Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Håkon Dalby Trætteberg Karl Henrik Sivesind
2 Disposisjon 1. Innledning- problemstilling, data, gyldighet 2. Foreliggende forskning 3. Teorier om ideelles særtrekk 4. Hvilke særtrekk vi finner i Norge og hvorfor 5. Avsluttende refleksjoner
3 Innledning - Problemstilling 1. Hva er ideelle aktørers særtrekk eller merverdi som leverandører av helse- og omsorgstjenester? 2. Hvilke betingelser legger til rette for ideelles særtrekk og merverdi og hvilke betingelser undergraver de ideelles mulighet til å dyrke eget særtrekk?
Innledning funnenes gyldighet Rapporten er basert på: - Foreliggende forskning. - Primærdata Begge deler har begrenset omfang eksplorerende rapport
5 Foreliggende forskning 1. Studier som ser på privatisering generelt. 2. Betydningen av frivillighet på velferdsfeltet. 3. Analyser av utviklingen av forholdet mellom ideelle leverandører og det offentlige. 4. Brukerundersøkelser
6 Teorier om ideelles særtrekk Økonomiske teorier om nonprofitt organisasjoner forsøker på prinsipielt grunnlag å besvare spørsmålet om hvorfor vi trenger en tredje sektor når vi har marked og stat. Denne forskningen peker på noen særtrekk som kjennetegner ideelle: a) Mangfold og valgfrihet b) Tillit c) Innovasjon d) Frivillighet
7 Hvilke særtrekk finner vi i Norge? Den internasjonale forskningen er gjennomført i andre kontekster ikke åpenbart hvilken relevans den har for norske forhold. Men økonomiske teorier om nonprofitt organisasjoner viser til generelle mekanismer som man forventer å finne også i Norge. Funn: Vanskelig å påvise samme effekter i Norge. Hvorfor?
8 Valgfrihet og bredde i tilbudet Ideelle særtrekk etterspørres ikke. Det offentlige på nasjonalt plan understreker betydningen til ideelle, men ingen av de offentlige innkjøperne er opptatt av dette. Manglende handlingsrom. Ideelle opplever at de kunne gitt bedre tjenester hvis de hadde mer handlingsrom fra det offentlige. Samtidig er ideelle selv uklare på hvilket særtrekk de gjerne ville utvikle. Erfaring fra norsk grunnskole og dansk velferd er at ideelle som gis rom til det, faktisk leverer tjenester med særtrekk.
9 Tillit Detaljert styringen fra det offentlige vitner om lav tillit til ideelle. Tanken om iboende forskjell på ideelle og kommersielle er fraværende hos innkjøpere. Ideelle opplever å bli detaljstyrt. Vi har liten kunnskap om marginale gruppers tillit til ideelle. De generelle brukergruppene er ikke veldig opptatt av hvem som driver tjenesten.
10 Innovasjon og frivillighet Verken sosial innovasjon eller frivillighet oppgis av innkjøperne som viktig. Også de ideelle opplyser at dette ikke etterspørres. Innovasjon skjer, men gjerne ikke på kontrakt for det offentlige. De ideelle har frivillighet i aktiviteter som støter opp til den profesjonelle virksomheten. Når dette sees i sammenheng er det potensial for frivillighet og innovasjon hos ideelle.
11 Betingelser for særtrekk Særtrekk betinget av hvordan ideelle inviteres inn: Når brukere selv kan velge tilbud er det større rom for særtrekk. Når kontrakten kun er med det offentlige er det mindre rom for særtrekk. Sterk offentlig reguleringer gir organisasjoner som likner de offentlige. Likestilling med kommersielle tvinger ideelle leverandører til å tilpasse seg kommersiell drift. Kommersielle insentiver Ideelle blir utkonkurrert. Sentral ulempe: de har ikke like god kapitaltilgang som profittorienterte aktører som kan tiltrekke seg investorer.
12 Avslutning Alle vestlige EU-land (- Sverige) har en større ideell sektor og bruker virkemidler for å justere velferdsmiks EU direktivet gjelder i hele Europa, men konsekvensene vurderes ulikt. Den store variasjonen får frem direktivets begrensede betydning. Politikk teller! Offentlig styrte mekanismer vil alltid påvirke velferdsmiks. Bevisstheten om mekanismene varierer. Når bør anbud benyttes? Hvordan skal anbud gjennomføres? Vi vet forbausende lite om ideelle særtrekk. Mye forskning på betydningen av kommersielt inntog i Skandinavisk velferd, men lite fokus på ideelle. Forskningen viser at det finnes potensial hos ideelle. De ideelle står svakt i Norge, svekkes de ytterligere vil muligheten til å hente ut potensialet reduseres.