Handlingsprogram med økonomiplan 2009-2012 Rådmannens forslag av 30.04.2008 Side 1 av 34
Innholdsfortegnelse Rådmannens forord og vurdering...3 Sørum kommunes handlingsprogram...5 SWOT-analyse 2009 2012...5 Strategiske mål 2009 2012...5 Driftsbudsjettets økonomiske rammer...9 Inntektsutviklingen...10 Skatteanslag, rammetilskudd og andre fellesinntekter...10 Kostnadsutviklingen...11 Fellesutgifter...11 Økninger i seksjonenes økonomiske rammer...11 Grunnskoleseksjonen...11 Barnehageseksjonen...11 Barnevernseksjonen...11 Helse- og sosialseksjonen...11 PRO-seksjonen...12 Kulturseksjonen...12 Plan- og utbyggingsseksjonen...12 Servicesenteret...12 Økonomisk handlingsfrihet...12 Utvikling av tjenesteproduksjonen...13 Skolebruksplan...13 Full barnehagedekning...14 Forebyggende arbeid for barn og unge...15 Ny arbeids- og velferdsordning...15 Psykisk helsearbeid...15 Funksjonshemmede...16 Eldreomsorg...17 Legetjenester i sykehjem...17 Kultur...18 Tettstedsutvikling, trafikksikkerhet, gang-sykkelveger...18 Landbruket...20 Miljø- og klima...21 Strategisk IKT-plan...21 Kommuneorganisasjonen Sørum utvikling...22 Investeringer...23 Økonomiplanens konsekvenser for tjenesteproduksjonen...24 Grunnskoleseksjonen...25 Barnehageseksjonen...26 Barnevernseksjonen...27 Helse- og sosialseksjonen...28 Pleie-, rehabilitering- og omsorgsseksjonen...30 Kulturseksjonen...31 Plan og utbyggingsseksjonen...32 Servicesenteret...33 Øvrige bevilgninger...34 Side 2 av 34
Rådmannens forord og vurdering Rådmannen legger med dette fram forslag til Sørum kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden 2009-2012. Så langt det er mulig er politiske vedtak hensyntatt med sine føringer for prioriteringer innen drift og investeringer. Det fullstendige balanseregnskapet Rådmannen viser til side 4 for SWOT-analysen og forslaget til strategiske mål for perioden 20092012. Analysen viser de utfordringer kommunen står overfor når det gjelder å sikre arbeidskraft og tilpasse tjenesteytingen til de økonomiske rammer. De strategiske målene er revidert på grunnlag av de siste års resultater (se tertial- og årsrapporter) og kommende utfordringer innenfor alle de kapitalområder i Det fullstendige balanseregnskapet som Sørum kommune har som sin utviklings- og styringsmodell. De strategiske målene dekker de strategiske behov kommunen har for drift og utvikling i perioden. Kommuneplanens 4-årige handlingsprogram Handlingsprogrammet med økonomiplanen tar for seg utviklingen 2009-2012 og er den 4-årige delen av kommuneplanen. Kommunestyret har tidligere fått dokumentet med nye befolkningsprognoser som viser hvilken vekst kommunen kan vente i årene som kommer. Arbeidet med rullering av kommuneplanen i 2008 vil legge grunnlaget for en politisk samfunnsstyring av både veksten og tjenestetilbudet i en 12-årsperiode, samtidig som handlingsprogrammet revideres hvert år. Rullering av fagplaner for tjenestetilbudet I tråd med vedtatt planprogram for kommuneplanen er alle fagplaner - knyttet til behov for tjenesteyting både ut fra statlige krav og kommunes egen virkelighet, forenklet og innarbeidet i handlingsprogrammet. Det vises for øvrig til sammenhengen og videreføringen fra inneværende handlingsprogram 2008-2011. På den måten konkretiseres utfordringene kommunen har i planperioden - både omfang av tjenestetilbudet og de økonomiske konsekvensene. Dermed legges det også bedre til rette for politiske prioriteringer i alle innstillingsutvalg og kommunestyret innenfor de samlede ressurser i planperioden. Økonomien I planperioden er gjennomføring av byggeprosjekter og styrking av tjenestetilbudet prioritert og det er vist hvordan dette kan innarbeides i kommunens driftsøkonomi, innenfor et positivt - men svakt - netto driftsresultat. I rådmannnens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan 2009-2012 er hovedvekten lagt på utviklingen av tjenestetilbudet til innbyggerne. Dette dreier seg både om å tilpasse seksjonenes rammer til økte brukerbehov og realiseringen av Sørvald bo- og behandlingssenter, samt rehabilitering av Sørum sykehjem og Blaker aldershjem. Denne vektleggingen medfører at det strategiske målet om et årlig overskudd på 2 % ikke nås i planperioden. Som drøftet i både økonomiplaner og årsbudsjettene de siste årene er hovedutfordringen for Sørum kommunes totale tjenestetilbud de mange omfattende arbeidskrafts - og kostnadskrevende områdene innenfor pleie- og omsorg og helse- og sosialfeltet. Også i dette forslaget til Handlingsprogram er det tydeliggjort det vi pr dato vet om tidfestet kommende behov og krav. Sørum kommune har, gjennom politiske vedtak, lagt som hovedstrategi for samfunnsbyggingen å gi gode tjenester til innbyggere og brukere. Det innebærer at kommuneorganisasjonen har høyt driftsfokus og de fleste ressurser går til drift. Samtidig skal kommunen ivareta og utvikle andre sider av begrepet samfunnsbygging. Ikke minst miljøspørsmål, forebyggende arbeid overfor barn og unge, samarbeidet med frivillige organisasjoner, trygge trafikkforhold, planlegging og drift av gode nærmiljøareal m.m. Side 3 av 34
Kommunen som organisasjon skal ivaretas med utvikling for kunne sikre gjennomføring av strategier innenfor krav til e-kommune, forvaltningsmyndighet, kontrollansvar og plankrav. Sørum 30.april 2008 Rannveig E. Eidet Rådmann Side 4 av 34
Sørum kommunes handlingsprogram Sørum kommunes visjon: Den gode kommunen Sørum kommunes verdier: Åpenhet, lojalitet, dialog, resultatstyring og delegering Sørum kommunes styrings- og rapporteringssystem Det fullstendige balanseregnskapet : Finanskapitalen Samfunnskapitalen Natur- og miljøkapitalen Brukerkapitalen Humankapitalen Strukturkapitalen Evne til å styre økonomien slik at en utvikler kommunens virksomhet og øker evnen til å møte uforutsette endringer Evnen til å være en aktiv bidragsyter til utviklingen av offentlig sektor Evnen til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon Evnen til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggere og næringsliv Evnen til å ta vare på medarbeideres engasjement og kompetanse Evnen til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av totale ressurser SWOT-analyse 2009 2012 OMVERDEN Trusler: Mangel på arbeidskraft Høye forventninger til kommunale løsninger Den sektoriserte stat med detaljstyring og økte rapporteringskrav Klima- og miljøutfordringene Muligheter: Økt vekst gir økte inntekter Lokal næringsutvikling Samfunnsbygging og regionutvikling Samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner Nye innbyggere gir mangfold EGEN ORGANISASJON Forbedringsområder: Tilpasse tjenesteytingen til økonomiske rammer og befolkningsvekst Tverrfaglig samarbeid og organisering av tjenester Helhetlig samfunnsbygging Rekruttere og beholde arbeidskraft Økt omstillingsevne Den elektroniske kommunen Større kunnskap om brukere med annen kulturbakgrunn Sterke sider: Godt samspill mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte Ledere som gir medarbeidere anerkjennelse, muligheter og handlingsrom Gode styrings- og utviklingsverktøy Godt arbeidsmiljø Strategiske mål 2009 2012 1. Sikre økonomisk handlefrihet ved et årlig overskudd på 2% 2. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse og helhetlige tjenester 3. Fortsette den helhetlige samfunnsbyggingen med vekt på forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø 4. Gjennomføre kompetansetiltak hos ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester 5. Samarbeide lokalt og regionalt for å oppnå fleksible energiløsninger i bygg og bil og bedret vannkvalitet i våre vassdrag 6. Drive aktiv rekruttering for å sikre tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse Det vises også til årsbudsjettet som inneholder de fokusområder med resultatindikatorer seksjonene har for det aktuelle året og som skal bidra til at de strategiske målene oppnås. Side 5 av 34
SØRUM KOMMUNES STRATEGISKE MÅL- OG RESULTATSTYRING DET FULLSTENDIGE BALANSEREGNSKAPET (FBR) Visjon: Sørum Den gode kommune Sørums verdier: Åpenhet Dialog Lojalitet Delegering - Resultatstyring KOMMUNEPLAN 2008-2020 LANGSIKTIGE MÅL: Finanskapital: Kommunen skal ha evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte målene for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøre. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Samfunnskapital: Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Natur- og miljøkapital: Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Brukerkapital: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Humankapital: Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Strukturkapital: Kommunen skal ha evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressurser. KOMMUNEPLAN 2008-2020 SÆRSKILTE UTFORDRINGER KOMMENDE 12 år: ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 4 år FOKUSOMRÅDER 1 år RAPPORTERING 4 årige mål splittets til årlige fokusomåder inkludert måleindikatorer for hver seksjon i årsbudsjettet. Dette integreres i seksjonenes virksomhetsplaner. Månedlig rapportering til rådmannen. Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst. Driftsutgifter til tjenester og lønn. Sørum i regionalt perspektiv. Tettstedsutvikling. Næringsutvikling. Interkommunalt samarbeid. Tilhørighet, identitet og mangfold. E-kommunen. Klima og miljø. Tettstedsutvikling og jordvern. Grøntstruktur og markagrenser. Fysiske oppvekstmiljø. Konkretisering av de 12 årige målene skjer årlig gjennom 4-årige strategiske mål i Handlingsprogram med Økonomiplan. Ett mål for hvert av kapitalbegrepene. Målene er også kommunens kvalitetsmål. Finanskapitalen: Månedlig rapportering til politikerne. Tertial og årsrapporter med utgangspunkt i det Fullstendige balanse regnskapet. Tjenesteyting i forhold til befolkningsvekst og demografi. Brukerdialog og medvirkningsarenaer. Rekruttere og beholde arbeidskraft. Kompetanseutvikling, medarbeider- og lederutvikling. IKT utvikling. Utviklings- og prosjektarbeid. Side 6 av 34 Side 6 av 34
FBR Finanskapital Brukerkapital & Strukturkapital Humankapital & Strukturkapital Samfunnskapital & Natur & miljøkapital Strategiske mål 2009 2012 Sikre økonomisk handlefrihet ved et årlig overskudd på 2% Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse og helhetlige tjenester Gjennomføre kompetansetiltak hos ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester Drive aktiv rekruttering for å sikre tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse Fortsette den helhetlige samfunnsbyggingen med vekt på forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø Samarbeide lokalt og regionalt for å oppnå fleksible energiløsninger i bygg og bil og bedret vannkvalitet i våre vassdrag Suksesskriterier / fokusområde Sikre økonomisk handlefrihet ved et årlig overskudd på 2% Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet Brukermedvirkning Godt arbeidsmiljø Kultur for læring og fornyelse Medvirkning og dialog Tilhørighet og deltakelse Bidra til bærekraftig utvikling Indikatorer Målemetode Ambisjonsnivå /ønsket resultat Månedlig resultatoppfølging / tertial/ årsrapport 85 % fornøyd med tjenestetilbudet Avvik i fht budsjett Månedlig resultatoppfølging / tertial/ årsrapport Brukertilfredshet Brukerundersøkelse 2.hvert år Antall elektroniske brukertjenester Medarbeidertilfredshet Telles pr år 7 Årlig medarbeiderundersøkelse Sykefravær Tilfredsstillende effekt av kompetansetiltak Intern lederrekruttering Fornøydhet med lederne Antall lærlinger Månedlig rapport Årlig medarbeiderundersøkelse Registrere antall pr år Årlig medarbeiderundersøkelse Telles pr år 90 % fornøyde med arbeidsplassen 7% 85 % fornøyd med utbytte av kompetansetiltak 65 % 95 % 10 Antall dialogkonferanser, grendemøter og andre innbyggermøter Valgdeltakelse stortings- og kommunevalg Opplevelse av at kommunen og lokalsamfunnet tar ansvar for å utvikle levende lokalsamfunn Redusert forbruk av papir i organisasjonen Registrere antall 10 Valgresultatet fra st.ting og kommunevalg Innbyggerundersøkelse 81% / 63% Kommunekompasset 600 poeng Årlig forbruk av papir, statistikk fra leverandør Redusere forbruk av papir med 5%. 75 % fornøyde Side 7 av 34
Årshjulet - planprosessen Virksomhetsplan ferdig 31.12 01.01 Økonomiplanarbeidet starter Årsbudsjett vedtatt i kommunestyret i desember Årsberetning, årsregnskap Personlige arbeidsmål. Frist 30.11 Rådmannens forslag til årsbudsjett ferdig 31.10 SWOT- analyse. Frist 31.03 4-årige mål i kommuneplanen =Strategiske mål for kommunen og fokusområder for seksjonene= kvalitetsmål. Frist 31.03 Oppstart av rullering av strategiske planer Befolkningsprognose Rullering av strategiske planer som skal inn i handlingsprogrammet 01.10 01.04 Rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan ferdig 01.05 Tertialrapport pr 01.09 Tertialrapport pr 01.05 Arbeidet med personlige arbeidsmål starter Arbeidet med årsbudsjettet starter Handlingsprogram med økonomiplan vedtatt i kommunestyret i juni 01.07 Side 8 av 34
Driftsbudsjettets økonomiske rammer Side 9 av 34 Side 9 av 34
Inntektsutviklingen Skatteanslag, rammetilskudd og andre fellesinntekter Generell eiendomsskatt forutsettes viderført i hele planperioden med skattesats 2 promille. Inntektsanslaget er økt med kr 500 000 pr år p.g.a. nye boliger. Prognosen for skatt på inntekt og formue i økonomiplanperioden tar utgangspunkt i skatteanslaget for 2008. Budsjettert skattevekst er 7,5 %, som forutsetter kompensasjon for pris- og lønnsvekst i størrelsesorden 4-4,5 % og en årlig befolkningsvekst og realvekst med 3-3,5 %. Grunnlaget for budsjettering av rammetilskuddet er budsjettert rammetilskudd 2008, men tillagt kr 5 millioner med bakgrunn i den faktiske inngangen av rammetilskudd i 2007. For øvrig er prognosen for rammetilskuddet basert på samme forutsetninger som skatt på inntekt og formue. Frie inntekter Skatt på eiendom Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Sum frie inntekter 2008 16 000 000 2009 16 500 000 2010 17 000 000 2011 17 500 000 2012 18 000 000 306 000 000 328 950 000 353 621 000 380 143 000 408 654 000 87 725 000 99 305 000 106 753 000 114 759 000 123 366 000 409 725 000 444 755 000 477 374 000 512 402 000 550 020 000 Andre fellesinntekter er holdt uendret i økonomiplanperioden. Andre statlige tilskudd Kompensasjon for investeringer Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Rentekompensjon for skolebygg Tilskudd for ressurskrevende brukere Konsesjonskraftinntekter Sum andre statlige tilskudd 2008 2009 2010 2011 2012 800 000 800 000 800 000 800 000 800 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 4 300 000 4 300 000 4 300 000 4 300 000 4 300 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 11 300 000 11 300 000 11 300 000 11 300 000 11 300 000 Budsjetterte renteinntekter er økt til kr 3 000 000 pr år. Side 10 av 34
Kostnadsutviklingen Fellesutgifter Økonomi- og administrasjonsutvalgets tilleggsbevilgningspost er økt med kr 500.000 i 2009. Økninger i seksjonenes økonomiske rammer Med utgangspunkt i lønnsnivået pr 1. januar 2008 er seksjonenes driftsrammer for 2009 oppjustert med 10,5 % lønnsvekst, beregnet av fast lønn, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Det er da tatt høyde for 6,5 % lønnsvekst fra 1. mai 2008 og 6% lønnsvekst fra 1. mai 2009 (med 4 % virkning på årsbasis). For resten av planperioden er lønnsvekst lagt inn med 5 % årlig økning. Det er ikke lagt inn kompensasjon for generell prisvekst i planperioden. Kompensasjon for prisvekst på husleie- og renholdskontakter er lagt inn med 2,5 % for årene 2010-2012. For 2009 er det ikke lagt inn kompensasjon på husleie- og renholdskontaktene med bakgrunn i at det ble gitt 3 % kompensasjon i årsbudsjettvedtaket for 2008, mens den faktisk prisveksten var null. Tilskuddene til Sørum kirkelig fellesråd, Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS, Sørum kommunalteknikk KF for veivedlikehold og Bingsfosshallen i Sørum KF er oppjustert med 4,2 % pr år (lik størrelsen på kommunal deflator i statsbudsjettet for 2008). I samsvar med kommunestyrets vedtak ved behandlingen av økonomiplan 2007-2010, er det i tillegg lagt inn en økning av tilskuddet til Sørum kommunalteknikk KF for veivedlikehold med kr 1 mill pr år i økonomiplanperioden. (Til sammen en økning med kr 4 mill i løpet av planperioden.) Grunnskoleseksjonen Økt ramme til Fjuk skole som kompensasjon for økte driftskostnader i forbindelse med rehabilitering av fellesbygget og svømmebassenget er lagt inn med kr 475.000 i 2009. Barnehageseksjonen Det er lagt inn en økning med kr 2.000 000 i 2009 til dekning av økt husleie og renhold i Idrettsparken barnehage. Det er også lagt inn et nytt administrativt årsverk i 2009. Stillingens arbeidsoppgaver vil primært være knyttet til det lovpålagte tilsynsansvaret kommunen har overfor private barnehager og familiebarnehager, samt kvalitetsutvikling av det pedagogiske tilbudet i samarbeidet mellom private og offentlige barnehager. Barnevernseksjonen Det er lagt inn kr 1.000.000 i 2009 til økte driftsmidler for barnevernstiltak, både familierettede tiltak og fosterhjem. Helse- og sosialseksjonen Det er lagt inn kr 2.000.000 til økte driftsmidler for tiltak for funksjonshemmede og kr 3.000.000 til avlastningstiltak i 2009. Lokalene til tidligere Sletta barnehage foreslås midlertidig tatt i bruk til disse avlastningstiltakene i påvente av at Sørvald bo- og behandlingssenter blir ferdigstilt. Det er videre lagt inn kr 500.000 til virksomhetsleder for Sørvald bo- og behandlingssenter, som av hensyn til gjennomføringen av prosjektet må ansettes så raskt det er praktisk mulig. Side 11 av 34
Sørvald bo- og behandlingssenter forutsettes å bli tatt i bruk 1. juli 2010. I 2010 er det lagt inn økt ramme med kr 16.250.000 for et halvt års drift. Tilsvarende økning er lagt inn i 2011 for å dekke helårsdrift. Dette dekker de beregnede kostandene til husleie med kr 19 mill, bygningsmessig drift med kr 4 mill og nye stillinger med kr 13 mill. Til sammen utgjør rammeøkningen kr 36 mill, hvorav kr 3,5 er lagt inn allerede i 2009 (se omtalen over av avlastningstiltak og ansettelse av virksomhetsleder). PRO-seksjonen Det er lagt inn en økning med kr 500.000 i 2010 til økt legedekning ved sykehjemmene i tråd med statlige krav og det behov Sørum har. Det er lagt inn en økning med kr 2.500.000 i 2012 til dekning av økt husleie for et rehabilitert Sørum sykehjem. I rehabiliteringsperioden (1. juli 2010 31. desember 2011) benyttes eldreomsorgsplassene ved Sørvald bo- og behandlingssenter til beboerne fra Sørum sykehjem. Deretter forutsettes Blaker aldershjem rehabiltert i perioden 1. januar 2012 30.juni 2013. (I 2013 og 2014 må da rammen økes med kr 5 mill til dekning av økt husleie for det rehabilerte Blaker aldershjem. Rammen for Sørvald bo- og behandlingssenter må økes med kr 8 mill til dekning av de nye stillingene som trengs her når eldreomsorgstilbudet skal økes.) Kulturseksjonen Kommunal egenandel spillemiddel saker er økt til kr 500.000 i 2009. Det er lagt inn en økning med kr 400.000 i 2009 til dekning av et nytt årsverk ved biblioteket i forbindelse med innflytting i nye lokaler i Verkstedgården. Biblioteket vil være et kulturpolitisk virkemiddel for å øke aktiviteten på denne siden av kommunens sentrum. Utvidet åpningstid vil gi bedre publikumstilgang til bibliotekets tjenester. I kommunens IKT plan skal det arbeides med utplassering av publikumsterminaler for offentlig info for å styrke den elektroniske dialogen med innbyggerne i tråd med e-kommune 2009, og St.meld. 17: Informasjonssamfunnet for alle. Driftskostnader til Kuskerudnebben er foreløpig lagt inn med kr 1.975.000 i 2009. Det skal imidlertid foretas en ny beregning av husleiebeløpet ihht til kommunestyrets vedtak i sak 79/07. Plan- og utbyggingsseksjonen Inntektsnivået på selvkostområdene er oppjustert til tillatt inntekt. Servicesenteret Det er lagt inn en økning med kr 200.000 i 2009 til lærlinger og kr 300.000 til Sørum utvikling/kompetansemidler. Kostnader til valg er lagt inn med kr 289.000. Økonomisk handlingsfrihet I rådmannnens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan 2009-2012 er hovedvekten lagt på utviklingen av tjenestetilbudet til innbyggerne. Dette dreier seg både om å tilpasse seksjonenes rammer til økte brukerbehov og realiseringen av Sørvald bo- og behandlingssenter, samt rehabilitering av Sørum sykehjem og Blaker aldershjem. Denne vektleggingen medfører at det strategiske målet om et årlig overskudd på 2 % ikke nås i planperioden. Side 12 av 34
Utvikling av tjenesteproduksjonen I tråd med vedtatt planprogram for kommuneplanen ønsker rådmannen fortsatt å forenkle kommunens planarbeid ved i sterkere grad å knytte de omfattende og tidkrevende fagplanene til kommuneplanen og dermed til det 4-årige handlingsprogrammet med økonomiplan. Dette handlingsprogrammet tar for seg den tjenesteproduksjonen som tidligere er behandlet i ulike planer. På den måten vil utfordringene og prognosene innenfor tjenestetilbudet - både faglige og økonomiske - kunne konkretiseres. Dermed legges det også bedre til rette for politiske prioriteringer i alle innstillingsutvalg og kommunestyret innenfor de samlede ressurser i planperioden. Skolebruksplan Vesterskaun skole Tre av skolens klasserom er lite egnet til mer enn 20 elever og det har etter hvert blitt så mange elever på SFO at det er vanskelig å finne brukbare arealer. Garderobeforholdene er også for små. Skolen har ikke eget musikkrom og kun et grupperom. Det ser ut til at årskullene i 1.klasse på Vesterskaun vil være i overkant av 30 elever fra 2009 til 2013. Dette vil overstige skolens kapasitet. O/U vedtok i sak 7/08 etablering av paviljong ved Vesterskaun skole fra høsten 2008. Denne gir plass til to klasser på til sammen ca. 50 elever. Tallene fra folkeregisteret for Vesterskaun krets er noe høyere nå enn for ett år siden. Det tyder på at det vil bli 10 klasser med i alt ca. 190 elever ved skolestart høsten 2011. Løsninger på dette kan være: Opprette delvis flytende kretsgenser mellom Frogner, Vesterskaun og Sørum og gi noen elever fra Vesterskaun krets skoleplass på Frogner eller Sørum som begge har kapasitet. Oppsetting av ytterligere en paviljong med to klasserom som har bedre kapasitet enn de nåværende minste klasserommene. Utbygging til full to-parallellers skole. Da vil man også tåle noe økt utbygging i kretsen fordi skolen får kapasitet til 56 elever på hvert trinn. Melvold u skole Det er nødvendig å starte arbeidet med en ungdomsskoleløsning på Frogner. Pr mars 2008 har Melvold u.skole 218 elever fordelt på 9 klasser. Utviklingen i elevtallet indikerer at en renovert/utbygd Melvold bør stå ferdig til skoleåret 2012/2013. Skolen må da være en fire-parallellers skole for å fange opp årskull på over 90 elever. Det kan tilføyes at skolen ikke har grupperom eller møterom. Skolen har etablert et to datarom i kjelleren, men dette oppleves som en lite hensiktsmessig løsning p.g.a. stor avstand fra undervisningsrommene. Skolen savner dessuten et bibliotek. Svømmehallen benyttes av flere skoler og av bygdas innbyggere. Frogner skole Skolen er nylig utbygd og prognosene tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2016, muligens lenger. Sørum skole Skolen ble renovert/utbygd i 2002 og prognosene tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2016, muligens lenger. Sørumsand skole Side 13 av 34
Skolen er nylig utbygd og prognosene tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2016, muligens lenger. Haugtun skole Skolen ble renovert/utbygd i 1987 og 1996 og prognosene tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2020. Kapasiteten holder sannsynligvis ikke dersom det åpnes for nye boligfelt i kretsen. Fjuk skole Prognosene tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2020. Bingsfoss u.skole Skolen er nylig renovert og prognosene tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2016, muligens lenger. Skoleåret 2007/08 har skolen 380 elever. Dette synker til ca. 362 elever skoleåret 2008/09. Det ser ikke ut til at elevtallet kommer opp på 380 igjen før frem til 2016. Voksenopplæringen Voksenopplæringen flyttet inn i lokaler på Bingsfoss ungdomsskole da den sto ferdig våren 2007. Det arbeides med en løsning hvor voksenopplæringa får disponere noen faste rom, i tillegg til sambruk av rom. Elevtallet ved voksenopplæringen vil så langt vi kan se ligge i overkant av 100 elever. Disse elevene deles slik at noen får undervisning på dagtid, andre på kveldstid. Full barnehagedekning Sørum kommune har tilnærmet full barnehagedekning. Veksten i aldersgruppa 1-2 år er svært høy, og det kan fortsatt oppstå noe underdekning i disse årskullene i deler av kommunen. I Haugtun, Fjuk og Vesterskaun skolekretser er det flere søkere enn barnehageplasser, spesielt i aldersgruppa 0-2 år. Søkere som ikke får plass i disse kretsene vil henholdsvis bli tilbudt plass i Sørumsand og Frogner skolekretser. Behovet for ytterligere barnehageplasser vil være avhengig av framtidige vedtak om befolkningsvekst. For til enhver tid å kunne etterkomme behovet for barnehageplasser, er de nye kommunale barnehagene planlagt med noe overkapasitet i forhold til siste befolkningsprognose gjeldende fram til 2020. Sørum skolekrets Prognosene viser liten befolkningsvekst fram til 2020. Nye Nordli barnehage planlegges med en størrelse som vil dekke behovet for barnehageplasser i kretsen. Frogner og Vesterskaun skolekretser Vifo AS har varslet en større barnehage på Vardefjellet enn opprinnelig planlagt. Behovet for å ta i bruk regulert tomt øverst i Vardefjellet vil bli vurdert fortløpende. Det er gitt innspill til rullering av kommuneplan om muligheten for å utvide tomtearealet for den øverste barnehagetomta, slik at det kan bygges større ved behov. Sørumsand skolekrets Nye Idrettsparken barnehage er planlagt med en overkapasitet de første årene. Barnehagen vil i henhold til prognosene dekke behovet fram til 2015. Det må legges inn arealer til ny barnehage dersom det legges ut nye større boligfelt i skolekretsen. Haugtun og Fjuk skolekretser Årets hovedopptak viser en økende underdekning i kretsene, spesielt for aldersgruppa 0-2 år. Behovet for nye plasser foreslås primært løst ved å bygge ut Blaker barnehage. Ved en eventuell utbygging vil det være behov for å utbedre personalrom, kontor og arbeidsplasser for personalet slik at barnehagen framstår som en tidsriktig arbeidsplass. Sak om oppstart regulering for Blaker barnehage er fremmet Side 14 av 34
til politisk nivå. Dersom ikke nye plasser skal løses ved å bygge ut Blaker barnehage, må allikevel barnehagen utbedres for å kunne ha tilfredsstillende løsninger for de yngste barna og for personalet. Forebyggende arbeid for barn og unge Forum For Forebygging videreføres som styringsorgan for det forebyggende arbeidet i Sørum kommune. FFF er styringsorgan for SLT- koordinatoren og denne ordningen. Samarbeidet mellom Politi og kommune styrkes gjennom denne modellen. Det ble i 2007 konstituert Politiråd i Sørum kommune. De ulike tverrfaglige fora evalueres i løpet av 2008 for å vurdere om arbeidet er hensiktsmessig slik kommunen ser ut i dag. Gjennom god planlegging og godt samarbeid mellom sektorer og tjenester, skal oppvekstmiljøet i Sørum ta barns og unges utvikling, behov og interesser på alvor. Nærmiljøgruppene skal legge til rette for mangfold av aktivitetstilbud og kontaktpunkter for barn, ungdom og voksne. Gjennom tidlig intervenering søkes det å forhindre at problemer varer og hindre videre utvikling av problemer. Oppfølging av statlige programmer i forhold til barns og unges fysiske og psykiske helse og rusforebyggende tiltak vil prioriteres tverrfaglig og i enkeltseksjonene. Foreldresamarbeidsprosjektet De Utrolige Årene fortsetter. Gjennom FNs barnekonvensjon og i Regjeringens mål og innsatsområder for barn og unge i statsbudsjettet for 2008, understrekes at en god barne- og ungdomspolitikk er basert på kunnskap om barn og unges utvikling, behov og interesser. Sørum kommune har hatt et aktivt Barns og unges kommunestyre i flere år og som har gitt god øvelse i demokrati til barn og unge i grunnskolene i Sørum kommune. Det er ønskelig med en utvidelse av BUKS både med hensyn til antall deltakere og virkeområde. Barnetråkk er også en metode Sørum kommune ønsker å benytte i tråd med FNs barnekonvensjon 12 og 13. Rådmannen har i egen sak foreslått at noe av 2007-overskuddet øremerkes det forebyggende arbeidet. Mye av arbeidet dekkes imidlertid innenfor rammene. Ny arbeids- og velferdsordning NAV Sørum ble offisielt åpnet 27. mars 2008. Lokalene er innrettet for å imøtekomme intensjonene i reformen om at brukere skal ha ett sted å henvende seg og få en saksbehandler. Det vil ta tid å utvikle de muligheter som ligger i reformen, og det vil være et sterkt fokus på dette arbeidet i planperioden. Det nye kvalifiseringsprogrammet omtales under Helse og sosialseksjonens sider. KS og NAV har utarbeidet en egen nøkkel for kostnadsfordeling mellom stat og kommune. Kommunenes kompensasjon i forbindelse med etablering av kontoret gis ved en styrking av frie inntekter i rammetilskuddet. Det føres eget prosjektregnskap for opprettelse av NAV-kontoret. Psykisk helsearbeid Det vises til tidligere plandokumenter og tabell for opptrapping av det psykiske helsearbeidet. 2008 er fra statlig hold angitt å være det siste året med tildeling av øremerkede midler. De tiltak som er iverksatt på bakgrunn av statlig opptrappingsplan og i kommunal regi videreføres. Tiltakene omfatter aktivitet og samvær, individuelle samtaler/oppfølging, arbeidstrening, støttekontakter, bo- og miljøtjenester, diverse gruppetilbud samt tiltak for kompetanseheving, informasjonsarbeid og samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner. Side 15 av 34
Tverrfaglig samarbeid er et prioritert område i hele planperioden, og egnede tiltak for barn/familier med psykososiale problem vurderes fortløpende. Fram mot en planlagt ferdigstilling av Sørvald bo- og behandlingssenter er miljøarbeid i eget hjem styrket, og det benyttes eksisterende kommunale boliger til personer med særskilt boligbehov og behov for bistand til å mestre hverdagen. Det arbeides pt med ferdigstillelsen av boligpolitisk handlingsplan. Funksjonshemmede Tjenester til funksjonshemmede er fra 2005 samlet i en virksomhet, både når det gjelder tjenester til utviklingshemmede og til personer med medfødt eller ervervet fysisk funksjonshemming. Noen brukere vil i korte eller lengre perioder også ha bruk for tjenester fra andre virksomheter og seksjoner. Det legges derfor stor vekt på tverrfaglig samordning og individuelle planer. Saksbehandling og vedtak om tjenester vil fra 2008 være samlet i en felles tildelingsenhet for helse- og sosialseksjonen og pleie- og rehabiliteringsseksjonen. Den enkelte brukers rettighet til tjenester er nedfelt i Sosialtjenesteloven, Lov om psykisk helsevern og Lov om helsetjenesten i kommunene. I økonomiplan 2008-2011 og i budsjett 2008 ble det i tabells form redegjort for antall brukere med behov for bolig og anslått hva bistandstjenestene ville koste. Prosjekt Sørvald var ikke vedtatt da den økonomiplanen ble laget. Seksjonen har oversikt over 21 brukere med behov for tilrettelagt bolig fram til 2014. En av disse har fått bolig i 2008 og 8 vil få bolig på Sørvald bo- og behandlingssenter som nå er vedtatt realisert. Det er behov for ytterligere 12 boliger. Det fremmes en sak om forprosjekt for bygging av ny bolig og for å vurdere om kommunens eiendom i Sørumsandveien er egnet for dette formålet. Anslagsvis og i henhold til beregningen i ØP 2008-2011 vil tjenestebehovet for 12 brukere i ny bolig være ca 10 mill. kroner. Dersom brukere må innvilges bistand/tjenester før innflytting i bolig vil det medføre kostnader som ikke ligger innenfor seksjonens og virksomhetens ramme. Dagaktivitet Nye brukere med behov for dagaktivitet vil komme uansett. De fleste foreldre med funksjonshemmede barn har ikke innrettet livet slik at barna kan være hjemme på dagtid etter at de har fullført videregående skole. Så behov for dagaktivitet vil komme for samtlige som er med i beregningsgrunnlaget. I dette bergningsgrunnlaget inngår kun personer som er for svakt fungerende for ASVO eller tilsvarende arbeidsplasser. Sørum arbeids og aktivitetssenter har fått 3 nye brukere i 2008 og vil etter beregningene få 4 nye brukere i 2009. Dette kan håndteres innen seksjonens rammer med de økninger som er foreslått i 2009. I 2010 vil det komme 3 nye brukere og en av disse er en meget krevende bruker. Dette vil til sammen kreve et årsverk som ikke ligger i rammen for 2010. Avlastning ved bruk av Sletta I Sørvaldprosjektet er det planlagt en egen avlastningsenhet med 6 plasser for barn/unge. I påvente av ferdigstillelse i 2010 er det vurdert om en midlertidig avlastningsenhet i lokalene etter barnehagen i Slettaveien kan være en løsning. Det er pr i dag vanskelig å skaffe avlastere, hvilket betyr at familier som har fått vedtak om avlastning må vente på iverksettelse av vedtak og i en del tilfeller kjøpes tjenesten i privatdrevne avlastningsboliger. Avlastning gis på et minimumsnivå. Lokalene i Slettaveien er slik at det godt kan drives avlastning der uten særlig bygningsmessige endringer, uteområdet er tilpasset lek/aktiviteter og det IT- kabling til bygget. Det kan ikke være mer enn 2 barn på avlastning i samme tidsrom. Der er gjort en vurdering som viser at 9 barn/unge kan få et regelmessig og hensiktsmessig tilpasset tilbud (fra annen hver helg/hver fjerde helg til annen hver uke over en 8 ukers Side 16 av 34
periode). Kostnad ca. 3 mill kroner på årsbasis. Rådmannen har lagt inn midler til drift av Sletta som avlastningstilbud med 3 mill kroner fra 2009. Eldreomsorg I påvente av at Sørvald bo-og behandlingssenter kan tas fullt i bruk, er det viktig å kunne gi hjemmeboende brukere med demens et alternativt tjenestetilbud i perioden. Pro-seksjonen er allerede i ferd med å iverksette tiltak, bl.a annet øke dagsentertilbudet, samt mer økt tjenestetilbud i hjemmet. For at tjenestetilbudet skal være tilfredsstillende, er det imidlertid nødvendig med ytterligere styrking av dette tilbudet i årene som kommer. Etter at dagens Sørvald er avviklet, er det all grunn til å tro at presset på institusjonsplassene blir større. Ettersom antall institusjonsplasser er konstant, vil det i første rekke være hjemmetjenesten som må takle etterspørselen etter tjenester. 4,5 stillinger fra Sørvald er derfor overført til hjemmetjenesten. Befolkningsprognosen viser at det i planperioden og deretter fram til 2020 stadig blir flere eldre. Selv om helsetilstanden til eldre og befolkningen generelt blir bedre, vil presset på omsorgstjenesten likevel bli større. I forrige rullering av økonomisk handlingsplan ble det varslet et behov for ca 30 nye plasser i heldøgns omsorgtilbud samt en kapasitetsøkning på 15 % økning i hjemmetjenesten frem til 2016. Flere eldre, raskere utskriving fra sykehuset og et vedvarende behov om å rekruttere helsepersonell vil være utfordringer som vil prege planperioden. Behandling som tidligere ble utført på sykehus, blir nå utført innenfor våre tjenestetilbud. Dette vil være en sannsynlig utvikling i årene som kommer, og vil stadig kreve økt kompetanse av våre medarbeidere. Ved siden av å sørge for av våre medarbeidere får anledning til å tilegne seg nødvendig kompetanse, vil det også være behov for å sikre at nye medarbeidere med fagkompetanse rekrutteres. Legetjenester i sykehjem Når mer av behandlingen skal foregå innenfor våre tjenestetilbud, er det helt avgjørende at det er et tilfredsstillende legetjenestetilbud på våre institusjoner. Nylig fremlagte KOSTRA-tall viser at Sørum kommune ligger lavt når det gjelder legetjenester i institusjon. Dagens regelverk setter krav til at kommunene skal fastsette egen norm for legetjenester i sykehjem. Rundskriv I-4/2007 presiserer disse kravene og beskriver videre hvilke faktorer som skal ligge til grunn. Sørum kommune har benyttet veilederen Legetjenester i sykehjem en veileder for kommunene som grunnlag for å utarbeide en slik plan. Denne planen er tidligere behandlet i SOU. Under utarbeidelsen av denne planen synliggjøres det at Sørum kommune har en god tilsynslegeordning, der ulike lovkrav om faglig forsvarlighet tilfredsstilles. Imidlertid avdekkes det også områder der det er behov for å styrke legedekningen. Eksempler på dette er tilsynslegenes mulighet for å drive internundervisning, samtaler med pårørende og tverrfaglig arbeid. Gjennomgangen som ble utført i forbindelse med utarbeidelsen av planen viser behov for følgende normering av legetjenester i kommunens institusjoner: Fjuk bofellesskap Blaker aldershjem Sørum sykehj. Langtidsplasse Dagens dekning 7 Ønsket norm 2009 7 Ønsket norm 2010 14 Ønsket norm 2011 14 Ønsket norm 2012 20 Ønsket norm 2013 20 5 5 10 10 10 22 17 17 17 22 22 22 Side 17 av 34
r Sørun sykehj 17 17 17 Korttidsplasser Sørum sykehj. 17 17 30 Rehab.plasser Sørvald bo og 0 0 0 behandl.senter Tabellen er vist i legedekning min. pr beboer pr uke 25 25 25 30 30 30 0 0 20 Tabellen over gir følgende legetimer pr uke samlet for alle institusjoner: 2008 20 2009 20 2010 26,5 2011 31 2012 33,5 2013 47,5 Tabellene viser at det fra 2010 vil være behov for å øke legedekningen med 21 timer pr. uke, dvs ca 0,6 årsverk. Kultur Kulturlivet er en viktig medspiller i det forebyggende arbeidet blant barn og unge, blant annet gjennom forum for forebyggende arbeid og nærmiljøprosjektene. Kuskerudnebben friluftsbad gjenåpner i denne planperioden. Kulturseksjonen vil søke samarbeid med tredje sektor, det vil si lag og foreninger, om det praktiske opplegget for driften. Ferdigstilling av kulturminnevernplanen for Sørum kommune vil inneholde tiltak. Tiltakene vil bli utarbeidet i samarbeid mellom det offentlige og eierne av kulturminner. Rådmannen vil i egen sak og i kommende økonomiplaner komme tilbake til eventuelle økonomiske konsekvenser av planen. Kulturfabrikken Blaker Skanse vil videreutvikle sitt samarbeid med tredje sektor om prosjekter blant annet i den kulturelle skolesekken. Kulturfabrikken skal også videreutvikle sitt undervisningstilbud med tanke på nye aktiviteter og nye brukergrupper innenfor rammene. Rullering av kommunedelplanen for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet vil legge grunnlag for tverrsektoriell kommunal innsats. I samarbeid med tredje sektor er målsettingen på bredt grunnlag å arbeide for bedre helse for folk i Sørum. Ny lokalisering av Sørum bibliotek vil gi nye muligheter og utfordringer. Det gir muligheter ved nye og mer tidsriktige lokaler, plass til modernisering og utvidelser av avdelingene og bedret tilbudet til brukerne. Mange av bibliotekets tjenester er knyttet til det fysiske bibliotekrommet. Folkebibliotekene er en viktig møteplass i lokalsamfunnet, og bibliotekrommet må utvikles. Bibliotekene skal være et sosialt og kulturelt treffsted, tilby et attraktivt læringsmiljø, gi tilgang til samlinger av bøker og andre medier, til nett-tjenester og digitalt innhold, til arrangementer og utstillinger og til bibliotekpersonalets kompetanse. Godt samspill mellom digitale tjenester og fysiske omgivelser må bli vektlagt ved fornying av biblioteklokaler. (ABM skrift nr 31). Dette vil kreve at brukerne får tilgang til et trådløst høyhastighetsnett slik det er beskrevet i ABM sin bibliotekreform 2014. Utfordringen vil blant annet være knyttet til å få innarbeidet de nye lokalene for brukerne ved å utvide åpningstiden. Biblioteket er også en viktig møteplass for dialogbaserte IKT verktøy mellom innbyggere og kommunen, bl.a. gjennom publikumsterminaler, jfr kommunens IKT plan. Side 18 av 34
Tettstedsutvikling, trafikksikkerhet, gangsykkelveger Det foreligger vedtak om at alle at kommunens skoleveger skal ha gang-/sykkelveg. Gang-/ sykkelveger legger til rette for økt trafikksikkerhet, redusert bruk av skoleskyss, barn/unge kan sykle og gå til skole/fritidsaktiviteter, mindre bruk av bil, økt fysisk aktivitet og trivsel. Gang-/sykkelveger og andre tiltak langs riks- og fylkesveger er ofte samarbeidsprosjekt med andre myndigheter, der kommunen inngår med et mindre økonomisk bidrag for at tiltaket kan realiseres. Kommunens bidrag er innenfor planlegging, grunnerverv og ved mindre tiltak medfinansiering. Behov Riksveger: Det største behovet for gang-/sykkelveger er langs riksvegene øst for Glomma; rv 171 fra Sørumsand mot Aurskog-Høland grense, og rv 172 fra Østby Søndre til Lystad/Fet grense. Fylkesveger: Eidsvegen fra Blaker til Nes grense gjennom Blaker og Rånåsfoss. Dette er de eneste tettstedene i kommunen uten gjennomgående gang-/sykkelveger. Planlegging I Sørum har det vært en suksessfaktor for å frigjøre eksterne midler å ha ferdigregulerte områder. Miljøgate Sørumsand, omlegging av rv 172 rundt Østby Nordre er eksempler her. Kostnadsfordelingen mellom kommunen og vegvesen er som regel 50/50 %. De siste årene har planleggings- og prosjekteringskostnader økt kraftig. Bevilgningen på 1,5 mill fra overskuddet for 2007 vil bidra til at mye av plan- og reguleringsarbeidet kan utføres. Finansiering tiltak Finansiering av tiltakene kan skje på følgende måter 1) Vegvesenet 2) private utbyggere; i forbindelse med utbyggingsprosjekt, 3) kommunal finansiering. Det kan inngås avtale med Statens vegvesen om kommunal forskuttering, men det forutsetter at tiltakene allerede er inne i Vegvesenets budsjett. Vegvesenets midler går i svært liten grad til gang-/sykkelveger langs fylkesveger. Kun fylkesveger som er en del av et større, regionalt gang-/sykkelvegnett har de siste årene blitt prioritert. Avhengig av bl.a. Vegvesenets prioriteringer og Oslopakke 3 kan enkelte av prosjektene bli prioritert i løpet av få år. Utfordringen er at det er lite forutsigbart når og om kommunen blir prioritert fra statlige myndigheter. Realiseringstidspunkt fastsettes ofte først når tiltakene er ferdig planlagt. Sørumsand sentrum Det er 5 år siden gatebruksplanen ble vedtatt. Planen fastsetter utforming og materialbruk. Sørumsand stasjon og miljøgata er ferdigstilt. De private områdene foran forretningsgårdene og kommunens areal gjenstår: Villavegen, Kuskerudvegen, p-plasser foran rådhuset og området mellom riksvegen og Vektergården samt rådhusparken. Det er store parkeringsutfordringer i Sørumsand sentrum. Krysset Villavegen/riksvegen er blitt en flaskehals mht trafikkflyt. Det er behov for å se på trafikksituasjonen i Sørumsand sentrum på nytt, samt å detaljplanlegge områdene foran rådhuset/kuskerudvegen for å øke antall p-plasser. Varelevering og plassering av avfallscontainere må også vurderes på nytt. Rådmannen har fremmet forslag om bruk av deler av 2007-overskuddet til ferdigstillelse av planene. Følgende gir en oversikt over aktuelle g/s veg prosjekt og andre relaterte prosjekt i økonomiplanperioden. Planen forutsetter kommunale bevilgninger som ikke ligger innenfor nåværende økonomiske rammer. Tiltak Kostnad Sørum (planlegging) Mulig realisering forutsatt finansiering Gang/sykkelveg Rv 171: Hellne Bruvollen Kommunal andel planlegging, 50 %: Ca 200 000 kr (I forkant stipulert til kr 150 000) Planlegging 2007/08. Sørums prioritering nr. 1 til SVA. SVA ønsker prosjektet som ekstra-prosjekt, dvs. kan Side 19 av 34
Gang/sykkelveg Rv 171: Fra Brannstasjonen til Monsrudvegen Gang/sykkelvei Rv 171: Hellne- AurskogHøland grense Gang/sykkelveg Rv 172: Østby Søndre - Lystad Eidsvegen gjennom Rånåsfoss Eidsvegen gjennom Blaker Eidsvegen mellom Blaker og Rånåsfoss Sørumsand sentrum uteområder: Kommunale områder Pendlerparkering Sørumsand stasjon - utvidelse. Aktuelt område: Mellom jernbanelinja og Skolevegen/Roma brusshop, kan gi 50 60 nye plasser. Bussholdeplass Lundermoen Fortau langs del av Skolevegen Planlegging iverksatt høst 07 Kommunal andel planlegging, 50 %: Ca 400 000 kr. (i forkant stipulert til kr 200 000) Planlegging iverksatt høst 2007. Kommunal andel planlegging, 50 %. Ikke kostnadsberegnet. komme i løpet av et par år. Prioritert i gr. 1 fra SNRs innspill til Nasjonal transportplan/oslopakke 3. Planlegging 2007/08. Sørums prioritering nr. 2 til SVA. Prioritert i gr. 1 fra SNRs innspill til Nasjonal transportplan/oslopakke 3. Mulig kostnadsdeling: Uttbyggere på Fossumjordet/Orderudjordet/SVA. Planlegging etter 2012. Kommunal andel planlegging, 50 %: Ca 400 000 kr. Planlegging bør iverksettes i 2011/12, men forutsetter også aksept fra SVA. Kommunal andel planlegging: Sannsynligvis 100 %. Antatt ca. 400 000 kr. Kommunal andel planlegging: Sannsynligvis 100 %. Antatt ca. 450 000 kr. Kommunal andel planlegging: Sannsynligvis 100 %. Ikke kostnadsberegnet. Gjelder planlegging og utførelse. Planlegging bør iverksettes i 2009. Mulig Oslopakke 3 prosjekt 2008 2011, forutsatt at reguleringsplan er vedtatt. Planleggingen bør iverksettes 2009/2010. Det er behov for midler til planlegging og restfinansiering utover de 2,5 mill SKT har til oppgradering av Villavegen: Oppgradering Kuskerudvegen og parkeringsløsning mot Rådhuset. Nytt kostnadsoverslag. Reguleringsplan må endres dette finansieres innenfor PLUs område. Grunnerverv må finansieres: Innløsing av del av bnr. 41/12, ca 2,1 daa som i dag er regulert til forretning/service. Ikke kostnadsberegnet. PLU bekostet 2007 reg. plan og byggeplan. Grunnerverv forutsettes finansiert 100 % fra SKT, beregnet til kr 50 000. PLU bekostet 2007 reg. plan og byggeplan. Grunnerverv forutsettes finansiert 100 % fra SKT; beregnet til kr 120 000 samt planter og gjerder. Kommunen må hel/delfinansiere utførelsen. Planlegging etter 2012. Planlegging: 2008/09. Blokken i Tverrvegen med tilhørende uteareal mot riksvegen samt Tverrvegen sluttføres sommeren 2008. Kuskerudvegen og Villavegen bør utføres i 2009. Både i SNR og Jernbaneverket prioriterer både Sørumsand og Frogner høyt i innspill til Oslopakke 3, i perioden 2008-2013. Stasjoner som er mest brukt og der økningen i passasjergrunnlaget er best, vil bli prioritert. Både Sørumsand, men i særlig grad Frogner stasjon, har allerede kapasitetsproblemer mht. innfartsparkering. Frogner utvides i 2008. Grunnerverv må gjennomføres i 2008 SVA antyder at det vil bli bevilget midler under "Mindre kollektivtiltak, med 100 % finansiering. Kostnadsberegnet til ca 800 000 uten mva. Grunnerverv bør gjennomføres i 2008/09. Mulig delfinansiert via Aksjon skoleveg i 2009. Side 20 av 34
Landbruket I tillegg til å produsere mat og trevirke leverer landbruket et vakkert kulturlandskap, sikrer det biologiske mangfoldet, sørger for jakt- og friluftsliv, m.v. Arealene er særs viktige for landbruksnæringa, men har også stor betydning for allmennheten. Tiltaksstrategien til landbruksplanen fastlegger retning og type tiltak som skal prioriteres når kommunen fordeler statlige midler (ca kr 800.000 kr/år) til tiltak for å opprettholde særlige miljø- og kulturlandskapskvaliteter samt næringstiltak i skogbruket. Tiltaksstrategien skal rulleres i 2008 i samarbeid med næringsorganisasjonene. For 2008 prioriteres følgende tiltak: Forurensingstiltak, kulturlandskapstiltak, biologisk mangfold, fjerning av piggtråd og tiltak til skogkultur. Tiltak i Leiras nedbørfelt har 1.prioritet. Miljø- og klima Det er satt i gang et interkommunalt arbeid i regi av SNR for å kartlegge energi, miljø- og klimasituasjonen i kommunene på Nedre Romerike. Dette vil være grunnlaget for kommunens arbeid med egen kartlegging og utarbeidelse av miljø- og klimaplan. Strategisk IKT-plan Gjennom strategisk IKT-plan for Sørum med årlige handlingsplaner har det vært lagt til rette for at kommunen aktivt skal utnytte moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å skape tilgjengelig og effektiv forvaltning og gode tjenester til innbyggere og næringsliv. IKT er et viktig virkemiddel for å oppnå dette og får stadig større betydning som verktøy for omstilling, effektivisering, kvalitetsheving og brukerorientering i offentlig sektor. Rullering av planen fra 2007-2010 er i gang og forslag til strategiske plan for 2008-2011 med handlingsplan for 2008 vil bli fremmet våren 2008. Strategisk IKT- plan vil i planperioden hovedsakelig sette fokus på realisering av intensjonene i ekommune2009 og sluttføring av igangsatte prosjekter. Økt omgang og videreutvikling av elektroniske innbygger- og brukertjenester og dialoger, digital forvaltning. Selv om Sørum kommune har fått god kvalitetsbedømmelse for hjemmesidene ligger det mange utfordringer på videreutvikling av digital forvaltning; elektronisk innbygger- og brukertjeneste og gjør-det-selv-ordninger, mulighet for innsyn i egne saker, MinSide og annen brukerdialog som krever større investeringer og genererer driftsutgifter. SNR prosjekt: ebygg2009: Sørum deltar i dette interkommunale prosjektet sammen med øvrige SNR- kommunene. Sentralt i prosjektet står døgnåpne tjenester som bestillinger av kart, megleropplysninger osv. samt elektronisk byggesaks- og plansaksbehandling. Det er gjort store forbedringer på kvaliteten på kartdata gjennom dette prosjektet og ved overgang til ny matrikkel i april 2008. Elektronisk arkiv- og saksbehandling er her helt grunnleggende å få kunne tilby disse tjenestene digitalt. Kommunens pilotprosjekt i earkiv er derfor knyttet opp til digitalisering av byggesaks-arkivet og andre tekniske arkiv. ebygg2009-prosjektet var til 2007 finansiert med midler fra HØYKOM og SNR samt personalinnsats fra kommunene. Sluttføringen av prosjektet dekkes nå av SNR og kommunene. Utvikle kommunens IKT- arkitektur som rammeverk for videre utviklingsarbeid. Utvikling av en moderne, fleksibel og sikker infrastruktur skal bidra til etablering av gode publikumstjenester, men også til intern effektivisering. Dette vil gjelde innen alle fagområder og innbefatter også anskaffelse av ny programvare /IKT- løsninger. Gjennomføring av Side 21 av 34
kunnskapsløftet og effektivisering i pleie- og omsorgssektoren og nytt intranett/ansattportal er noen av de store utfordringene. Samtidig som IKT får en stadig større betydning for tjenesteutvikling og effektivitet, øker også sårbarheten både for den interne driften og ikke minst for dialogen med innbyggere og brukere. IT-sikkerhet vil derfor være et satsingsområde både i fht til informasjonssikkerhet, sikker pålogging for innbyggere og sist, men ikke minst sikring av kommunens datanettverk og serverrom slik at sikker og stabil drift kan opprettholdes. I tillegg til at dette er kritisk for den daglig driften, er det også kritisk i forhold til samfunnssikkerhet og kommunens bedreskap. Kommunestyrets disponering av overskuddet for 2007 til bla. eget IKT-fond vil gi et løft til dette arbeidet. Riktig og tilstrekkelig kompetanse slik at medarbeiderne utnytter IKT- verktøyene på en optimal måte, er en stadig utfordring og en viktig forutsetning for å oppnå ønsket effekt. Kommuneorganisasjonen Sørum utvikling Sørum kommune har hatt en betydelig vekst de siste årene i tjenestetilbudet til et økende innbyggertall. Antall medarbeidere har økt fordi kommunens tjenester er personalintensive. Arbeidsmiljøundersøkelsene de siste år dokumenterer et godt arbeidsmiljø i organisasjonen. Det er viktig at organisasjonen fortsatt har fokus på arbeidsgiverpolitikken og utvikling av kompetanse for både medarbeidere og ledere, - jfr arbeidsgiverkonferansen og opplæring i Datakortet. Kommunen er medlem og deltar i ulike fora som bidrar til tiltak for måling og utvikling. For eksempel effektivitetsnettverk, eierforum, Kommunekompasset, prosjektarbeid i regi av departementer og KS. Det er lagt inn en mindre ressursøkning i driftsmidler for Sørum utvikling for å sikre at organisasjonen fastholder sitt utviklingsarbeid. Side 22 av 34