SMARTCAMP. Tema: Energi, elektromekanikk og design VEILEDER FOR LÆRERE VED GRUNNSKOLEN I NORDLAND

SMARTCAMP Tema: Energi, elektromekanikk og design VEILEDER FOR LÆRERE VED GRUNNSKOLEN I NORDLAND UEN 2014

Innholdsfortegnelse Dette er Smartcamp... 3 Framdrift... 3 Tidsbruk og rammer... 3 Informasjon, motivasjon og samarbeid... 3 Arbeidsplan... 4 Fase 1: Detektiv... 5 Øvelser for samarbeid og kreativitet... 6 Riv en elefant... 6 Fødselsrekkefølge... 7 5mannsbil... 7 På ark gjennom rommet... 7 Verdens eldste kreativitetsøvelse!... 8 Øvelser for idèskaping... 9 Idèord... 9 Energifaglig formidling... 10 Energi - idèprosess... 11 Fase 2: Nå fikk jeg en ide!... 12 Idèutvikling... 13 Fase 3: Mulige løsninger!... 14 Innspill på andres ideer... 14 Fase 4: Hva nå?... 15 Fase 5: Dette ble det til... 16 Evaluering... 17 Definisjoner og vurderingskriterier... 18 Rapport... 19 Side 2 av 20

Dette er Smartcamp Ved å bruke programmet SMART, og et gitt tema, utvikler elevene løsninger på aktuelle problemer. Arbeidet starter på skolen og ender med finale mot slutten av skoleåret. Elevene jobber i grupper på 4-6 elever. Framdrift A. Elevene får presentert prosjektet av sin lærer og deles inn i arbeidsgrupper B. Kreativitetstrening C. Energifaglig formidling D. Idèskaping E. Arbeidet med planlegging og utvikling av løsning starter F. På en dag som lærer(ne) velger arrangeres skolefinale, hvor gruppene presenterer sine løsninger. En vinnergruppe kåres. G. Vinnergruppa fra skolefinalen går videre til regional finale. Tidsbruk og rammer Smartcamp handler i korte trekk om veien fra ide til løsning. Det er ikke nødvendig å følge det skisserte opplegget fra A til Å. Det er avgjørende at dere som bruker metoden tilpasser den til klassens egen situasjon. Målet er å trene på å bruke kreativitet i samspill med andre. Det er viktig at problemstillingene tar utgangspunkt i områder elevene selv velger ut i fra sine undersøkelser og preferanser. Metoden tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet og er tverrfaglig i sin struktur. Den enkelte skole organiserer arbeidet i samsvar med skolens ressurser, behov, tidsrammer og lokale forhold. SMART gjennomføres med en viss progresjon i forhold til de skisserte faser og bør legges inn i arbeidsplanen. Vær også oppmerksom på at det tar tid å presentere de ulike øvelsene for elevene. Det må være en balanse i forhold til den tid som er satt av og det som elevene skal gjøre. Det tar tid å bearbeide erfaringer og inntrykk. Sett derfor av tid til å samle trådene! Informasjon, motivasjon og samarbeid SMART handler i stor grad om evnen til å se muligheter, tenke nytt og å gjøre noe med egne ideer. Øvelsene om kreativitet og undersøkelse av lokale behov gjør SMART mer relevant. Side 3 av 20

Arbeidsplan FASER NAVN INNHOLD 1 Detektiv Motivasjon og informasjon til elever, foreldre og kollegaer. Øvelser for å trene kreativitet. Lokale undersøkelser og kartlegging. Energifaglig formidling. 2 og 3 Nå fikk jeg en idé Mulige løsninger Kreative øvelser og lokale undersøkelser. Legge opp til arbeid på skole og ute. Formulere og bearbeide problemstillinger. Begynne å skrive på Smartcamprapport 4 Hva nå Fortsette arbeid med ideene fra fase 2 og 3 Velge problemstilling Arbeid med problemstilling 5 Dette ble det til. Arbeide med problemstilling, prototype og løsning. Presentere løsning. Glade vinnere under finalen i Narvik, 2013 Side 4 av 20

Fase 1: Detektiv Elevene skal kunne Elevene får trening i Gjennomføre enkle kartleggingsoppgaver Systematisere og organisere data ved hjelp av digitale verktøy. Kreativitet Samarbeid Å gjøre valg Informere og redegjøre for prosjektet de jobber med. Planlegge et forskningsarbeid Persepsjon og sortering av kunnskap Kommunikasjon Det er viktig at alle elevene får en felles forståelse av hva SMART handler om. Det er ikke gitt at alle evner å identifisere hverdagsproblemer uten forarbeid. Det kan være lurt for lærer å ta noen eksempler i fellesskap i innledningen. Det er mange produkter og løsninger som vi daglig omgir oss med og som viser praktiske anvendelser av motorisert mekanikk. Med dette som utgangspunkt er det lettere for elevene å identifisere utfordringer og skissere løsninger. Man kan ta utgangspunkt hvordan elevenes dag hadde vært uten hjelp av ulike tekniske og praktiske hjelpemidler. Gjennom å skrive ned eller tegne problemer trenes elevene i å sette ord på sine tanker og bli løsningsorienterte. Det er viktig å forsøke å se utfordringene ut i fra andres perspektiv, gjerne med lokalmiljøet som utgangspunkt. Her er spørsmål som bør besvares: Hva er problemet? For hvem? Ide til løsning? Side 5 av 20

Øvelser for samarbeid og kreativitet Mål: Tidsbruk: Gjennomføring: Stimulere kreativitet og samarbeidsevner 1 dag Del først elevene inn i grupper. De vil etter hvert arbeide sammen på disse gruppene. Kjør understående øvelser, evt. så mange dere rekker. Fortell elevene at i arbeidet med å få nye ideer må vi følge noen regler: A. Vi skal prøve å tenke annerledes! (Hvis ikke er det jo ingen ny ide!) B. Ikke nei, men ja, og så! (NEI skremmer og er et ideødeleggende ord!). Spør elevene om hvordan det er å få et nei og om de forstår dette poenget. På neste side følger forslag til kreative samarbeidsøvelser. Riv en elefant Om å tørre og å le med hverandre! Alle deltakerne får utdelt et ark og må lukke øynene. De får nå to minutter til å rive ut en elefant. Når deltakerne er ferdige plasserer de elefanten over hodet. De skal altså ikke se sin egen elefant. Be alle gi en kort kommentar til hvorfor figuren ble slik den ble! Side 6 av 20

Fødselsrekkefølge Deltakerne får beskjed om å stille opp i rekke etter fødselsdato. Ikke lov å prate. Raskest mulig. 5mannsbil Be elevene vandre vilkårlig rundt i rommet. På kommando ber du elevene komme sammen fem og fem. Når de har gjort det ber du gruppene om fysisk danne en bil. På ark gjennom rommet Gi hver gruppe A4 ark (3 ark til fire elever, 2 ark til tre elever). Be de komme seg fra a til b over gulvet, KUN ved å trå på papiret. Alle i gruppa skal over. Side 7 av 20

Verdens eldste kreativitetsøvelse! Elevene skal arbeide i de gruppene de ble inndelt i før start. I eksemplet er det brukt kleshenger, men i praksis kan omtrent hva som helst brukes. Kleshengeren kan selvfølgelig byttes med en binders, en saks, en takstein eller annet du har for hånden. 1. Del ut en kleshenger til hver gruppe. Ikke fortell at det er en kleshenger de holder i. La elevene få ta på og holde litt i kleshengeren. 2. Spør elevene hva dette er. Alle vil svare kleshenger. Aksepter svaret. 3. Ny regel: Det er ikke en kleshenger, men hva er det da og hva kan det brukes til? Svarene noteres på et ark av en på gruppa. 4. Etter 5 minutter settes strek og noen (evt. alle hvis tid) får presentere sine forslag. Side 8 av 20

Øvelser for idèskaping Idèord 1. Be gruppen skrive en liste på 25 substantiv. 2. Finn de to på gruppa som sist hadde bursdag. 3. Disse to elevene skal uten å snakke sammen velge hvert sitt ord fra lista. Be elevene velge seg et ord hver uten å snakke sammen. Bruk maksimalt 30 sekunder på å velge. Gruppen skal altså ha valgt to ord. 4. Gruppa samla tar for seg det ene ordet, og oppdraget er på 3 minutter å finne så mange hverdagsproblemer som mulig i tilknytning til ordet. Om nødvendig forklares oppdraget ved å beskrive eksempelet katt som kan gi følgende problemer: Naboer at katter tisser i blomsterbed Barn at katter klorer Babyer at katter legger seg til å sove i barnevognen Hageeier at katter sover i hageputene. 5. Etter 3 minutter bytter gruppa ord, og jobber med det andre. 6. Nå vil gruppen sitte med flere/mange problemer. La de andre på gruppen, de som IKKE valgte ord, velge seg et problem hver seg. 7. Gi gruppene tre minutter på hvert problem for å løse disse. Understrek at vi ikke ønsker å kopiere gamle løsninger, men at det kanskje kan være lurt å endre ideer de kjenner slik at de blir bedre. Hvis tid kan gruppene fortelle om et problem de har løst på en bra måte! Side 9 av 20

Energifaglig formidling Ta utgangspunkt i fornybar energi. Hvordan dere gjør dette er opp til dere, men dere vil finne mye bra ressursmateriell med filmer og lignende her: www.regnmakerne.no www.naturfag.no www.viten.no www.fornybar.no www.kraftskolen.no www.cicero.uio.no www.statkraft.no www.staoilhydro.no Ta hensyn til hva elevene har av kunnskap. Dere har også muligheten til selv å avgrense tema ved å velge en eller bare noen typer fornybare energikilder. Ta også gjerne opp temaet forurensning fra transportmidler i dag. Side 10 av 20

Energi - idèprosess Målet nå er å få frem så mange ideer som mulig. Elevene skal enda ikke velge en ide, men finne flere som de kan velge blant. Avhengig av hva elevene har av bakgrunnsinformasjon så kan en eller flere av øvelsene under være egnede. Be dem beskrive løsningene på PENskjemaer A. VELGE BLANT MANGE ENERGIFORMER 1. Oppfordre elevene til å nevne energiformer 2. Alt som kommer opp skrives på tavla 3. Hver gruppe velger 3 energiformer fra tavla 4. Forklar at alle energiformer har noe positivt og godt ved seg, men også ulemper. Elevene får litt tid til å diskutere og noterer så alle ulempene de kan komme på ved hver av de 3 valgte. 5. Den energiformen som har færrest ulemper velges av gruppa 6. Diskusjon på gruppa: Hvordan kan vi i framtida skaffe utvikle ren og fornybar energi ved å benytte den valgte energiformen? Elevene skal helst finne flere idèer og ta disse med til neste økt. B. TANKEKART 2050 La elevene i grupper lage tankekart på tema REN OG FORNYBAR ENERGI. Be elevene se på tankekartet, og bestemme seg for et tema de er interesserte i og/eller kan mye om. Be elevene forestille seg at de lever i 2050. Da ser verden annerledes ut, og mennesker har nyttiggjort seg teknologi som i dag ikke er kjent. Det spesialfeltet elevene har valgt er et av disse. Be elevene diskutere hvordan dette er skjedd, og hvordan energien/teknologien blir benyttet på ulike framkomstmidler. Be dem skrive ned hver ide på et PENskjema. For eksempel: Fagfeltet er vindkraft. Spørsmålet er da hvordan vindkraft vil være mer brukt på framkomstmidler i 2050. C. PLUSSBIL Nå skal elevene går i gang med å beskrive en bil og de skal snu alt på hodet: Hvordan ser en bil ut som forbruker mest mulig energi? Be elevene skrive ned det de kommer frem til! Når det er gjort kan de beskrive og tegne fremtidens Plussbil som produserer mer energi enn den bruker når den kjører! Prøv å få elevene til å tenke konkrete ideer! D. REDUSERE FORBRUKET Like viktig som å finne nye energikilder er det kanskje å redusere bruken i dag. Be elevene diskutere om hvordan mennesker i hjembyen kan gjøre det uten at de nødvendigvis får en dårligere hverdag. Det kan være lurt å se på andre målgrupper enn seg selv. E. DYKK I AVISA Hver gruppe får 2 aviser. De skal finne 3 artikler som handler om energi. La dem diskutere Hva hendte - kunne noe vært gjort for at det kunne vært unngått eller løst mer miljøvennlig? Husk å bruke PEN skjema til å se nye løsninger og samle dem til neste økt. Side 11 av 20

Fase 2: Nå fikk jeg en ide! Elevene skal kunne Kommunisere en ide Bidra i gruppens prosessutvikling Formulere og videreutvikle ideer Elevene får trening i Kreativitet Formuleringsevne Samarbeid Ideutvikling Denne fasen er til for å bearbeide problemene og skissere løsninger. Elevene bør samle formuleringene på løsninger. Denne samlingen bør hele klassen eie. Poenget er at elevene skal videreutvikle løsningene over tid sammen med andre. Rugekassen må være et klassens felleseie og brukes med jevne mellomrom. Elevene bør jobbe mye i grupper over tid. Dagsform og gruppesammensetning har mye å si på hva gruppen kommer frem til! Lærer bør være oppmerksom på at det er lett for elevene å bli for fokusert på den eller de problemstillinger de selv har utviklet. For å trene evnen til å gi innspill på andres ideer er det lurt å gjøre dette i plenum med en ide flere ganger før elevene gjør dette i grupper. Spørsmål som kan stilles i denne fasen: Hva er det som kan hjelpe deg og din familie med disse utfordringene? Tegn eller beskriv løsningen for hver problemstilling. Er det vanskelig, velg ut de tre problemstillingene du synes er mest utfordrende. Kan dette hjelpe nabolaget også om de gjør det samme? På hvilken måte? Skisser eller beskriv med ord hvordan en går frem for å få til dette. Kan lokalsamfunnet/byen ha hjelp av dette? På hvilken måte? Skisser eller beskriv med ord hvordan dere vil gå frem for å få til dette. Kan landet vi bor i ha nytte av denne oppfinnelsen/tjenesten? På hvilken måte? Skisser eller beskriv med ord hvordan dere vil gå frem for å få til dette. Andre land i verden? Kan de ha hjelp av denne oppfinnelsen/tjenesten) På hvilken måte? Beskriv dette med ord eller skisser hvordan dere vil gå frem for å løse dette. Idèutvikling i fase 2 fortsetter på neste side. Side 12 av 20

Idèutvikling Mål: Tidsbruk: Gjennomføring: Finne og formulere måter å forbedre framkomstmidler på med fornybar energi og teknologi 1 dag Elevene fortsetter på gruppene fra forrige dag. Noen av øktene fra siste del av første dag kan eventuelt gjennomføres her. A. Hør om noen har undersøkt hvordan de kildesorterer hjemme. Gi et PEN skjema til hver gruppe og be dem beskrive en bedre måte å kildesortere på. B. Ta en kort oppsummering og se på alle ideene på PEN skjemaene fra i dag og forrige økt. Be deretter gruppene om å bruke noen minutter på hver ide ut fra følgende spørsmål: Kan vi videreutvikle dem, og bruke dem til energikilder for framkomstmidler, og har vi noen nye ideer? Lærer passer tida! C. Elevene diskuterer i gruppa og finner hvilken av idèene de liker best. Hvis de ikke klarer å bli enige kan de gjøre følgende for å bli det: Legg frem PEN-skjemaene med ideene på et bord. Hvert gruppemedlem får tre prikker, og skal gi stemme på de ideene vedkommende liker best, enten ved å gi en ide tre prikker, gi tre ideer en prikk hver eller dele henholdsvis to og en. D. Gjennomfør en workshop med gruppene der de får hver sin eske med materiell. Beskriv også ulike design som gir mer eller mindre luftmotstand. E. Be dem etterpå velge deres framkomstmiddels energiform og be dem lage en skisse av hvordan energien skal overføres (ladestasjon, forbrenningstank, gassbeholder mm) F. Tenkt på alt? Hva ved ideen gjør at folk ønsker å bruke den? Hvem skal bruke den - målgruppe? Pensjonister, barn, hundeeiere eller brannmenn? Når og hvor skal oppfinnelsen brukes? Hvilket problem løser ideen? Hva gjør denne ideen bedre enn andre ideer som tar sikte på å løse samme problem? Hva er design og hva slag design ønsker dere å bruke? Hva er viktig med en modell og hva vil dere at deres modell skal vise? G. Lage en plan for modellbygging; Hvordan vil vi lage vår modell og hva trenger vi av utstyr? Avklare hva elevene har hjemme og hva skolen kan stille med. H. Kan lærere eller andre som ikke kjenner elevene så godt gi veiledning? I. Begynne å skrive på Smartcamprapport Side 13 av 20

Fase 3: Mulige løsninger! Elevene skal kunne Foreta valg Teknikker for vurdering av ideer Formulere og videreutvikle ideer Kommunisere en ide Elevene får trening i Kreativitet Å vurdere en ide Ideutvikling Kommunikasjon La elevene velge ut en ide som de brenner for. De bør være flere som samarbeider om samme ide. De må gjøre en vurdering med fokus på positive og negative sider ved ideen, og hvem som kan få glede av at de jobber videre med ideen. Kanskje dette kan videreutvikle løsningene? Dersom det er mulig bør gruppene endres her slik at alle får arbeide med den ideen de brenner for og ikke den ideen den opprinnelige gruppa kom med. Elevenes motivasjon har alt å si i denne fasen og kan være det som gjør den umotiverte inspirert og handlekraftig. La elevene velge etter det de har lyst til. Legg frem løsningene deres for de andre i klassen. (Vurderes av medelever med konkret tilbakemelding som har fokus på det positive.) Innspill på andres ideer MÅL: Trene på å gi respons på andres ideer. Få respons på egne ideer. MATERIALE: Blyant og papir Overhead ark TIDSBRUK: En skoletime. GJENNOMFØRING: 1. Gruppen velger en problemstilling de tidligere har laget og jobbet med 2. Skriv opp denne problemstillingen i midten på arket. 3. Skriv ideer til løsninger i en av rutene. 4. Etter fire minutter bytter gruppene ark. 5. Gruppen jobber så med den problemstillingen, og de ideene forrige gruppe har skrevet ned. Ut i fra disse skriver de ned forslag til nye løsninger. 6. Slik sendes arket rundt til to grupper 7. Gruppen diskuterer forslagene de andre gruppene har gitt, og fyller ut arkets siste rute med sine endelige forslag. Side 14 av 20

Fase 4: Hva nå? Elevene skal kunne Formidle ideer og løsninger skriftlig, muntlig og praktisk Elevene får trening i Kommunikasjon Kreativitet Samarbeid De bør nå fokusere på hva som kan hjelpe dem videre på veien mot den endelige løsning. De bør oppfordres til å ringe, spørre, grave, lese, skrive og undersøke. Kanskje dette gir nye ideer til hvordan de kan finne ut mer? Jo mer de bruker eget og andres nettverk, jo bedre hjelp vil de få. Til diskusjon 1. Hva ved ideen gjør at folk ønsker å bruke den? 2. Hvem skal bruke den? Pensjonister, barn, hundeeiere eller brannmenn? 3. Når og hvor skal oppfinnelsen brukes? 4. Hvilket problem løser ideen? 5. Hva gjør denne ideen bedre enn andre ideer som tar sikte på å løse samme problem? 6. Hva er design og hva slag design ønsker dere å bruke? 7. Hva er viktig med en modell og hva vil dere at deres modell skal vise? Side 15 av 20

Fase 5: Dette ble det til Elevene skal kunne Montere ulike utstillinger og andre presentasjoner i ulike rom Kommunisere veien fra ide til løsning Elevene får trening i Kreativitet Kommunikasjon Ulike presentasjonsteknikker Løsningene skal presenteres. Kanskje ble det til en modell av en maskin, en tegning eller et reelt produkt? Kanskje er det en realistisk løsning, kanskje er det en fantasiløsning? Det spiller ingen rolle. Det er lærerikt og morsomt å la elevene få lov til å presentere løsningene for et publikum, det være seg andre elever, foreldre og foresatte. I denne fasen kan gjerne kunst- og håndverksseksjonen involveres. De kan bistå i forhold til materiell til prototyp og presentasjon av løsning. Mål: Kunne montere modell og kommunisere veien fra ide til løsning Tidsbruk: 1 dag (evt så lang tid som dere har til rådighet gjerne spredt over et par uker) Gjennomføring: Elevene fortsetter på gruppene fra forrige dag. A. Følge opp lekse B. Jobbe videre med plan for modellbygging og fullføre selve byggingen C. Fullføring av rapport og innsending til Ungt Entreprenørskap D. Hver gruppe forbereder og gjennomfører en maks 2 minutters presentasjon av løsningen. E. Klasse- evt. skolefinalen: Kanskje invitere til foreldrekaffe og arrangere uttaging av beste framkomstmiddel som går til regionfinalen? Seriøse elever presenterer sitt prosjekt på finale Side 16 av 20

Evaluering Til diskusjon Innsats og deltakelse Eleven deltar aktivt i arbeidet. Lojalitet Eleven lytter til andres meninger og er villig til å vurdere andres synspunkter. Eleven arbeider aktivt med andres ideer. Kreativitet Eleven er med på å finne løsninger på problemer som oppstår. Eleven kommer med ideer. Samarbeid Eleven samarbeider med andre for å oppnå best mulig resultat Veien videre Hva har elevene lært? Hva slags verdi har de SMARTE ideene for fremtiden? Side 17 av 20

Definisjoner og vurderingskriterier Utfordringen Elevgruppa skal lage et energieffektivt og selvgående framkomstmiddel som tilfredsstiller kravene under. SMART framkomstmiddel skal gis et navn skal være mellom 15 og 30 cm langt skal maksimalt bruke en elektromotor (4,5V) til framdrift skal drives med reim (hjuldrift) og/eller propell skal ha minst ett lyspunkt, med fritt valgt plassering byggematerialet kan bestå av styrodur, papir, kartong, ståltråd eller lignende Juryens vurderingskriterier at framkomstmiddelet kjører uten menneskelig påvirkning at framkomstmiddelet kjører fra angitt start til mål minst 10 meter design, med vekt på innovasjon og kreativ utforming presentasjon muntlig presentasjon ved en skriftlig rapport som innen 1. mai leveres digitalt til nordland@ue.no Jurymøte ved regionfinale i Narvik 2013 Side 18 av 20

Rapport Rapporten følger med denne dokumentasjon som eget vedlegg, og finnes tilgjengelig digitalt. Under et bilde av rapportskjema. Elevene sjøl skal i størst mulig grad fylle ut skjemaet, men lærer bør støtte dem i arbeidet. Rapporten sendes til nordland@ue.no. Side 19 av 20

Glade vinnere av Smartcampfinalen i Svolvær våren 2012 Side 20 av 20