Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen

Transkript

1 Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen

2 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min bakgrunn fra Franzefoss. 24 år i kommunal virksom på flere nivå Sivilingeniør med tilleggsutdannelse i planlegging og økonomi

3 Norsk Bergindustri- Hvem er vi? Vi er en bransjeorganisasjon som dekker de fleste og største bergverksbedriftene innen industrimineraler, pukk/grus og naturstein i Norge. Tilsammen ca. 150 medlemsbedrifter. Det er vi som er «nærmest» kommunene

4

5 Ressurstilgangen i Hordaland Mange små Få store anlegg Årsproduksjon på ca. 4 mill tonn pr. år Fylket er i økende grad avhengig av import av steinmaterialer Er det ønskelig? Øke uttaket fra eksisterende anlegg

6 Utfordringer på landsbasis Samfunnets behov for byggeråstoffer er økende Kommunenes ønsker om å avvikle pukk og grusuttak «Ingen» ser behovet Hvor skal storsamfunnet ta sine byggeråstoffer ifra i fremtiden? Kontroll med uttaksvirksomhetene (mobile) CE merking Mangel på overordnede planer

7 Utfordringer i Hordaland Hordalands behov for byggeråstoffer er ca. 5 mill tonn pr år. Transport, sjøtransport Få store og mange små anlegg Nedleggelse av anlegg Byggeråstoffene inn i alle kommuneplaner Fylkesdelplan for mineralressursene i fylket Fylkesgeolog

8 Marka Marka Marka Marka

9 Marka Marka Marka Marka

10 Statlige føringer/ forventninger Plan- og bygningsloven Mineralloven Forurensningsloven/ forurensningsskriftens kap.30 Mineralstrategien (forventninger til kommunene)

11 Plan og bygningsloven

12 Statlige føringer T-1497

13 Mineralstrategi med store mål for bransjen Mineralstrategi april 2013, målsetninger: En verdiskapende og lønnsom mineralnæring med god vekstkraft. Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke fremtidsrettede løsninger. Forutsigbarhet og effektiv saksbehandling skal være en rettesnor for alle statlige, regionale og kommunale myndigheters praktisering av regelverk overfor næringen. Vekstkraften i næringen skal styrkes gjennom fortsatt satsing på mineralkartlegging, tilgang på informasjon om norske mineralressurser, bedre ressursplanlegging, fortsatt utvikling av mineralforvaltningen og satsing på kunnskap og tilgang på kompetent arbeidskraft.

14 Mineralstrategi som satsingsområde Den nye regjeringen har utpekt mineralindustrien som satsingsområde Industri og mineralnæring (side 27 i regjeringserklæringen) Regjeringen vil sikre mangfoldet i næringslivet ved å styrke konkurranseevnen til norsk industri. Treforedlingsindustrien er i en krevende situasjon, og regjeringen vil utarbeide en strategi for å styrke konkurranseevnen i denne verdikjeden. I mange deler av Norge kan mineralnæringen føre til økt aktivitet og sysselsetting. Det er store verdier i fjellene våre. Mineralnæringen vil derfor være et viktig satsingsområde. Regjeringen vil: Sikre gode rammebetingelser for energiintensiv norsk industri. Legge til rette for vekst i mineralnæringen, blant annet ved å sikre forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser. Åpne for at mineralnæringen kan benytte sjødeponi, men stille strenge krav og sikre miljøovervåkning. Forbedre treforedlingsindustriens konkurransekraft, blant annet ved å forenkle transportreglene samt styrke mulighetene for produkt- og teknologiutvikling. Arbeide for å innføre nye kapitalkilder for produktutvikling og innovasjon i trefordelingsindustrien, for eksempel ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål. Sikre en god CO2-kompensasjonsordning for industrien. Økt tverrpolitisk bevissthet om bransjens betydning

15 Lover og forskrifter Vi er opptatt av at de lover og regler som storsamfunnet har satt for våre virksomheter følges av våre medlemmer. Vi er opptatt av like rammevilkår for alle produsenter i bransjen. Det betinger at offentlige myndigheter også håndhever det lovverket som de er satt til å forvalte. Forutsigbarhet

16 Bruk av mineralske produkter

17 Verdi og tonnasje

18 Det årlige forbruket I Norge produseres/ brukes det ca. 60 mill tonn pukk og grus pr. år. Det vil si at hver av oss bruker ca tonn pr. år. Byggeråstoffene pukk og grus er våre aller viktigste byggematerialer Hvorfor skal ikke de være av god kvalitet?

19 Det er forskjell på pukk og gråstein

20 Stein har ulike kvaliteter. Det finnes både gode og dårlige steinkvaliteter

21

22

23

24

25 Men følges dette opp?? Fra norsk bergindustris side er vi av den oppfatning av at det er lite fokus på vårt viktigste byggemateriale pukk og grus både i prosjekterings- og godkjenningsfasen og til eget bruk i kommunene.

26 Kommunenes ansvar i dette anliggende Kommunen som forvaltningsorgan Se plan og bygningsloven div veiledere og forskrifter. Kommunen som kjøper/bruker av produktene (Her syndes det mye)

27

28 Hva må gjøres? Større fokus på pukkproduktene i alle ledd, kommunene har et stort ansvar i plan og byggesakssammenheng, men også som bruker av byggeråstoffer. 2+ (tredjeparts kontroll som asfalt og betong) CE merking (Innføres fra 1. juli 2013) Kontrollrådet, Norskj standard, Dir for byggkvalitet, Vegvesenet og Norsk Bergindustri jobber med saken.

29

30 Takk for oppmerksomheten