Revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Kompetansesamling 24. oktober 2017 v/ rådgiver Karl-Otto Mauland Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18
Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!
Hva er RPBA? Vår felles plan for hvordan vi skal bruke arealene fram mot 2040. Kommuner, fylkeskommune og statlige etater står sammen om innholdet, og det forplikter. Legger til rette for vekst og utvikling i befolkning og arbeidsplasser, samtidig som vi skal ta vare på viktige natur- og kulturverdier
Hvorfor trenger Vestfold RPBA? RPBA avveier motstridende samfunnsinteresser RPBA gir helhet og forutsigbarhet RPBA forenkler den kommunale arealplanleggingen gjennom forhåndsavklarte arealer
Reviderer RPBA skal bli et enda bedre verktøy Fylkeskommunen reviderer RPBA i samarbeid med alle som bruker planen Skal bli et bedre verktøy for å legge til rette for vekst og utvikling Samtidig skal RPBA bidra til at vi tar vare på viktige kultur- og naturverdier
Vi viderefører hovedgrepene Hovedgrepene i RPBA ligger fast Hovedtrekkene for det regionale utbyggingsmønstret er fastlagt. Vekst skal hovedsakelig skje i byer og tettsteder. Boliger og arbeidsplasser skal nås med kollektivtransport, sykkel og gange. Vi beholder den tematiske bredden.
Enkelte temaer får et spesielt fokus i revisjonen Et stort behov for næringsutvikling og flere arbeidsplasser i Vestfold skal legge bedre til rette for eksisterende og ny næringsvirksomhet. Byutvikling er svaret på mange av utfordringene innen bærekraftig arealpolitikk - skal bidra bedre til å skape levende og attraktive vestfoldbyer. For å ta vare på matjorda og andre natur- og kulturverdier, må hovedtyngden av utviklingen skje som fortetting i byer og tettsteder.
Temaer som skal håndteres En mer næringsoffensiv plan Redusert behov for boligbygging på grunn av lav befolkningsvekst Bidra til mer fortetting i byene Innarbeide bestemmelser for handel (fra fylkesdelplanen for handel og sentrumsutvikling) Effektivisere forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer Redusere forbruket av dyrka og dyrkbar mark
Framdriftsplan - revisjon RPBA 2017 2018 Planprogram vedtatt i fylkestinget Ferdig kunnskapsgrunnlag Utkast plandokument Høring Plandokument vedtas i fylkestinget 15.juni 31. desember Juni Aug - okt Desem ber
Framdriftsplan - revisjon RPBA 2017 2018 Planprogram vedtatt i fylkestinget Ferdig kunnskapsgrunnlag Utkast plandokument Høring Vedtak i fylkestinge t 15.juni 31. desember Juni Aug - okt Desem ber Adm.styringsgrupp e Politisk verksted 16. juni 18. okt. 11. januar 29.aug. 24.okt. Dialogmøter med kommunene Konferanser I perioden 12. sept.- 18.okt. 9. nov Mars/april Politisk styringsgruppe 7. sept 18. januar
LITT FRA KUNNSKAPSGRUNNLAGET
Hvor mange flere kan vi forvente å bli?
Hvor kommer veksten, og hvem er de? Befolkningsvekst fra 2016 til 2040 pr kommune 12000 11284 10000 9181 8000 6000 4000 2063 2143 2774 3125 3131 3860 4326 5720 Barn og ungdom Eldre Voksne 2000 183 263 473 948 0-2000
Befolkningsutvikling - noen hovedpunkter 20 000 boliger for mye i RPBA Befolkningen blir eldre Flere bor alene Nøtterøy og Larvik: nesten all vekst til 2040 i +67 år Både Re, Stokke, Horten og Sandefjord har høyere vekst i +67 enn i de to yngre gruppene Bare Andebu, Tønsberg, Holmestrand og Sande får flere i gruppen 18 67 enn +67
Arealdisponering i gjeldende RPBA: Utenfor LUG Innenfor LUG
Evalueringen av RPBA: Arealdisponering Ved siste rullering av kommunens arealplaner er: Over 50% av arealbehovet innenfor LUG fram til 2040, allerede avsatt. Kommunene har nå en stor boligreserve. I overkant av 800 dekar dyrka mark er endret til utbyggingsformål. Det utgjør 40% av dyrka mark som er forhåndsavklart Kommunene har tatt i bruk en rekke virkemidler som underbygger fortetting. For tidlig å se effekt.
Nytt nasjonalt jordvernmål De forhåndsavklarte arealene i gjeldende RPBA er tilpasset det gamle jordvernmålet om å begrense omdisponeringen av dyrkamark til 6000 dekar årlig på landsbasis. Det nye jordvernmål sier at vi på landsbasis skal begrense omdisponeringa av dyrkamark til 4000 dekar årlig. Jordvernprisen til RPBA
Nasjonal jordvernpris til Vestfold og RPBA
Brev fra landbruksministeren mars 2016 Utdrag fra brev om oppfølging av nasjonal jordvernstrategi: «Både kommuner og fylkeskommunen har en viktig rolle i å følge opp målet i sin planlegging. Fylkeskommunene har en viktig rolle gjennom å lage gode regionale planer» «Jeg har en forventning om at kommunene og fylkeskommunene i sin forvaltning følger opp det målet stortinget har fastsatt»
Retningslinjene i RPBA 2.1.1. Vestfolds verdifulle landbruksområder skal sikres som produksjonsgrunnlag i dag og for kommende generasjoner. a) Innenfor langsiktige utviklingsgrenser skal bruk av dyrka jord til byggeformål balanseres mot krav om fortetting og det å ta i bruk areal som kan være mer krevende å bygge ut enn åpne jorder. Omdisponering (formålsendring) av dyrka jord (verdiklasse A og B) til byggeformål skal vurderes etter følgende kriterier: Det forutsettes at fortetting/transformasjon i kommunen skjer i det omfang som er beskrevet i RPBAs planforutsetninger dersom dyrket jord skal kunne tas i bruk. Områdeplaner i sentrum kan brukes som virkemiddel for å fremme fortetting med kvalitet og avklare omfang av framtidig fortetting. Omdisponering (formålsendring) skal skje så sent som mulig i planperioden (fram til 2040). Dersom det innen langsiktige utviklingsgrenser for byen eller tettstedet finnes uregulerte og/eller ubebygde areal med formål bebyggelse og anlegg tilgjengelig som ikke er dyrka jord, eller det finnes areal som kan omdisponeres (endres) til slikt formål som ikke er dyrka jord, må det begrunnes særskilt hvorfor dyrka jord ønskes omdisponert (endret) til byggeformål i den aktuelle kommuneplanperioden.
Retningslinjene i RPBA, forts. b) Ved forvaltning av arealene utenfor de langsiktige utviklingsgrensene skal hensynet til landbruket tillegges avgjørende vekt. Grunnlaget for vektleggingen ligger i temakart for verdiklassifisering av landbruk som ligger til grunn for RPBA. 2.1.2. I planer som tillater omdisponering (formålsendring) av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon.
Målet er at dyrka mark ikke skal bygges ned. Dersom tungtveiende samfunnsmessige hensyn allikevel åpner for en omdisponering gjennom kommuneplan eller reguleringsplan, er det en målsetting å kunne nytte den verdifulle matjorda på annen måte. Ett viktig avbøtende tiltak er da flytting av matjordlaget. Gjennom en god plan for flytting av matjord, kan kommunen bidra til å opprettholde eller aller helst øke matproduksjonen selv om dyrka mark blir omdisponert. God matjord blir tatt vare på, og matproduserende arealer blir forbedret for fremtidig generasjoner.
Innledning: Med: Forslag til hjemling i kommuneplan, i form av utfyllende bestemmelse Det gir grunnlag for: Bestemmelser om krav til matjordplan på reguleringsplannivå Videre anbefalinger om å ha matjordplan med i oppstartsmøter/forhåndskonferanser
Gjeldende RPBA I gjeldende RPBA har man godkjent nedbygging av til sammen 2129 dekar dyrka mark og 2226 dekar dyrkbar mark fram til 2040, slik det fremgår av tabellene over. Dette er fremtidige utbyggingsarealer som lå som LNF i gjeldende kommuneplaner da RPBA ble vedtatt i 2013. Samferdselstiltak kommer i tillegg.
Funn i evalueringen av RPBA Tabell 1 Fordeling av LNF-område som har endret formål Type jordbruksområde Prosentfordeling Dekar Ikke dyrkbar 68 3838 Dyrkbar 17 973 Dyrket mark 15 826 Tabell 1 Fordeling av LNF områder som har endret formål innenfor og utenfor LUG Innenfor Utenfor Type jordbruksområde Dekar Prosentfordeling Prosentfordeling Dekar Ikke dyrkbar 70 3110 61 728 Dyrkbar 14 619 30 354 Dyrket mark 16 723 9 104 TOTALT 4 452 1186
Omdisponering fordelt på formål 2006-2015 Bolig- og fritidsbebyggelse 25% Næringsbygg og offentlige bygg 20% Offentlig trafikkområde 45% Annet landbruksområde 10% =45%
Jordvernmålet Gammelt jordvernmål 6000 daa dyrka mark/år (lagt til grunn i RPBA). Nytt jordvernmål 4000 daa dyrka mark/år (gr. lag for revidert RPBA) Hva innebærer det for Vestfold: Vestfold har 4% av landets dyrka mark. Av det gamle jordvernmålet utgjorde 4%. av 6000 daa 240 daa. 45 % av dette utgjorde 108 daa, jf. bolig og næring i tabellen ovenfor. Med det nye jordvernmål utgjør 4% av 4000 daa = 160 daa. 45% av dette utgjør 72 dekar, jf. bolig og næring i tabellen ovenfor. Jordvernmålet er satt i forhold til dyrka mark. I tillegg har vi en stor utfordring i å øke fokuset på, og redusere nedbygging av dyrkbar mark.
Arbeidsgruppe Olav Sandlund, landbruksdirektør, Fylkesmannen i Vestfold Anne Beate Hekland, virksomhetsleder, Tønsberg kommune Ebba Friis Eriksen, plansjef, Sandefjord kommune Amund Kind, rådgiver, Vestfold bondelag Thale Høiskar Heltberg, rådgiver, Vestfold fylkeskommune Karl-Otto Mauland, rådgiver, Vestfold fylkeskommune Oppdraget Sammenstiller en oversikt over situasjonen ut fra eksisterende data. Drøfter utfordringer knyttet til evalueringen av dette tema i RPBA og til det nye jordvernmålet Drøfter og foreslår tiltak/oppfølginger til revideringen av RPBA
Utfordringer Skal Vestfold ha 4% nedbygging av dyrka mark? Ett dekar gulrot (terning) i Vestfold produserer nok kalorier til over fire personer pr. år. Det skal 34 dekar med grovfor til for å erstatte ett dekar med gulrot (terning) Vestfolds matematiske andel av det nye jordvernmålet er 72 daa/år. Gjelde RPBA har avklart 78 daa/år til bolig og næring Nasjonalt er jordvernmålet redusert med 1/3. Tilsvarende innskjerping fra Gledende RPBA gir oss 52 daa.
Utfordring Innskjerpet jordvernmål og langsiktig utviklingsgrense (LUG) Er det mulig å bevare de langsiktige utviklingsgrensene og samtidig vedta en revidert RPBA som skal bygge på nytt og innskjerpet jordvernmål?
Utfordring Skal fortsatt 45% av omdisponeringen gå til bolig og næring? Store samferdselsprosjekter fremover Bør målet for omdisponering til bolig og næring være mye lavere, kanskje tilnærmet null?
Utfordring Forholdet til dyrkbar mark? Ikke med i jordvernmålet Samme vern i jordloven
Utfordring Mindre dyrka og dyrkbare areal som ikke er klarert i RPBA Dukker ofte opp i detaljreguleringsplaner Krav til matjordplan? Kommer med i statistikken Mer bevisst holdning til disse arealene med nytt jordvernmål?
Utfordring Ekstra vern utenfor LUG? 0 visjon av dyrka arealer utenfor LUG i effektmålene I Norconsult sin evaluering er det et stort tall for dyrkbar mark som har endret formål utenfor LUG i tillegg til det dyrka arealet
Utfordring Formålsendring så sent som mulig i perioden til 2040 Allerede akseptert formålsendring av over 800 dekar som utgjør nesten 40 % av det forhåndsavklarte Kan vi allikevel klare det dersom det ikke legges inn nye areal og det som er akseptert med formålsendring ikke omdisponeres før sent i perioden, eller det settes et lenger tidsperspektiv? Dette forsterkes ytterligere ved at SSB sine prognoser for vekst viser lavere tall en det som er lagt inn i RPBA
Utfordring Fortetting og transformasjon med kvalitet Er det en utfordring for kommunene å få til byutvikling, fortetting og transformasjon når de samtidig legger inn så store reserver med nye arealer i sine kommuneplaner?
Vurdering RPBA har virkemidlene for godt jordvern Praktiseringen og bruken har vært for dårlig så langt Må politisk avklaringer og vilje til for å nå nye målsettinger Hvilken rolle/mål har kommunene? Hvilken rolle/mål har fylkesmannen? Har vi felles mål? eller Vi må ha felles mål for å kunne nå det?
BEFOLKNINGS- UTVIKLING Planleggingen må ta hensyn til en lavere befolkningsvekst og mange flere eldre og enslige BYUTVIKLING FORTETTING Byene i endring. Aktiv bruk av flere virkemidler for å oppnå ønsket resultat i by- og boligutvikling JORDVERN Arealpolitikken i Vestfold må møte nytt nasjonalt jordvernmål NÆRINGS- UTVIKLING Arealpolitikken må legge til rette for en robust og framtidsrettet næringsutvikling.