Forvaltning og vilkår for mineralleting og gruver i Norge Kautokeino/Guovdageaidnu 3.nov 2013 Maren Esmark, generalsekretær Naturvernforbundet
Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914 Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende, demokratisk organisasjon, med fylkeslag og ca. 90 lokallag over hele landet Over 20 000 medlemmer, og Norges største
Mange lokal- og fylkeslag som nå er engasjert i mineralsaker Førdefjorden (Nordic Mining), Repparfjorden (Nussir), Bøkefjorden (Sydvaranger), Biedjovággi (Arctic Gold) Grusuttak og steinbrudd skaper også mye konflikt lokalt og Naturvernforbundet er i mange saker en viktig aktør. Samarbeid med russiske, svenske og finske organisasjoner (Denne konferansen er delvis finansiert av Nordisk Minister Råd)
Gruveutvalg etablert våren 2013 Gruvevirksomhet inn i arbeidsprogrammet for 2014 2015 Innspill til regjeringens mineralstrategi Samarbeid med Fiskarlaget, Kystfiskarlaget og Fiskeri- og havbruksnæringen m.fler
Landsmøteuttalelse 1. september 2013 Landsmøtevedtak 28. august 2011 5
Naturvernforbundet er ikke motstandere av gruvedrift, men det trengs klarere miljøkrav til bransjen fra styresmaktene og hensynet til natur og andre berørte næringer må bli langt sterkere. 6
Vi har ikke fått svar
Regjeringens visjon
«Verdens mest miljøvennlige?» 1. Strategien nevner så vidt internasjonale miljøkonvensjoner 2. Ingen drøfting av hvordan miljølovverket skal benyttes for å gi «verdens mest miljøvennlige mineralnæring», kun en oppramsing av relevante lover. 3. Ingen analyse av mulige virkemidler for å redusere avfall 4. Ingen gjennomgang av andre lands lovverk eller forvaltning 5. Ingen konkrete mål eller visjoner for næringens miljøpåvirkning Ubrukelig og uredelig strategi
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statssekretær Paul Chaffey (H), Statssekretær Jardar Jensen (H) Statssekretær Anders Bals (H), Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) Politisk rådgiver Rikke Sjøberg (H)
Fra sammendraget: Regjeringens Mineralstrategi legger opp til å vurdere visse forenklinger og effektiviseringer i saksbehandlinger av mineralprosjekter. Dersom maksalternativet skal realiseres fram mot 2030 og 2050 bør det sannsynligvis tas mer radikale grep gjennom å innføres mer forutsigbare og effektive planprosesser ved et tettere samarbeid mellom statlige myndigheter og kommunene. Det bør vurderes om staten bør overta ansvaret for saksbehandlingen av arealdelen av plan- og bygningsloven for større mineralnæringsprosjekter. Det må settes frister for saksbehandlingstiden, og saksbehandlingen må strømlinjeformes for å sikre god framdrift. Negative miljøvirkninger vil måtte aksepteres, og sjødeponi av avgangsmassene må være regelen for alle anlegg hvor dette er mulig. Negative miljøkonsekvenser må kompenseres økonomisk så langt det er mulig uten at det går ut over lønnsomheten til bedriftene.
Det er sannsynlig at flere av prosjektene vil være kontroversielle i forhold til den samiske befolkningen. Staten bør gå inn i nye konsultasjoner med Sametinget om mineralloven med sikte på å komme til enighet i forhold til Mineralloven og praktiseringen av denne. Staten bør pålegge bedriftene å kompensere de som blir negativt berørt gjennom betaling av engangserstatninger, eventuelt også betaling av løpende erstatning. Det kan også være nødvendig at staten selv bidrar økonomisk til de som blir negativt berørt.
Vi vil understreke at en slik omlegging som her er skissert vil være en fullstendig endring av betydelige deler av lovverket og dagens praksis. Omleggingen vil være kontroversiell i forhold til lokalt selvstyre og hvordan de berørte vil oppleve at deres interesser ivaretas. Det er vår vurdering at dette vil være svært krevende å få til i praksis.
Bergretten Den første lova som regulerte bergverksdrift i Noreg var skrive på tysk, og inspirert av tysk bergverksrett. Lova var gitt i 1539 av Kong Christian III. Loven var basert på prinsippet om Kongens bergregale, som har røter i norsk rett frå 1400-talet. Dette vil seie at Kongen hadde eigedomsretten til alle metall og malmar. Dette var kombinert med prinsippet om bergfridomen, som innebærer at einkvar kan leite etter metallforekomster, også på andre sin grunn, og til å sikre seg retten til å drive ut det ein måtte finne.
Mineralloven (2009) 1. Lovens formål Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. 2. Hensyn ved forvaltning og bruk av mineralressursene Innenfor rammen av 1 skal forvaltning og bruk av mineralressursene etter denne lov ivareta hensynet til: a) verdiskaping og næringsutvikling, b) naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv, c) omgivelsene og nærliggende områder under drift, d) miljømessige konsekvenser av utvinning, og e) langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området.
Naturmangfoldsloven 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Miljørettslige prinsipper Prinsippene i 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også ved tilskudd og forvaltning av eiendom, jfr 7 Krav om særskilt begrunnelse. Det skal fremgå av vurderingen hvordan prinsippene er vurdert 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre-var-prinsippet 10 Samlet belastning 11 Kostnader bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker
7 - Prinsippene skal: Krav om særskilt begrunnelse. Det skal fremgå av vurderingen hvordan prinsippene er vurdert Legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet Også når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd Og ved forvaltning av fast eiendom Vurderingen skal fremgå av beslutningen Kan ikke anvendes direkte, må knyttes til en hjemmelsbestemmelse. Skal gjøres en vurdering i enkeltvedtak ikke benytte en generell uttalelse.
Forurensningsloven Kommunen har ansvar for mindre bedrifter, fylkesmann for de mellomstore (asfalt- og pukkverk) og Miljødirektoratet for bergindustrien, petroleum og de store bedriftene.
www.norskeutslipp.no Weber Leca Rælingen http://www.norskeutslipp.no/no/diverse/virksomhet/?companyid=5314# Rana gruber http://www.norskeutslipp.no/no/diverse/virksomhet/?companyid=27449# Sydvaranger http://www.norskeutslipp.no/no/diverse/virksomhet/?companyid=18222
Sjekkliste om gruvedrift 1. Reelt samfunnsmessig behov for mer av dette mineralet? 2. Gir gruven spesielt store konsekvenser for miljø og naturressurser? 3. Er det valgt miljømessig beste driftsmetode? Underjordsdrift eller dagbrudd? Avfallsminimering, deponiløsning og kjemikaliebruk Langsiktig eller kortsiktig drift? God, gjennomførbar og finansiert plan for rehabilitering underveis og etter avslutta drift?
Gruver uten avfall ny internasjonal trend Hva med Norge? India 2008 Zero waste mining Ressursøkonomisk og miljømessig målsetting: Gruver skal ikke ha avfall Alt som tas ut skal bli brukt og resten skal bli igjen i gruva Tildeler gruvekonsesjon ut i fra hvor langt selskapene går i retning av null avfall EU 2013 Zero waste mining Invisible mine Konsekvent bruk av underjordsdrift i steden for dagbrudd for å redusere inngrep og lette tilbakefylling i gruva. Anlegg for knusing og utvinning lagt under jorda, med direkte tilbakefylling som gi ir redusert mengde masse til transport. Gruveavfall anses som en ressurs. Pilotgruve i drift innen 2020 STRATEGIC IMPLEMENTATION PLAN FOR THE EUROPEAN INNOVATION PARTNERSHIP ON RAW MATERIALS. Working document 27.03.2013 26
Sjødeponi: Ute av øye ute av sinn Rimeligste metode for å dumpe gruveavfall Kritisk for havet og sjømat Ledende gruveland forbyr sjødeponi og kun 4 land praktiserer det i dag FN er aktiv i motstand mot sjødeponi Verdens største gruveselskap, BHP Billiton: Vi vil ikke bruke sjødeponi Verdensbankens retningslinjer fra (2009): «Grunne sjødeponi er uakseptabel industripraksis» (Ned til ca 400 m) Kun 0,5% av verdas gruver dumper avfall i sjø x) Skal Norge være annerledeslandet som lokker til seg gruveselskap med svakere miljøkrav enn i andre land? x) IMO/Londonkonvensjonen 2012 27
Alternativ bruk av gruvemasser: Tiltak i andre land i Europa Storbritannia bruker avgift på «nye» masser Avgift på bruk av «nyutvunnet» grus, pukk og sand Gjør det lønnsomt å bruke overskuddsmasser fra gruver Polen bruker deponiavgift *) 100 kr/ tonn frå kopargruver m.m. 20 kr/ tonn for inert overskotsmasse + gråberg Gjer det lønsamt med andre løysingar enn deponi *) Overview of use of landfill taxes. Christian Fischer m.fl. European Topic Centre on Sustainable Consumption and Production. 2012
Polsk avgiftsnivå brukt i Norge Årlig deponiavgift for noen eksisterende og planlagte gruver - Nussir: 200 250 mill kroner - Sydvaranger: 90 mill, økende til 180 mill - Nordic mining, Engebø: 120 150 mill - Titania: 50 mill
I eit Hellas med økonomisk krise og stor arbeidsløyse: 20.000 demonstrerte mot miljøskadeleg gruvedrift 9. mars 2013
31
Gruver eller nasjonalpark? Naturvernforbundets partner på Kola-halvøya jobber for å redde Khibini-fjellene
Naturvernforbundet og Kola Environmental Centre (KEC) Samarbeidet siden 1992 (tidl. Gaia) Hovedkontor i Apatity, grupper i Murmansk, Kandalaksha og Umba Flere felles prosjekter, med finansiering fra Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Barentssekretariatet
KEC jobber for nasjonalpark i Khibini-fjellene Norge Finland Karelen Khibini Kirovsk distrikt Politisk støtte til planene om nasjonalpark, men sterke gruveinteresser kan hindre gjennomføring. I Khibini utvinnes allerede apatitt- og nefelinitt. Nasjonalpark-planene går utenom dagens gruveanlegg. Khibini-fjellene er Russlands mest tilgjengelige fjell, og nås med tog, fly eller bil.
Konflikt mellom gruve og nasjonalpark Foreslått ny gruve De nye gruveanleggene er planlagt midt inne i området som er planlagt til nasjonalpark. Apatity (KEC hvedkontor) Kirovsk, eksisterende gruve KEC mener en kombinasjon ikke er mulig. Planlagt vei til ny gruve (blå strek) Foreslått nasjonalpark (grønt omriss)
Bli med til Khibini KEC ønsker besøk av Naturvernforbundets lokallag og tillitsvalgte for å skape oppmerksomhet om saken, og for å utveksle erfaringer Kan finansieres med prosjektmidler fra Miljøverndepartementet (treårig prosjekt 2013-2015) Juni er mest aktuelt Naturvernforbundet kan bestemme hvem som drar, hvor lenge, med eller uten familie osv.
www.miljøjuss.no Naturmangfoldloven
Rovdyrpolicy: http://naturvernforbundet.no/getfile.php/dokumenter/kurshefter%20og%20verkt%c3%b8y/rovdyrhefte%2 0StortingetSiste.pdf Hvordan arbeide med lokal forvaltning: http://naturvernforbundet.no/getfile.php/dokumenter/rapporter%20og%20faktaark/2011/lokal%20forvalt ning%20av%20verneomr%c3%a5der%202012%2c%20h%c3%b8yoppl%c3%b8selig.pdf Konvensjonen om biologisk mangfold: http://naturvernforbundet.no/getfile.php/dokumenter/rapporter%20og%20faktaark/2011/rapport%20kon vensjon%20om%20biologisk%20mangfold.pdf Vill vakker og fornybar? Vassdragshefte: http://naturvernforbundet.no/getfile.php/dokumenter/rapporter%20og%20faktaark/2013/vassdragsbrosjyr e%20-vill%2c%20vakker%20og%20fornybar.pdf Arktiske fiskerier - Klimaendringer og utfordringer: http://naturvernforbundet.no/getfile.php/dokumenter/rapporter%20og%20faktaark/2013/klima%20og%20 fiskeri%202013%20lavoppl%c3%b8selig.pdf