La mæ få klar det sjøl!

Arbeidsmiljøenheten Prosjektrapport: La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK

Innhold 1.0 Bakgrunn for prosjektet 4 1.1 Mål for prosjektet 4 1.2 Målgruppe 5 1.3 Organisering 5 1.4 Finansiering og ressursbruk 5 2.0 Enheter som har deltatt i prosjektet 6 2.1 Arbeidsmetodikk 6 2.2 Aktiviteter 7 3.0 Evaluering av resultatmål 8 Resultatmål 1 8 Resultatmål 2 12 Resultatmål 3 12 3.1 Evaluering av effektmål 13 Effektmål 1 13 Effektmål 2 16 4.0 Veien videre 17 5.0 Tips og ideer til gode løsninger 19 5.1 Minstestandard for verneutstyr 22 5.2 Helt til slutt 23 6.0 Vedlegg 24 Kartlegging ergonomi og pedagogikk 24 Oppstartsveileder 26 Ergonomipyramiden 27 23

Dette har kommet for å bli. Om fem år kommer vi til å le av hvordan vi jobbet før! Sitatet er fra en ansatt som har vært deltaker i prosjektet og sier noe om at det har skjedd en endring i måten å tenke på både når det gjelder ergonomi og pedagogikk i barnehagen. Hele 20 barnehager har deltatt i prosjektet og resultatene så langt er at barnehagene har endret praksis når det gjelder å se ergonomi og pedagogikk i sammenheng. Effekten gjennom økt kunnskap og bevissthet omkring temaet er blant annet et forbedret arbeidsmiljø, bedre helse for de ansatte, lavere sykefravær og økt mestringsglede og selvhjulpenhet hos barna. Prosjektet har således vært et viktig bidrag til å skape et mer helsefremmende arbeidsmiljø i Trondheim kommune. 23

1.0 Bakgrunn for prosjektet Ergonomi og pedagogikk - hånd i hånd har vært et prosjekt i regi av Arbeidsmiljøenheten i perioden 1. januar 2010-31. desember 2010. Utgangspunktet for prosjektet var en stadig økende etterspørsel etter arbeidsplassvurderinger og ergonomiundervisning i barnehagene. Årsaken til etterspørselen er blant annet begrunnet i at en stor andel av de ansatte har muskel og skjelettplager. Prosjektet har således vært et ledd i å utvikle helsefremmende arbeidsplasser i kommunens barnehager. I tillegg til å øke de ansattes kunnskaper og ferdigheter i ergonomi har prosjektet også hatt fokus på barns mestring og selvhjulpenhet som et virkemiddel for å bedre de ergonomiske arbeidsforholdene for de ansatte. Denne rapporten er en dokumentasjon av kunnskap som er innhentet i løpet av prosjektet. Rapporten beskriver også hvordan prosjektet har vært gjennomført og kommer med anbefalinger for videre arbeid. 1.1 Mål for prosjektet Det har vært utviklet både resultatmål og effektmål for prosjektet og de er som følger: Resultatmål Resultatmål 1: Innføre arbeidsmetodikken Ergonomi og pedagogikk i 5 barnehager gjennom avtalt samarbeid med disse. Resultatmål 2: Utvikle og gjøre tilgjengelig et verktøy om temaet ergonomi og pedagogikk. Verktøyet skal gjøres tilgjengelig på kommunens intranett. Resultatmål 3: Tilby informasjon og støtte til kommunens øvrige barnehager gjennom kurs for arbeidsmiljøgrupper og fellesopplæring av ergonomer 45

Effektmål Effektmål 1: Forbedre de ergonomiske arbeidsforholdene hos ansatte i de fem barnehagene. Dette skal føre til forbedret arbeidsmiljø og økt fokus på barnehagen som en helsefremmende arbeidsplass. Effektmål 2: Styrke mestringsfølelse, selvhjulpenhet og generell utvikling hos barna. 1.2 Målgruppe Alle ansatte i de barnehagene som har deltatt. 1.3 Organisering Prosjektet har vært forankret hos kommunens øverste administrative ledelse, og har også vært et av tiltakene i Helsefremmende Trondheim. Styringsgruppen har vært sammensatt av representanter fra rådmannens fagstab, arbeidstakerorganisasjonene, hovedverneombud, enhetsleder fra barnehage og enhetsleder Arbeidsmiljøenheten, samt prosjektleder. Prosjektgruppa har vært sammensatt av tre ansatte fra Arbeidsmiljøenheten og to rådgivere fra NAV arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Prosjektet har rapportert til styringsgruppen. 1.4 Finansiering og ressursbruk Det ble i oppstarten av prosjektet søkt om midler fra Nav Arbeidslivssenter Sør- Trøndelag i form av tilretteleggingstilskudd. Det ble tildelt kroner 400.340 som i hovedsak ble brukt til innkjøp av verneutstyr i prosjektbarnehagene og frikjøp av tid for ansatte som deltok på kurs og personalmøter. I tillegg ble midlene brukt til frikjøp av en pedagog og en fysioterapeut ved Arbeidsmiljøenheten tilsvarende 1,5 årsverk på aktivitetene i prosjektet, jf tabell 2. 45

2.0 Enheter som har deltatt i prosjektet Fem barnehager som i utgangspunktet var interessert i å være med på prosjektet ble valgt ut i samråd med Rådmannens fagstab. Barnehagene ble valgt ut fra følgende kriterier; friluftsbarnehage, gammel barnehage, ny barnehage, ulik variasjon av alder, barnehage med et hus, barnehage med flere hus og barnehage med profilering knyttet til barns medvirkning. Andre barnehager ble tatt med i prosjektet pga stor etterspørsel om å delta. Dette gjaldt 14 barnehager som fikk et tilbud som ikke var fullt så omfattende som de fem utvalgte prosjektbarnehagene. I tillegg har Nidaros barnehager vært pilot for prosjektet. Nedenfor følger en oversikt over de barnehagene som har deltatt i prosjektet Tabell 1. Oversikt over barnehager som har deltatt i prosjektet Prosjektbarnehager Andre barnehager Pilotbarnehage Majorstuen Bymarka friluftsbarnehage Thyra Saupstad (Nedre Flatås) Bispehaugen Furutoppen Ladestien Ranheim Kolstad Byåsen Nardosletta Gjørtlerveien Elgeseter Bymarka naturbarnehage Øvre Sjetnan Sildråpen Blomsterbyen Øya Lade Nidaros 2.1 Arbeidsmetodikk Metoden som er benyttet for å øke de ansattes bevissthet og endre deres arbeidsmetodikk har vært bevisstgjøringsprosesser, opplæring og forankring. Dette har skjedd gjennom: a. Kartlegging av de ergonomiske forholdene ved avdelingene i de ulike barnehagene b. Observasjon og dokumentasjon ved hjelp av bilder. c. Refleksjonsmøte for personalet d. Opplæring av lokale ergonomer som har som oppgave å opprettholde oppmerksomheten på ergonomi og pedagog 67

2.2 Aktiviteter Det er gjennomført mange aktiviteter i prosjektet, både internt i kommunen og eksternt. Nedenfor følger en oversikt over disse aktivitetene. Tabell 2. Oversikt over aktiviteter i prosjektet Interne Aktiviteter Eksterne Aktiviteter Andre Aktiviteter Aktiviteter for prosjektbarnehagene: oppstartsmøte med ledere oppstartsmøte med hele personalgruppa observasjon og refleksjonsmøter med oppfølging kartlegging av utstyr evalueringsmøte med ledere evalueringssamtale med fire barnehager Aktiviteter for de øvrige barnehagene som har deltatt: kurs for arbeidsmiljøgrupper observasjon og refleksjonsmøter Presentasjon og informasjon av tema for: Konferanse Nav Nav arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Arbeidstilsynet Nettverk og ledere for private barnehager i Trondheim Barnehageledere i Malvik kommune Barnehageassistenter i Skaun kommune og Fagforbundet/ Utdanningsforbundet Studietur til København Utarbeidet følgende verktøy: veiledningshefte ergonomipyramide oppstartsveileder kartleggingsskjema for risikovurdering Utviklet hjemmeside på kommunens internettsider 8 kursdager for ergonomer i de 20 barnehagene Informasjonsmøte for barnehageledere i Trondheim kommune Møte med fagstab og 2 orienteringsmøter i AMU Oppvekst og utdanning 10 prosjektmøter 5 styringsgruppemøter Opplæring av metode til pedagog og fysioterapeut i Oslo kommune (Kværnerdalen barrnehage som består av 7 barnehageenheter) Informasjonsmøte med Sentrum bedriftshelsetjeneste Samarbeidsmøte med Dronning Mauds Minne - Høgskole for førskolelærerutdanningen Søknad om midler fra Nav Farve 67

3.0 Evaluering av resultatmål Resultatmål 1 Innføre arbeidsmetodikken Ergonomi og pedagogikk i 5 barnehager gjennom avtalt samarbeid med disse. Innføringen av metoden har skjedd gjennom: a. Kartlegging av de ergonomiske forholdene ved avdelingene i de ulike barnehagene Alle de fem prosjektbarnehagene satte av 2-3 timer til at Arbeidsmiljøenheten kunne kartlegge de ergonomiske forholdene i sin barnehage. Dette bestod både av barnehagens fysiske rammer og hjelpemidler/verneutstyr. Det fremkom at det varierte fra barnehage til barnehage hvilke ergonomiske forhold de ansatte hadde. Flere barnehager manglet mye utstyr, dette gjaldt spesielt liftstoler og hev/senk stellebenk. På bakgrunn av kartleggingen ble følgende utstyr kjøpt inn: Tabell 3. oversikt over innkjøpt utstyr Barnehage Bispehaugen Thyra Majorstua Bymarka friluftsbarnehage Innkjøpt utstyr 4 stk hev og senk stellebord 2 stk hev og senk stellebord 1 stk vippistol 1 stk Rocky (pulk) b. Observasjon og dokumentasjon ved hjelp av bilder og tilstedeværelse i barnehagene: Alle prosjektbarnehagene, samt de 14 andre barnehagene har gjennomført observasjon og dokumentasjon ved hjelp av bilder. Tidsmessig ble det brukt en halv dag i hver barnehage. I tillegg til å ta bilder ble det gjennom observasjon og dialog med de ansatte innhentet mye kunnskap om forhold som har stor betydning for ergonomi og pedagogikk. 89

Dette gjaldt: Legging av barn som skal sove i vogn anser vi som den største ergonomiske utfordringen for de ansatte. Dette fordi det å legge barn i vognene er vanskelig å tilrettelegge ergonomisk godt samtidig som den er tidkrevende. Arbeidsstillingen blir derfor uhensiktsmessig og statisk. Å plassere servise inn i oppvaskmaskin er en ergonomisk utfordring for de ansatte. Dette fordi maskinene ofte er plassert for lavt og det er en arbeidsoppgave som krever tid. Arbeidsstillingen gir en tilsvarende statisk stilling som for legging av barn i vogn. Mange av stellerommene har dårlige ergonomiske stelleforhold. Dette gjelder spesielt mangel på trapp og hev / senk stellebord. I tillegg har mange stellerom liten plass. Barn som i utgangspunktet selv mestrer å klatre løftes ut og inn av barnestolene, fordi bruk av bøyler og seler for de minste barna er utbredt. Barnas stoler er ofte ikke tilpasset barnas størrelse, noe som medfører uheldige sittestillinger som igjen kan føre til unødvendig uro i barnegruppa. 89

I mange av barnehagene er det stor mangel på tilpassede stoler for de voksne. Dette gjelder både ved høye/lav bord og til bruk i ulike aktiviteter. Det observeres også at mange av de ansatte innehar uheldige arbeidsstillinger ved de lave bordene, spesielt i hjelpesituasjon. Mange barnehager vektlegger i liten grad barns medvirkning og mestring i hverdagsaktiviteter de voksne inntar ofte en hjelperolle i større grad enn en veilederrolle. Vi observerer i stor grad at mange barn blir hjulpet på med klær i stedet for å oppmuntre de til å kle på seg selv. Mange av garderobene er små og overfylt noe som gjør det vanskelig for barna selv å mestre påkledning. Dette fører til at de voksne oppholder seg i uhensiktsmessige arbeidsstillinger. Ved måltidene observerer vi at barna får mye hjelp. Pådekking av bord og rydding av måltid er det vanligvis de voksne som gjør. Spesielt ved bruk av lave bord kan dette være en ergonomisk belastning for mange voksne. 10 11

c. Refleksjonsmøte for personalet Formålet med presentasjonen var å bevisstgjøre og veilede de ansatte om betydningen av godt samspill mellom ergonomi og pedagogikk. 19 barnehager gjennomførte slike refleksjonsmøter som hadde en varighet på 2-3 timer. Første del av refleksjonsmøtet bestod i å tilføre teoretisk kunnskap om vurdering av risiko for utvikling av belastningslidelser. Det ble tatt utgangspunkt i Arbeidsmiljøloven og forskrift av tungt og ensidig arbeid, samt bruk av arbeidstilsynets vurderingsmodeller. Andre del av refleksjonsmøte bestod i å reflektere omkring egen praksis ved å vise bilder tatt på observasjonsdagen, i tillegg til opplæring i kartlegging av ergonomiske risikofaktorer. d. Opplæring av lokale ergonomer Det har vært gjennomført 8 halvdagskurs med til sammen 58 deltakere for de 20 barnehagene. Opplæringen hadde som oppgave å opprettholde oppmerksomheten på ergonomi og pedagogikk. Opplæringen skjedde gjennom: Erfaringsdeling og statusgjennomgang vedrørende endringer i ansattes arbeidsmetodikk Økt kunnskap i bruk av kartlegging - og risikovurdering av ergonomiske forhold i egen barnehage Fokus på barnas mestring og medvirkning som et hjelpemiddel for endring av ansattes arbeidsmetodikk Støtte til å utvikle sin rolle som ergonom Vurdering av resultatmål 1: Innføre arbeidsmetodikken Ergonomi og pedagogikk i 5 barnehager gjennom avtalt samarbeid med disse. Prosjektbarnehagene: En av barnehagene har ikke greid å innføre arbeidsmetodikken pga mye sykdom på barnehagen. De resterende fire barnehagene vurderes å være godt i gang med arbeidsmetodikken. De 14 andre barnehagene: tilbakemeldingene fra både barnehagene selv og fra rådmannen tilsier at alle barnehagene har innført metodikken. Graden av innføringen er noe ulik. Pilotbarnehagen: dette er den barnehagen som har innført arbeidsmetodikken i størst grad og forankret den hos alle ansatte. 10 11

Resultatmål 2 Utvikle og gjøre tilgjengelig et verktøy om temaet ergonomi og pedagogikk. Verktøyet skal gjøres tilgjengelig på kommunens intranett. Gjennom erfaringshenting fra mange barnehager er det utviklet et kartleggingsverktøy om ergonomi og pedagogikk. Kartleggingsverktøyet har til hensikt å få en oversikt over alle aktiviteter i hverdagen og vurdere risiko. Først skal den enkelte ansatt kartlegge og risikovurdere egen praksis, deretter utfører avdelinga en felles vurdering. Det er også tatt med en vurdering av barns mestring og medvirkning i skjemaet. Skjemaets skalavurderinger har tatt utgangspunkt i Arbeidstilsynets vurderingsmodeller (rød gul - grønn). Verktøyet er gjort tilgjengelig på kommunens internettsider. Dette ble gjort for at eksterne barnehager også skal kunne dra nytte av dette og komme i gang med arbeidet på sin enhet. I tillegg til kartleggingsverktøyet er det utarbeidet et veilederhefte, en ergonompyramide og en oppstartsveileder. De ulike verktøyene er presentert på denne siden: www.trondheim.kommune.no/kvalitetsprogrammet Resultatmål 3 Tilby informasjon og støtte til kommunens øvrige barnehager Arbeidsmiljøenheten har opplevd stor etterspørsel etter å bistå barnehagene i kommunen i innføring av ergonomi og pedagogikk. Dette gjorde at vi økte vår støtte i løpet av prosjektperioden hvor 14 andre barnehager fikk tilbud om innføring i deler av arbeidsmetodikken; det vil si observasjon/dokumentasjon og refleksjonsmøter. Disse barnehagene har også fått tilbud om opplæring for ergonomer og kurs for enhetenes arbeidsmiljøgrupper. Kommunens øvrige barnehager har hatt mulighet til å benytte seg av verktøyet som er utviklet og presentert på kommunens internettsider, samt ta i bruk veiledningsheftet. 12 13

3.1 Evaluering av effektmål Evalueringen av effektmålene baserer seg på samtaler gjennomført i 3 av prosjektbarnehagene. Det er også gjennomført møte med enhetslederne i prosjektbarnehagene og innhentet innspill fra deltakerne i alle de 20 barnehagene underveis i prosjektperioden. Deltakerne i prosjektgruppa har også gjort egne vurderinger av de ulike målene. Effektmål 1 Forbedre de ergonomiske arbeidsforholdene hos ansatte i de fem barnehagene. Dette skal føre til forbedret arbeidsmiljø og økt fokus på barnehagen som en helsefremmende arbeidsplass. Gjennom observasjon og dokumentasjon ble det dannet et grunnlag for analyse av samspillet mellom ergonomi og pedagogikk. Å ta bilder gir et godt grunnlag for senere refleksjon omkring egen praksis. Alle barnehagene opplever dette som en metode som øker bevisstheten om egen praksis i veldig stor grad. Metoden bidrar til å skape en forståelse for at de ansatte må ha en gjennomtenkt og profesjonell arbeidsmåte som ikke baserer seg på private løsninger. Det oppleves også som en veldig positiv metode som inkluderer alle ansatte. De ansatte gir uttrykk for at bildene beskriver deres hverdag på en måte de kjenner seg igjen i. Å dokumentere gjennom bilder anser vi som en god metode for å synliggjøre de utfordringene de ansatte står overfor i sin arbeidshverdag. Refleksjonsmøtene gir de ansatte teoretisk kunnskap om belastningslidelser som skjer på lang sikt ( den langsomme ulykken ), noe som anses som viktig for refleksjon og risikovurdering. Ved at vi også setter fokus på barnas medvirkning og mestring medfører at de ansatte opplever at temaet ergonomi blir interessant, da det knyttes opp mot faget de utøver. Disse møtene er meget positive for de ansatte og hjelper dem til å starte kartlegging og risikovurdering av egen praksis og barns mestring. Det er av betydning for resultatet i den enkelte barnehage at refleksjon som metode brukes i stedet for ren informasjon om temaet. Refleksjon gjør at den enkelte ansatte får satt egne ord på ergonomiske utfordringer i hverdagen. Refleksjonsmøter er også en god arena for å skape bevissthet i forhold til det å ha gjennomtenkte, profesjonelle arbeidsmåter i barnehagen. På denne måten unngår at de ansatte å velge private løsninger på gjennomføring av arbeidsoppgaver. 12 13

Evalueringssamtalene med barnehagene viser også følgende: Endringer for de ansatte De ansatte opplever at de er mer bevisste på hva de gjør og hvordan de utfører oppgavene sine, og bevisstheten har økt etter hvert som tiden har gått. De opplever at arbeidsstillingene deres har blitt bedre, og at de passer på hverandre og korrigerer hverandre positivt mye mer enn før. De ser at barna har muligheter til å gjøre mye mer selv, og fokuset er ikke på alt som må gjøres ut fra en fastlagt dagsorden noe som er positivt både for de ansatte, men ikke minst for barna (de er mer glade nå enn før ). Når temaet har vært oppe på foreldremøter er dette positivt; foreldrene skjønner hvorfor fokuset på La mæ få klar det sjøl er der, og foreldrene kan lettere bidra til at barnehagen skal lykkes enda bedre. De ansatte opplever at de bærer mye mindre enn før prosjektet startet, og de ser verdien i å bruke enhetens hjelpemidler/verneutstyr for å forebygge belastningsskader. De ansatte er også opptatte av at måten arbeidet organiseres på er veldig viktig for å kunne lykkes ergonomi og pedagogikk er sterkt knyttet til dette. Organiseringen er viktig særlig i starten for å få fokus på endring, så kan man bli mer fleksible etter hvert som endringene inntrer. Det blir også da lettere å ta tak i utfordringene når de dukker opp. De ansatte mener det er lettere å være god på ergonomi og pedagogikk for de store barna, det krever mer gjennomtenking og organisering for å lykkes med de minste barna. Helsemessige gevinster I og med at de ansatte løfter og bærer mye mindre enn før kjenner de også at kroppen fungerer bedre. Mye av hjelpemidlene/verneutstyret er med og hjelper til med dette. Opplevelsen kan være noe forskjellig fra barnehage til barnehage, men utsagn som kommer fram er at sykefraværet har gått ned med opp til 50 prosent, vi har ingen langtidssykmeldte lenger, vi klarer å være på jobben selv om vi har plager, og gravide klarer å stå i arbeid til de går ut i permisjon. De ansatte mener at barnehagen har blitt mer helsefremmende. 14 15

Hvordan prosessen har vært gjennomført ved enhetene Det er viktig å holde fokus og reflektere omkring temaet. Mange små drypp om ergonomi og pedagogikk er bra for at det ikke skal gli ut. Andre momenter som har betydning er å sette av nok tid på møtene, og jevnlig risikokartlegge arbeidsmiljøfaktorene som er koblet til ergonomi og pedagogikk. Risikovurderinger synliggjør hvor virkningsfullt det er å ha dette fokuset. Ergonomene spiller en viktig rolle i prosessen; de har ekstra kunnskap som de øvrige ansatte ikke har og kan lettere veilede sine kolleger. Det er uansett viktig at alle ansatte innehar noe kunnskap om ergonomi for at de skal nå så gode resultater som mulig. Kunnskap gjør at man bedre forstår betydningen av å endre praksis. Dette gjelder også for nyansatte og vikarer. Foreldresamarbeid er viktig; både gjennom foreldremøter og foreldresamtaler og daglig kontakt. De enhetene som har implementert arbeidet i enhetens HMS system ser at dette er positivt for å nå resultatet; jo bedre forankring jo bedre er det. Bidrag fra Arbeidsmiljøenheten Arbeidsmiljøenheten sitt bidrag overfor enhetene oppleves som positivt, og de føler at de har blitt fulgt opp meget bra. Refleksjonsmøtene og ergonomikursene har høy kvalitet, noe som også gjelder kursene som har vært avholdt for arbeidsmiljøgruppene. Vurdering av effektmål 1: Forbedre de ergonomiske arbeidsforholdene hos ansatte i de fem barnehagene. Dette skal føre til forbedret arbeidsmiljø og økt fokus på barnehagen som en helsefremmende arbeidsplass. Ut fra ovennevnte vurderinger anser vi at de ergonomiske arbeidsforholdene for de ansatte i barnehagene er forbedret. Evalueringen har også vist at arbeidsmiljøet er bedret vedrørende ergonomiske og organisatoriske forhold. Det legges også vekt på at de ansatte har utviklet det psykososiale arbeidsmiljøet i form av blant annet positiv korrigering av hverandre og bedre tid til å utføre sine daglige arbeidsoppgaver. Utsagn om at ansatte mener helsen har utviklet seg til det bedre underbygger også at det er økt fokus på barnehagen som en helsefremmende arbeidsplass i større grad enn før prosjektet startet. Det er sjekket ut sykefravær for fjerde kvartal i mange av kommunens barnehager (det enkelte hus). Da ser vi at sykefraværet gjennomgående er redusert i flere av de 14 15

husene som har deltatt i prosjektet enn øvrige hus. 41 hus har deltatt i prosjektet, 63 prosent av disse har redusert sitt sykefravær, mens 37 prosent av husene har økt sitt sykefravær. De husene som har økt sykefraværet er i hovedsak de husene som ble deltakende i slutten av prosjektperioden eller som av ulike grunner ikke fikk implementert arbeidsmetodikken på en god måte. Den barnehagen som har den største reduksjonen har redusert fraværet med 18,4 prosentpoeng (eller omtrent 30 prosent.) Når det gjelder mange av de øvrige husene i kommunen (53 hus) som ikke har deltatt i prosjektet ser vi at sykefraværet har gått ned i 44 prosent av husene, mens det har økt i 56 prosent av husene. Barnehager som har deltatt i prosjektet har altså redusert sitt sykefravær mer enn øvrige barnehager. Det er også færre prosjektbarnehager som har økt sitt fravær enn øvrige barnehager. Effektmål 2 Styrke mestringsfølelse, selvhjulpenhet og generell utvikling hos barna. Prosjektet har ikke foretatt egne målinger i forhold til barns utvikling knyttet til dette temaet. Det vises derfor til sammendrag fra evalueringssamtalene. Når de voksne tar seg mer tid og har fokus på mestring for barna mestrer de også mye mer, og mye mer enn man som voksen tror de kan. Barna viser mer mestringsfølelse, og mange av barna har kun behov for veiledning og ikke direkte hjelp til mange av oppgavene. Tonen overfor barna er endret; den er mer positiv og barna viser også mer glede enn før. De voksne mener også at de får mer kontakt med barna når de organiserer etter prinsippet om la mæ få klar det sjøl, og barna viser økt lyst til å mestre selv. Observasjoner foretatt av prosjektet viser at personalet får en økt bevissthet på pedagogikken gjennom å bruke metodikken. Bruk av bilder gir en konkret fremstilling av de ansattes arbeidspraksis. Om barn får mulighet til mestring og medvirkning vises tydelig på bildene som er tatt ute på den enkelte barnehage. Vi erfarer at mange ansatte i stor grad har en hjelperolle kontra veilederrolle overfor barna i hverdagsaktiviteter som påkledning og måltid. I de tilfeller der de voksne har stort fokus på å hjelpe barna, så er de ansatte blitt veldig bevisst på sin egen rolle og ser nødvendigheten av å endre praksis slik at de inntar en veilederrolle i større grad. 16 17

4.0 Veien videre Ut fra tilbakemeldinger fra barnehagene kommer det fram at de ansatte opplever det som veldig viktig fortsatt å holde fokuset på dette temaet; det er ikke ferdig ennå. Faktorer som er av betydning for å lykkes framover er å implementere arbeidet i det daglige arbeidet/hms - systemet, bli gode på å ta egne bilder de ansatte kan reflektere rundt og å kartlegge risikofaktorer jevnlig og reflektere omkring disse. Ergonomene er viktige, og disse trenger erfaringsdeling med hverandre og ny/oppdatert kunnskap om temaet, gjerne i regi av Arbeidsmiljøenheten. Selv om enhetene ønsker seg bistand fra Arbeidsmiljøenheten er det også et poeng at de ikke skal bli avhengige av hjelp, men på sikt klare seg selv. Da resultatene har vist at dette er et viktig og effektfullt bidrag til arbeidsmiljøet i barnehagene er konseptet nå en del av kommunens satsning på helsefremmende arbeidsplasser. Dette gjøres ved å tilby opplæring i form av regelmessige kurs for arbeidsmiljøgrupper og ergonomer som publiseres gjennom kommunens kurskatalog. Arbeidsmiljøenheten bistår også enheter som ønsker det observasjon av den daglige praksis og refleksjonsmøter for alle ansatte. Barnhagene oppfordres til å ta i bruk hjemmesiden som er utviklet ved å bidra med egne tips og ideer om temaet ergonomi og pedagogikk. Et annet viktig aspekt i utviklingen av ergonomi og pedagogikk er sterkere implementering av læringsbegrepet både for voksne og barn. Dette for å styrke de voksnes kompetanse i det å være en god veileder for barna slik at de mestrer selv. I tillegg er det av betydning at de voksne er bevisst på hvordan de veileder hverandre i de daglige gjøremål. Kværnerdalen barnehage i Oslo har hatt fokus på dette i arbeidet med å innføre ergonomi og pedagogikk. Dette anser som viktig og ønsker et videre samarbeid med dem. På bakgrunn av dette anbefales derfor følgende for det videre arbeidet med ergonomi og pedagogikk: For å opprettholde fokus er det viktig at tema fortsatt forankres både på enhetsledernivå og rådmannsnivå. Konseptet ergonomi og pedagogikk legges inn i Arbeidsmiljøenhetens daglige drift. Når det gjelder drift innebærer dette at det tilbys jevnlige kurs for barnehagene i kommunen i form av AMG kurs, ergonomkurs og opplæring av nytilsatte i barnehagen. All kursing og opplæring planlegges gjennomført i Arbeidsmiljøenhetens nyopprettede lokaler for forflytning og ergonomi I prosjektperioden er det anslagsvis brukt 1,5 årsverk for å implementere konseptet i deler av kommunens barnehager. For å fortsette det gode arbeidet 16 17

som er gjort til nå anbefales det i årene fremover å anvende personalressurs tilsvarende 1,5 årsverk. I tillegg bør det vurderes å kalkulere med sentrale midler til innkjøp av verneutstyr. Det anbefales at hver barnehage har en minstestandard for vernutstyr. Se punkt tips og ideer Videreutvikle samarbeidet med Kværnerdalen barnehage i Oslo spesielt med tanke på læringsbegrepet. Reggio Emilia pedgogikken er mye utbredt i Trondheimsbarnehagene. Av den grunn ønsker vi å se nærmere på voksenrollen innenfor denne pedagogikken. Samarbeid mellom barnehagen og hjemmet er viktig for å oppnå best mulig resultat. Det anbefales at barnehagen bruker møter og samtaler med foresatte til å bevisstgjøre og informere om hvorfor og hvordan det jobbes i barnehagen. Det vil derfor utarbeides en veileder som barnehagene kan ta i bruk i sitt samarbeid med foresatte Forbedring av de ergonomiske forhold i eksisterende barnehager (legging, kjøkken, stellerom, verneutstyr etc.) er viktig. I denne forbindelse blir det utviklet en beskrivelse av som bør være minstestandard i forhold til hjelpemidler/ verneutstyr og andre fysiske forhold. Det å bruke kartleggingsverktøyet som et hjelpemiddel til å sjekke ut forholdene i alle de kommunale barnehagene vil også være et ledd i å forbedre de ergonomiske forholdene i de ulike barnehagene. Ved renovering og bygging av nye barnehager er det viktig å ha med seg både det ergonomiske og det pedagogiske aspektet. Gode fysiske rammer er ikke en garanti for et godt arbeidsmiljø, men en god ergonomisk barnehage som passer til den pedagogiske praksis, er fundamentet for et godt arbeidsmiljø. Resultatet blir best når pedagoger, utbyggerne og HMS faglige aktører samarbeider tett fra start til slutt i denne prosessen, slik at alle partene får bidra med sine erfaringer og kunnskap. Det er nå igangsatt prosesser for at denne måten å jobbe på blir satt i system for fremtiden. 18 19

5.0 Tips og ideer til gode løsninger Følgende bilder er eksempler på ergonomi og pedagogikk i praksis - gode arbeidsstillinger og barn som mestrer Her er ingen bøyd rygg over vasken Godt samspill på påkledningsbenken Mange løft er spart ved at jeg klatrer selv 18 19

En melkekasse er nok Godt hjulpet av en voksenstol Stellebordet kan brukes til mangt, også påkledning 20 21

Ved å sitte spares ryggen Se hva jeg kan! 20 21

5.1 Minstestandard for verneutstyr Det bør finnes ulike typer voksenstoler tilpasset forskjellige aktiviteter og de ansatte. Antallet må ses i forhold til antall ansatte og den fysiske utformingen i barnehagen. Stolene bør ha hjul og noen av de bør ha ryggstøtte, samt lift. Stolene bør kunne tilpasses den enkelte. Det er også viktig å sitte godt på gulvet, så møbler/stoler egnet til gulvaktivitet bør finnes. I tillegg til lave bord bør det også være bord i voksenhøyde til forberedelse og evt gjennomføring av aktiviteter som krever mye hjelp fra de voksne. Stellerommet bør ha minst en hev - og senkstellebord og tilpasset trapp for barna. Fin- og grovgarderobe bør ha påkledningsbenk, stoler for de voksne, skoknekt og skoskje. I tillegg bør garderobeløsningen være slik at det er enkelt for barna og selv finne og legge på plass klær/sko. Ved legging i vogn bør det finnes mulighet for at barnet selv kan klatre opp i vogna ved hjelp av for eksempel en krakk eller kasse. De voksne bør sitte når vognene klargjøres for legging Ved huska bør det være tilgjengelige kasser eller trapper som barna kan benytte når de klatrer opp På vinterstid bør de voksne bruke brodder når det er glatt 22 23

5.2 Helt til slutt Utsagn hentet fra ansatte i barnehagene som har deltatt i prosjektet: Vi har ingen langtidssykmeldte nå Vi håper å være friskere lengre Barnehagen har blitt mer helsefremmende Jeg klarer nå å være på jobben selv om jeg har noen plager Den siste som var gravid gikk tiden ut God organisering er viktig De voksne sitter i ro ved måltidet Vi løfter nesten ingenting lengre Når de voksne tar seg mer tid mestrer ungene mye mer og viser mestringsglede Ergonomene passer på alle Stressnivået er mye lavere nå Barna har blitt mer selvhjulpne Alle kommunale barnehager bør jobbe på denne måten av hensyn til barna og de voksne 22 23

6.0 Vedlegg Kartlegging ergonomi og pedagogikk Navn: Avdeling/gruppe: Bruk skjemaet til å kartlegge/ vurdere arbeidshverdagen på avdelingen, ved hjelp av en skala fra 1-10. Se forklaring under. Aktivitet: Vurdering: Utstyr/fysisk miljø Vurdering: Organisering Vurdering: Arbeidsmetode/ gjennomføring Vurdering: Barns mestring og medvirkning Påkledning og Avkledning Frilek ute og Frilek inne Måltid og Bordaktivitet Gulvaktivteter Legging og oppvåkning Løfting og bæring av barn Stell Rydding ute og inne Turer Levering og henting Annet (beskriv selv) 24 25

Skalavurdering av utstyr/organisering/arbeidsmetoder: 1-2: rød sone (sannsynligheten for å pådra seg belastningslidelser er meget høy) 3-6: gul sone (det foreligger en viss risiko for utvikling av belastningslidelser på kort eller lang sikt) 7-10: grønn sone (det foreligger liten risiko for belastningslidelser for de fleste arbeidstakere) Skalavurdering av barns medvirkning: 1-2: Liten eller ingen grad av medvirkning og mestring hos barna 3-6: Noe grad av medvirkning og mestring hos barna 7-10: Stor grad av medvirkning og mestring hos barn Eksempel på vurdering Eksempler på hvordan vurdere utstyr/fysisk miljø: Er barnehagen godt utstyrt med verneutstyr til bruk for de ansatte? Er det fysiske miljøet utformet slik at verneutstyret kan benyttes på en hensiktsmessig måte, og dermed oppnå gode arbeidsstillinger? Gir det fysiske miljøet muligheter for god ergonomisk praksis blant de ansatte, samtidig som det legger til rette for økt selvhjulpenhet blant barna? Eksempler på hvordan vurdere organisering Fordeles arbeidsoppgavene på en slik måte at en har fokus på både en god ergonomisk praksis, og på barns selvhjulpenhet? Organiseres barnegruppa i mindre grupper, slik at barna får bedre mulighet til å mestre selv? Er hverdagen preget av stress og travelhet? Eksempler på hvordan vurdere arbeidsmetode /gjennomføring Blir verneutstyr benyttet? Er vi bevisst arbeidsstillingene våre? Praktiseres arbeidsmetoder som gir uheldige arbeidsstillinger? Har vi gjennomtenkte arbeidsmetoder? Eksempler på hvordan vurdere medvirkning og mestring hos barna: Lar vi barna få mulighet til å klare det selv i ulike situasjoner(måltid, påkledning, klatring osv) Er vi for raske med å hjelpe barna, tar vi oss god nok tid til å være veiledere for barna? Har vi fokus på barns læring gjennom det å mestre nye ting? 24 25

Oppstartsveileder Ergonomi og pedagogikk hånd i hånd La mæ få klar det sjøl Mål: Forbedre de ergonomiske arbeidsforhold hos de ansatte ved å fokusere på barns selvhjulpenhet og mestringsfølelse Forankring Dokumentasjon og refleksjon Dokumentasjon og kartlegging Gjennomføring og oppfølging Tema ergonomi og pedagogikk forankres i Arbeidsmiljø/HMS gruppa Opprett ansvarlige ergonomer på hver avdeling/gruppe og gi disse opplæring Motiver de ansatte gjennom å: Tydeliggjøre deres kompetanse på barns medvirkning og mestring. Tilfør kompetanse på ergonomi Ta i bruk veiledningsheftet La mæ få klar det sjøl til ansatte og foreldre Ergonomer observerer og dokumenterer ved hjelp av bilder med spesielt fokus på aktiviteter som kan være ergonomisk belastende (f.eks mottakelse, stell, påkledning, måltid) Samle personalet for presentasjon og refleksjon av bildematerialet - 2 timer I refleksjonen ha fokus på utstyr/fysisk miljø, organisering, arbeidsmetode/ gjennomføring og barns mestring/medvirkning Eksempler på refleksjonsspørsmål Den enkelte ansatte kartlegger sin egen arbeidsmetode og hvordan de motiverer barnas medvirkning. Avdelingen/gruppen gjennomfører en felles kartlegging av utstyr/fysisk miljø, organisering, arbeidsmetode/gjennomføring og barns mestring/medvirkning se kartleggingsskjema. Ta i bruk etablerte møteplasser. Avdelingen blir enig om en felles score som blir satt inn i avdelingens kartleggingsskjema. Utvikle individuelle og felles handlingsplaner se maler for handlingsplan Bli enig om hvordan gjør vi det hos oss, med vekt på profesjonelle arbeidsstillinger framfor private løsninger. Lag egne faktaark og heng disse opp i barnehagen. Sikre at nytilsatte og vikarer får opplæring i ergonomi og pedagogikk. La ergonomi og pedagogikk bli en del av enhetens HMS-plan og årsplan Kartlegg og evaluer jevnlig Opprett nettverk for ergonomer 26 27

Ergonomipyramiden Ergonomipyramiden Pyramiden er bygd opp akkurat som kostholdspyramiden: gjør mest av det som er i bunnen og minst av det som er i toppen God løfteteknikk Unngå unødvendige løft og ugunstige arbeidsstillinger Mer bruk av barnas ressurser er bra for helsen din ti256 Grafisk senter, Tk Juni 2010 la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK www.trondheim.kommune.no/kvalitetsprogram 26 27

Trondheim kommune Arbeidsmiljøenheten Postboks 2300, Sluppen 7004 Trondheim pi6091 Grafisk senter, Tk Opplag 200 Mai 2011 arbeidsmiljøenheten Les mer om temaet ergonomi og pedagogikk på http://www.trondheim.kommune.no/ kvalitetsprogrammet/