Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ESKJ-13/6933-1 40752/13 03.06.2013 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) 11.06.2013 Stavanger formannskap / 13.06.2013 BOLIGBYGGING I STAVANGER Forslag til vedtak: Boligprogram slik det framgår av saken utgjør et egnet grunnlag for framskriving av folkemengden og skal benyttes ved kommende framskriving for perioden 2013-2029. Sak om dette legges fram i 3. kvartal. 1
BOLIGBYGGING I STAVANGER Hva saken gjelder Saken gir en oversikt over planlagt og målsatt boligbygging i Stavanger i perioden 2013-2029 og fordeler boligproduksjonen i perioden på bydeler, boligtyper og boligstørrelser. Konklusjonene i saken danner forutsetninger for framskriving av folkemengden og deretter for samfunnsutvikling og tjenesteyting. Saken og framskrivingen utgjør sentrale innspill til kommuneplanarbeidet. Innledning og bakgrunn for saken Tidligere behandling Stavanger kommune har hvert år behandlet sak om framskrivinger av folkemengden. Ved forrige behandling (formannskapets sak 21/12, 2. februar 2012) ble det signalisert at arbeidet fra nå av ville få en ny form: Først legges fram en sak om boligforutsetninger i 2. kvartal, deretter en sak om framskrivinger basert på vedtatte forutsetninger i 3. kvartal. Samtidig ble det igangsatt et felles arbeid med nabokommuner om framskrivinger av folkemengden, slik at dette fra nå av blir samkjørt for de fire kommunene på Nord-Jæren. Mål for boligbygging Bystyret behandlet i møte 13. mai 2013 sak om status i oppfølging av utbyggingsplanen. Tidsperspektivet i saken var perioden fram til 2017. I denne saken er perspektivet ny kommuneplanperiode fram til 2029. Bystyret har vedtatt mål om fullføring av minst 1250 boliger per år i kommuneplanperioden. Målet vil bli premissgivende ikke bare for boligbyggingen, men også for befolkningsutviklingen. Regjeringens boligmelding i trekker fram boligbyggeprogram som et element som kan medvirke til effektive prosesser og forutsigbare rammer. Denne saken utgjør et grovt boligbyggeprogram i samsvar med bystyrets mål om antall bygde boliger og boligpolitiske mål fra kommuneplanen. Boligmeldingen trekker opp følgende mål: 1. Boliger for alle i gode bomiljø 2. Trygg etablering i eid og leid bolig 3. Boforhold som fremmer velferd og deltakelse I Norge legges til grunn at målene nås via markedsmekanismer. Kjøp eller leie av bolig er først og fremst et personlig ansvar for den enkelte bruker. Private aktører har en sentral rolle i forhold til tomtekjøp, detaljplanlegging, prosjektering, finansiering, bygging, salg og utleie av boliger. Kommunen avklarer hvor og hvor mye som skal bygges og tar ansvar for infrastruktur. Kommunen har det lokale ansvaret for gjennomføringen av den nasjonale boligpolitikken, sikrer kvalitet, foretar korrigering av markedet og sikrer boforholdene for vanskeligstilte på boligmarkedet. Den kommunale styringen av boligbyggingen er redusert de siste tiårene. Likevel har kommunene en i Meld. St. 17 2012-2013 Byggje bu - leve 2
rekke virkemidler til å stimulere og gjennomføre boligpolitikken. Virkemidler ligger utenfor rammen til denne sak, og vil fortsatt være tema i utbyggingsplanen. Gjennomføringen av boligbyggeprogrammet er et ansvar for alle nevnte parter. Ved gjennomføringen av boligbyggeprogrammet må vi finne en balanse mellom nødvendige offentlige inngrep og markedseffektivitet. En prosess med mange parter, ukjente rammebetingelser og motstridende interesser må bli uforutsigbar. Det er derfor nødvendig at boligbyggeprogrammet revideres årlig som del av arbeidet med befolkningsframskrivingen. Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg kommuner samarbeider om boligbyggeprogram og befolkningsframskriving for storbyområdet. Samarbeidet sikter mot å håndtere utfordringer knyttet til sterk innvandring og demografisk utvikling. Fordelingen av boligbyggingen vil bli forsøkt vurdert på tvers av kommunegrensene for å oppnå en best mulig sammensetning av boligmassen i alle deler av storbyområdet. Saken gir en situasjonsbeskrivelse, drøfter noen utfordringer før den legger fram forslag til boligbyggeprogram. Situasjonsbeskrivelse Boligmassen Antall boliger i storbyområdet har økt med 85 prosent fra 1980 og er i dag 100 000. Folkemengden Folkemengden i storbyområdet har økt med 55 prosent fra 1980 og er i dag 235 000. Botetthet Botettheten i storbyområdet har sunket fra 2,7 til 2,3 personer per bolig fra 1980. Botettheten er størst i Randaberg og Sola som også har hatt størst reduksjon. 3
Botettheten er høgere i vårt storbyområde enn i de andre storbyene. Boligtyper I vårt storbyområde er eneboligen den dominerende boligtypen. Boligblokkandelen er lav i forhold til de andre storbyene. Figuren under som er basert på boligtellingen i 2011 viser at Bergen og Trondheim ligger mellom vårt storbyområde og Oslo i forhold til alle boligtyper. Utviklingen mot mer urbane boligtyper har de siste ti år ikke vært sterkere her enn i de andre storbyområdene. Boligstørrelser Boligene i vårt storbyområde er større enn i de andre storbyene. Her framstilt ved antall rom. 4
Husholdningsstørrelser Vårt høge boligkonsum henger delvis sammen med befolknings- og husholdningsstrukturen. Vi har flere barn og unge og færre i 20-åra og eldre enn de andre storbyene. Det gir færre små og flere store husholdninger. Tetthet - befolkning per tettstedsareal og sentrumsareal Statistisk sentralbyrå opererer med sentrumssoner og tettstedsområder. SSB sin sentrumsdefinisjon: 1. Eit sentrum er eit område sett saman av ein eller fleire sentrumskjernar og ei sone på 100 meter i kring. 2. Ein sentrumskjerne er eit område med meir enn 3 ulike hovudnæringsgrupper med sentrumsfunksjonar. I tillegg til detaljvarehandel, må offentleg administrasjon eller helse og sosiale tenester eller annan sosial og personleg service vere representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikkje vere meir enn 50 meter. Det må vere minst 50 tilsette i sentrumssona. SSBs tettstedsdefinisjon: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen 5
Oslo har i særklasse høgest tetthet i sine sentrumssoner med 10 100 bosatte per km2. Deretter følger Bergen med 5000, Trondheim med 4400, Stavanger med 3600 og Sandnes med 2500 bosatte per km2. Oslos sentrumssoner har 180 000 bosatte, Bergens soner har 25 000, mens sentrumssonene i Trondheim, Stavanger og Sandnes har henholdsvis 13 000, 10 000 og 2500 bosatte. Oslo har høgest tetthet også i tettstedene med 3200 bosatte per km2. Deretter følger Trondheim med 2600 bosatte per km2. Tettstedet Bergen og tettstedet som omfatter deler av Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg kommuner her begge 2500 bosatte per km2. Vårt storbyområde har lavere befolkningstetthet enn de andre storbyområdene. Det gjelder særlig sentrumsområdene, men også de bebygde delene av storbyområdet tettstedsområdet. Eie/leieform Vårt storbyområde har mange selveierboliger og få som eies gjennom borettslag eller aksjeselskap. Vi har også ifølge boligtellingen fra 2011 relativt få utleieboliger. Romslighet og trangboddhet Diagrammene under kopler husholdningsstørrelser med antall rom. De viser grad av romslighet og trangboddhet i boligmassen. 6
Rundt halvparten av boligene med 4 rom og mer enn disponeres av 1 og 2 personers husholdninger. SSB legger følgende definisjon av trangboddhet til grunn: En person bor trangt hvis personen bor alene på ett rom eller i flerpersonhusholdning med flere personer enn beboelsesrom. Kjøkken, bad, entré eller små rom under 6 kvm regnes ikke som beboelsesrom. Diagrammene viser også at 10-20 prosent av 2 4 roms boligene er trangbodde. I velferdssammenheng må trangboddhet vurderes i forhold til hvem som bor. Ungdom som er i midlertidig trangbodd situasjon i det første steget i boligkarrieren er i en helt annen situasjon enn familier som er i en varig boligsituasjon. Trangboddhet er i stor grad et storbyfenomen. Innvandrere er overrepresentert. ii ii NIBR-rapport: 2009:1 Små boliger en kunnskapsoversikt 7
Folkevekst de siste fire år De siste fire år var folkeveksten i storbyområdet 17 200 personer eller 2,0 prosent per år. Blant storbyene hadde bare Oslo større vekst. Fruktbarheten i storbyområdet er høg, men nettoinnflyttingen bidrar mer til folkeveksten enn fødselsoverskuddet. Fruktbarheten er noe høgere i Sandnes og Sola enn de andre kommunene. Siden 2007 har storbyområdet hatt innenlandsk flyttetap, eller med andre ord nettoutflytting til resten av landet. Hele flyttegevinsten kommer følgelig i form av innvandring. Det er særlig Stavanger kommune som har stort, og økende innenlandsk flyttetap. Regionen fra Hå i sør til Hjelmeland i nord og fylket har tilnærmet balanse når det gjelder innenlandske flyttinger. Boligbygging de siste fire år De siste fire år ble 5521 boliger fullført i storbyområdet. Dette utgjør 1,4 prosent økning per år. Storbyområdet fullførte flere boliger enn de andre storbyene. Mens botettheten er redusert i flere tiår har den steget noe de aller siste år folkeveksten har med andre ord vært større enn boligbyggingen. Boligpriser Boligprisene har økt sterkt det siste tiåret og økningen er langt større enn utviklingen av konsumprisindeksen og byggekostnadsindeksen. Diagrammet under setter indeks i år 2000 lik 100. Boliglånsrenta er mer enn halvert på ti år. Til sammen innebærer utviklingen i boligpriser, rente og inntekt at kostnaden ved å betjene lån til en bolig er om lag uendret. Men ikke minst i vårt storbyområde er det grupper som har opplevd at boligprisene har økt vesentlig mer enn inntekten. Dette bidrar til det innenlandske flyttetapet. 8
Noen utfordringer Økt boligbygging Botettheten i form av personer per bolig har økt de siste år. Boligbyggingen har ikke holdt følge med folkeveksten. Bystyret har vedtatt at minst 1250 boliger skal fullføres hvert år i kommuneplanperioden. Arbeidet med denne saken og den kommende saken om framskriving av folkemengden har som mål å bidra til balanse mellom befolkning og boligmasse. Bedre hushold av boligmassen Boligkonsumet er skjevt fordelt. Halvparten av de store boligene disponeres av husholdninger med en eller to personer. Trangboddhet rammer ikke bare unge i etableringssituasjon, men også familier i varig bosituasjon. I storbyområdet vil antall eldre enn 67 øke fra 23 000 i dag til mer enn 50 000 i 2040. Avhengig av hvilke aldersgrupper som legges til grunn, starter prosessen nå eller tidlig i 2020-åra. Dersom de eldre fortsetter å bo i sine store boliger etter at barna er flyttet, vil de små husholdningene komme til å disponere en enda større andel av de store boligene. Nye på boligmarkedet vil i større grad bli rammet av trangboddhet. Det er en hovedutfordring å bygge attraktive, mellomstore boliger tilpasset små husholdninger med eldre. Boligene må være egnet også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Lykkes vi, vil barnefamiliene kunne få tilgang til store boliger med godt bomiljø. Samtidig vil økningen av behovet for sykehjem, andre institusjoner og hjemmehjelp bli dempet. Forskning iii har avdekket et allment og betydelig potensial for flyttinger blant seniorene. Men en forutsetning for flyttinger er at seniorenes preferanser nedfeller seg i reell etterspørsel. En rekke betingelser må oppfylles. Det er særs viktig at de nye tilbudene ikke krever bruk av hele boligformuen. Blokkbebyggelse må være noe vesentlig mer og annerledes enn blokk i drabantbyforstad. Samtidig må den nye boligen befinne seg sentralt i forhold til kommunikasjon og servicetilbud. Den må inngå i et velpleid fysisk nærmiljø i form av tiltalende plasser, plener og parker. For det store flertall er det viktig at boligen er plassert i kjent nærmiljø, med anledning til å iii NIBR-rapport 2005:17 Slik vil eldre bo 9
utføre vante aktiviteter og omgås andre som før. Seniorene synes med andre ord å være nokså kravstore. Om de ikke får det de ønsker, har de et nokså behagelig alternativ i fortsatt å bli boende i sine store boliger. Ifølge rapporten er det bare en mindre del av det private boligmarkedet som kan oppfylle noe av bredden i seniorenes preferanser. Og det har det gjort lenge for en engere krets med god økonomi og god helse. Det nye er at det nå er mange, også husholdninger med mindre boligformuer, som deler preferansene og ønsker å endre boligsituasjonen. Realisering i et visst omfang er ifølge rapporten betinget av en aktiv kommunal tomtepolitikk, kommunal planlegging og tilrettelegging, statlige økonomiske stimuleringstiltak og bred informasjon til seniorene. Forskning iv viser videre at treroms boliger i sentrale prosjekter kan være et vanskelig markedssegment. De passer ikke for unge par som må kjøpe med to års tidshorisont og ikke vet hvor de jobber så langt fram i tid. De er for små for barnefamilier. Også for en del eldre er disse boligene ikke helt optimale, men ofte er det den gruppa som kjøper. Ifølge Skattedirektoratet er 26 prosent av boligene i Storhaug bydel og 20 prosent av boligene i Eiganes og Våland bydel sekundærboliger der ikke eieren bor selv. Spørreundersøkelse foretatt av DNB Eiendom viser at 40 prosent av de som vurderte å kjøpe bolig nummer to ønsket å bruke boligen selv, 27 prosent vil leie ut ekstraboligen mens 24 prosent vil sikre barna innpass i boligmarkedet. Opphoping av levekårsproblemer og annen segregering Stavanger kommune vedtok i 2012 den femte levekårsundersøkelsen. Bystyret har vedtatt at levekårsundersøkelsen legges til grunn for all planlegging. Vedtaket gir konsekvenser for boligplanleggingen områder med levekårsutfordringer skal løftes. Også Sola kommune har startet opp arbeidet med levekårsundersøkelse. Andre former for segregering er knyttet til unge voksne og innvandrere. Vi ser at småboligandelen i Storhaug bydel var 60 prosent også i 2012. Andelen unge voksne er nær dobbelt så høg i denne bydelen som i kommunen totalt sett, og den øker. Stor andel unge voksne gir stor andel utflyttinger. Fra Badedammen levekårssone flytter årlig 38 prosent av befolkningen, mens andelen utflyttinger fra andre levekårssoner bare er 8 prosent. Sosiale nettverk har vanskelige vekstvilkår når utskiftingen av beboerne er så stor. Områder med «gjennomtrekk» har generelt svakere forutsetninger for å hevde og forsvare egne interesser enn områder med sterke sosiale nettverk. Lav barneandel og mange flyttinger gir utfordringer for barn som har behov for venner og stabilitet i nærmiljøet. Innvandrerbefolkningens andel av folkemengden øker mer i Storhaug bydel enn i de andre bydelene og nærmer seg 30 prosent, mens kommunens andel er 20 prosent. Virkemidlene innenfor dette problemområdet må trolig skjerpes. Utbyggers optimalisering basert på lønnsomhetskalkyler innebærer bygging av mange små boliger, spesielt i sentrale urbane områder. v Dersom det optimale for utbygger er å bygge tett og smått, vil det med dagens lovgivning være kommunens oppgave å iv NIBR-rapport 2012:31 Nye boliger i storbyene. Hvem kjøper og hva slags bokvaliteter tilbys. v NIBR-rapport 2009:1 Små boliger en kunnskapsoversikt 10
sette kvalitetskrav for å unngå slike løsninger, dersom de er uønsket. Til orientering er Oslos norm for fordeling av boligstørrelser gjengitt i rammen under. Normen er under evaluering. Hensikten med gjeldende norm var blant annet å øke andelen større familieleiligheter og redusere antallet små leiligheter i de indre bydelene for å sikre en større andel barnefamilier og på den måten bidra til høyere bokvalitet og en mer stabil befolkningssammensetning. Gjelder for bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Nydalen. Kategori 1 (små leiligheter): maks 20 prosent av leiligheter med 40-50 m2 BRA Kategori 2 (middels leiligheter): min 30 prosent leiligheter med 50-80 m2 BRA Kategori 3 (store leiligheter): min 50 prosent leiligheter over 80 m2 BRA I øvrige bydeler vurderes leilighetsfordelingen i hvert enkelt tilfelle ut fra målsettingen om en variert boligsammensetning. Innenlandsk flyttetap Storbyområdet, og særlig Stavanger, har et stort og økende innenlandsk flyttetap eller nettoutflytting i forhold til resten av landet. For å dempe, eller snu denne utviklingen må byomformingsområdene også bli utbygd med attraktive boliger for barnefamilier. Det er en krevende oppgave å møte disse krav samtidig som stadig sterkere ønsker om høg tetthet skal tilfredsstilles. Bedre hushold av boligmassen kfr. avsnitt foran - vil ha god effekt i forhold til det innenlandske flyttetapet. Innvandrernes boligpreferanser Hele nettoinnflyttingen til storbyområdet kommer som innvandring. Boligplanleggingen legger til grunn at innvandrerne vil ha tradisjonell adferd på boligmarkedet. Boligmeldingen refererer forskning vi om at det gjerne tar lengre tid for arbeidsinnvandrere å etablere seg i boligmarkedet enn for nordmenn. De mangler ikke bare egenkapital, men ofte også kunnskap om markedet. De må dokumentere at de blir i Norge for å få lån. Når de først bestemmer seg for å bli værende, er de langsiktige og målbevisste i planleggingen. Ofte vil de som har vært her kort tid, ønske å ha et rimelig sted å bo, slik at de kan spare penger. Leieboliger For mange er leiebolig det beste alternativet. Leieboliger gir fleksibilitet og er ofte det beste alternativet ved midlertidige arbeidsforhold, ved samlivsbrudd eller under utdanning. Leiere har ikke behov for boliglån og leie kan være et alternativ når økonomien ikke gir rom for kjøp av bolig. Leiere risikerer i mindre grad økonomisk uføre ved kriser i boligmarkedet. For å oppnå et godt leiemarked er det ifølge boligmeldingen behov for flere utleieboliger, både i privat og offentlig regi. Det gjelder i særlig grad vårt storbyområde med lav andel leieboliger. Et problem i denne sammenheng er innretningen av boligskattleggingen som favoriserer eiere framfor leiere. Leieboligen i Norge gir følgelig uheldige fordelingskonsekvenser. Det er klar sammenheng mellom inntekt og eie eller leie av bolig. vi NIBR-rapport 2011:18 Globalisering og boligpolitikk 11
Helhetlig areal- og transportutvikling Kommuneplanen har delmål om at transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige transportformer tas i bruk. Boligutbyggingen skal knyttes til tilfredsstillende kollektivtilbud og sykkelveger. Om hensiktsmessig kan boligbygging utsettes til egen trasé eller andre framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og syklistene er fullført. Der kollektivtilbudet og sykkelvegene er tilfredsstillende, kan boligbygging framskyndes. Utnytting av disponibel infrastruktur Boligutbygging skal ifølge kommuneplanen knyttes til områder med tilfredsstillende skoletilbud. Boligbygging skal utsettes i områder med liten kapasitet og framskyndes i områder med stor kapasitet. Tilfredsstillende skoleveg anses som del av skoletilbudet. Boligbyggeprogram I innledningen er det nevnt at den kommunale styringen av boligbyggingen er redusert de siste tiårene. Dette kapittel legger fram et opplegg for boligbygging i kommuneplanperioden, men gjennomføringen er avhengig av at mange parter trekker i samme retning. Det blir en krevende oppgave for de involverte parter å nå de ambisiøse målene for kommunens boligpolitikk. Boligbyggeplaner i dette kapittel er basert på innspill fra private og offentlige aktører innenfor boligbyggenæringen, reguleringsplaner, kommuneplanen og målene for boligpolitikken. Små og mellomstore boligprosjekter (ifylling og prosjekter) er først kjent få år før fullføring. For disse boligprosjektene er boligbygging lagt i med bakgrunn i erfaringstall. Først føres boligbyggingen for hele kommunen. Deretter fordeles boligbyggingen på 14 områder basert på bydelene flere bydeler er delt. Boligene er fordelt på utbyggingstyper definert i ramme. Feltutbygging: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i ikke utbygd område. Byomformingsområder: Utbygging i områder kommuneplanen avsetter som byomformingsområde. Prosjekter: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i utbygd område eller inneklemt område brukt til annet formål. Ifylling: Utbygging av færre enn 10 boliger. Stavanger kommune Boligbyggeprogrammet inneholder 23 500 boliger eller nær 1400 boliger per år. Med unntak av 2013 ligger antall fullførte boliger over 1250. 12
Andel boliger i felt øker fra 20 prosent det siste tiåret til nærmere 30 prosent. Aktiviteten i byomformingsområdene og i felt økes i forhold til de siste ti år, mens de foreløpig ukjente prosjektog ifyllingsandelene anslås forsiktig. Diagrammet under viser gjennomsnittlig boligbygging per år de siste ti år og i boligbyggeprogramperioden fordelt på utbyggingstyper. Boligblokkandelen øker fra 55 prosent de siste ti år til 75 prosent. Tyngdepunkt i forhold til boligstørrelser ligger på 2, 3 og 4 rom, mens tyngdepunktet de siste ti år lå på 2 3 rom. Nordøstre del av Storhaug bidrar med en stor andel av de nye boligene som de siste ti år. Revheim og Kvalaberg er nesten på linje med Storhaug. Også Jåttå og Gausel bidrar med store andeler. Hundvåg bydel Feltutbygging på Husabø og prosjekt på Pynteneset og Klasaskjæret står for nær all boligbygging. 13
Tasta bydel Feltutbygging på Tastarustå står for nær all boligbygging. Eiganes i Eiganes og Våland bydel Gjenværende del av Stavanger stadion og Holmeegenes er viktigste prosjekter. Kampen og Våland i Eiganes og Våland bydel Prosjekter ved Kalhammaren, Tanke Svilands gate og studentboliger ved Bjergsted og byomforming i Paradis dominerer. 14
Sunde i Madla bydel Nore Sunde og Kverntorget står for nær all boligbygging. Revheim i Madla bydel Prosjekt i Møldalsveien og feltutbygging i Madla-Revheim og nye områder som omdisponeres fra LNFR-områder til byggeområder dominerer. Madlamark i Madla bydel Studentboliger i Ugleveien er viktigste prosjekt. 15
Nordøstre del av Storhaug bydel Byomforming i Urban Sjøfront dominerer. Dessuten står prosjekt i Haugesundsgata og Østre Hageby på programmet. Sørvestre del og øyane i Storhaug bydel Noe boligbygging på Vassøy utgjør storparten av boligbyggingen. Tjensvoll i Hillevåg bydel Studentboliger på Ullandhaug dominerer. 16
Kvalaberg i Hillevåg bydel Store byomformingsområder på Kvalaberg og Mariero dominerer. Vaulen i Hinna bydel Framtidig byomforming i bybåndet er viktigst. Jåttå i Hinna bydel Jåttå øst, Jåttå nord og Jåttåvågen dominerer. 17
Gausel i Hinna bydel 2020Park, Forusstranda og byomforming på Forus er viktigst. Rådmannens vurdering Saken gjør rede for viktig kunnskap og politiske føringer som må ligge til grunn for kommunens boligpolitikk. Det er et offensivt måltall bystyret har satt som minimumskrav for boligproduksjonen de kommende år, og ambisjonene må realiseres gjennom god planlegging, virkemiddelbruk og oppfølgende evaluering og rapportering. Det er rådmannens oppfatning at foreliggende sak danner et godt grunnlag for å fastsette et boligprogram og et sett med boligforutsetninger som kan brukes ved framskrivinger av folkemengden og avledet dimensjonering av tjenester med mer. Rådmannen tar sikte på å fremme sak om framskrivinger av folkemengden til formannskapets møte 22. august 2013. Forslag til vedtak: Boligprogram slik det framgår av saken utgjør et egnet grunnlag for framskriving av folkemengden og skal benyttes ved kommende framskriving for perioden 2013-2029. Sak om dette legges fram i 3. kvartal. Kristine C. Hernes konstituert rådmann Halvor S. Karlsen direktør Gunn Jorunn Aasland kommuneplansjef Einar Skjæveland saksbehandler 18
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 19