Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune
|
|
- Sander Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune
2 Bråta bo- og aktivitetssenter
3 Palliasjon - definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende.
4 Palliasjon Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Den palliative fasen en prosess som starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig, og avsluttes når pasienten dør. Prinsippene er anvendbare overfor alle pasienter med livstruende sykdom, og også kan anvendes tidlig i sykdomsforløpet
5 Handlingsprogram fra Helsedirektoratet 2013
6 Pasientpopulasjon Ca 40 % dør i sykehjem. Mange lever den siste del av livet i sykehjem. Antall pasienter med behov for palliativ behandling, pleie og omsorg øker: Eldre befolkning Moderne kreftbehandling medfører at flere pasienter lever lenger med sin sykdom. Mange kreftpasienter har andre sykdommer i tillegg til kreftsykdommen -> behandlingen og omsorgen blir mer komplisert.
7 Organisering og oppgavefordeling Pasientene i palliativ fase tas hånd om på alle nivåer av helsevesenet. De fleste pasienter i en palliativ situasjon har et ønske om å kunne tilbringe mest mulig tid hjemme. Fastlege og hjemmesykepleie spiller en meget viktig rolle i den hjemmebaserte omsorgen for disse pasientene. Ressurssykepleiere i kreftomsorg og palliasjon. Kreftkoordinatorer.
8 Palliativ enhet i sykehjem Sannsynlig ha en kommune> innbyggere for å ha egen palliativ enhet i sykehjem. Minst 4 senger. Symptomlindring / avlastning/ (pre-)terminalbehandling Legen skal ha minst 2-3 timer tjeneste på enheten per pasient per uke.
9 Palliativ enhet sykehjem Gjennom god planlegging bør bruk av legevaktlege begrenses til et minimum. Strukturert samarbeid med fastlegene og hjemmetjenestene. Strukturert samarbeid med det palliative senteret i det lokale helseforetaket. ALLE SYKEHJEMSPASIENTER SKAL HA MULIGHET FOR GOD PALLIASJON
10 Hjemmebasert omsorg Hjemmesykepleie /ressurssykepleier/kreftkoordinator Oppfølging og nødvendige hjemmebesøk fra fastlegen Ergoterapeut/fysioterapeut etter behov Nødvendig samarbeid med spesialisthelsetjenesten, herunder palliativt team Henvisning til og samarbeid med sykehjem / palliativ enhet i sykehjem etter behov
11 Fastlegens rolle Pasientens ansvarlige lege som har det overordnede, koordinerende ansvar for omsorg og behandling Ansvarlig for den medisinske behandlingen av pasienten i hjemmet. Hjemmebesøk Samarbeid med sykepleietjenesten Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
12 Kommunikasjon Behandlingsavklaring. Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Sykehusavd. fastlege sykehjemslege? Har vi fått all relevant informasjon om sykdomsforløpet og hvor i behandlingsforløpet pasienten er?
13 Dokumentasjon- kommunikasjon Dokumentasjon som bør være tilgjengelig for helsepersonell og pasient: Liste over kontaktpersoner, inkl. fastlege, Oppdatert medikamentliste Opplysninger fra siste sykehusopphold ESAS-skjema Evt. IP-plan
14 Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune
15 Palliativ fase - kjennetegn Komplekse symptombilder - aktuelle sykdom, andre kroniske sykdommer og/eller tidligere behandling. Hyppige og raske endringer i symptombildet Akutte tilstander og komplikasjoner som krever rask vurdering og behandling Tap av fysisk funksjon og økende hjelpe- og pleiebehov Sviktende organfunksjon(er). Endret famakokinetikk/-dynamikk
16 Viktige avklaringer Hvor er pasienten i behandlingsforløpet? Har pas. mottatt og forstått informasjonen? Pasientens tanker og ønsker rundt Behandlingsintensitet Hvor skal behandlingen foregå? Hva er viktigst for pasienten å få hjelp til?
17 Akutte tilstander Intraktable symptomer Manifest eller truende medullær tverrsnittslesjon Livstruende elektrolyttforstyrrelser. Hyperkalsemi Sepsis og andre alvorlige infeksjoner Blødning Trombose og emboli Sammenbrudd i omsorgssituasjonen Vena cava superior syndrom Alvorlig luftveisobstruksjon Ileus og andre akutte abd Akutt nyresvikt Akutt oppståtte, psykiatriske komplikasjoner f.eks delir
18 Funksjonsvurdering Eastern Cooperative Oncology Group (ECOG) / WHO Performance Scale gir en grov beskrivelse av funksjon 0 = Normal aktivitet. 1 = Begrensning ved fysisk aktivitet. Oppegående, kan gjøre lett arbeid. 2 = Oppe> 50% av dagtid. Selvhjulpen, kan ikke arbeide. 3 = I seng eller stol > 50% av dagtid. Noe hjelpetrengende. 4 = Helt sengeliggende. Helt hjelpetrengende.
19 ESAS-R Mest anvendte kartleggingverktøy. Viktig ved kartlegging og evaluering
20 Symptombehandling Smerter Kvalme Obstipasjon Delirium Angst/uro
21 Generelle prinsipper for symptomlindring Still en diagnose av den bakenforliggende mekanisme eller årsak til symptomet Angrip årsaken så sant det er mulig Individualiser behandlingen Gjør behandlingen så enkel som mulig Gjør en fortløpende evaluering av effekt og bivirkninger
22 Palliativ medisinsk behandling Tumorrettet behandling kirurgi strålebehandling antineoplastiske medikamenter endokrin terapi Ikke-tumorrettet behandling Påvirker ikke kreftsykdommens utbredelse. Behandlingen kan deles inn medikamentell behandling ikke-medikamentelle tiltak
23 SMERTER Ca % av pasienter som rammes av kreft, har plagsomme smerter. Ved langtkommen kreftsykdom angir % av pasientene behandlingskrevende smerte. være både nosiseptiv (somatisk og visceral) og nevropatisk.
24 Nociseptiv smerte Somatisk Overfladisk, lett å lokalisere, skarpt avgrenset Økt vevstrykk fra tumor Lav ph i tumor ( ischemi) Inflammasjonsreaksjon rundt tumor Visceral Dype smerter, upresis lokalisering. Distensjon av hulorganer Strekk av organkapsler Spasmer av glatt muskulatur Ischemi/nekrose Inflammasjon f.eks leverkapselspreng
25 Nevropatisk smerte Kompresjon/infiltrasjon/ irritasjon av nervevev, ganglier, ryggmarg. Neuralgiforme ( skytende, utstrålende, lynaktige) Konstante/brennende, dys- eller hyperestesi
26 Smerte hos kreftpasienter Tumorrelatert (ca 70 % av all kreftsmerte). Behandlingsrelatert (ca 20 % av kreftsmerte). Strålebehandling, kirurgi, kjemoterapi Pga generell svekkelse som følge av alvorlig sykdom (f.eks. liggesår, obstipasjon, mucositt, herpes zoster, muskelatrofi pga. kakeksi) Uten sammenheng med kreftsykdommen Forsterket av psykososiale og/eller åndelige/eksistensielle forhold Forsterket av langvarig, dårlig smertekontroll
27 Smerteanamnese Tro på det pasienten sier. Gå nøye gjennom medikamentbruk og effekt. Ta detaljert anamnese på karakter, døgnvariasjon, utløsende faktorer osv Vurder pasientens psykiske tilstand Gi god informasjon om prinsippene for smertebehandling. Oppklar misforståelser.
28 Behandlingsstrategi Årsaksrettet behandling (kirurgi, kjemoterapi, strålebehandling) skal alltid vurderes WHOs smertetrapp følges. Tilleggsbehandling med andre smertelindrende medikamenter må alltid vurderes ved behov. Invasiv smertebehandling (blokader, spinal/epidural applikasjon og nevrolyse) vurderes ved utilstrekkelig lindring. Nevrolytisk blokade (cøliakus-blokade) bør vurderes tidlig i forløpet ved kreft i bukspyttkjertelen.
29 Behandlingsprinsipper Rask oppstart av sterke opioider ved dårlig effekt av paracet Opptrapping inntil god smertelindring (VAS 0-3). Gjør hyppige evalueringer og revurderinger. Rutinemessig laxantia. Vurder bivirkninger og administrasjonsform. Øk hurtigvirkende analgetikum i forhold til døgnbehovet 1/6 av døgndosen.
30 Smertetrapp
31 Oppstart opioid Dolcontin tabl mg x 2. Avhengig av pas. alder og vekt. Juster % daglig til effekt, opp til 80 mg/døgn deretter forsiktigere opptrapping, f.eks %. OxyContin tabl. 10 mg x 2 + ved behovs opioid Regn også med det pas har tatt som vb medikasjon Oxycontin 15 mg x 2 Oxynorm 5 mg 4 tabl Ny dose: Oxycontin 25 mg x 2, Oxynorm 10 mg vb
32 Opioider Fentanyl plaster Ved stabilt opioidbehov Hvis po adm er vanskelig Obs veldig tynne pas. Instanyl nesespray μg/dose. Ny dose evt etter 10 minutter. Rask effekt minutter. Targiniq Oxycodon/ nalokson ( maks døgndose 80mg/40mg) forhindre opioidindusert obstipasjon ved å blokkere oksykodons virkning på opioidreseptorer lokalt i tarmen.
33 Konverteringstabell
34 Opioidrotasjon Ved uakseptable bivirkninger ( delir, muskelrykninger, kvalme, psykisk uro) Ved høye opioiddoser kan toleranse være utviklet, men ikke for det nye medikamentet. Må vurdere å gå ned i dose.
35 Opioider og nyresvikt Ved uttalt nyresvikt akkumuleres den aktive morfinmetabolitten, morfin-6-glukuronid, som kan gi uventet sterk analgesi, døsighet og andre morfinbivirkninger. Lang halveringstid. Oxycodon alternativ ved nyresvikt
36 Sc smertepumpe Indikasjoner: Stort morfinbehov Vansker med po medikasjon Behov for kombinasjon med andre medikamenter Oppstart: morfin oral:sc = 3:1 Ved høye morfindoser: Start ofte med % av omregnet per oral dose, bruk bolus ved gjennombruddsmerter og titrer opp. Graceby: blander selv CADD-pumpe: ferdige kasetter. Kan stille inn bolus, sperretid og maks antall bolus
37 Nevropatiske smerter behandling Sarotex ved brennende smerter. Startdose (10-) 25 mg vesp. Økes til mg Huggende/utstrålende smerter: Neurontin startdose 100 mg x 2, trappes gradvis opp til mg/døgn, 3 doser Lyrica startdose 25 mg x 2-3, trappes opp til 300 (-600) mg/døgn fordelt på 2-3 doser. Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon. Evt Tegretol startdose 100 mg x 2
38 Kortikosteroider Skjelettsmerter Kapselspreng Start med Prednisolon mg og trapp ned, alt. Medrol 32 mg x 1 Trykksymptomer fra hjerne og medulla: høyere startdose.
39 Videre smertebehandling Paracetamol 1g x 3 + depotopioid + behovsopioid + laksantia
40 KVALME % av pasientene er kvalme i større eller mindre grad. 30 % plages i tillegg av oppkast.
41 Vanlige årsaker ved langtkommen cancer Medikamenter: NSAIDS, opioider, antibiotika, jern. Smerter Lokale tilstander i GI-tractus Andre intraabdominale årsaker Metabolske årsaker: Hyperkalsemi, nyresvikt Candida i munnhule og svelg Dehydrering
42 Årsaker forts. Behandlingsrelatert: strålebehandling eller kjemoterapi Primære hjernetumores, cerebrale metastaser Psykisk betinget UTRED ÅRSAK OG KORRIGER EVT REVERSIBLE ÅRSAKER
43 Utredning kvalme Blodprøver : Kreatinin, elektrolytter, Ca, CRP, CBC, albumin, glukose, evt legemiddelkonsentrasjoner. Klinisk us: munnhule, abdomen Gjennomgang legemidler
44 Andre supplerende undersøkelser Må styres av anamnese og funn ved klinisk undersøkelse. Brukes for å bekrefte eller avkrefte visse årsaker til kvalme Rtg. oversikt abdomen Rtg. tarmpassasje eller rtg. colon med kontrast Ultralyd/CT abdomen Gastroskopi MR/CT caput
45 Flytskjema for kvalmebehandling Fra Håndbok i lindrende behandling, lindring i nord
46 Aktuelle legemidler Dopaminantagonister: egnet til å behandle kvalme forårsaket av blodbårne, toksiske stimuli som påvirker kjemoreseptor-triggersonen. F.eks kvalme ved hyperkalsemi, nyresvikt og leversvikt samt medikamentutløst kvalme. Metoklopramid (Afipran)og Haldol ( evt Nozinan eller Largactil) NB Afipran skal ikke brukes ved et passasjehinder i tarmen.
47 Kvalme - medikamenter Serotonin- (5-HT3-) antagonister: Brukes mot cytostatika- eller stråleindusert kvalme Men også mot kvalme/oppkast ved avansert kreftsykdom, uavhengig av genese. Ondasetron ( Zofran 4-8 mg x 1-2 ), granisetron og tropistron
48 Kvalme - medikamenter Kortikosteroider: Brukes i lav dose som tillegg til andre antiemetika Ved malign tarmobstruksjon Ved hjernemetastaser (høy dose). Antihistaminer: Brukes først og fremst ved bevegelsesutløst kvalme. Cyklizin (Marzine 1 tbl x 3) eller meclozin (Postafen).
49 Kvalme - medikamenter Antikolinergika: Brukes ved bevegelsesutløst kvalme og i forbindelse med tarmobstruksjon for å minske sekresjonen skopolamin ( Scopoderm plaster 1mg/72t eller morfinscopolamin). Buscopan ( ileuspumpe) Anxiolytika: Sobril 10 mg x 3 Evt diazepam eller midazolam
50 Kvalmebehandling ved ukjent årsak Metoklopramid (Afipran) 10 mg x 3(-4) po eller haloperidol 0,5-1 mg x 2 po Evt gi som sc infusjon, kan blandes med opioider i smertepumpe Ved utilfredsstillende effekt forsøkes serotonin- antagonist Ondasetron 4-8 mg x 2-3 og/eller metylprednisolon (Medrol) mg/døgn
51 Kasiustikk kvalme Kvinne f.-34 Juni -13 ca. øsofagus distalt Sommer/høst -13: kjemoterapi, stråling, stent, ernæringssonde Januar -13: Kvalme, smerter, lite mat. Nedsatt allmenntilstand siste to uker Status: Obstipert, mager, dehydrert Med: Oxycontin 10 mg x 2 Prednisolon 20 mg i 1 mnd ( ikke somac)
52 Kasuistikk kvalme Diagnostiske overveielser? Smerter? Lokal prosess? Ulcus? Kakeksi? Dehydrering? Elektrolytter? Depresjon?
53 Kasuistikk kvalme Væske iv Blodprøver: Albumin 20. CRP ca 100 CRP -> 175, dårligere AT, innlagt åpen retur Ut etter 5 dager: rtg ØVD tatt, men svar forlå ikke. Sonde seponert, po ernæring Stenose, med minste diameter 2-3 mm Vekttap, kvalm. Reinnlagt for ny stent etter 14 dager. Deretter PN i CVK Start mars: influensa, pneumoni, hospitalisert Slutten av mars: konkl primær kakeksi, avklarende samtale
54 OBSTIPASJON Obstipasjon forekommer hos % av pasienter med langtkommen kreftsykdom Hos palliative pasienter er det ofte en kombinasjon av seigt eller hardt tarminnhold eller på grunn av treg eller hindret tarmpassasje. Mekanisk årsak viktig å avdekke
55 Obstipasjon Disponerende faktorer Lavt fysisk aktivitetsnivå Muskelsvekkelse eller -atrofi Lite matinntak ( fiber) Mangelfullt inntak av drikke eller dehydrering ANALGETIKA Elektrolyttforstyrrelser ( hypokalemi, hyperkalsemi)
56 Obstipasjon - behandling Forebyggende behandling: Mykgjørende og evt peristatikkfremmende Laktulose / Movicol Laxoberal Toilax Targinic Manifest obstipasjon: Oljeklyster Movicol 2-8 pulver daglig Relistor
57 Obstipasjon kirurgisk behandling Pasientens allmenntilstand, livsprognose og ønsker tas med i vurderingen. Aktuelle tiltak: Stenting Operativ reseksjon eller bypass av stenosert colonsegment Anleggelse av entero- eller colostomi.
58 Mekanisk ileus - ileuspumpe Morfin omregnes etter tidligere opioiddose ved smerter Haldol 2,5 5 mg kvalme Buscopan mg peristatikk Ocreotid 0,3 mg sekresjon og peristaltikk Evt steroider Evt Scopolamin
59 DELIR Akutt (timer eller dager) forstyrrelse av bevissthetsnivået redusert evne til å fokusere, fastholde eller skifte oppmerksomhet. endringer i kognitive funksjoner slik som nedsatt hukommelse, desorientering eller persepsjonsforstyrrelser (hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger). forandringer i søvnsyklus psykomotorisk uro. skyldes ikke demens. Tilstanden skal skyldes en medisinsk tilstand.
60 Hyperaktiv, % Hypoaktiv, % Blandet, % - veksler mellom slumrende tilstand (hypoaktivitet) og hyperaktiv atferd.
61 Predisponerende årsaker Hjerneorganisk lidelse inklusive demens Tidligere hjerneskade inklusive spredning av kreftsykdom til hjerne Høy alder Alvorlig somatisk sykdom Nedsatt allmenntilstand inklusive underernæring Rusmiddelmisbruk Sansesvikt
62 Utløsende faktorer ofte flere Psykoaktive legemidler: opioider, benzodiazepiner, antidepressiva og antiepileptika Andre medikamenter, f.eks. kortikosteroider. Evt interaksjoner Hypoksi Anemi Dehydrering Infeksjon Nyre- og leversvikt Bråseponering av alkohol eller medikamenter Elektrolyttforstyrrelser, f.eks. hyperkalsemi Metabolske forstyrrelser, f.eks. hypoglykemi
63
64 Delir - behandling Årsaksrettet behandling - skal alltid tilstrebes oksygenering rehydrering, justering av medikamenter bytte av analgetika behandle infeksjon steroider/stråling v/ tumor cerebri Ikke-medikamentell beh. stimulus-begrensning markering av døgnrytme realitetsorientering stabil personalkontakt INFORMASJON TIL PASIENT OG PÅRØRENDE
65 Delir -medikamentell behandling Haloperidol (Haldol) iv/im 1 10 mg til effekt. Vedlikehold tabl mg x 2. Doseres som regel for lavt. Levomepromazine (Nozinan) im mg x 3. Vedlikehold tabl mg x 3. Diazepam (Stesolid, Vival) iv/rektalt/ supp 5 10 mg. Midazolam (Dormicum) iv eller sc som bolusdose, ev. sc infusjon på pumpe.
66 Angst/uro Informasjon Behandlingsavklaring Tilbud om samtaler Nettverk Medikament: Oksazepam Sobril mg x 2-3 evt diazepam ( vival/stesolid) Midazolam i pumpe Olanzepin (Zyprexa) 2,5 10 mg Antidepressiva SSRI / Remeron
67 Nyttig nettsted
Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerKathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011
Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerDelirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet
Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerKvalme, oppkast, forstoppelse og ileus
Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerMagnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord
Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og
DetaljerPraktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken
Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerGenerelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne
Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Symptomlindring
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerSmertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerDiagnostikk og behandling av smerter
Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerAkutte tilstander i palliasjon
Akutte tilstander i palliasjon Fagdag 281113 Ved Jorunn B Fjeldheim Allmennlege/ overlege pall team Ålesund Kva tilstander tenkjer de på som akutte hos ein palliativ pasient Kva har de opplevd? Kva har
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerSmerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning
Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50
Detaljer«Stråler og gift på godt og vondt»
«Stråler og gift på godt og vondt» Emnekurs i palliasjon Birthe Lie Hauge Klinikk for blod- og kreftsykdommer Mobilt palliativt team SUS Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ Radikal onkologisk
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
DetaljerPALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerBehandling og pleie ved livets slutt
Behandling og pleie ved livets slutt Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende Morten Thronæs Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Disposisjon Symptombehandling for den døende
DetaljerKvalme. Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2
Kvalme Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2 Bio-psyko-sosial tilnærming Patofysiologi Kliniske funn og resultater av undersøkelser Symptomer
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerLindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess
Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerEldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater
Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet
DetaljerDisposisjon. Delirium blant kreft / palliative pasienter. Kasuistikk. Hva er delirium? Kasuistikk forts. Diagnose: Delirium hypoaktiv type
Disposisjon Delirium blant kreft / palliative pasienter Jon Håvard Loge Oslo universitetssykehus / Universitetet i Oslo Hva er delirium? Kasuistikk Diagnose-kriterier Forekomst Praktisk diagnostikk og
DetaljerPalliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet
Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:
DetaljerAnne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14
Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Kreftforekomst øker med økende alder 14-26 % av alle sykehjemsbeboere har kreft. Underdiagnostisert? Kreftpasienter
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerSmertebehandling og symptomlindring på sjukeheim
Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner
DetaljerObstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling
Obstipasjoni palliasjon Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjon Definisjon: Forstoppelse eren langsom og/eller inkomplett evakuasjon av avføringmed en patologisk økning
DetaljerObservasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem
Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerDen døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier
Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Detaljer23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.
23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerAllmennmedisinske utfordringer
foto: colourbox Allmennmedisinske utfordringer Utposten publiserer artikkelserien under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette søkelys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare
DetaljerDyspne hos palliative pasienter
Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,
DetaljerParacetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn
Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere
DetaljerSmerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste
Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Fagdag 281113 Jorunn B.Fjeldheim Allmennlege/Overlege Palliativt team Ålesund Definisjon Smerte er definert som
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerBakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:
Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han
DetaljerDelirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre
Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerGenerelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspné
Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspné Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Symptomlindring
DetaljerSubcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring
Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerSenter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB
Senter for lindrende behandling 2018 v/fagspl Astrid Helene Blomqvist Åpnet 2005 SLB 3 senger på Kreftavdelingen Poliklinisk arbeid Ambulant tjeneste innad i SØ-HF Ambulant tjeneste til sykehjem og pasientens
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerErnæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt
DetaljerDen døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød?
Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Anne Kvikstad, overlege, Seksjon lindrende behandling Marianne Johnsen, sykepleier, Seksjon lindrende behandling 1 Disposisjon: Beskrivelse
DetaljerAllmennmedisinske utfordringer
FOTO: COLOURBOX Allmennmedisinske utfordringer Utposten publiserer artikkelserien under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette søkelys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 02.11.2015 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Kreftsmerte
Detaljer4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
4. seksjon Symptomlindrende behandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Tungpust (dyspnoe) Surkling i øvre luftveier Kvalme og oppkast Delirium / angst / uro Tung pust (dyspnoe)
DetaljerKirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon
Kirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon Hartwig Kørner Overlege/professor Kompetansesenter i lindrande behandling HR Vest Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus Universitetet i Bergen
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerDelir. Forvirringstilstand hos eldre
Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre
DetaljerÅ LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??
Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE
DetaljerKreftpasienter og Kvalme
Kreftpasienter og Kvalme Ulf E. Kongsgaard Prof. Dr.med Anestesi- og Intensivkinikken Rikshospitalet Kreftsenteret DNR Kvalme - oppkast Inntak av gift Redusere følgene Stoppe fordøyelsen og toksinabsorpsjonen
DetaljerSYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim
SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink og til kompetansesenteret i Bergen ...og mange takk
DetaljerLaksantia oversikt. Sjukehusapoteket i Bergen. Oppdatert 11.06.14 av farmasøyt Marianne Heggø Hansen. Kommentarer
Laksantia oversikt Oppdatert 11.06.14 av farmasøyt Marianne Heggø Hansen Forbigående obstipasjon kombinert ømhet i analfissurer eller hemoroider. Bløtgjørende Flytende parafin Parafinemulsjon Bløtgjørende
DetaljerPALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerHvordan kan vi oppnå god
Hvordan kan vi oppnå god symptomlindring mot slutten av livet? Sør-Trøndersk Demensforum 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Disposisjon Hva er lindrende behandling? Hvem
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerMitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert
DetaljerNår livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11
Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerFagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune
Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune 1 Dyspnoe Def. Subjektiv opplevelse av pustebesvær hos pasienter med sykdom i lunger og/eller andre
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerLindrende behandling
Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle
Detaljer