HØGSKOLEN I LILLEHAMMER FORSKNINGSSTRATEGI 2012 2015 Basert på behandling i høgskolestyret 13. juni 2012. Strategisk plan for forskning er delt inn i ett overordnet sektormål fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) og fire virksomhetsmål fastsatt av høgskolens styre. Denne inndelingen samsvarer med departementets målstruktur for universitet- og høgskolesektoren. Forskningsstrategien beskriver de overordnete målsetningene og tilhørende delmål. En handlingsplan vil senere utarbeides i samarbeid med avdelingene på HiL. Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Sektormål 2 Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Sektormål 3 Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og nyskaping. Sektormål 4 Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.
HILS VISJON FOR FORSKNING Forskningen ved HiL skal ha høg kvalitet og fremme ettertanke og reflektert handlingsevne. Forskningen skal direkte eller indirekte, på kort eller på lang sikt, komme samfunn og kultur til gode. Forskerne skal følge forskningsetiske normer som krav til redelighet, upartiskhet og åpenhet for egen feilbarlighet. Det påligger både institusjonen og enkeltforskerne å utvikle og opprettholde god forskningsskikk med høy etisk standard. Høgskolen ønsker å legge forholdene til rette for frihet og uavhengighet i forskningen og til økt bevissthet rundt forskningsetiske spørsmål. Til KDs sektormål 2 er det formulert to kvalitative styringsparametre: 1. Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart 2. Samspill mellom forskning og utdanning Høgskolen i Lillehammers FoU-virksomhet rettes mot disse styringsparametrene på følgende måte: 1. RESULTATOPPNÅELSE PÅ FORSKNING I FORHOLD TIL INSTITUSJONENS EGENART Høgskolen i Lillehammers satsing på forskning og utvikling skal bidra til å realisere den overordnede strategiplanen for høgskolen. Det innebærer en forsterket innsats på å heve kvalitet og omfang på FoU-arbeidet og til nasjonalt og internasjonalt samarbeide. Høgskolen skal utvikle en FoU-profil der satsingsområdene er basert på medarbeidernes og institusjonens fortrinn og spesielle kompetanse. På enkelte områder skal vi ha ambisjoner om å være nasjonalt ledende og internasjonalt konkurransedyktige. Sterke fagmiljøer og fagmiljøer med sterkt utviklingspotensial skal støttes for å kunne ivareta og utvikle sine posisjoner og kvalifikasjoner. Det skal arbeides for at høgskolen skal framstå som en reell og attraktiv samarbeidspartner for andre høgskoler og universitet, samt for instituttsektoren og arbeids- og næringsliv regionalt og nasjonalt. Høgskolen skal bedre kvalitet og omfang av FoU ved å videreutvikle interne stimuleringsordninger og å styrke støttefunksjoner med spesiell vekt på økonomisk og administrativ bistand og samarbeid. 2. GODT SAMSPILL MELLOM FORSKNING OG UTDANNING Samspill mellom forskning og utdanning har to fundament det ene at undervisningen er forskningsbasert og det andre at de som underviser har tilstrekkelig tid til å forske og å holde seg oppdatert på sitt fagfelt. Forskningsbasert undervisning forutsetter at: yundervisningen er i samsvar med de nyeste resultatene i forskning yundervisningen er tilknyttet et forskningsmiljø yfast ansatte lærere har forskerkompetanse yundervisningen blir utført av aktive forskere yundervisningen gir trening i vitenskapelig arbeid i samarbeid med forsker. 1 Den viktigste forskningsressursen ved HiL er FoU-tiden som er knyttet til de ulike fagstillingene. Høgskolen ønsker å opprettholde en stor forskningsandel for ansatte i vitenskapelige stillinger. FIRE VIRKSOMHETSMÅL FOR FORSKNING Høgskolen i Lillehammer har for planperioden 2012-2015 operasjonalisert de kvalitative styringsparametrene for forskningsvirksomheten med fire virksomhetsmål: 2.1 Høgskolen skal organisere og konsentrere sitt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i tilknytning til fagområder med master- og PhD-utdanninger. Samtidig skal det også legges til rette for relevant FoU innen øvrige fagområder. 2.2 Høgskolen skal markere seg med et høyt nivå på publisering i anerkjente kanaler. Det er et prioritert mål å øke andelen av eksternfinansierte forskningsprosjekter. 2.3 Høgskolen skal stimulere til profesjonsrettet og kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid av god kvalitet og samfunnsmessig relevans, og legge til rette for formidling av denne typen arbeid. 2.4 Høgskolen satser på samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, der langsiktige og robuste samarbeidsavtaler som er organisatorisk forankret, legges til grunn. 2 1 Kilde: Berit Hyllseth: Forskningsbasert undervisning, Norgesnettrådets rapporter, 2001.
VIRKSOMHETSMÅL 2.1 Høgskolen skal organisere og konsentrere sin forskning i tilknytning til fagområder med master- og PhD-utdanninger. Samtidig skal det også legges til rette for relevant forskning innen øvrige fagområder. ykonsolidere og utvikle de to akkrediterte samfunnsfaglige doktorgradsprogrammene, Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK) og Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor (INTOP), og de underbyggende masterprogrammene, gjennom forskningsaktivitet som empirisk, metodisk og teoretisk støtter opp under deres faglige utvikling. ystyrke og legge til rette for forskning og utvikling innenfor alle høgskolens fag- og studiemiljøer. yøke oppmerksomheten om sentral og desentral forskningsadministrasjon med fokus på forskerutvikling, utvikling og drifting av PhD-programmer, prosjektakkvisisjon og administrasjon samt internasjonalisering. yøke deltakelsen i de nasjonale forskerskolene. HiLs faglige hovedprofil er innen samfunns- og mediefag. Høgskolen skal også tilby studier og forskning forankret i regionale behov. De to doktorgradsprogrammer som ble akkreditert av NOKUT i 2010 og 2011, hører under den samfunnsfaglige profilen. Under den mediefaglige profilen har Den norske filmskolen uteksaminert kandidater innen det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det arbeides også med utvikling av et PhD-program for Visuelle medier i samarbeid med NTNU Trondheim. Det er stor forskningsaktivitet i HiLs øvrige fagportefølje og som direkte eller indirekte støtter opp under de høgere grads utdanningsløpene. Doktorgradsprogrammene er relativt nye studietilbud ved HiL som skal konsolideres i planperioden. Dette vil føre til økte kostnader i deler av organisasjonen, både i programmenes og den sentrale forskningsadminstrasjonens virksomhet. NOKUT stiller et minstekrav på 15 studenter per PhDprogram (etter en oppstartfase) og om tilfredsstillende gjennomstrømning. Et PhD-program ved HiL må ha som mål til enhver tid å ha minst 15-20 aktive studenter, i en blanding av stipendiater ansatt ved HiL gjennom henholdsvis KD-midler og eksternt finansierte prosjekter, og stipendiater ansatt ved andre institusjoner. Det er både faglig og rekrutteringsmessig viktig å øke omfanget av ekstern prosjektfinansiering som kan lønne nye stipendiater ved HiL, og at HiLs doktorgradsprogrammer blir så attraktive at de tiltrekker seg søkere ansatt ved andre institusjoner enn ved HiL. Høgskolen skal bidra til at PhD-kandidatene får et effektivt og faglig tilfredsstillende doktorgradsløp som resulterer i en avhandling på høyt internasjonalt nivå. De fleste PhD- studenter bør delta i internasjonale forskernettverk, og om mulig å oppholde seg ved en relevant og høyt ansett utenlandsk institusjon i minst ett semester som del av utdanningen. Arbeidet med å delta i nasjonale forskerskoler må føres videre. Tilrettelegging av et akademisk karriereløp fra master- og doktorgradsutdanning til postdoktorstipend må også bedres. Det kan i perioden være ønskelig å etablere flere postdoktorstillinger og/eller innstegsstillinger for yngre forskere ved institusjonen, om det er mulig å finansiere disse. God forskning forutsetter tilfredsstillende arbeidsvilkår for forskerne. Den viktigste forskningsressursen ved HiL er FoU-tiden som er knyttet til de ulike fagstillingene. Høgskolen benytter kombinerte stillinger med henholdsvis 45 % og 25 % FoU-tid. 3
VIRKSOMHETSMÅL 2.2 Høgskolen skal fortsatt markere seg med et høyt nivå på publisering i anerkjente kanaler. Det er et prioritert mål å øke andelen av eksternfinansierte forskningsprosjekter. ystimulere høgskolens forskere til å delta i regionale, nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter som hoved- eller medaktør. ylegge til rette for god forskningsadministrativ støtte til avdelingene for å gjøre dem mer konkurransedyktige i søknadsprosesser, og bidra til god økonomistyring og prosjektrapportering. ystyrke infrastruktur og utstyr/fasiliteter som er nødvendig for konkurransedyktig forskningsaktivitet. ystyrke den forskningsadministrative støtten, med særlig vekt på forbedret kompetanse om NFR- og EU-finansiering av prosjekter. yarbeide for å øke antall publikasjoner i internasjonale tidsskrifter og forlag, med særlig vekt på de som er plassert på nivå 2. yopprettholde betingelsene for de to internasjonale tidsskrifter som HiL har ansvar for. Forskningsaktiviteten i norske høgskoler må finansieres innenfor de ordinære bevilgningene fra KD og eksterne inntekter. I bevilgningen fra KD inngår den resultatbaserte forskningsbevilgningen (RBO) og den strategiske forskningsbevilgningen som skal finansiere stipendiatstillingene. For forskningsaktiviteten er det en trend i retning av at bevilgninger, inntjening og faglig aktivitet i større grad framover avhenger av prestasjoner, eksterne finansieringskilder og faglige kontakter. Eksternt finansiert forskning er dessuten viktig for kompetanseheving, internasjonalisering og faglige nettverk. Det er viktig for HiL å øke omfanget av eksternt finansierte prosjekter, særlig fra NFR og EU, men også fra andre offentlige og private kilder i regionen, nasjonalt og internasjonalt. Dette setter økte krav til HiL i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Finansieringssystemet er innrettet slik at Kunnskapsdepartementet gir et ekstra tilskudd for prosjekter akkvirert fra EU og NFR. For NFR-prosjekter gis et tillegg utover bevilget beløp på 14,5 %, mens det for EU-prosjekter gis et tillegg på 135,9 % (jfr. Statsbudsjettet 2012). God formalkompetanse, innovativ forskning av høy kvalitet og relevant publisering er avgjørende hvis HiL skal hevde seg faglig i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter og nettverk. Målsetningene til EUs 8. rammeprogram Horizon 2020 (2014-20) blir viktig også for HiL, der det vil være et mål å hevde seg på noen forskningsområder under de ulike særprogrammene. Gjennom deltakelsen i det NFR-støttete EU-nettverket for høgskolene har HiL en forpliktelse til å delta i minst tre EU-søknader i løpet av 2012-2014. Det sterke fokuset på økt akkvisisjon av NFR- og EU-prosjekter skal imidlertid ikke overskygge muligheten for annen ekstern finansiering fra statlige og kommunale organer, interesseorganisasjoner, privat sektor og stiftelser. Økt oppmerksomhet om forskningsadministrasjon er en nødvendig forutsetning for å markere seg sterkere med publisering i poenggivende kanaler og øke andelen av eksternt finansierte forskningsprosjekter. HiLs forskningsutvalg har her et ansvar for å utvikle høgskolens FoUpolicy, og forvalter en rekke etablerte støtteordninger som fremmer publisering, internasjonal konferansedeltakelse, nettverksbygning og prosjektakkvisisjon. Det er behov for ytterligere fokus på støttefunksjoner for å fremme publisering og prosjektakkvisisjon og som samtidig er viktig for den forskningsbaserte undervisningen. Dette omfatter blant annet etablering av flere forskningsgrupper og -sentra (se også virksomhetsmål 2.4), tiltak for å fremme utvikling og etterutdanning av ansatte forskere, støtte for prosjektakkvisisjon og -administrasjon særlig for EU og NFR-relaterte prosjekter, generelle administrasjons- og sekretariatsfunksjoner både sentralt og desentralt, informasjon og formidling av forskning eksternt og internt og internasjonalisering. Det kan på noen av disse enkeltområdene være stor- og/eller samdriftsfordeler med andre universiteter og høgskoler. Bilde side 2: Utsnitt av Paul Brands 14 meter høge "Rødt tårn" som står utenfor hovedinngangen ved HiL. Bilde side 3: Fra forskningstorget som ble arrangert på Stortorget Lillehammer i forbindelse med Forskningsdagene 2011. Lillehammers innbyggere ble invitert til å foreslå forskningspørsmål til HiL, her representert ved Trine Løvold Syversen og Ingrid Guldvik. Bilde side 4: Utsnitt av Gitte Dæhlins skulptur "Skiløper" som står i vindfanget på plan 1 i Sørhove. 4
VIRKSOMHETSMÅL 2.3 Høgskolen skal stimulere til profesjonsrettet og kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid av god kvalitet og samfunnsmessig relevans, og legge til rette for formidling av denne typen arbeid. yarbeide for å øke vekten på profesjonsrettet og kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid av god kvalitet og samfunnsmessig relevans. ybidra til å utvikle kunnskap om mulighetene, utfordringene og mangfoldet i de profesjonsfaglige forskningsfeltene for å gi metodologiske refleksjoner og god forskningsdesign. yarbeide for økt offentliggjøring og publisering av profesjonsrettet og kunstnerisk forskning. yfortsette deltakelsen i det nasjonale Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Som forskningsområde er profesjonsstudier et felt som kan omfatte profesjonsutøvelse og styring, kvalfisering og mestring, profesjonsarbeidsmarked og profesjonelles karriere, der studier av etiske og moralske spørsmål står sentralt. HiL ønsker å bidra til å utvikle kunnskap om mulighetene, utfordringene og mangfoldet i de profesjonsfaglige forskningsfeltene som kan bidra til å lette utformingen av forskbare problemstillinger, forskningsdesign og gjennomføring for profesjonsfagene generelt, og for de kunstfaglige utdanningene spesielt. I dette ligger metodologiske refleksjoner, valg og begrunnelse av metodiske opplegg for mindre erfarne eller ikke tradisjonelt skolerte forskere fra profesjonsfaglige fagområder. Kunstnerisk utviklingsarbeid er et profesjonsrettet fagområde som dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet. Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet er koordinert av Kunsthøgskolen i Bergen og skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå, og føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. HiL har ambisjoner om å spille en rolle innen kunstfagenes utvikling blant annet gjennom en strategisk satsing på kunstnerisk utviklingsarbeid. HiL vil arbeide for økt vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid, økt offentliggjøring og publisering. Bildet: Fra visningen av Roald Amundsens sydpolfilm fra 1910-1912 i Glassgården på Høgskolen i Lillehammer (HiL). Originalversjonen av kinofilmen, satt sammen av filmpioneren Hugo Hermansen, ble vist for første gang på 98 år, under musikalsk ledsagelse som den gang. Dosent Halldor Krogh ved HiL hadde satt sammen den nasjonalromantiske musikken som ble framført av et 10-manns orkester under ledelse av dirigent Kjell Seim. 5
VIRKSOMHETSMÅL 2.4 Høgskolen satser på samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, der langsiktige og robuste samarbeidsavtaler som er organisatorisk forankret, legges til grunn. ystimulere til aktiviteter som fremmer nettverk og dannelser av forskningsgrupperinger nasjonalt og internasjonalt, gjennom ulike støttefunksjoner og insitamentordninger. ystimulere til forsterket samarbeid med universitet og andre høgskoler, samt regionale og andre forskningsinstitutter. ystimulere til partnerskap med næringsliv og offentlig virksomhet (f. eks helseforetak og kommuner / fylkeskommune). yøke forskningssamarbeidet mellom høgskolen, forskningsinstitutter og næringslivet i regionen. Det er store ulikheter i FoU-tradisjoner i fagmiljøene ved HiL. HiL ønsker å beholde og utvikle særegenheten ved de ulike FoU-tradisjonene, men samtidig arbeide for å styrke det kollektive elementet i forsknings- og utviklingsarbeidet. For å fremme teoretisk, metodisk og empirisk utvikling, arbeides det med å etablere flere forskningsgrupper og -sentra innen og på tvers av studier og avdelinger, og eventuelt med øvrige innenlandske og utenlandske miljøer. Alle vitenskapelig ansatte bør være knyttet aktivt til et eller flere forskningssentre /-grupper. Disse vil kunne drive faglig aktivitet på tvers av studier og øvrig organisering, søke eksterne midler, knytte samarbeidsrelasjoner utenfor HiL, og på ulikt vis støtte opp under og rekruttere til PhD-utdanningene. HiL vil støtte utarbeidelse av prosjektsøknader til NFR og EU som kan være hjelp til dannelse av forskningsgrupperinger, administrativ støtte til etablering, oppfølging og eventuell formalisering av prosjekter, stimulere økt omfang av faglige seminarer avholdt på HiL og et system for oppdatert presentasjon av forskningsgrupperinger på HiLs internettsider. Høgskolen skal arbeide for å få en større internasjonal kontaktflate. Dette innebærer utvidet bruk av utenlandske gjesteforskere og professor II-stillinger, samt tilrettelegge for utenlandsk forskningsopphold for egne ansatte. Internasjonaliseringstiltakene er ment også å styrke muligheten til å oppnå større andel NFR- og EU-finansiering. Samtidig skal høgskolen legge forholdene til rette for god individuell forskning. Forskeren skal være fri til å velge problemstillinger, teori og metode. Det individuelle og kollektive fokuset må sees som gjensidig avhengige av hverandre. Eksisterende individuelle utviklingstiltak skal ivaretas og utvikles videre, gjennom økonomiske og administrative støtteordninger, forskermobilitet, karriereveiledning og lønn, gode bibliotek- og IT-tjenester i tillegg til økt gruppedannelse. Høgskolen skal arbeide for å utvikle FoU partnerskap med næringsliv og offentlige aktører i regionen og nasjonalt, der dette er relevant for våre satsningsområder. God formalkompetanse, innovativ forskning med høy kvalitet, relevant publisering og gode og oppdaterte nettverk er nødvendige betingelser for at HiL skal være en interessant partner for både næringsliv og forvaltning. Uavhengig av om forsknings- og utviklingsarbeidet er disiplinært, fler- eller tverrfaglig, profesjonsrettet eller kunstnerisk, må kompetansen overfor andre forskere internt og eksternt og overfor brukerne av forskningen gjøres tydelig og lett tilgjengelig. En oppgradering av HiLs internettsider vil stå sentralt. Det skal herunder etableres en søkbar kompetansekatalog som kan sorteres slik at den viser forskernes kompetanse enkeltvis og i grupper. Videre vil engelskspråklig dokumentasjon og presentasjon av forskningen (og forskerutdanningen) på internett og i ekstern kommunikasjon være avgjørende som nødvendig forutsetning for å øke samvirket med internasjonale forskere, forskningsmiljøer og -programmer. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 350 Postadresse: Postboks 952-2604 Lillehammer E-post: post@hil.no Telefon: +47 61 28 80 00 Internett: hil.no / hil.no/forskning 6 Foto: Colourbox, Kristin Korsvold og Gro Vasbotten