GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 11/91 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV EN TEIG FRA GNR 55 BNR 5 I GRATANGEN KNYTTE OPP MOT REGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBEBYGELSE PÅ GNR 55 i GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen kommune godkjenner fradeling av en teig på 14 daa skogsmark fra eiendommen gnr 55 bnr 5 i Gratangen som skal knyttes opp mot reguleringsplan for fritidsbebyggelse på gnr 55, jfr. plan- og bygningsloven 20-1-M, 26-1 OG matrikkelovens 6. Med hjemmel i PBL 19 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Saken er også behandlet og godkjent etter jordlovens 12. Det settes krav om at når masseuttaktet/steinbruddet avsluttes må det istandsettes til Landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen (LNF område). Det anbefales at det lages pallerhøgder på kratervegg på ca 8 meter, slik at vegetasjonen kan skjule inngrepet, jfr.( Handbok 178, Statens Vegvesen). Inngrepet er synlig over store avstander og hakk i silhuettlinjen må utjevnes for å få den naturlige terrengform. Vedtaket kan påklages jfr. vedlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&... &&& Sett inn saksutredningen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Saksopplysninger: Søker: Aina Hellstedt, Rørvikveien 25, 3770 KRAGERØ Doreen Hellstedet, Ymergaten 15, 75325 UPPSALA, SVERIGE Håkon Hellstedt, skogmakerbakken 25, 2014 EIDSVOLL VERK Kjøper: Straumen Næringspark v/lars Berg, 9470 GRATANGEN Søknaden er ikke datert, mottatt 24.01.2010.
Søknad om fradeling av en teig på 14 daa skogsmark og annet areal fra eiendommen gnr 55 bnr 5 i Gratangen, skal knyttes opp mot reguleringsplan for fritidsbebyggelse på gnr 55 bnr 1 og 5. Eiendommen ligger i grenda Strømsnes på sørsiden av Gratangsfjorden, ca 1 km fra brufoten av Årsteinbrua, på sørsiden av Gratangsfjorden mot Foldvik. Den er bebygd med bolighus, driftsbygning, garasje og uthus. Byggnignsmassen er i middels stand. FV 825 går gjennom deler av eiendommen. Drifta er lagt ned for flere tiår siden og går har heller ikke vært bebodd. Brukes i dag som fritidseiendom. Eiendommen her begrenset muligheter som landbrukseiendom og skogen lar seg utnytte. Eiendommen omfatter tre skogsteiger som ligger spredt i grenda. Det går kjerreveier til deler av skogteigen. Men det er svært lite som kan tas ut med maskinell drift. Etter den landbrukfagelig arealvurdering ligger eiendommen innenfor et område av kommunen som er klassifisert som A og C. Det vesentligste av lauvskogen består av bjørk Arealfordeling i følge skog og landskap sine beregninger, er som følgende: 74 daa skogsmark 58 daa annet areal Grenda Strømsnes har svært begrenset med arealer for framtidig landbruksdrift. Det er muligheter for begrenset dyrking av bær og grønnsaker og drift av skogarealet. I grenda er det delvis opparbeidet og regulert et område til fritidsbebyggelse og næringsutvikling, jfr. ksak 97/0029 den 16.06.97 og reguleringsendring i ksak 67/08 den 11.12.2008. Det er i HU-sak 0031/06 den 27.06.2006 godkjent fradelt teig fra gnr 55 bnr 5 til regulert plan for området. Omsøkte teig ligger i Straumsneshammarn, det er i nedre det av teigen åpnet et steinbrudd for masseuttak til oppfylling langs brufoten. Bruddet er ikke avsluttet. Steinbruddet ligger utenfor regulert området. Masseuttaket er synlig over store avstander og er svært skjemmende for kulturlandskapet og innsyn. Omsøkte teig ligger både innenfor og utenfor regulert område, ca 5 daa skogmark ligger utenfor regulert område og ca 9 daa skogsmark regulert til vei, friområde og fritidsbebyggelse. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan eller driftsplan for masseuttaket, det ble ikke stilt krav om det ved søknadstidspunktet. Masseuttaket som har ikke vært i drift det siste året, ligger som et sår i landskapet. Det må settes krav om at når masseuttaket avslutte, må det istandsettes til Landbruks-, naturog friluftsområde i kommuneplanen (LNF område). Det anbefales at det lages pallehøyder på kratervegg på ca 8 meter, slik at vegetasjonen kan skjule inngrepet, jfr.( Handbok 178, Statens Vegvesen). Inngrepet er synlig over store avstander og hakk i silhuettlinjen må utjevnes for å få den naturlige terrengform. Saken har ikke vært til høring, det er lagt vekt på at reguleringsplan og reguleringsendringen har vært til høring.
Deling vil ikke skape drift og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det må gis dispensasjon fra plan- og bygnignslovens 19-1 og 2, for den del som ligger utenfor regulert område Lovgrunnlaget: Saken skal behandles etter plan- og bygningslovens 19-1 og 2, 20.1-m 26-1, matrikkelovens 6 og jordlovens 12. Lovenes innhold er som følgende. 20-1. Tiltak som krever søknad og tillatelse Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a c) fasadeendring d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig h) oppføring av innhegning mot veg i) plassering av skilt- og reklameinnretninger j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg k) vesentlig terrenginngrep l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan 26-1. Opprettelse og endring av eiendom
Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov. 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. 19-1. Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Matrikkelvoens 6. Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen: a)ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, b)umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn, c)registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, d)opplysningar om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller e)eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande
eigarseksjon. Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført. Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter 18, referanse til avtale om eksisterande grense etter 19, eller fastsetjing av samla fast eigedom etter 20. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining utan at oppmålingsforretninga er fullført. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Kart datert 2101.2011 Gratangen kommune, 10.03.2011 Bjørnar Storeng rådmann
Torbjørn Johnsen fagkonsulent... &&& Sett inn saksutredningen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&