avgifter innen sjøtransporten for å bidra til en overgang av gods fra vei- til sjøtransport 11 Miljøverndepartementet

Industri I samarbeid med industrien se på virkemidler for den delen av industrien som ikke er underlagt kvoteplikt eller avgifter Vi vil vurdere kvoteplikt for hele eller deler av industrien og/eller frivillige avtaler Vi vil også se på tekniske muligheter og kostnader ved fangst og deponering av CO2 fra prosessutslipp Det nye investeringsfondet skal ha et spesielt fokus på miljø- og klimatiltak innen de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor 12 Miljøverndepartementet

Kommunalt klimaarbeid Kommunale virkemidler skal i større grad enn i dag bidra til å redusere utslippene av klimagasser Ny plan- og bygningslov vil bidra til å utløse utslippsreduksjoner i kommunene Regjeringen vil invitere de største byene til samarbeid for å redusere de lokale klimagassutslippene, spesielt fra veitrafikk, oppvarming og avfallsbehandling 13 Miljøverndepartementet

Tett oppfølging av målene Kontrollstasjoner og videreutvikling av nasjonal virkemiddelbruk hvert femte år Innhente uavhengige faglige vurderinger om hvordan klimapolitikken kan forbedres og gjøres mer effektiv Regjeringen vil legge fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler midtveis i den første Kyoto-perioden Rapportere utslippsutviklingen og gjennomføringen av klimapolitikken i ordinære budsjettframlegg Målene er basert på anslag og vil måtte revurderes dersom vesentlige forutsetninger tilsier det. Dersom utviklingen ikke går i ønsket retning, vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak. 14 Miljøverndepartementet

Ambisiøse tiltak for å nå ambisiøse mål Med klimameldingen fortsetter regjeringen sin sterke satsing på klimapolitikk Ingen tidligere regjering har gjort så mye for å motvirke klimaendringene som denne Klimameldingen har mange nye, offensive tiltak Mange samfunnsområder blir berørt 15 Miljøverndepartementet