Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord



Like dokumenter
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle?

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Behandling når livet nærmer seg slutten

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Lindrende behandling ved livets slutt

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase


Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring


Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

algoritmer Harriet Haukeland

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Når er en pasient døende?

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Lindrende behandling

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

Bakgrunn Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Når livet går mot slutten. Palliasjon til pasienter på lindrende enhet. Kommunelege Inger Lund Thorsen

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Kroppens væskebalanse.

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Observasjoner hos palliative pasienter

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den palliative pasienten

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød?

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Palliasjon for terminale pasientar

Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon

KURDEFINISJON. Kur-ID: mage-tarm 037 Offisiell kur-id: Skriv ut Betegnelse: Cisplatin/fluorouracil/trastuzumab iv, 2. kur -->

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Å gjenkjenne den døende fasen

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

LCP fra legens ståsted

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Symptomer de siste dager og timer

Behandling i terminalfasen

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Kurs i Lindrende Behandling

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Dato dag 1: Vinkristin 2 mg 50 ml NaCl 0.9% iv 5-10 min. 250 ml NaHCO mmol/l Gis ufortynnet iv 30 min ml NaCl 0.9% iv 90 min. Metotrexat 5

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5

Uhelbredelig. Og likevel.

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Borte bra, men hjemme best?

Transkript:

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring.

Pasient starter med morfin. Og du husker den gylne regel: mofin +laksantia =sant. Men hva gir du?

Hva sier Håndboka? Det er ofte nødvendig å kombinere: Mykgjørende laksantia, for eksempel -Laktulose(Duphalac) mikstur 10-30 ml x 2-3 -Makrogol(Movicol) 1 pose 2-3 ganger daglig Peristaltikkfremmende laksantia, for eksempel -Natriumpikosulfat(Laxoberal) dråper 15-20 x 1-3 -Bisakodyl(Toilax) tabl1-4 om kvelden

Fortsatt trøbbel Fortsett forebyggende regime Movicol 2 poser hver annen time i 6 timer, totalt 8 poser Oljeklyks Phosforal, Laxabon, X- prep

Vår mann har fortsatt forstoppelsestendens og er litt kvalm.

Hva gjør morfinet på mage-tarm-systemet? Redusert ventrikkelmotilitet og tømning Refluks, dyspepsi, kvalme Hemming av tynntarmsbevegelse Økt passeringstid Hemming av tykktarmsbevegelse Økt vannabsorbsjon i tarm Meteorisme, forstoppelse

Økt effekt av ikkepropusive kontraksjoner Sfinkter oddi-spasme Spasmer, kramper, smerter Økt passeringstid Økt analsfinktertonus Meteorisme, forstoppelse

Vi konkluderer med vanskelig opioidindusert obstipasjon. Hva nå?

Vanskelig opioidindusert obstipasjon Subkutant, 50 % har effekt innen 4 t. Kan brukes profylaktisk, men viktigst som startbeh

Kontinuer laksantia Seponeres dersom ikke effekt etter 4 injeksjoner

Targiniq Kombinasjon oksykodon / nalekson 5/2,5 mg 10/5 mg 20/10 mg 40/20 mg

Targiniq Erstatter oksykodon opptil 40 mg x 2 Start forsiktig da de fleste får magesmerter når tarmen begynner jobbe igjen

Kontroll etter 2 md. Smertefri, ikke obstipert Plages med kvalme som kommer og går, men den er svært plagsom Hva spør vi oss om nå?

Angst Medikamenter Kjemo / RT Mage/tarm Kakeksi Smerter KVALME CNS Elektrolytt (kalsium) Organsvikt -nyre/lever

Utredning: blodprøver Elektrolyttforstyrrelser (Na, K, Cl, Mg, fosfat) Nyresvikt (kreatinin, urinstoff) Leversvikt (INR, bilirubin, ALP, ALAT, albumin) Infeksjon (CRP, lkc) Anemi (Hb) Diabetes (glukose) Forhøyde legemiddelkonsentrasjoner (f.eks digitoxin)

Utredning Rtg. oversikt abdomen CT abdomen MR/CT caput Gastroskopi

Ascites Tapp ved symptomer Pigtail 1-5 liter, omså mer Albumin? Nei.

3 md. senere: Akutte magesmerter, kvalm, forstoppa Får morfin iv med noe effekt CT viser subileus og stor tumormasse i tykktarmen Afipran mot kvalmen? Hvordan lindre?

Hva kan kirurgen bidra med? Stomi Stent PEG

ILEUSPUMPE Morfin Haldol 3-5 mg mot kvalme Butylskopolamin 60-120 mg mot kolikksmerter Octreotid 400 mikrogram x 3 mot sekresjon, ikke i pumpa

Skal han få mat og drikke? Han spiser ikke, derfor dør han eller Han er i ferd med å dø, derfor spiser han ikke

Når avslutte ernæring? Kort forventa levetid (dager-uker) Økende katabol tilstand Økende leversvikt

Når bør man ikke begynne med sonde- eller iv ernæring? Ved forventa levetid <2-3 md NB!! Ernæring og væskebehandling er alltid en viktig del av støttebehandlingen til pasienten med mindre forventet levetid er svært kort.

Væskebehandling Døende pasienter trenger mindre væske fysiologisk sett Følelsesladd

Kan iv væske lindre tørste? McCann (1994): 62% ikke problem, lindret av munnstell og små slurker vann Ellershaw (1995): 90% tørst/tørr i munnen, men ikke sammenheng med hydreringsgrad Svar: NJEI

Kan iv væske føre til mindre uro? Uro vanlig i terminalfasen Nyresvikt Morfinmetabolitter Bruera (1995): Noe nedgang med væske iv opptil 1000 ml Svar: JA

Kan iv væske forverre dyspné og ascites? Ellershaw (1995): ingen sammenheng Musgrave (1995): ingen sammenheng Mortia (2005): Forverring >1000 ml Svar: NEI <1000 ml

Subkutan væsketilførsel Butterfly Helst buk, men også thoraks, under kragebeinet, overarm, lår NaCl eller glukose (ikke Ringer) 500-1000 ml, 40-80 ml/t

Henge opp drypp? For Kan lindre tørste Ikke gi opp Pårørende forlanger Forebygge nyresvikt Forebygge uro Bedre effekt av medik. Mot Lindrer ikke tørste Munnstell viktigst Fokusere på døden Nyresvikt er bra! Unngå kateter Unngå lungeødem Naturen ordner opp

Anbefalinger Små slurker vann og minimalt med mat er tilstrekkelig for å redusere tørst og sult i terminalfasen Behandling av munntørrhet er viktig Væske kan ev. gis subkutant Opptil 1000 ml kan forsøkes ved uro

Hvorfor ikke gi surstoff? Metninga stiger lite på maskebeh. Få ønsker å dø med maske Livet skal ikke forlenges Morfin er best

Hvorfor ikke bruke sug ved surkling Blind suging medfører mer irritasjon, mer sliming Problemet sitter lenger ned i luftveiene

Hva kjennetegner terminale pasienter? Pasienten er ytterst svak Er sengeliggende Er i lengre perioder knapt kontaktbar Er mer eller mindre orientert for tid Er mindre og mindre interessert i mat og drikke Finner det vanskelig å svelge medikamenter

Hva dør kreftpasienten av? infeksjoner tromboemboliske komplikasjoner blødninger organsvikt: nyre, lever, lunge, beinmarg, CNS metabolske forstyrrelser, uremi, hyperkalsemi kakeksi

Terminale katastrofer Kvelning (stridor) Kramper Blødning Smerter Forvirring

De 4 nødvendige: Morfin Haldol Midazolam / Dormicum Robinul

Morfin Smerter Dyspné

Haldol Lavdosenevroleptikum Mot kvalme og uro Kvalme: 1-2 mg sc x 2(-3) Uro: 2 mg sc hver 2. time, inntil 10 mg Virkning etter 10-15 min. sc. 3-10 mg (ev. mer) på subkutan pumpe

Midazolam / Dormicum Benzo: sederende, angstdempende, antikrampe Start: 2-3 mg sc. v.b. (gamle 1 mg) Start pumpe: 4-10 mg/24 t (8 mg) Øk opptil 60 mg 1 mg ca. 3 mg stesolid

Robinul (glykopyrrolate) Antikolinergikum, tørker ut slimhinner Surkling Første dose: 0,4 mg sc, effekt fra 30 min og innen 2 timer Deretter 0,2 mg x 4 Smertepumpe: 0,8 2,4 mg Ev. Skopolamin / buscopan