Ute av syne, ute av sinn Sjøen som avfallsplass for gruvenæringa

Transkript

1 Ute av syne, ute av sinn Sjøen som avfallsplass for gruvenæringa Gruveslambanken i Langfjorden, Sør Varanger Foto: Jon Aronsen Folkefest Vevring Mads Løkeland 1

2 Mark Twain: Ei gruve er eit hol i bakken eigd av ein løgnar Berømt og populær amerikansk samfunnsengasjert forfattar,

3 Behov for alle gruver? Forbruket i vår del av verda tilsvarer 2 3 gongar jordas økologiske ressursar Forbruket må kraftig ned, det gjeld også metall og mineral Gruver er drift på ikkje-fornybare ressursar Også komande generasjonar treng metall og mineral (og fungerande natur og godt miljø) Behovet for nye gruver må bli vurdert mot denne bakgrunnen i eit samfunnsmessig og langsiktig ressurs- og miljøperspektiv Uttak av ikkje-fornybare ressursar med stor negativ konsekvens for miljøet kan ikkje bli styrt av marknaden eller som tiltak for jobbskaping 3

4 Gruvedrift gir enorme mengder avfall Prosessanlegg Kjemikaliar Ønska produkt, ca 2-3% rutil frå Engebø God politikk å kaste 97% av massen som avfall? Sjødeponi Utsprengt masse Finknust berg med kjemikaliar og tungmetall til deponi Landdeponi 4

5 Sjødumping: Fortidas driftsform Store gruveland forbyr sjødumping og FN arbeider aktivt mot det Verdas største gruveselskap, BHP Billiton og verdas største gullgruveselskap, Goldcorp: For å verne miljøet vil vi ikkje bruke sjødeponi Tyrkias krav til sjødeponi (Tyrkia er sterkt pressa for å slutte): Sjøområdet skal vera heilt utan oksygen og utan liv der dumpinga skjer Norske mineralstrategi 2013: Sjødeponi er OK Norske utslepp: m djupe (i dei biologisk mest aktive områda) Utsleppa i Tyrkia, Indonesia og Papua New Guinea: m djupe. 5 5

6 Mange land forbyr sjødumping Land Sjødumping i dag? Lovverket om sjødumping Australia Nei Forbod Brasil Nei Forbod Kina Nei Forbod Russland Nei Forbod USA Nei Forbod x) Canada Nei Forbod x) EU/ EØS (Berre i Noreg) Forbod xx) x) USA og Canada har så strengt lovverk mot forureining og utslepp i havet at «alle» reknar det som reelle forbod mot sjødumping. Dei andre landa har eksplisitt forbod. xx) EUs vassdirektiv har så strenge krav at vi meiner at sjødumping i praksis er forbode. 6

7 Nokre av problema med sjødumping Fjordbotnen blir nedslamma og alt liv på botn blir kvelt i gruvas levetid og i mange år etter Partiklane spreier seg nesten alltid lengre enn planlagd, og vil påverka fjord og kyst langt utover Spreiing av prosesskjemikaliar og tungmetall Nanopartiklar vil alltid opptre i gruveslam og kan gje giftverknad Spreiing av radioaktive stoff Små konsentrasjonar av partiklar kan vera sterkt negativt i gyteområde Vanskeleg/umogleg å rette opp dersom noko går galt med sjødumping Verdfulle restmassar går tapt for alltid 7

8 Små partiklar gir auka risiko Små partiklar har stor overflate og større risiko for utlekking av tungmetall Engebømassen har forhøya innhald av Nikkel, Sink, Bly og Kopar. Klassifisert som marint sediment blir massen dårleg, med akutt giftverknad, spesielt på grunn av Cu. Også tungmetall i små konsentrasjonar kan lekke ut, og nasjonalt institutt for sjømatforskning (NIFES) er spesielt bekymra for Kadmium, og peiker også på risikoen ved TiO 2 nanopartiklar og prosesskjemikaliet akrylamid. 8

9 Verdskartet for dumping av gruveavfall i havet ca 1980 Alaska (USA) Grønland Noreg Canada England Tyrkia Frankrike Tyrkia Spania Hellas Peru Chile Indonesia Indonesia 9 Filippinene Papua New Guinea Papua New Guinea 9

10 Verdskartet for dumping av gruveavfall i havet 2015 Tyrkia Noreg Tyrkia Norske utslepp: Bøkfjorden Frænfjorden Stjernøysundet Ranfjorden Tysfjorden Bergsfjorden (Senja) (Førdefjorden) (Repparfjord) Chile Indonesia Eksisterande Planlagde Indonesia 10 Papua New Guinea Papua New Guinea 10

11 Kvifor har så mange land slutta å dumpe gruveavfall i sjø? Svaret er eit langvarig og sterkt internasjonalt engasjement mot dumping og i forsvar av vårt felles hav som er så sterkt truga av alle typar forureining og påverknad Gruveavfall kjem i tillegg til all annan påverknad på havet: Klimaendring, spreiing av artar, søppel, mikroplast, utslepp Stikkordet er samla påverknad 11

12 Press på Verdsbanken i 2004 Verdsbanken hadde omfattande gransking av engasjementet i gruveindustrien i 2003, og konklusjonane var skremmande Ei av verdas største og breiaste internasjonale miljøaksjonar kravde at Verdsbanken skulle trekke seg ut av gruver med sjødumping Miljøorganisasjonar, EU-parlamentet, parti, land etc frå heile verda Resultatet er at Verdsbanken i dag har regelverk som seier: «Grunne sjødeponi er uakseptabel industripraksis» (grense ca 400 m) 12

13 Vi ber verdas land: Internasjonal konferanse om gruvedrift og urfolk 2009 Manilla-erklæringa 25. mars 2009 Å forby spesielt skadelege former for gruvedrift, som...bruk av sjødeponi, fjerning av fjelltoppar og storskala dagbrot NORADs representant underteikna erklæringa 13 13

14 Mange protestar mot sjødumping Fagforeiningar Rapporten More Shine than Substance, 2013 tek avstand frå sjødumping. Bak rapporten stod mange fagforeiningar, mellom anna IndustryAll, Global Union, internasjonal union der Fellesforbundet, NITO og Industri Energi er medlem frå Noreg FNs miljøkonferanse i Phnom Phen, september 2013 Representantar frå 23 land i Asia og Oceania kravde forbod mot dumping av gruveavfall i sjø Internasjonalt opprop for Førdefjorden og Repparfjord, januar organisasjonar med fleire millionar medlemmar krev at den norske regjeringa seier nei til å dumpe gruveavfall 14

15 Londonkonvensjonen mot forureining av havet Konvensjonen er underteikna av Noreg Forbyr dumping på ope hav, også av gruveslam. Regulerer norsk olje- og gassaktivitet på Nordsjøen Uklar status når det gjeld dumping frå land : Londonkonvensjonen samarbeider med FNs miljøorganisasjon UNEP for å få kontroll på dumping av gruveavfall frå land Korleis stiller Noreg seg? 15

16 EUs Vassrammedirektiv Direktiv 2000/60 Alle vassforekomstar skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand, seinast i løpet av 15 år Unntak frå god økologisk status er berre mogleg for ting som er vitale for samfunnet, som t.d. hamneanlegg, kraftverk, vassforsyning etc (sterkt modifisert vassforekomst) EU-status i 2000: Tre sjødumpingar var i drift, Boulby mine i England stoppa utslepp av fast stoff i 2003 Aluminium of Greece stoppa utsleppet i Antikyra bay i 2012 Alteo Gardanne i Frankrike med full stopp i 2015 av utsleppet i Cassaidaigne-kløfta etter fleirårig nedtrapping 16

17 Noreg og vassrammedirektivet Norsk lov 1. mai års frist (2024) for å oppnå god tilstand, men likevel krav om god tilstand ved nye tiltak Klage til ESA Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Norske lakseelvar og 10 andre organisasjonar har klaga Noreg inn for ESA for brot på direktivet 3 hovudpunkt i klagen Førdefjorden Løyve til å dumpe 4-6 mill tonn/år Ranfjorden Løyve til sterk auke av dumpinga Ingen plan om stans Dei 6 aktive utsleppa av gruveavfall i norske fjordar får halda fram utan tiltak. Økologisk status er mindre enn god for alle fjordane 17

18 Gruveindustrien organiserer seg Vil ha billig sjødumping 18

19 Noreg og Chile saman for sjødumping? Chiles mektige gruveindustri, med støtte frå regjeringa: Kampanje for aksept av Plassering av gruveavgang i djupt hav (DSTP initiative) Norsk Bergindustri med støtte frå regjeringa: Kampanje for aksept av Sjødeponi i norske fjordar. Bruker no uttrykket DSTP (Deep Sea Tailings Placement) Kampanjene fungerer i praksis saman Noregs praksis kan bidra til aksept av dumping av milliardar tonn giftig gruveavfall i verdas hav Vil leggja press på mange land, spesielt fattige land vanskeleg å konkurrere med land som aksepterer billig sjødumping Usolidarisk mot urfolk/ lokalbefolkning som slåss mot dumping 19

20 Norsk aktivitet 1 Internasjonale konferansar om/for sjødumping Eigersund 2009 støtte frå SFT, NIVA og gruveselskap Lima 2015 støtte frå Forskningsrådet og Chiles regjering Miljødirektoratet deltok: om løyvet til utslepp i Førdefjorden Studieturar om gruvedumping Delegasjon frå Chile på besøk i Noreg 2013 Generalsekretæren i Norsk Bergindustri i Chile i millionar frå Forskningsrådet Til forsking på fremme av sjødumping. Nokre prosjekt i samarbeid med Chile 20

21 Norsk aktivitet 2 Londonkonvensjonen mot forureining av havet Noreg inn på teppet 2011, og informerer Sjødeponi er vanleg praksis i Noreg, og vil bli vurdert for nye prosjekt. Landdeponi er 100 til 10 gongar dyrare enn sjødeponi, og dette kan vera viktig i vurderinga av deponiløysing 2013 og 2014 Brasil i spissen for at Londonkonvensjonens strenge regelverk også skal gjelde dumping av gruveavfall frå land Norsk og chilensk delegasjon har særmøte om sjødumping Noreg går mot behov for kontroll Noreg og Chile inn i arbeidsgruppe for vidare arbeid i Londonkonvensjonen (bukken og havresekken) 21

22 Nokre spørsmål å stille til regjeringa Kva standpunkt skal Noreg ta i internasjonale fora for vern av vårt felles hav? Bør Noreg motarbeide at Londonkonvensjonen skal regulere gruveutslepp frå land? Kva stilling skal Noreg ta om OSPAR-konvensjonen og dumping av gruveavfall frå land Kva bør bli prioritert, forsking på fremme av sjødumping eller på å gjera gruvedrift minst mogleg miljøskadeleg? 22

23 Bangla Desh 2010 Protestar mot dagbrot i alle verdsdelar New Zealand 2010 Panama 2011 Filippinene

24 Dagbrot (open pit mining) = enorme inngrep 24

25 European Innovation Partnership on Raw Materials - EU I.2: Gruver utan avfall Arbeide for ukonvensjonell gruvedrift utan avfall ved å redusere restmassane for å få betre sosial dialog om gruvedrift I.4: Usynlege gruver Arbeide for fullstendig skifte frå dagbrot til underjordsdrift og å flytte produksjonsprosessane frå dagen og ned i gruva. Formålet er å nytte ut djupare forekomstar, redusere det miljømessige fotavtrykket og få betre forståing for gruvedrift frå befolkninga Milan Grohol European Commission, DG Enterprise and Industry, 19. April

26 Oljefondet ut av mountain top removal «Vi har solgt oss ut av selskaper som driver mountain-top removal fordi miljøkonsekvensene er åpenbare, og vi dermed ikke tror på bærekraften i forretningsmodellen rundt denne typen gruvedrift på lang sikt.» Det skriver Oljefondets kommunikasjonssjef Marthe Skaar i en epost til Klassekampen

27 Engebøgruva som kroneksempel på mountain top removal Nordig Minings framstilling av ressursen. Fortsetter minst 200 meter under havnivå 27

28 Regjeringa skulle ikkje ha gjeve Nordic mining løyve til å: 200 m 1. Kappe toppen av Engebøfjellet 2. Drive dagbrot 200 meter ned 3. Deponere 35 mill tonn gråberg på land 4. Dumpe 250 mill tonn gruveslam i Førdefjorden 28

29 Regjeringa kunne kravd: Gruva som underjordsdrift frå dag 1 Fylle masse attende i gruva under drift (gjenfyllingsbryting) Bruke restmassen til alternative formål frå første dag Sløyfe sjødumping Leggja prosessanlegget i fjell I staden for Best Available Technology (BAT) er gruva planlagd med Cheapest Available Technology (CAT) 29

30 Er gruvedrift på Engebø mogleg utan deponi? Ønska produkt: 3% Uttak i gruva 100% Til alternative formål Dette er verdfulle mineral, og alt bør bli brukt. Tilbakefylling i gruva under drift: Inntil 50-60% Gruvedrift må medføre plikt til bruk av overskotsmassen/ praktisere tilbakefylling. Ytre deponi bør bli forbode

31 Tiltak i andre europeiske land Storbritannia og Polen med avgift på «nye» massar Avgift på bruk av «jomfrueleg» grus, pukk og sand gjer det lønsamt å bruke overskotsmassar frå gruver Polsk avgiftsnivå: kr 20/ tonn for grus Polen har deponiavgift for gruveavfall *) 100 kr/ tonn for metallhaldig, vanskeleg masse 24 kr/ tonn for ordinær overskotsmasse + gråberg Polens system har ført til kraftig nedgang i deponi Naturvernforbundet har bede regjeringa vurdere slike avgifter for å fremme alternativ bruk av gruvemasse (Grøn skattekommisjon) *) Overview of use of landfill taxes

32 Frå presentasjon på Geonor 2013: SINTEF Materialer og Kjemi v/ Ove Paulsen SINTEF Byggforsk v/ Lisbeth Alnæs 32

33 Tilbakefylling av gruveavfall er rekna som beste miljøpraksis og blir brukt i alle typar gruver Nokre metallgruver i Australia med tilbakefylling Zhangmatun jerngruve i Kina med 100% tilbakefylling 33

34 Tilbakefylling i gruva under drift gjenfyllingsbryting (cut and fill) Ca 50-60% av det ein tek ut, kan bli fylt attende samtidig med drift i gruva dersom det er underjordsgruve Hindrar ikkje tilgang til resten av malmen Stør opp gruva og tillet større uttak av ressursen Kan redusere/ fjerne avrenning frå vanskeleg masse Når kjem Noreg etter? Instruktiv video om gjenfyllingsbryting: 34

35 Kva er best eller verst - Landdeponi eller sjødeponi? NIVA, gruveselskap og andre: Store problem med landdeponi sjødeponi kan vera best. Spørsmålet er feil stilt: Svaret er å unngå store ytre deponi gjennom alternativ bruk og tilbakefylling av massen Men, om landdeponi er nødvendig kan ein unngå katastrofer? 35

36 Dambrot: Ungarn mill m 3 slam frå aluminaverk 10 mista livet 36

37 Dambrot: Canada ,5 mill tonn slam med nikkel, arsenikk, bly og kopar ut i inngrepsfrie naturområde. Lenge varsla katastrofe. Miljøverndepartementet i British Columbia klaga i lang tid på overfylt dam, utan at noko skjedde 37

38 Eitt av svara på katastrofane: Fjerning av vatn frå massen og tørr lagring (dry stacking) Gir grunnlag for alternativ bruk og meir fleksibel deponering Avvatning og Dry stacking blir i dag brukt av alle typar gruver, kopargruver, aluminaverk etc. Avvatning og gjenbruk av vatn kostar meir enn å pumpe slammet rett i ein dam eller i næraste fjord Gruveselskapa må få hjelp til å velje det dyraste alternativet 38

39 Økonomien kan ikkje styre miljøkrava Er det ikkje lønsamt eller teknisk mogleg å drive gruvedrift miljømessig forsvarleg i dag må ressursane bli liggjande i påvente av tilstrekkeleg behov, pris og teknologi Ressursane forsvinn ikkje, og våre etterkomarar har også behov for metall, mineral og fungerande naturmiljø Noreg kan ikkje ha svakare miljøkrav enn andre land og godta sjødumping for å lokke til seg gruveselskap 39

40 Lykke til i kampen for å bevare Førdefjorden og andre fjordar reine og friske Takk for meg 40