Utforskeren Stille gode spørsmål
Utforskeren 8-10
En «mal» for timene?
Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er, hva betyr), tolke bilder (hva er galt, hva mangler, hva viser bildet), sammenligninger (hva er likheter og forskjeller mellom x og y), sortere elementer i riktig rekkefølge og kunne resonnere (hvorfor er det slik at). Det er ulike nivåer av kognisjon; fra overfladisk gjengivelse av kunnskap som ikke krever mye tenking til høyere orden tenking som krever at man forstår, vurderer og reflekterer over innholdet.
Begrepsdanning Begrepsdanning innebærer blant annet å kunne Ordne foreta grovsortering Sortere trekke ut felles egenskaper fra «blandet» materiale Klassifisere sette passende "navn" eller merkelapp på ulike typer utvalg Finne likheter og forskjeller finne ut hvem som hører og ikke hører hjemme innenfor et begrep Overføre anvende begrepskriteriene på nye situasjoner med samme «egenskaper» Relevans kunne skille ut utsagn eller stoff som kan bidra til å besvare et spørsmål eller en problemstilling
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer Blooms taksonomi Evaluering Analyse Syntese Kunnskap Forståelse Anvende
Kunnskap Her starter elevene med egen tekstproduksjon. Bilder, tegninger o.l. vil kunne hjelpe til med å gi riktig svar og man finner gjerne svar direkte i teksten. Beskrivende ord Beskrive Finne Liste opp Lokalisere Navngi Relatere Bekrefte Fortelle Skrive Spørsmål Hva heter.. Hvem gjorde.. Beskriv hva som skjedde da.. Hvilket navn ga..til. Hvor mange. Hva skjedde etter.. Hva er. Hvilke er sanne og usanne Hvem snakket til Når skjedde.. Når møtte de hverandre Aktiviteter List opp alle i historien Lag et diagram som viser Lag en fakta-oversikt Lag liste over hoved-hendelser Lag en tidslinje Skriv ned informasjonen du husker fra. Fortell hva som skjedde
Forståelse Dette nivået handler om man forstod fakta og kan tolke dem. Beskrivende ord Forklare Tolke Lage sammendrag Diskutere Forutsi Oversette Sammenligne Beskrive Se forskjeller Klassifisere Illustrere Spørsmål Kan du definere Hvorfor gjorde.dette Kan du gi et eksempel på hva du mener med.. Kan du skrive et kort resyme Kan du skrive med egne ord Hva er forskjellen mellom. og. Hva tror du kan skje etter dette Hvorfor tenker du. Hvorfor oppførte..seg slik mot.. Aktiviteter Finn et bilde eller lag en tegning som kan illustrere Gjenfortell historien med egne ord Skriv en oppsummering Sett hendelser i rekkefølge
Anvende Dette handler om å bruke kunnskap man (nylig) har fått til å løse problemer på ulike måter. Beskrivende ord Løse Vise fram Bruke Illustrere Konstruere Fullføre Klassifisere Se gjennom Organisere Identifisere Spørsmål Kan du finne et annet eksempel på. Kunne dette skjedd hvis Hvilke ville du endret Hvilke spørsmål ville du stilt hvis du fikk anledning Hvordan kunne dette vært nyttig dersom du hadde.. Hvordan kan du overføre dette til egne erfaringer Kan du finne kjennetegnene på. Aktiviteter Lag en quiz om Lag en presentasjon av. Bruk bilder for å demonstrere en ide Lag et (tanke)kart om. Lag en modell for å vise Skriv en ny slutt på historien
Analyse Her handler det om å se likheter og forskjeller og se prosessene som ligger under. Beskrivende ord Analysere Kategorisere Sammenligne Kontrastere Forklare Identifisere Undersøke Dele opp Sette i rekkefølge Spørsmål Kan du sammenligne ditt med det som ble presentert i Kan du skille mellom. og.. Kan du forklare hva som må ha skjedd da Hvordan er.lik.. Hva hvis skjer Hva er problemet med Hva var vendepunktet for. Hva kan være motiv for.. Hvilke hendelser kunne ha skjedd hvis Hva kan være mulige forklaringer på.. Aktiviteter Lag en spørreundersøkelse Lag et flytskjema Lag en infographic Lag et diagram Bruk informasjonen til å planlegge.. Lag en årsak-effekt-oversikt Lag et kolonneskjema for å organisere informasjon, f.eks hvilke ord som beskriver hvem Skriv ned hvilke endringer som skjedde med følelsene til..gjennom historien og forklar hvorfor endringene skjedde
Syntese Dette handler om å sette sammen på nye måter gjennom å kombinere nye mønstre eller foreslå alternative løsninger. Beskrivende ord Komponere Lage Løse Designe Gi råd om Formulere Forestille seg Finne opp Planlegge Forutse Foreslå Endre Spørsmål Kan du lage en ny og uvanlig ide om Kan du lage en.for å. Hvordan ville du løst dette problemet På hvor mange måter kan du.. Hva ville skje hvis Kan du utvikle et forslag som.. Hvorfor tenker ikke du ut en måte å løse. Aktiviteter Skriv om dine følelser i forhold til. Lag eller design noe basert på.. Gi råd om hvordan. Skriv et rollespill, sang, videomanus osv om..
Evaluere Dette handler om lære å ta avgjørelser, bedømme handlinger og evaluere eget arbeid. Beskrivende ord Vurdere Bestemme Debattere Diskutere Bedømme Prioritere Verifisere Argumentere Anbefale Velge ut Spørsmål Finne det en bedre løsning på.. Bedøm verdien av. Kan du forsvare hvorfor du mener. Tror du.er en god eller dårlig ting Hvordan ville du ha reagert hvis Hvilke endringer vil du anbefale Hvordan ville du føle hvis.. Hvor effektivt er.. Hva tror du om.. Er måten du løste det på den beste Hvorfor bestemte.. Seg for å Tror du at..var et godt menneske hvorfor/hvorfor ikke Aktiviteter Lag en liste over vurderingskriterier Lag en debatt om. Overbevis andre om at.. Lag et panel for å diskutere ulike synspunkter på Skriv et brev hvor du gir anbefalinger om hvilke endringer som er nødvendige Forbered et case for å presentere ditt standpunkt
Eksempel; tema propaganda Kunnskap Finn ut mer om propagandaministeriet Forståelse Sammenlign og kontraster krigspostere hentet fra ulike land, for å begynne å forstå hensikten med propaganda og hvordan postere og andre medier prøver å overbevise og uttrykke mening Problemløsning Velge et postertema. Velge bilder, bokstavtyper - og lage en skisse for egen ide med utgangspunkt i en mal. Analyse Diskutere i par eller gruppe hverandres skisser. Foreslå forbedringer og modifikasjoner Syntese Lage postere gjennom å bruke utviklede og modifiserte ideer (farger, skrifttyper og størrelser, bilder, budskap) Evaluering Vise posteren for andre elever. Få tilbakemeldinger og kommentarer fra andre på eget produkt.
Grafiske organisatorer Notater handler ofte om en form for lineær tekst, mens grafiske organisatorer gir deg muligheten til å sortere, klassifisere og organisere informasjonen på andre måter - både for å hjelpe til med å se sammenhenger, problemløsning, se relasjoner eller for å skape en oversikt. Noen prosesser er lineære, som for eksempel en tidslinje. En tidslinje viser typisk en sekvensiell kjede av hendelser eller sorterer hendelser i kronologisk rekkefølge. Et flytskjema hører hjemme i samme kategori, sekvensiell framstilling, hvor steg skal tas i rekkefølge. Man kan også tenke seg en prosess som er syklisk - hvor det ikke er noen markert start eller slutt. Ulike typer kolonneskjemaer eller matriser kan brukes for å sortere og klassifisere informasjon i grupper - både for å arbeide med problemløsning (hva hører sammen med hva) eller for å skape seg en oversikt. Tankekart gjør at man kan drive med idemyldring eller skape strukturer. Et konseptkart handler om å se relasjoner mellom de ulike nodene (stikkordene). Venndiagrammer bruker for å sammenligne og kontrastere elementer.
Statiske eller dynamiske spørsmål? Statiske fokusspørsmål Dynamiske fokusspørsmål Navngi deler av en plante Hva er kvalitet i utdanningen Hvordan hjelper de ulike delene av en plante til med å produsere mat for planten Hvordan skal vi øke kvaliteten i utdanningen Fokusspørsmål er viktige når man jobber med konseptkart, og hva slags type konseptkart man skal lage. Statiske fokusspørsmål spør om hvordan ting framstår eller man kan bruke dem til å navngi deler av ting - og at disse leder videre til beskrivelser. Statiske fokusspørsmål handler mest om overfladisk tenking. Dynamiske fokusspørsmål stiller spørsmål om hvorfor noe skjer eller hvordan noe virker. Dette krever ofte dypere tenking
Tidslinjer er en form for å organisere og systematisere informasjon kronologisk eller sekvensiell (prosess). Demokrati Diktatur Anarki Matriser, som et kolonneskjema gjør det mulig å sortere informasjon i emner, og kan brukes i mange fag, og kan gi en rask og god oversikt. Står i boka Min tolkning Dette lurer jeg på Årsak-effekt-diagrammer er en måte å jobbe med hendelserkonsekvenser på. Venndiagrammer er fine å bruke for å vise likheter og forskjeller mellom ting Flytskjemaer gir oversikt over gangen i en prosess. Et flytskjema viser informasjon som er seriell, men hvor hvert steg må fullføres i rekkefølge.
Vurderingslinje (kontinuum) Her handler det om å ta standpunkt mellom to ytterpunkter, og bør kunne gjøre rede for hvorfor man tar dette standpunktet. Hierarki Fiskebensdiagram er en variant av tankekart, men hvor man strukturerer på en litt annen måte. Argumentasjonsrekker er en måte å skape struktur for argumenter og konklusjon. Dette kan fint brukes i forhold til å skrive tekstoppgaver også.
Kritisk tenking Å tenke er basert på spørsmålet; hvordan kan jeg best oppnå mitt (for)mål? Hva er (for)målet eller agendaen jeg har? Hva er nøkkelspørsmålet jeg må få svar på? Hva er hovedproblemet jeg skal løse? Hvilke kritiske saker må jeg løse? Å svare gjør at du trenger informasjon Hva slags nøkkelinformasjon trenger jeg for å besvare spørsmålet? Hva slags informasjon trenger jeg for å løse hovedproblemet? Å bruke informasjonen krever at du forstår den For å forstå må du komme til noen konklusjoner, du må dra noen slutninger Hvilke konklusjoner kan jeg komme til med den informasjonen jeg har tilgjengelig? Hvordan kan jeg tolke informasjonen best mulig? For å dra slutninger må du bruke begreper, du må gjøre antakelser Hva er nøkkelkonseptene eller ideene jeg trenger å forstå for at dataene skal gi mening slik at jeg kan besvare spørsmålet? Antakelser og slutninger gjør at du tenker på implikasjoner og konsekvenser Hva tar jeg for gitt eller bare antar? Kan jeg forsvare dette? Hva innebærer min tankegang? Hvis jeg går ut fra mine konklusjoner; hvilke implikasjoner eller konsekvenser vil mest sannsynlig oppstå? Å tenke ved hjelp av informasjon for å komme til konklusjoner å tenke ut fra et ståsted Hvilket ståsted har jeg på tilnærmingen til problemet? Bør jeg velge et annet ståsted? Er det fakta eller hypoteser? Hvilke motiver har jeg for å trekke disse konklusjonene?