SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2007

SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2007

INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSMELDING 2007 - SØGNE KOMMUNE Regnskap 2007 - Rådmannens kommentarer side 2 Enhet for servicetorg/ bibliotek side 17 Enhet for kompetanseutvikling side 21 Enhet for Pedagogisk-Psykologisk tjeneste side 24 Enhet for barnehager side 27 Sosial og barnevern side 32 Felles skole side 34 Nygård skole side 35 Lunde skole side 40 Langenes skole side 44 Tangvall skole side 48 Tinntjønn skole side 52 Enhet for helsetjenester side 56 Enhet for hjemmetjenester side 60 Enhet for institusjonstjenester side 64 Enhet for psykisk helse og habilitering. side 69 Ingeniørvesenet side 73 Enhet for kultur side 75 Eiendomsenheten side 80 Arealenheten, IKT og sentralarkiv side 83 Søgne og Songdalen brannvesen side 87 Felles rådhuset side 90 1

ÅRSMELDING 2007 - SØGNE KOMMUNE, Økonomisk oversikt 1. REGNSKAP 2007 RÅDMANNENS KOMMENTARER Beretningen er ment å gi en innføring i kommunens økonomiske og finansielle stilling ved utgangen av 2007. For å markere utviklingstendenser, er det tatt med tall for de siste årene i tillegg til 2007. Regnskapstall for ett år blir en statisk vurdering av kommunens økonomiske stilling, mens utviklingen over tid gir en mulighet til å se regnskapet for 2007 i relasjon til tidligere år. 1.0 REGNSKAPSRESULTATET. Regnskapet for 2007 er gjort opp i balanse. For å oppnå balanse har det vært nødvendig å bruke kr. 797.285,- av fjorårets overskudd. Netto driftsresultat viser et positivt resultat på kr. 7.526 mill kroner. Det er anbefalt at nettodriftsresultat bør utgjøre 3,0% av driftsinntektene. For Søgne kommune utgjør netto driftsresultats andel av driftsinntektene 1,8%. Underskudd 2005, kr. 11.649,- mill., er dekket inn med kr. 6.000,- mill i 2006 og resterende kr. 5.659,- mill er dekket inn i 2007. Overskudd 2006 er disponert som følger: Balansen Driftsregnskapet Overskudd 2006 3 032 203 Saldert driftsbudsjettet 2007-797 285 Restoverskudd 2007 2 234 918 50% komp. til enheter med overskudd 2006, K36/06-1 231 000 Resterende av overskudd 2006 til underskudd enhetene 2007 1 003 918 2

Analyse av driftsregnskapet i perioden 2004-2007 Beløp i 1000 kr 2004 2005 2006 2007 Driftsinntekter Brukerbetalinger 13 791 16 413 17 882 19 008 Andre salgs- og leieinntekter 36 013 39 051 38 613 46 367 Overføringer med krav til motytelse 74 779 71 597 79 057 89 688 Rammetilskudd fra staten 59 632 52 135 68 729 67 322 Andre statlige overføringer 6 961 6 383 7 258 6 082 Andre overføringer 546 667 791 580 Inntekts- formueskatt 151 131 162 192 175 721 188 978 Sum driftsinntekter 342 853 348 438 388 051 418 025 Driftsutgifter Lønnsutgifter 185 214 197 516 208 608 223 589 Sosiale utgifter 45 961 45 979 47 930 53 996 Kjøp varer og tjenester til produksjon 46 445 49 250 50 323 54 465 Kjøp varer og tj. som erstatter prod. 24 268 22 816 25 451 27 274 Overføringsutgifter 28 908 30 697 36 421 39 747 Avskrivninger 14 911 16 366 17 245 18 884 Sum driftsutgifter 345 707 362 624 385 978 417 955 Brutto driftsresultat -2 854-14 186 2 073 70 Netto renter -2 682-2 308 197-3 Netto avdrag 14 549 16 520 9 934 11 431 Motpost avskrivninger 14 911 16 366 17 245 18 884 Netto driftsresultat 190-12 032 9 187 7 526 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,06 % -3,45 % 2,37 % 1,80 % 3

Nøkkeltall Driftsinntekter-økning 6,50 % 1,63 % 11,37 % 7,72 % Driftsutgifter-økning 4,95 % 4,89 % 6,44 % 8,28 % Skattedekningsgrad: Skatteinntekter i % av sum driftsutgifter 43,72 % 44,73 % 45,53 % 45,21 % Rammetilskuddsgrad: Rammetilskudd i % av sum driftsutgifter 17,25 % 14,38 % 17,81 % 16,11 % Resultatgrad: Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene -0,83 % -4,07 % 0,53 % 0,02 % Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,06 % -3,45 % 2,37 % 1,80 % NETTO RESULTATGRAD Netto resultatgrad forteller hvor stor andel av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering og avsetninger. Resultatgraden beregnes ved at man dividerer netto driftsresultat på driftsinntektene. Dersom netto resultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å driftsfinansiere avsetninger. Negativ resultatgrad over flere år gir uttrykk for at kommunens økonomi er i en alvorlig ubalanse. I følge anbefalinger fra statlig tilsynsmyndighet og ut i fra sunne økonomiske prinsipper bør netto resultatgrad minimum utgjøre 3% hvert år. 2004 2005 2006 2007 Netto resultatgrad 0,06 % -3,45 % 2,37 % 1,80 % Netto resultatgrad har vist en markert nedgang i årene etter 2001 og var sågar negativ i 2003 og 2005. Merverdikompensasjon gav en liten forbedring i 2004, mens 2005 gir virkelig grunn til bekymring. Det betyr at kommunens handlefrihet til å foreta nye investeringer og/eller sette i gang nye driftstiltak er svært reduserte de senere år. Nevnte forhold sammen med et forholdsvis høyt investeringsnivå og dermed stadig økende lånegjeld, innebærer at kommunen er mer sårbar overfor reduksjoner i inntekter som følge av endrede rammebetingelser fra staten og økonomiske tilbakeslag generelt sett. Finansiering av investeringene med eksterne lån begrenser den økonomiske handlefrihet i flere år fremover. 4

Søgne kommunes resultatgrad for 2005 er urovekkende lav. For 2006 har en redusert avdragsutgifter med 6,586 mill i forhold til 2005. Likeens har en hatt gode finansinntekter, gunstig premieavvik pensjonsforsikring og som kommuner flest vært velsignet med god skatteinngang. Reduserte avdragsutgifter kan forsvares ut fra en miniumsberegning gitt i kommunale forskrifter, men kan ikke sies å være økonomisk fornuftig sett på bakgrunn av kommunens totale lånegjeld. Rente- og avdrag innvirker direkte på kommunens netto driftsresultat. Utviklingen på avdrag i forhold til kommunens totale lånegjeld som belaster kommunen, er som følger: Tall i hele 1000,- 2004 2005 2006 2007 Total lånegjeld 369452 355987 394105 432064 Betalte avdrag 14843 16545 9990 11402 Tabellen overfor gir oss utviklingen i total lånegjeld og betalte avdrag de senere år. Netto driftsresultat er brutto driftsresultat redusert med rente- og avdragsutgifter. Hvis kommunen i 2006 og 2007 hadde betalt avdrag som i opprinnelig nedbetalingsplan, ville vi i 2006 hatt et netto driftsresultat på ca kr. 2,0 mill og for 2007 ca kr. 0,5 mill. Således ville en ikke kunne dekket inn underskuddet for 2005. Reduserte frie inntekter, mindre merverdiavgiftkompensasjon og først og fremst budsjettoverskridelser på de ulike enheter/ansvar gjør at netto resultatgrad reduseres i 2007 i forhold til 2006. 5

Kommunen har redusert avdrag med kr. 6,6 mill i 2006. Reduserte avdrag virker direkte inn på netto driftsresultat. Søgne kommune har i 2006 et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter på 2,37% i forhold til landsgjennomsnittet på 5,2%. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Nedenfor er det gitt en oversikt over utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter eksklusiv renter og avdrag for årene 2004 til 2007, målt i løpende kroner. Alle tallene i denne årsmeldingen er hentet fra kommunens regnskap. Tallene er i hele 1.000 2004 2005 2006 2007 Driftsinntekter 342 853 348 438 388 051 418 025 Driftsutgifter 345 781 362 624 385 978 417 955 Brutto driftsresultat -2 928-14 186 2 073 70 Tabellen brukes for å illustrere utviklingen i kommunens løpende driftsinntekter og utgifter. Kommunens brutto driftsresultat er positivt i 2007. Brutto driftsresultat fremkommer som forskjellen mellom de samlede driftsinntekter og driftsutgifter. Begrepet viser oss hva som er igjen av driftsutgiftene, etter at utgiftene som er direkte knyttet til produksjon av kommunale 6

varer og tjenester er trukket fra. Etter kommunelovens bestemmelser må brutto driftsresultat minst dekke netto renter og avdrag og eventuelt tidligere regnskapsunderskudd. SKATTEDEKNINGSGRAD OG RAMMETILSKUDDSGRAD Skattedekningsgraden viser hvor stor andel av kommunens driftsutgifter som dekkes av skatteinntektene, og gir dermed uttrykk for hvilken betydning skatteinntektene har for finansieringen av den løpende drift. Desto lavere kommunens skattedekningsgrad er, desto mer avhengig er kommunen av andre inntekter. Tilsvarende viser rammetilskuddsgraden hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av rammetilskuddet fra staten, og dermed rammetilskuddets betydning for finansieringen av driften. Nedenfor gis en oversikt over skattedekningsgraden og rammetilskuddsgraden samt samlet betydning for perioden 2004-2007. 2004 2005 2006 2007 Skattedekningsgrad 43,71 % 44,73 % 45,53 % 45,21 % Rammetilskuddsgrad 17,25 % 14,38 % 17,81 % 16,11 % Samlet 60,96 % 59,11 % 63,34 % 61,32 % Skattedekningsgraden er marginalt forbedret i 2006 for så å svekkes litt i 2007. For hver krone i driftsutgifter finansieres kun 45,21 øre med skatt fra egne innbyggere. Vi er blitt relativt sett mer avhengig av andre inntektskilder. Rammetilskudd er den viktigste av disse finansieringskildene, men også brukerbetalinger, finansinntekter og andre tilskudd/refusjoner er viktige for Søgne kommune. I følgende tabell gis en oversikt over merforbruk/besparing opp mot revidert budsjett for de ulike enhetene. Enkelte av overskridelsene vil bli kommentert, men det vises i stor grad til årsrapportene fra enhetene. Disposisjoner gjort i forbindelse med årsavslutningen vil bli kommentert etter tabelloppstillingen. 7

Resultat for enhetene Enhet Enhet Regnskap 2007 Budsjett 2007 Rev. Budsjett Avvik 112 Servicetorg/Bibliotek 3 482 159,34 3 446 000,00 3 449 200,00-32 959,00 210 Enhet for PP-tjeneste 3 319 003,75 3 071 900,00 3 237 000,00-82 004,00 220 Sosial- og barneverntjenesten 19 466 741,84 17 178 000,00 17 123 000,00-2 343 742,00 230 Enhet for barnehager -1 553 338,96 807 800,00 807 800,00 2 361 139,00 240 Enhet for kompetanseutvikling -959 105,53-561 300,00-561 300,00 397 806,00 261 Nygård skole 21 089 074,04 20 075 900,00 21 125 800,00 36 726,00 262 Lunde skole 16 427 011,93 16 959 400,00 16 763 400,00 336 388,00 263 Langenes skole 15 069 959,54 14 956 500,00 15 040 100,00-29 860,00 264 Tånevig skole 2 300,03 0,00 0,00-2 300,00 265 Tangvall skole 13 365 383,98 14 003 500,00 13 503 100,00 137 716,00 266 Tinntjønn skole 14 455 033,48 13 833 800,00 13 375 100,00-1 079 933,00 300 Enhet for helsetjenester 13 012 654,70 12 874 000,00 13 027 300,00 14 645,00 510 Enhet for institusjonstjenester 24 341 796,58 24 170 500,00 24 254 800,00-86 997,00 530 Enhet for hjemmetjenester 30 534 682,32 32 638 700,00 31 412 100,00 877 418,00 Enhet for psykisk helsearbeid og 550 habilitering 27 792 411,91 25 003 300,00 25 779 900,00-2 012 512,00 600 Kultur 4 455 159,53 3 922 000,00 4 007 000,00-448 160,00 710 Ingeniørvesenet 6 252 193,23 5 075 500,00 4 160 000,00-2 092 193,00 720 Arealenheten -39 445,25 1 057 200,00 752 000,00 791 445,00 Søgne og Songdalen 750 brannvesen 3 424 426,18 3 958 800,00 3 757 300,00 332 874,00 760 Eiendomsenhet 2 916 965,55 3 393 200,00 2 373 400,00-543 566,00 800 Plansjefen 1 696 407,48 287 000,00 1 605 200,00-91 207,00 810 Fellesutg. skole 8 879 107,98 8 572 400,00 8 406 400,00-472 708,00 820 Øvrige ansvar sentraladm. 21 872 138,63 22 841 900,00 20 569 700,00-1 302 439,00 900 Skatt mv -249 302 722,28-247 566 000,00-243 968 300,00 5 334 422,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Det er i forbindelse med årsavslutningen gjort disposisjoner som følger. Kommunestyret vedtok i sak vedrørende årsmelding 2006 at de ulike enhetene med overskudd i 2006 skulle få med seg 50% av overskuddet. Videre at følgende enheter: Servicetorg/Bibliotek Lunde skole Langenes skole Tinntjønn skole skulle dekke inn underskuddet for 2006. Resterende skulle gå til inndekning av et eventuelt underskudd for 2007. Viser til tabell side 1. Enhetene med underskudd for 2006 er i henhold til vedtak belastet revidert budsjett 2007. Merutgifter/mindreutgifter til pensjonsordningene med tillegg av arbeidsgiveravgift er ført på de ulike resultatansvar. Merinntekter på grunn av pensjon, vil enhetene ikke kunne regne med inklusive i et eventuelt overskudd som er vedtatt overført i sin helhet. På ansvar 11910, som sorterer under øvrige ansvar sentraladministrasjonen, er premieavviket ført for regnskapsåret 2007. Søgne kommune har i brev av 12.2.2008 fått beskjed om at kommunen p.g.a. beregningsfeil, vil bli ytterligere belastet for 1,8 mill. for regnskapsåret 2007. Det foreslås at det brukes 8

tilsvarende beløp av premiefondet i forsikringsordningen overfor Vital i 2008. Det har ingen innvirkning på regnskapsresultatet, og Vital forsvarer bruken av premiefondet i 2008 med at selskapet har gitt ekstraordinær god avkastning i 2007. I tråd med Vitals forslag foreslår rådmannen at inndekning skjer med bruk av premiefond. Ingeniørvesenet står oppført med underskudd på kr. 2,1 mill. Dette skyldes i stor grad underskudd på gjenvinningsstasjonen og store brøyteutgifter. Kommunen har følgende bundne fond på VAR-området til saldering av eventuelt underskudd på områdene vann/avløp. Avløpsfondet er på kr. 867.000,- og overskudd vann er på kr. 1.162.000,-. Kommunestyret har fått årsrapport for forvaltningsfondet for 2007. Den viser en merinntekt i forhold til plassering på driftskonto i bank på kr. 123.000,- og kr. 929.000,- mer enn budsjettert for 2007. At kommunen budsjetterer med hele avkastningen på forvaltningsfondet, kan sette kommunen i en vanskelig situasjon hvis aksje- og obligasjonsmarket svikter. Viser for øvrig til egen årsmelding for forvaltningsfondet. I regnskapet for 2004 hadde kommunen ekstraordinære inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon i overkant av 12,0 mill. Godt over 10,0 mill av kompensasjonen ble brukt til å saldere driftsregnskapet dette året. Når inntekten faller bort i 2005 og kommunen ikke har satt av penger på fond som forutsatt i 2004, må en redusere aktivitetsnivået eller kompensere med andre inntekter. For 2006 har en inntektsført 5,65 mill kroner i merverdikompensasjon, noe som har tilført regnskapet en gevinst på kr. 650.000,-. For 2007 mangler en inndekning for 2,3 mill i budsjetterte inntekter for merverdiavgift. Det har i 2007 vist seg svært vanskelig og realisere større utbyggingsprosjekter innen kommunesektoren på grunn av pressede priser og liten ledig kapasitet på byggemarkedet. Totale overskridelser på de ulike enhetene er i størrelsesorden 10,6 mill, mens overskudd på andre enheter reduserer underskuddet totalt med omtrent 5,3 mill. Tallene taler for at kommunen må redusere aktivitetsnivået i forhold gitt budsjett og kommunen kan ikke fortsette å basere seg på bruk av ekstraordinære inntekter og fondsavsetninger. Ut av tabellen på side 14som viser utviklingen i kommunens fond, ser en at kommunens disposisjonsfond er redusert med 6,5 mill til kr. 2.807,- mill i tidsrommet 2004-2007. Vesentlige endringer i forhold til revidert budsjett Sosial- og barneverntjenesten har hatt merutgifter på kr. 2.343.000,- Overskridelsen ble varslet i tertialrapportene, men ikke denne størrelsesorden. Skoleenhetene har en samlet underdekning på kr. 1.111 mill. som i stor grad skyldes Tinntjønn skole. Fellesutgifter skole har underskudd på kr. 473.000,- noe som i stor grad skyldes merutgifter til spesialundervisning privatskoler, gjesteelever og klassesprekk ved skolene fra 1.8.2007. PO-enhetene har bokført underskudd på kr. 1.223.000,-. Ingeniørvesenet har underdekning på vei og veilys med kr. 1.600.000,-, mens resterende del av total overskridelse på kr. 2,1 mill skyldes gjenvinningsstasjonen. Fellesutgifter rådhuset har underskudd på kr. 1,1mill. Premieavviket er positivt og utgjør 3,56 mill og er kommentert tidligere. Fellesutgifter på rådhuset har merutgifter på kr. 706.000,- mens resterende 3,9 mill er fordelt på flere ulike ansvar. For ytterligere kommentarer vises det til årsrapporteringen fra enhetslederne. 9

Kapitalregnskap 2007 Investeringer (nybygg og nyanlegg) m/finansiering de siste 4 år: Beløp i 1000 kr Note 2004 2005 2006 2007 Brutto investeringer 92 261 24 801 51 253 40 079 Utlån, kjøp av aksjer og andeler 7 011 13 004 10 467 15 407 Diverse utgifter 1 047 1 957 11 073 7 500 Avsetninger 11 576 25 261 21 161 12 082 Finansieringsbehov 111 895 65 023 93 954 75 068 Finansiering Fremmedkapital: Bruk av lån 76 694 29 684 57 429 46 792 Tilskudd mv Tilskudd og refusjoner 5 823 22 346 15 391 8 555 Andre inntekter 2 265 0 201 Egenkapital: Bidrag fra årets drift 0 0 1 206 1 369 Salg av fast eiendom 0 0 0 0 Avdragsinnntekter mv 4 574 6 819 8 444 6 134 Bruk av fond 1 929 2 864 10 853 11 399 Bruk av likviditetsreserve 1 813 0 0 0 Udekket 18 797 3 310 631 618 Sum finansiering 111 895 65 023 93 954 75 068 Egenfinansieringsgraden 7,43 % 14,89 % 21,82 % 25,18 % Lånefinansieringsgraden 68,54 % 45,65 % 61,12 % 62,33 % 10

FINANSIERING FINANSIERING AV INVESTERINGER 2004-2007 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2004 2005 2006 2007 EGENKAPITAL TILSKUDD LÅN LÅNEFINANSIERINGSGRAD Lånefinansieringsgraden viser i hvilken utstrekning finansieringsbehovet i investeringsregnskapet dekkes ved bruk av lån. Desto høyere lånefinansieringsgrad, desto mer avhengig er kommunen av å finansiere investeringene ved låneopptak. Jo høyere lånefinansieringsgrad kommunen har over tid, jo mer påvirkes driften ved økte kapitalutgifter (renter og avdrag). Lånefinansieringsgraden bør ikke overstige 70%. I perioden 2004-2007 har lånefinansieringsgraden vært som følger: 2004 2005 2006 2007 Lånefinansieringsgraden 68,54 % 45,65 % 61,12 % 62,33 % Det er i utgangspunktet vanskelig å sammenligne år for år i denne perioden, men en bør merke seg følgende; Investeringstilskudd fra Husbanken vedrørende sykehjem og utbetaling av spillemidler til diverse prosjekt, reduserer lånefinansieringsgraden i 2005. Kommunen står foran stort låneopptak også i 2008 og 2009, mens låneopptakene i følge økonomiplanen for 2008-2011 er redusert for de resterende årene. Nå blir utfordringene flyttet til driften i form av større rente og avdragsutgifter i tillegg til vedlikeholdskostnader for de ulike nybyggene. Kommunens aksjer og andeler: Aksjeporteføljen til Søgne kommune består av aksjer i de vernede bedriftene Songvaar Industrier A.S og Varodd A.S. Motivet for aksjekjøpet hos nevnte firma er av samfunnsmessig karakter og kommunen har ikke plassert penger i aksjer/andeler av profitthensyn. Søgne kommune eier 1,59% av Agder Energi AS noe som tilsvarer 42841 aksjer av bokført verdi kr. 1000,-. Pålydende er i løpet av 2006 skrevet ned til kr. 750,- Kommunen eier 30,67% av tomteselskapet Torvmoen AS. Se nærmere spesifikasjon note 5 til årsregnskapet. 11

Kommunens utlån Utlånene utgjør pr. 31.12.07 ca. 52,54 mill. kr. og har følgende sammensetning: Beløp i 1000 kr Kommunale bedrifter mv kr. 1.450.- Utlån husbankmidler (Startlån) «50.731.- Lån i.h.h.t. sosiallovgivningen «359.- Sum utlån kr 52.540.- Når det gjelder kommunale etableringslån/startlån har kommunen i 2007 ikke regnskapsført tap. Til å møte fremtidige tap har kommunen avsatt kr. 944.600,- etter ny ordning. (20% avsetning av boligtilskudd tilpasning/etablering). Ekstraordinære innbetalinger fra låntagerne benyttes til å redusere kommunens lån i Husbanken. Innbetalingene skal føres i investeringsregnskapet og kan ikke benyttes til drift. For 2007 utgjør ekstraordinære innbetalinger kr. 4.280 mill. Under kommunale lån mv er oppført innfrielsen av garanti i tilknytning til Kristiansand og Søgne rideklubb med kr. 731.622,-. Beløpet har stått som et rente og avdragsfritt lån. Beløpet ble ettergitt i kommunestyret like før årsskiftet og en vil slette pant og deretter føre bort lånet. Lånet føres mot kapitalkonto og får ingen resultatmessig virkning. Kommunens lånegjeld: I hele 1000 kr. 2 004 2 005 2 006 2 007 Total lånegjeld 402 819 395 369 435 536 482 795 Innlån Husbanken 33 367 39 382 41 431 50 731 Netto lånegjeld 369 452 355 987 394 105 432 064 (Kr. 21.0 mill ble tatt opp som likviditetslån i 2004, budsjett 2005) Med lånegjeld er det tatt utgangspunkt i kommunens langsiktige lån eksklusiv låneopptak i Husbanken til videreutlån. Dette er kalt netto lånegjeld. Lånegjelden er så målt pr innbygger (målt i hele kroner) og i forhold til driftsinntektene i perioden 2004-2007: 2004 2005 2006 2007 Lånegjeld pr innbygger 38 849 37 100 40 450 42 991 Lånegjeld i % av driftsinntektene 107,75 % 104,37 % 101,56 % 103,35 % Tabellen viser at lånegjelden pr. innbygger i perioden er økt nesten 10%. Samtidig ligger lånegjeld i % av driftsinntekter i overkant av 100%. Begge måltallene er meget betenkelige. Etter 1997 er det innført egne låne/tilskuddsordninger for bygging av omsorgsboliger og institusjoner og for skolebygg. Ordningene medfører at kommunene må ta opp lån til bygging 12

av boliger/institusjoner. For Søgne sitt vedkommende betyr dette kraftige låneopptak. Til sammenligning gir staten tilskudd i forhold til nye enheter. Tilskuddene porsjoneres imidlertid ut over 30 år! Imidlertid bidrar staten ikke med fullfinansiering av nye sykehjem og omsorgsboliger, slik at det må skaffes handlingsrom i driften til å ta kommunens egenandel. For ordensskyld dekkes løpende renteutgifter (iht gitt finansieringsramme) i forhold til utviklingen i flytende renter. I tillegg har Søgne kommune de siste årene gjort betydelige investeringer i vann/kloakk. Investeringene i disse sektorene betales igjen med avgifter dette medfører at gjelden ikke belaster den kommunale driften, men låneopptakene som er foretatt til anleggene er med i nøkkeltallet over. Netto lånegjeld er gjelden som belaster kommunekassa med renter og avdragsutgifter. Renter og avdrag på Husbanklån til videre utlån skal dekkes med innbetalte renter og avdrag fra lånetakerne. Søgne kommune har ved utgangen av 2007 nesten 70% av låneporteføljen som flytende lån. Gjennomsnittlig flytende rente lå like før årsskiftet på 5,85%. Kommunen vil være svært følsom for en eventuelle renteøkninger. Resterende lån er lån med fastrenter og varierer ut fra rentebindingstid og tidspunkt for låneopptak. Økte kapitalutgifter vil direkte påvirke kommunens driftsnivå og handlefrihet i negativ retning. Kostratall 2007: Pensjonsforpliktelsene er inklusive i sammenligningstallene, men grafen illustrerer utviklingen av langsiktig gjeld. Gruppe 07 er kommuner det er naturlig for Søgne kommune å sammenligne seg med. 13

KOMMUNE STAT RAPPORTERING (KOSTRA) KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruken av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles på en måte som er relevant og interessant for beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene til bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA tar sikte på forenkling av innrapporteringen fra kommunesektoren til staten med utgangspunkt i prinsippene om at dataene i størst mulig grad skal være nyttige for både kommunesektoren og staten og at dataene bare skal registreres en gang med sikte på anvendelse flere ganger. KOSTRA har som mål å bringe fram relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal gi grunnlag for bedre statlig og kommunal styring og bedre dialog mellom kommunene og innbyggerne Kommunens fond: Forskriftene for kommunale- og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper definerer nye begreper som ubundne- eller bundne driftsfond eller ubundne- og bundne kapitalfond i stedet for «overførte bevilgninger». Det ubundne fondet i driftsregnskapet har fått betegnelsen disposisjonsfond. Til disposisjonsfond avsettes «frie kommunale midler», dvs at det ikke foreligger noe krav om bestemt bruk av midlene hjemlet i lov, forskrift, eller fra giveren eksempelvis staten. Forutsetningen for avsetning til disposisjonsfond er at etatens netto driftsramme ikke overskrides, samt at kommunens totale resultat er tilstrekkelig til å dekke avsetningen. Avsetning til bundne fond foretas av midler som kommunen ikke kan disponere fritt, jfr. budsjett og regnskapsforskriftene. Det er i lov, forskrift eller i instruks fra giveren gitt klare føringer for hva midlene skal brukes til. Eventuelle brudd på bestemmelsene innebærer at kommunen må returnere midlene. Avsetningen kan ikke strykes av kommunen ved regnskapsavslutningen uansett hvor dårlig resultat en måtte ha. Avsetningen til bundne fond skal som hovedregel foretas av formannskapet, men avsetningen kan også gjennomføres administrativt etter anmodning fra den enkelte enhet. Det følger av at ubrukte midler uansett ville måtte returneres til giveren. I årets årsoppgjør er ovennevnte regler lagt til grunn for avsetning til bundne driftsfond. Følgende oppstilling viser utviklingen av fondene: I hele kroner 2004 2005 2006 2007 Bundne driftsfond 7.024.790 8.175.760 8.014.564 9.286.047 Ubundne investeringsfond 124.721.811 130.454.307 130.907.617 128.542.378 Bundne investeringsfond 221.360 226.501 233.590 244.672 Disposisjonsfond 9.239.041 3.692.522 2.784.851 2.807.140 Totalt 141.207.002 142.549.090 141.940.622 140.880.237 Note 6 i årsregnskapet 14

Disposisjonsfond i % av driftsinntektene. I hele 1000 2004 2005 2006 2007 Disposisjonsfond 9239 3692 2784 2807 Sum driftsinntekter 342853 348438 388051 418025 Nøkkeltall 2,69 % 1,06 % 0,72 % 0,67 % Søgne kommune bør ha en målsetting om opparbeidelse av en større buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter. Kommunens likviditetsreserve: Den negative likviditetsreserven fremkommer i stor grad som følge av ikke fullførte større byggeprosjekter. Sentrumsutbyggingen på Tangvall, Tangvall-lunden og tomtekjøp av eldre dato står for en stor del av den negative likviditetsreserven. I tillegg er det gjort regnskapsmessige disposisjoner fra sentralt hold som har belastet likviditetsreserven. Periodiseringen av feriepenger i 1992, utgjør 6,3 mill av den negative likviditetsreserven. Det bør være et mål å styrke likviditetsreserven, noe som må gjøres ved å avsette deler av driftsinntektene. 2 004 2 005 2 006 2 007 Likviditetsreserve drift 6 148 6 177 6 177 8 694 Likviditetsreserve kapital -30 707-24 609-23 907-25 434 Likviditetsreserven totalt -24 559-18 432-17 730-16 743 Ubundne Disposisjons Likviditets investerf fond reserve Prinsippendring drift Sum Egenkapital 31.12.07-128 542-2 807 16 743 0-114 606 Endringer som følge av nye regler: Overføre prinsippendringer til egen konto -8 802 8 802 "Rest" driftsdel slås sammen med disposisjonsfond -8 693 8 693 "Rest" investeringsdel slås sammen med ubundne investeringsfond 17 620-17 620 Egenkapital etter endringer likviditetsreserve -110 922-11 500-986 8 802-114 606 Likviditetsreserven vil fra 2009 opphøre og en vil få en egen konto for prinsippendringer. Basert på egenkapitaltall fra 2006 vil kommunen øke opp disposisjonsfondene med den delen som er avsatt av likviditetsreserven til drift. Til gjengjeld vil det være nødvendig å ta en gjennomgang av ubundne investeringsfond. Det kan bli nødvendig å styrke likviditetsreserven kapital enten i form av eiendomssalg (lån av likviditetsreserven kapital) eller ved å låne for å dekke inn eiendomsprosjektene. (Gjelder blant annet tomt 10+11 på Tangvall) 15

ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING: LIKESTILLING Andelen kvinner og menn i Søgne kommune. I Søgne kommune er det 721 fast ansatte fordelt på 570 kvinner og 151 menn. I alt utgjør disse 517 årsverk. Kommunen følger et tradisjonelt mønster ved at de fleste kvinnene jobber i helse- og sosialenhetene, mens de fleste mennene jobber i teknisk relaterte enheter og administrasjonen. Det er 12 ingeniørstillinger på teknisk relaterte enheter. 3 av disse er besatt av kvinner. På Eiendomsenheten er det ikke ansatt kvinner i andre områder enn på renholdssiden, hvor alle er kvinner. I skolen er det flere kvinner enn menn, mens det er likt fordelt på rektorsiden. Av seks rektorer er tre kvinner. I helse- og sosialenhetene er det svært få menn. Det er ansatt 20 menn i ikke-administrative stillinger i pleie-, rehabiliterings- og omsorgsområdet. Innen habiliteringsområdet er det en jevnere fordeling av kvinner og menn. Det er i alt 22 ledere med personalansvar i Søgne kommune. Av disse er 15 menn. Rådmannens ledergruppe består av tre menn. Arbeidstid 422 kvinner og 63 menn har deltidsstilling i Søgne kommune. Arbeidsmiljøet ivaretas av HMS systemet ved bedriften. Kommunen har som mål at det skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Kim Høyer Holum Rådmann Fred-E. Gundersen Økonomisjef 16

Årsmelding 2007 - Servicetorg/bibliotek Enhet for Servicetorg/bibliotek Enhet/ansvar: 11220, 11225,61000 Kort presentasjon av enheten: Enheten består av 10 personer fordelt på 7,5 stillinger, totalt 10 personer. Enheten bruker største delen av sine ressurser i direkte publikumskontakt i biblioteket og servicetorget. Det er en utfordring å legge til rette for fagligoppdatering når enheten skal ha åpent for publikum og har svært begrensede budsjettrammer. Reidar Løvåsen er enhetsleder. Torvald Hellum er biblioteksjef og faglig leder av biblioteket. Enheten ble opprettet 1. mai 2001 og som et ledd i prosjekt Søgne 2000. Selve servicetorget ble opprettet 1.1.2001 og må ses uavhengig av Søgne 2000. Biblioteket er lokalisert i kjelleren i rådhusbygget på Tangvall. Her kan du låne bøker, lydbøker, video, DVD (NYTT i 2003), språkkurs, CD-plater, CD-ROM og tidsskrifter. Du kan lese aviser og offentlig informasjon fra kommunen. Publikum har fri adgang til internett fra egne PC-er med egen skriver. Trenger du spesiell litteratur som vi ikke har selv, vil dette kunne skaffes fra et annet bibliotek i Norge. Tjenesten er selvsagt gratis. Biblioteket tilbyr brukervennlige internettbaserte tjenester,bl.a. MappaMi. Servicetorget i Søgne kommune er basert på prinsippet om OSK (offentlig servicekontor) med hovedvisjon en dør til det offentlige-ett telefonnummer. Åpningstider for servicetorg/bibliotek: Biblioteket: Mandag-torsdag kl. 12.00-18.00, fredag kl. 10.00-16.00 og lørdager fra kl. 10.00-14.00 (perioden 1.september-31-mai). På sommeren fra 1. juli 15. august er biblioteket kun åpent på mandager, torsdager og fredager. Fra 1.1.08 er biblioteket stengt på lørdager, grunnet budsjettmessige årsaker. Enheten er ut fra total ressursbruk en av de mest publikumsutrettede enheter i kommunen. Enhetens visjon: Søgnes portal til informasjon, veiledning og opplevelse (kvalitetshåndbok for enheten av 1.11.2004). Overordnede mål 2007: Opprettholde og videreutvikle en høy faglig standard på tjenesten. Virkemidler: faglig oppdatering og profesjonell kundebehandling. Krever da økte ressurser til enheten. Bidra til at Knutepunkt Sørlandets kommuner velger applikasjoner med høy faglig standard. Det vises her til IT stratergiplanen. Enheten er representert både i gruppe for valg av biblioteksystem samt internettportal og sakssystem. I gruppen for valg av biblioteksystem har der vært uenighet knyttet til valg av applikasjon. Saken er ikke sluttført. Søgne kommune ønsker ikke å gå ned på faglig standard når det gjelder applikasjon og tilbud til kommunens innbyggere. Sentral rolle i forbindelse med kvalitetsikring av kommunens internettsatsning samt bidra til realisering av kommunal felles annonsering i Fædrelandsvennen. Dette er gjennomført. Stimulere til økt bruk av bibliotekets tilbud, videreutvikle samarbeid med skolene og videreføre Litterært Forum. 17

Satsingsområder/prosjekt i 2007: 1. Bidra til realisering av fotoregisteringsprosjekt i Vest Agder. Søgne bibliotek har en sentral rolle i dette arbeidet. 2. Bidra i Ungdommens kommunestyres prosjekt i Hvite Russland. 3. Sikre en forsvarlig, allsidig og aktuell samling gjennom et forsterket mediebudsjett. Bibliotekets tilbud skal gjøres kjent for alle og være tilpasset alle brukergrupper. 4. Arbeidet med å styrke den generelle leseferdigheten til barn og unge må fortsette gjennom bibliotekets engasjement og initiativ på dette området. Biblioteket ønsker å videreføre litteraturformidlende lesestimuleringstiltak gjennom egne aktiviteter og via kommunens leseog skriveplan og den kulturelle skolesekken. Det settes av midler til utadrettet formidlingsarbeid rettet mot barn og ungdom. 5. Faglig oppdatering og styrking av den generelle kompetanse prioriteres. Litteratur- og referansekunnskap er de områdene som må holdes oppdatert til en hver tid. Profesjonell kundebehandling krever en bemanning som kan sitt fag. Dette betyr økte ressurser til kurs og opplæring, samt vikardekning. 6. De fysiske rammene rundt tjenesten og det fysiske arbeidsmiljøet er kritikkverdig i biblioteket. Planene for nytt bibliotek med plassering i gateplan og nytt romprogram som dekker dagens behov må videreføres. Inneklimaundersøkelse i biblioteket er gjennomført i november 2007. Innen spesielle negative resultat her. 7. Det digitale, døgnåpne biblioteket vi har i dag videreføres med stadig forbedrede publikumstjenester etter hvert som teknologien gir rom for det. Online-samarbeid med skolene er et slikt nytt tiltak når det innføres et nytt biblioteksystem på skolene. 8. Videre utvikling av døgnåpen forvaltning generelt. Enheten må være en pådriver her overfor andre enheter. 9. Servicetorget får en mer sentral rolle i forhold til byggesak og bemanning knyttet til dette. Det er etablert et byggesakskontor i 1 etg. i tilknytning til servicetorget. Positiv respons fra publikum på dette. Mål innen 4 hovedområder: 1. Resultater/tjenester (optimal operativ virksomhet/enhet, iverksetting og gjennomføring av pålagte oppgaver, oppgaver ut fra mandat, troverdighet) 1.1 Satsingsområdet/prosjektet er i samsvar med prosjektplan 1.2 Økt troverdighet i forhold til enhetens tjenesteyting 1.3 Enheten gir tjenester i samsvar med pålagte og/eller planlagte oppgaver 1.4 Enheten gir tjenester i samsvar med mandat og forventninger uttrykt i nasjonale og kommunale dokument. Tiltak: (Enheten fører selv opp tiltak i forhold til de ulike mål. Hvert mål må ha minst ett tiltak.) Fra handlingsplan kvalitetshåndbok: 1.1: Faglig oppdatering m. handlingsplan 18

1.2 Profesjonell kundebehandling m. handlingsplan. Tiltak: ½ dags seminar for alle i enheten før sommeren 07 i forhold til oppdatering av handlingsplanen til kvalitetshåndboka. Ikke gjennomført i 2007, grunnet bemanningsituasjonen! 2. Humankapital (mennesker, læring og utvikling) Hovedmål: Enheten er en lærende organisasjon 2.1 Enheten har rett kompetanse til rett tid 2.2 Enheten har en organisasjonskultur preget av læringsevne og læringsvilje 2.3 Enheten har en ansvarlig holdning til gjennomføring/implementering av ny kunnskap 2.4 Enheten har møteplasser 2.5 Enheten gjennomfører evaluering jevnlig 2.6: Behov for faglig oppdatering i forbindelse med etablering av nytt bibliotek og utbygging av rådhuset Tiltak: (Enheten fører selv opp tiltak i forhold til de ulike mål. Hvert mål må ha minst ett tiltak.) 2.1 Vektlegge faglig oppdatering. 2.2 Være en lærende organisasjon, dele kunnskap med hverandre. 2.3 Vektlegge faglig oppdatering. 2.4 Enheten kan bli bedre her. Det er lite felles møter i enheten. Det har vært en sosial samling til sommeren samt julebord. Biblioteket og servicetorget har hatt egne møter. Servicetorget har videre hatt nettverksamlinger med andre servicetorg i fylket. 2.5 Man søker å ta det opp jevnlig hvis der avdekkes forhold hvor enheten bl.a. ikke opptrer profesjonelt mot publikum. 2.6 Det avsettes ressurser i forhold til kompetanseutvikling m.m. i forbindelse med etablering av en felles skranke for servicetorg/bibliotek i forbindelse med utbygging av rådhuset. 3. Interne prosesser og organisering (ledelse, interne strukturer, arbeidsmiljø) 3.1 Enheten ledes i overensstemmelse med forventinger uttrykt i lover, forskrifter, nasjonale og kommunale dokumenter 3.2 Enheten opptrer profesjonelt internt og i forhold til samarbeidsparter og innbyggere/brukere/elever og foreldre 3.3 Personalpolitiske mål er tuftet på kommunens verdier (jfr. kommuneplanen) 3.4 Effektiv organisering og styring av enhetens ressurser 3.5 Enheten har et godt arbeidsmiljø 3.6 Enheten bør ha bedre informasjonssystemer Tiltak: (Enheten fører selv opp tiltak i forhold til de ulike mål. Hvert mål må ha minst ett tiltak.) 3.1: Søkes implementert i den daglige drift. 19