Kristine Stendal Nordmo 26. mars 2009 Praksisrapport fra Round Hill Primary School i England Oppholdet Grytidlig fredag morgen den 20. februar 2009 dro fire nervøse, oppstemte og spendte studenter fra Trondheim Flyplass, Værnes. De fire studentene var Ida Mathisen, Kine Hopstad Bye, Marthe Smistad og meg, Kristine Nordmo. Vi gikk alle tredje året ved ALT HiST; Ida, Kine og jeg hadde valgfaget Naturfag og mens Marthe studerte Engelsk. Hoved destinasjonen var Round Hill Primary School i Beeston, ca 30 minutt fra Nottingham, midt i England. Vi mellomlandet i London i helgen og fikk med oss alle turist severdighetene; som Big Ben, The London Eye og Madam Tussauds, samt en obligatorisk musikal. Med det var vi klar til ta fatt på fire uker allmennpraksis på en helt vanlig britisk skole. Jeg og Kine bodde to minutter fra skolen i et ganske typisk, britisk hus. Her bodde også Alison og Chris, samt deres tre sønner, tre marsvin og en hund. Ida bodde lengst unna hos en ganske velstående, svært hyggelig familie. Hun tok gjerne følge med Marthe som bodde i et helt nytt hus ikke altfor langt unna Ida. Alle kvinnene vi bodde hos hadde en eller annen form for stilling på skolen. Vi hadde alle hver våre rom, tilgang til toalett med dusj, kjøkken, vaskemaskin og internett. Tre minutt fra skolen og fem minutt fra oss, lå det en stor matvarebutikk, Saintsburys. Ned hovedgata fra skolen lå en lang gågate med butikker, post, pub, bakeri; ja, det meste. Der var det også en større busstasjon med busser som gikk til Nottingham hvert tiende minutt. Det var sjeldent et ledig øyeblikk da alle verts-familiene ville være turist guider, underholde og hjelpe. Vi var på shopping, sightseeing og clubbing i Nottingham. Der var vi også på The Gallery of Justice og The Crime and Punishment tour noe som anbefales. Men vi fikk også frihet til å gjøre som vi ville; en helg dro Ida og Kine til York, Marthe til Derby og jeg til London. Og selvsagt har vi vært på Rugby kamp! Skolen Round Hill er en barneskole med ca 400 elever, fra 1. til 6. trinn, i tillegg til fondation som er en form for førskole/barnehage. Hvert trinn er delt i to klasser. Hver klasse er på maks 30 elever i småskolen (KS1) og rundt 35 elever på mellomtrinnet (KS2). Skolen er ganske slitt, men som tidligere praksisrapporter også sier, er ikke dette noe man legger merke til ettersom samtlige vegger i både ganger og klasserom er dekket av elevarbeid. Lærerne har et lite arbeidsrom/møterom med to stasjonere PCer. Ellers har alle lærerne egne arbeidspcer og
bruker for det meste klasserommene som arbeidsrom. På det lille lærerrommet finner man tavla med ukeplanen for skolen, alltid noe godt på bordet og den livsnødvendige kaffe/te koppen. Sistnevnte blir forøvrig også tilbudt deg av den alltid hjelpsomme og hyggelige Mrs Bevon, som egentlig er TA teacher assistant. Skolen hadde datasal, klassesett med laptoper, ekstra laptoper til lærerstudenter og vikarer, samt smartboard på alle klasserom som ble flittig brukt. Men i motsetning til norsk brukte ikke skolen/trinnene læreverk. Læreren sto dermed fritt til å utforme sin undervisning utfra læreplanen. Skolen hadde også et stort uteområde med et asfaltert område, en stor gressbane og et naturområde, i tillegg til et eget område for foudation, og første-, andre klasse. Marthe og Ida hadde praksis i hver sin femteklasse, mens jeg og Kine hadde praksis i hver vår sjette klasse. Disse parallellene samarbeidet mye. Lærerne til hver av klassene var våre praksislærere eller toutors. Min praksislærer var skolens eneste mannlige lærer; rugbyspilleren Carl Oakland. Dessverre bidro dette, samt at han var en engasjert mann, til at han var svært mye borte og jeg fikk sett mye på vikarordningen i Engelsk skole. Anne Alexsander, som var leder for mellomtrinnet (KS2), var vår mentor. Med henne hadde vi ukentlige møter hvor vi diskuterte hva vi hadde gjort, hva vi skulle gjøre og diverse forskjeller ved skolesystemene i de to landene. Timeplanen Skoledagen på Round Hill er ganske annerledes enn i Norge, både for barn og voksne. Alle barn starter kl. 08.50 og slutter 15.35 hver dag. Selv om de yngste har en litt annen inndeling, er de på skolen nesten like lenge. Til gjengjeld har elevene på sjette trinn lekser bare en gang i uken. Denne ble gitt på torsdag og forventet å være levert mandag. Om ikke, måtte elevene gjøre dem i sin egen tid; altså i pausene samme dag. Dagen var delt opp i fire økter på rundt en time eller litt mer. Mellom disse timene hadde de pauser, to korte på 15 min og en lang lunsjpause på en time. I sistnevnte kunne elevene velge mellom å spise sandwiches eller dinner. Fire dager i uken var det assembly, eller samlingstund. Tre av disse var bare for KS2, mens på fredager var det samling for hele skolen. Her tok de opp ulike tema og det deles ut certificats, eller diplom av ulike slag. Lærerne har tre felles møter i uka. På tirsdager er det møte mellom 16.00 og 17.00 for alle lærerne på skolen. Da gjennomføres ulike kurs. På onsdager har de planleggingsmøte de to øktene etter lunsj, mens spesialister i praktiske og estetiske fag har undervisningen. I tillegg er det et informasjonsmøte før undervisnings start på fredager. Som nevnt i tidligere rapporter, virker det som lærerne på Round Hill hadde svært liten forberedelsestid i forhold til det vi har i norsk skole. Planleggingstiden deres var 50 minutter før undervisningen startet, lunsjen på en time og tiden etter kl. 15.35, bortsett fra det ukentlige trinn planleggingsmøtet. Vi opplevde at det var svært sjeldent lærerne forlot skolen før kl 17,
og det var heller ikke uvanlig å jobbe til 18.00 før man sa seg ferdig. Skolen var arbeidsplassen og det var her de skulle arbeide. Alt planleggingsarbeid, rapporter, retting og diverse ble gjennomført på skolen; enten i pauser, før- eller etter skoledagen, eller mens elevene jobbet. Fagene På 6. trinn var det særlig fokus på literacy (engelsk) og numeracy (matte). Disse to fagene hadde de hver dag, og fire dager i uka var undervisningen nivådelt i tre ulike grupper. I tillegg hadde de to timer P.E. (gym) og en time fransk i uka. I P.E. skiftet jentene til medbrakt gymtøy på det ene klasserommet, mens guttene skiftet på det andre. Elevene dusjet ikke. Fransk ble undervist av en språklærer fra secondery school. Det var stort sett gloser som ble gjennomgått på ulike måter. Jeg ble fortalt at denne klassen hadde fått litt innføring i fransk fra tredje klasse av siden de hadde hatt en lærer som kunne språket. Men jeg fikk inntrykk av at det var vanlig å starte senere. Det var dermed ikke så rart at elever og lærere var svært imponert over engelsken til alle de norske studentene. I England legger de stor vekt på å lære sitt eget språk, mens i Norge blir vekten balansert mellom minst to språk (og tre skriftspråk). Ulike tester har i mange år uttrykt at nordmenn ikke kan sitt eget skriftspråk. Engelskmennene kan bare sitt eget språk. Hva er best? På tirsdager og fredager hadde de tilsammen fire mer fleksible økter. Oftest gikk disse med til science (naturfag), men de kunne også gå til geografi, historie eller religionsundervisning. I tillegg hadde de et fag som het P.S.H.E som skulle ta opp ulike etiske og moralske spørsmål. Det kan dermed sammenlignes med en blanding mellom RLE og samfunnsfag. Dette hadde de siste timen hver fredag, men Mr. Oakland la mindre vekt på dette faget og det ble ofte valgt bort til fordel for andre aktiviteter. De kreative fagene (kunst, drama og musikk + gym) ble undervist av spesialister på de ulike områdene to timer i uka. Hvilket av de kreative fagene man hadde undervisning i rullerte. Sammenlignet med norsk skole kan man si at elevene hadde lite av disse skolefagene, men i pauser og etter skoletid arrangerte skolen ulike clubs som alle elevene var velkomne til å delta på. Her ble det tilbudt opplæring i alle slags instrument, ulike danser, sporter, sjakk o.l. Det ble også lagt stor fokus på å dekorere, tegne og lage ting i de fleste skolefagene. Skolen hadde ikke undervisning i mat og helse, og jeg er ikke kjent med at det var en club som tilbød dette. Undervisningen var i stor grad lærerstyrt og foregikk i klasserommet. På sjette trinn var det svært stor fokus på det nasjonale prøvene SATS, som elevene nærmest ble drillet på gjennom prøver og sheets; kopierte oppgave ark. Likevel var lærerne flinke til å gjøre undervisningen spennende og engasjerende. Særlig i KS2 fikk jeg inntrykk av at det ble lagt opp til mange store prosjekter. Mens jeg var der jobbet hele skolen (særlig de minste) med en spesiell bokserie, en fjerde klasse jobbet med et stort prosjekt om det gamle Egypt, mens min sjette klasse startet på et individuelt prosjekt om kjente oppdagere.
Dette har jeg gjort På alle måter har denne praksisen vært svært ulik en praksis i Norge. Store deler av denne praksisen har gått med på å observere alle forskjellene, oppdage likheter og reflektere over disse. For min del har dette vært så spennende og interessant at jeg ikke har opplevd all observasjonen som kjedelig. Jeg mener jeg har lært mye mer av å se på hvordan lærerne på Round Hill gjennomfører skoledagen, enn om jeg skulle brukt all tiden på å gjennomføre undervisning på min måte. Men her spørs det jo hva man vil med oppholdet; utvikle egen praksis og klasseledelse, eller lære mest mulig om et annet skolesystem? Jeg ville det siste. Hadde jeg ønsket det første hadde jeg blitt i Norge. Jeg har observert i min egen klasse, samt vært innom de ulike nivådelte gruppene i literacy og numeracy. For å se mer av skolen har jeg også observert i første og fjerde klasse. Jeg har hatt inspeksjon, tatt opprop, vært på assembly og sett en prøveforstilling med foundation. Første uken ga jeg elevene hjemmelekse å skrive brev til meg. Disse svarte jeg på i individuelle brev til hver enkelt elev da jeg dro (svært hyggelig, men anbefales ikke!). Til tross for at Mr Oakland var positiv til å gi meg så mye undervisning jeg bare måtte ønske, satte alt fraværet hans en liten stopper for det. Likevel var jeg aktivt deltagende i undervisningen allerede første uke i fordypnings faget mitt science. I ukene som fulgte hadde jeg alle science timene; en dobbeltime om The Seven Life Prosesses, to dobbeltimer om Movement og en dobbeltime om sirkulasjonssystemet. Det gikk svært greitt å undervise i mitt eget fagfelt. Jeg kan jo dette; men språket gjorde selvsagt at jeg ikke kjente til alle begrep og uttrykk, samt at å forklare og svare på spørsmål ikke alltid lot seg gjøre på en like enkel og presis måte. Elever og andre lærere lot seg derimot ikke bry av dette. De var svært forståelsefulle, tålmodige og hjelpsomme. Jeg har også hatt mye P.E. Physical Education. I tre timer hver har jeg assistert og hatt hovedansvaret for timen; altså seks skoletimer til sammen. Stikkball, halenappern og blitz leken på en og samme gymtime, anbefales ikke på barn som er vant med disiplin, høflighet og struktur; dette gjelder særlig om en eldre kvinnelig vikar står på sidelinjen. Ellers vil jeg også påstå at disse engelske barna var i generelt dårligere fysisk form enn tilsvarende norske barn, og skillet mellom jenter og gutters fysiske nivå er svært mye større her enn i Norge. Men engelske barn har mer varierte interesser og driver med mange flere ulike idretter enn norske barn gjør. Ellers har jeg fungert som assistent hvor jeg har hjulpet en og en elev eller mindre grupper med ulike ting de ikke helt forsto eller fikk til, for eksempel brøk og prosentregning. Mr Oakland ga meg inntrykk av at jeg kunne være en ressursperson for vikarene ettersom jeg kjente elevene og hva de skulle gjøre. Men vikarene spurte meg aldri om å hjelpe eller i det hele tatt å delta. Da jeg sa at jeg kjente elevene og viste hva de skulle gjøre sa vikarene takk, uten å ta i mot tilbudet. Det kan virke som at vikarene var der for å gjøre en jobb, og jeg, en lærerstudent, skulle ikke gjøre jobben deres uansett hvor ille det ble. Men som i Norge varierer vikarene og graden av planlagt undervisning som vikarene skal gjennomføre. En ting
jeg la merke til er at mens korttids vikarer i Norge gjerne er unge studenter, er korttids vikarer i England eldre utdannede lærere som mer eller mindre er bundet til en eller få skoler. Praksisperioden i England har vært utrolig lærerik på alle måter. Personlig hadde jeg aldri virkelig tenkt over at det fantes en annen måte å drive skole på før dette. Spesielt det å se at det engelske skolesystemet kunne være så annerledes og likevel fungere på lik linje med det norske. Vi har ikke noen fasit i forhold til undervisning og skole. Et slikt opphold vil gi deg innblikk i et annet skolesystem, i det norske skolesystemet og sannsynligvis vil du også vurdere, utvikle og reflekter over din egen rolle som lærer, klasseleder og pedagog. Referanser: Karin Marie Drabløs rapport fra utenlandspraksis i England 2008 har vært en kilde og er benyttet som mal, men det er mine tanker, erfaringer og bilder som utgjør innholdet i rapporten. Første dag spurte jeg om det var noen reguleringer i forhold til bilder av skolen og elever. Jeg fikk beskjed om at det var bare å ta bilder og bruke de som jeg ønsket. Noen få elever hadde reservert seg mot bilder på internett, men disse ville gi uttrykk for dette selv.