SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for oppvekst 09.11.2017 048/17 Formannskap Kommunestyret Saksansv.: Kjersti Vevstad Arkiv: 17/2692 Arkivsaknr.: K2 - B12, K3 - &61 Håndtering av skolebyttesøknader fra ungdomset på Austmarka barneog ungdomsskole Vedlegg: Kommunal forskrift om skolekretser i Kongsvinger kommune Retningslinjer for skolebytte i Kongsvinger kommune vedtatt i KS-sak 2-14 Rådmannens INNSTILLING Kongsvinger kommunestyre vedtar at det settes i gang en konsekvensutredning av fritt skolevalg for ungdomsskoleelever tilhørende Austmarka skolekrets der de kan velge mellom å gå ungdomset på Austmarka barne- og ungdomsskole eller Kongsvinger ungdomsskole. Kongsvinger kommunestyre vedtar at skolekretsgrensene på ungdomset justeres ihht vedtaket fattet i KS-sak 36/16. 09.11.2017 Komité for oppvekst Votering: Innstilingen er enstemmig. KOMO- 048/17 Vedtak: Kongsvinger kommunestyre vedtar at det settes i gang en konsekvensutredning av fritt skolevalg for ungdomsskoleelever tilhørende Austmarka skolekrets der de kan velge mellom å gå ungdomset på Austmarka barne- og ungdomsskole eller Kongsvinger ungdomsskole. Kongsvinger kommunestyre vedtar at skolekretsgrensene på ungdomset justeres ihht vedtaket fattet i KS-sak 36/16.
Saksopplysninger: Det er per 1.11.17 kommet tre søknader fra foresatte og elever ved sjuende på Austmarka barne- og ungdomsskole; søknader om å få starte på Kongsvinger ungdomsskole i åttende i august 2018. Begrunnelsene for å søke er i stor grad av faglig art. I argumentasjonen henvises det til at valgmulighetene for elevene på Austmarka ungdoms blir få eller ingen når det gjelder fremmedspråk og valgfag sett opp mot tilbudene ved Kongsvinger ungdomsskole. Videre uttrykkes det bekymring for om det vil være kvalifiserte lærere til å bekle lærerstillingene i skolen, og det uttrykkes bekymring for om det vil være vesentlige kvaliteter ved ungdomsskolen i bysentrum slik som nærhet til svømmehall, idrettsarenaer og -haller, bibliotek og kantine som vil gi andre og bedre kvaliteter til læringsmiljøet enn det vil være på Austmarka. I én søknad kommer det frem at vedkommende elev vil søke seg til NTG-U dersom vedkommende ikke får gå ungdomset på Kongsvinger ungdomsskole. Kongsvinger ungdomsskole skal være ferdigstilt til skolestart i august 2018, og den skal samlokalisere Holt ungdomsskole, Tråstad ungdomsskole og u-et ved Roverud barne- og ungdomsskole, jf. KS-sak 36/16 den 12.5.16. U-et ved Austmarka barne- og ungdomsskole er ikke med i denne sammenslåingen av ungdomsskoler. Skolekretsgrenser Den kommunale forskriften om skolekretsgrenser må endres på ungdomset som følge av etableringen av Kongsvinger ungdomsskole. Det er skolekretsgrensene som definerer nærskolen for elevene. Fra 1.8.18 vil nærskolen til ungdomsskoleelever i tidligere Holt-, Tråstad- og Roverud-kretser måtte innlemmes i en nyopprettet krets kalt Kongsvinger ungdomsskole. Nedenfor er en figur over gjeldende kretsgrenser før 1.8.18: Fra 1.8.18 vil skolekretsgrensene bli slik i Kongsvinger kommune i henhold til KS-sak 36/16: Barneskoler Grunnkrets Langeland 101-119 Marikollen 201-208 Vennersbeg 209-219 og 301-307, 309 og 310 Austmarka 308 og 401-411 og 507 Roverud 501-506, 508-511 og 519-521 Brandval 512-518 Ungdomsskoler Kongsvinger 101-119, 201-219, 301-307, 309-10, 501-506, 508-521 Austmarka 308 og 401-411 og 507
Retningslinjer for skolebytte I Kongsvinger kommunes vedtatte retningslinjer for skolebytte (vedtatt i KS-sak 2/14 i februar 2014) står det følgende om å fravike nærskoleprinsippet: Retningslinjene er laget for å imøtekomme søknader på individuelt grunnlag og brukes deretter. Eksempelvis kan det gjelde søknader om å få fortsette å gå på den skolen man gikk på før man flyttet, eller det kan gjelde søknader der man legger individuelle psykososiale forhold til grunn. Søknader der kriteriene for å fravike nærskoleprinsippet tas til følge, behandles derfor på individuelt grunnlag og etter sakkyndig vurdering fra PPT. Disse kriteriene nevnt over kan ikke benyttes i behandling av søknader om å få gå på Kongsvinger ungdomsskole istedenfor Austmarka u-, da søknadene reiser problemstillinger av mer generell karakter. Rådmannen har ved flere anledninger over flere år i saksfremleggene i opprettelse av ny, felles ungdomsskole (Kongsvinger ungdomsskole), påpekt både økonomiske og faglige begrunnelser for å slå sammen ungdomsskoler. Det kan være grunn til å tro at disse faglige begrunnelsene er blitt og vil bli brukt når elever og foresatte i Austmarka skolekrets søker om å få gå på ungdomsskole i Kongsvinger by. Ved forrige GSI-telling (per 1.10.16) er elevfremskrivningene med utgangspunkt i reelle tall slik for Austmarka barne- og ungdomsskole: Austmarka 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 16-17 7 6 16 9 8 15 9 12 16 17 17-18 7 6 16 9 8 15 9 12 16 18-19 7 6 16 9 8 15 9 12 19-20 7 6 16 9 8 15 9 20-21 7 6 16 9 8 15 21-22 7 6 16 9 8 22-23 7 6 16 9 23-24 7 6 16 24-25 7 6 25-26 7 Vurdering: Den demografiske utviklingen i Kongsvinger kommune viser svak nedgang i antall barn og unge og stor vekst i antall eldre. Dette har vært bakteppet for en debatt over flere år om hvordan imøtekomme nedgang i elevtall med mindre ressurser og likevel få til god kvalitet i skolen. Å slå sammen ungdomsskoler og ressurser er en mulighet, og det ble vedtatt i KS-sak 36/16. I alle saksutredningene til ny ungdomsskole har Rådmannen over flere år vist til at det er faglig meget gode begrunnelser for å skape én felles ungdomsskole. Dette har vært uttalt tydelig i saksframleggene.
I de årlige tilstandsrapportene for Kongsvingerskolen viser Rådmannen at det er store forskjeller mellom skolene. I undersøkelsene i FoU-prosjektet Kultur for læring har man også påvist store forskjeller innad i skolene. Det betyr at kvaliteten på undervisningen varierer fra til og lærer til lærer. Det er et skoleeieransvar å sørge for at disse forskjellene avtar, og det er satt inn tiltak i så måte. Deltakelse i FoU-prosjektet Kultur for læring er ett av dem. Et annet er opprettelsen av lærende nettverk på tvers av skolene. Rådmannen har dermed vist at det er behov for å bygge ned de store kvalitetsforskjellene innad i skolene ved å samarbeide på tvers av og fag for å bygge en kollektiv skoleutvikling. Å gjøre dette innen to ungdomsskoler og ikke fire, er et lettere arbeid for skoleeier å initiere og forvalte. Dernest har Rådmannen pekt på at ved å samle ressurser og lærerkrefter i én stor ungdomsskole, kan valgmulighetene for den enkelte elev innen fremmedspråk og valgfag bli vesentlig større. En liten ungdomsskole kan i dag ikke gi reelle valg på de to områdene. Videre har Rådmannen vist til Kompetanse for kvalitet som er Utdanningsdirektoratets og Kunnskapsdepartementets program frem til 2025 for å sikre at alle lærere har tilstrekkelig fagkompetanse. Det er følgende krav til fagkompetanse på ungdomset for nytilsatte fra 2014 og for alle ansatte fra 2025: Alle som underviser i norsk, matematikk og engelsk må ha 60 studiepoeng eller mer i disse fagene. Alle som underviser i øvrige fag må ha 30 studiepoeng eller mer. I denne videreutdanningsstrategien skal alle som ikke har nødvendig fagkompetanse, få tilbud om studier for å skaffe det. En gjennomgang av lærernes kompetanse i Kongsvingerskolen i 2016, viste at vi har et betydelig arbeid å gjøre for å nå målet innen 2025. Fra 2016 har friskolen NTG-U etablert seg som et alternativ til den offentlige skolen. Det betyr at det er en realitet i at elever i Austmarka skolekrets vil kunne søke seg dit om de ikke får gå ved Kongsvinger ungdomsskole. Den offentlige skolen vil på sikt kunne tilby ulike faglige og pedagogiske muligheter ved de to ungdomsskolene, og det er pekt på dette både her og i tidligere saksframlegg i ungdomsskolestruktursaken. Det er et åpenbart for at det vil være kortere reisevei for elever på Austmarka ved å beholde ungdomsskolen der. Det vil også kunne være andre sider ved opprettholdelse av denne ungdomsskolen som vil kunne være positive. Når det gjelder de tre søknadene om å få starte på Kongsvinger ungdomsskole, påpeker Rådmannen at retningslinjene for å behandle skolebyttesøknader ikke innehar kriterier for å kunne behandle søknader på generelt grunnlag. Rådmannen ønsker å løfte problemstillingen til debatt gjennom å synliggjøre hvordan det ville artet seg om det var fritt skolevalg på ungdomset. Konklusjon Rådmannen vil anbefale at det gjøres en bred utredning av konsekvensene ved fritt skolebytte på ungdomset, og at utredningen kartlegger konsekvenser for elever og ansatte i størst mulig grad. Videre vil kostnader til skoleskyss også måtte belyses. Nytt saksfremlegg vil kunne bli fremmet i det første kommunestyremøtet i 2018. Rådmannen anbefaler også at de nye skolekretsgrensene på ungdomset blir formelt vedtatt, jf. KS-sak 36/16.