Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009-2020 Utsending på høring og offentlig ettersyn

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/2634 Dokumentnr.: 212 Løpenr.: 38568/2010 Klassering: 143 Saksbehandler: Tor Christiansen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.03.2010 49/10 Formannskapet 15.04.2010 59/10 Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009-2020 Utsending på høring og offentlig ettersyn Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler planutvalget å avgi slik uttalelse til formannskapet: Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009-2020 sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for uttalelse settes til 6 uker fra kunngjøringsdatoen. Fredrikstad, 11.03.2010 Planutvalgets behandling 18.03.2010: Rådmannens innstilling ble enstemmig tatt til orientering. Planutvalgets uttalelse av 18.03.2010 til formannskapet: Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009-2020 sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for uttalelse settes til 6 uker fra kunngjøringsdato. Formannskapets behandling 15.04.2010: Ordfører orientert om feil ordlyd i rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler planutvalget å avgi slik uttalelse til formannskapet Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte slikt vedtak: På vegne av Ap, SV og Pp fremmet representanten Jon-Ivar Nygård slikt forslag: Som rådmannens innstilling med følgende merknader og tillegg: a) Område BÅTSJØ 10: Båthavn på Søgård vurderes tatt inn som utvidet småbåthavn etter høringsrunden. b) Frigjort kapital som følge av salg av områder avsatt til erstatningstomter for hytter samt midler tidligere avsatt til formålet benyttes til oppkjøp og sikring av nye friluftsområder jf.pkt. 5.4 side 25 i plandokumentet. Frigjorte midlene benyttes også til å ferdigstille kyststien jf. Pkt.5.6 på side 26 i plandokumentet. Side 1 av 10

På vegne av SV fremmet representanten Arild Skau slikt forslag: Kystsoneplanen sendes ut på høring med følgende endringer: Kapitel 2. Småbåthavner Småbåthavn i Lekteren tas ut av planen. Kapitel 3. fritidsboliger Punkt 3.8 Nye bestemmelser for hytter utgår. Det samme gjelder Kapitel12. Bestemmelser og retningslinjer punktene 1.21, 1.22, 1.23 og1.24. De erstattes av bestemmelsene i gjeldene arealplan fritidsbebyggelse. Kapitel 10. Mudring og deponering. All deponering av muddermasse skal legges på land. Bruk av Belgen til deponering av muddermasser avsluttes innen utgangen av 2011. På vegne av FrP, KrF, H og V fremmet representanten Bjørnar Laabak slik forslag: Som rådmannens innstilling med følgende tillegg og endringer: a) BÅTSJØ 02 Dok.nr.09 Granholmen miljølandbruk. Tilrådes. b) BÅTSJØ 10 dok.nr. 36 John Edgar Søgård/Båthavn Søgår. Tilrådes. c) PU-nr 103, nr BÅTSJØ 14, dok. nr 55, avsender Holm båthavn: Tilrådes. d) BÅTSJØ 27, Dok.nr.99 Kjøkøysund marina. Tilrådes. e) BÅTSJØ 37, dok. Nr. 140, avsender Engelsviken havnenemnd/båtforening: Tilrådes. f) BÅTSJØ 41, dok.nr. 168 Bryggeanlegg ved Taterholmen: Tilrådes. g) FRITIDSBOLIG 02, dok. Nr 57, avsender Anna Kristine Andersen/Elisabeth Andersen. Gnr 78 bnr 16: Innspillet om helårs bolig eller hyttebebyggelse tilrådes som fortetting med 5-6 enheter tett til eksisterende byggeområde. h) PU-nr 112, nr BÅTELV 03, dok. Nr. 53, avsender Steen og Martinsen: Ringverven. Tilrådes. i) FRITIDSBOLIG 12, dok. Nr. 149, avsender Inger Lise Løken. Innspillet tilrådes utenfor 100 metersbeltet. j) ORG 09.dok.nr 58, avsender Fredrikstad FrP angående justering av kystsonen a. Holme et nytt boligfelt på Kråkerøy. Innspillet tilrådes. b. Gnr 483 bnr3 Holme kårbolig: Tilrådes. k) BÅTELV 05, Floa Terrasse Borettslag, Gressvik: Tilrådes. Følgende innarbeides i kystsoneplanen: 1. Side 11: Forslag til tilleggspunkt: 2.10. Bestemmelser og retningslinker nedfelt i planen: I planperioden kan nye småbåthavner (fellesanlegg), utover de som vises i plankartet, tillates på egnede steder, forutsatt reguleringsprosess etter plan og bygningsloven. 2. Side 12 13: Forslag til endring i punkt 3.3. Vurdering: Byggeforbudet i strandsonen er viktig å utvikle slik at ytterligere utbygging reduseres til et minimum. Det viktigste tiltak er å sørge for at ubebygde områder forblir ubebygd og dermed tilgengelig for alle. Beregningsmåten for arealstørrelser for fritidsboliger vil følge standard regler for beregning av arealer for bolighus, i hovedsak legges derfor bruksareal BRA, NS 3940, til grunn. En fritidsboligs størrelse innvirker ikke på allmennhetens frie ferdsel da bebyggelsen vil ligge innenfor definerte private områder i henhold til den vanlige oppfatning av privatliv. Definisjon innmark anses som den enklest forståelige for allmennheten og eierne av fritidsboliger. Arealbegrensninger på fritidsboliger varierer fra kommune til kommune og fra fylke til Side 2 av 10

fylke. Våre nabokommuner Hvaler, Råde og Sarpsborg har bestemmelser om 80 m2 i 100-metersbeltet og 100 m2 ellers i strandsoneområdet. Fredrikstad vil praktisere likelydende begrensninger som nabokommunene. Fasadelengden skal ikke overskride 12 og 14 meter. Kommunen vektlegger installering av vann og avløpsanlegg som et miljøtiltak. Hytter som installerer vann og avløpsanlegg, vil ytterligere kunne få et tilleggsareal på 6 kvm. Eksempel på konsekvens ved arealøkning fra 60 70 m2 og 80 90 m2 For å beskrive konsekvensene ved å gi mulighet for å øke hyttestørrelsen, er det gjort beregninger på tillegget. Det er ikke praktisk mulig å ta utgangspunkt i hver enkelt hytte som pr. i dag ikke har maksimalstørrelse i forhold til regelverket. Imidlertid er det valgt å ta utgangspunkt i det antall hytter som er mindre enn 30, 40, 50 kvm og 60 kvm innenfor de ulike geografiske områder og avstanden fra sjøen. Om en forutsetter at alle får tillatelse til å bygge opp mot den nye maksimalgrensen, vil den totale bygningsmassen for hytter øke med 10-15% i areal i forhold til i dag. Imidlertid forutsetter de statlige føringene at hver byggetillatelse behandles særskilt. Dette viser at økningen ikke vil virke nevneverdig ødeleggende for strandsonen og betydningen av den for eiere av fritidsboliger og allmennheten for øvrig. Ved søknadsbehandling om byggetillatelse på hytter og påbygg til hytter bør det være økt fokus på allmennhetens friluftsinteresser, naturverdier eller landskapshensyn og hensiktsmessigheten for brukerne av fritidsboligene. Kommunen skal i slike saker kunne stille krav om utforming, avbøtende tiltak. og om nødvendig avslå søknaden. 3. Side 14: Forslag til endring i punkt 3.4. Byggesirkler: Kommunen ønsker å videreføre ordningen med byggesirkler. Den skal brukes som en byggegrense (nr.1211 i SOSI/tegnereglene) som er en juridisk linje. Det fastsettes således en byggegrense for at forbudet i 1-8 skal falle bort. (Se T2/09 pkt11 Standsonen(byggeforbud) og differensiert strandsoneforvaltning). Myndigheten til å fatte vedtak i byggesaker opp til maksimal hyttestørrelse skal fortsatt ligge t il kommunen. Byggesirkelen skal fortsatt ha økes til en radius på 10 15 meter i 100- metersbeltet og 20 25 meter utenfor 100-metersbeltet.Områdene utenfor byggesirkelen vil fortsatt være LNF-område, og det er uavhengig av hyttetomtens størrelse. Områdene utenfor byggesirkelen avpasses etter tomtens naturlige avgrensning som innmark dog med en begrensing på 2000 m2. På grunn av innsigelser til tidligere arealdel er noen hytter uten byggesirkel, jfr kystsoneplan 1999. Dette kan ikke endres uten at statlig myndighet godkjenner det. I byggeområder for hytter, der det ikke foreligger gyldig reguleringsplan, vil hver hytte heretter få en byggesirkel i samsvar med ovennevnte arealgrenser. Området utenfor byggesirkelen vil heretter være LNF-område og er uavhengig av hyttetomtens størrelse. Alle hytter innen henholdsvis 100-metersbeltet og utenfor 100-metersbeltet blir således undergitt de samme grensene for byggeareal. Dette gjelder også hytter som er regulert til hytteområde der planen regulerer hyttestørrelsen etter tomtestørrelsen, dvs. noen får uforholdsmessig store hytter, eller der reguleringsplanen har lavere arealgrense enn det de nye bestemmelsene i kystsoneplanen gir adgang til. 4. Tilføyelse i punkt 3.5 Utmark i 100-metersbeltet. Dette viser at innmark tilknyttet fritidsboliger utgjør en liten del av det totale arealet som står til rådighet for fri ferdsel for allmennheten i strandsonen. 5. Side 14: Forslag til endring i punkt 3.7. Adkomst til fritidsboliger Adkomsten fram til hyttene varierer i de ulike hytteområdene. Mange hytteeiere har biladkomst helt fram til eiendommen. Noen kan ha en lang gangadkomst eller må bruke Side 3 av 10

båt. For at områdene skal være mest mulig miljøvennlig med hensyn til allmennhetens behov for friluftsopplevelse, bør bilparkering i størst mulig grad foregå på større parkeringsplasser tilbaketrukket fra strandsonen. Det er særlig viktig at områder i strandsonen ikke fylles opp med parkering. Det er på det rene at det foregår biltransport på ferdselsårer i utmark, der det ikke er gitt formell godkjenning som adkomstvei med motorkjøretøy. Oppfølging ved hjelp av plan og bygningslov og motorferdselslov i utmark bør gjennomføres. Ettersom fritidsbolig blir for mange et hjem i store deler av året, er det forståelse for å ha en adkomst som gjør at den økende mengden av eldre mennesker kan benytte fritidsboligen. Det bør derfor gis adgang til å bygge veier og benytte eksisterende veinett for å forenkle adkomsten. Imidlertid må det tas grundig hensyn til miljømessige forhold som topografi og minst mulig ødeleggelse av naturen. Veiene som det her tenkes på, er til eksisterende fritidsboliger. Nye boligområder vil naturlig nok planlegges med et veinett. Veier skal ikke virke avskrekkende for fri ferdsel for allmennheten. Parkering skal skje på anviste steder eller egen tomt hvis det er mulig 6. Side 15: Forslag til endring i punkt 3.8. Tiltak og endringer nedfelt i planen: Det generelle byggeforbudet for fritidsboliger oppheves. Det innføres byggeforbud for nye fritidsboliger i 100-metersbeltet Ny hyttestørrelse i 100-meteresbeltet blir 77 kvm BYA. 80 m2 BRA. Utenfor 100-metersbeltet 99kvm BYA i strandsoneområdet 100 m2 BRA og et tillegg på 16 kvm BYA 15 m2 BRA for uthus, eller samlet 115 kvm BYA.115 m2 BRA I begge områder kan tillegges 6 8 kvm BYA BRA for baderom uansett hvor stor hytten er. Ved bygging av baderom/våtrom i forbindelse med tilknytning til VA anlegg skal det etter plan og bygningsloven tas hensyn til universell utforming. Ut fra de normer som gjelder må baderommet være minst 8 m2 BRA. Dersom en fritidsbolig brenner slik at bygningen regnes som totalskadd, skal den kunne bygges opp på samme sted og med samme størrelse som den brannskadde fritidsboligen. Dette vil gjelde uavhengig av fastsatte arealgrenser for fritidsboliger. 7. Side 42: Følgende endring i BESTEMMELSER TIL OMRÅDER AVSATT TIL BEBYGGELSE OG ANLEGG (jfr. planlovens 11-7 nr. 1) 1.2 OMRÅDER AVSATT TIL FRITIDSBEBYGGELSE e. Opparbeidet uteplass, platting, terrasse eller veranda tilknyttet fritidsbolig kan tillates med samlet areal inntil 40 m 2. Av dette kan inntil 10 m 2 være takoverbygd. Disse arealene inngår ikke i beregningen av bebyggelsens maksimumsareal i henhold til punktene 1.22 og 1.23 nedenfor. Samlet areal for uteplass, platting, terrasse eller veranda kan overskride 40 m 2 dersom arealet på fritidsbebyggelsen begrenses tilsvarende, se maksimumsarealer i punktene 1.22 og 1.23. f. Oppføring av frittliggende plattinger, terrasser og opparbeidet uteplass tillates ikke utenfor innmark. 8. Følgende endring i1.24 Innstallering av VA-anlegg a. Dersom bad og WC ikke lar seg installere på en hensiktsmessig måte innenfor fritidsboliger som allerede har maksimalstørrelse, tillattes et tillegg på inntil 6 m 2, Det tillates et tilbygg på 8 m2 BRA når eksisterende fritidsbolig tilknyttes VA anlegg for bygging av våtrom uansett størrelsen på fritidsboligen. Side 4 av 10

9. Tilføyelse 12.2. Bruksendring: Det kan gis dispensasjon for bruksendring fra hytte til bolig der forholdene ligger til rette med vei, vann og kloakk og det ikke er til ulempe for allmennheten. Votering: Forslag fra Arild Skau fikk 1 stemme (SV 1) og falt. Forslag fra Jon-Ivar Nygård fikk 6 stemmer (Ap 4, SV 1, Pp 1) og falt. Forslag fra Bjørnar Laabak ble vedtatt med 7 stemmer (FrP 3, H 2, KrF 1 og V 1) mot 6 stemmer (Ap 4, SV 1, Pp 1). Rådmannens innstilling ble vedtatt med 7 stemmer (FrP 3, H 2, KrF 1 og V 1) mot 6 stemmer (Ap 4, SV 1, Pp 1). Ordfører presiserte at formannskapets innstilling med de innarbeidede tillegg og endringer følger planen før den legges ut på høring. De nedstemte forslagene skal følge planen. Formannskapets vedtak 15.04.2010: Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009-2020 sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for uttalelse settes til 6 uker fra kunngjøringsdatoen. a) BÅTSJØ 02 Dok.nr.09 Granholmen miljølandbruk. Tilrådes. b) BÅTSJØ 10 dok.nr. 36 John Edgar Søgård/Båthavn Søgår. Tilrådes. c) PU-nr 103, nr BÅTSJØ 14, dok. nr 55, avsender Holm båthavn: Tilrådes. d) BÅTSJØ 27, Dok.nr.99 Kjøkøysund marina. Tilrådes. e) BÅTSJØ 37, dok. Nr. 140, avsender Engelsviken havnenemnd/båtforening: Tilrådes. f) BÅTSJØ 41, dok.nr. 168 Bryggeanlegg ved Taterholmen: Tilrådes. g) FRITIDSBOLIG 02, dok. Nr 57, avsender Anna Kristine Andersen/Elisabeth Andersen. Gnr 78 bnr 16: Innspillet om helårs bolig eller hyttebebyggelse tilrådes som fortetting med 5-6 enheter tett til eksisterende byggeområde. h) PU-nr 112, nr BÅTELV 03, dok. Nr. 53, avsender Steen og Martinsen: Ringverven. Tilrådes. i) FRITIDSBOLIG 12, dok. Nr. 149, avsender Inger Lise Løken. Innspillet tilrådes utenfor 100 metersbeltet. j) ORG 09.dok.nr 58, avsender Fredrikstad FrP angående justering av kystsonen a. Holme et nytt boligfelt på Kråkerøy. Innspillet tilrådes. b. Gnr 483 bnr3 Holme kårbolig: Tilrådes. k) BÅTELV 05, Floa Terrasse Borettslag, Gressvik: Tilrådes. Følgende innarbeides i kystsoneplanen: 1. Side 11: Forslag til tilleggspunkt: 2.10. Bestemmelser og retningslinker nedfelt i planen: I planperioden kan nye småbåthavner (fellesanlegg), utover de som vises i plankartet, tillates på egnede steder, forutsatt reguleringsprosess etter plan og bygningsloven. 2. Side 12 13: Forslag til endring i punkt 3.3. Vurdering: Byggeforbudet i strandsonen er viktig å utvikle slik at ytterligere utbygging reduseres til et minimum. Det viktigste tiltak er å sørge for at ubebygde områder forblir ubebygd og dermed tilgengelig for alle. Beregningsmåten for arealstørrelser for fritidsboliger vil følge standard regler for beregning av arealer for bolighus, i hovedsak legges derfor bruksareal BRA, NS 3940, til grunn. En fritidsboligs størrelse innvirker ikke på allmennhetens frie ferdsel da bebyggelsen vil ligge innenfor definerte private områder i henhold til den vanlige Side 5 av 10

oppfatning av privatliv. Definisjon innmark anses som den enklest forståelige for allmennheten og eierne av fritidsboliger. Arealbegrensninger på fritidsboliger varierer fra kommune til kommune og fra fylke til fylke. Våre nabokommuner Hvaler, Råde og Sarpsborg har bestemmelser om 80 m2 i 100-metersbeltet og 100 m2 ellers i strandsoneområdet. Fredrikstad vil praktisere likelydende begrensninger som nabokommunene. Fasadelengden skal ikke overskride 12 og 14 meter. Kommunen vektlegger installering av vann og avløpsanlegg som et miljøtiltak. Hytter som installerer vann og avløpsanlegg, vil ytterligere kunne få et tilleggsareal på 6 kvm. Eksempel på konsekvens ved arealøkning fra 60 70 m2 og 80 90 m2 For å beskrive konsekvensene ved å gi mulighet for å øke hyttestørrelsen, er det gjort beregninger på tillegget. Det er ikke praktisk mulig å ta utgangspunkt i hver enkelt hytte som pr. i dag ikke har maksimalstørrelse i forhold til regelverket. Imidlertid er det valgt å ta utgangspunkt i det antall hytter som er mindre enn 30, 40, 50 kvm og 60 kvm innenfor de ulike geografiske områder og avstanden fra sjøen. Om en forutsetter at alle får tillatelse til å bygge opp mot den nye maksimalgrensen, vil den totale bygningsmassen for hytter øke med 10-15% i areal i forhold til i dag. Imidlertid forutsetter de statlige føringene at hver byggetillatelse behandles særskilt. Dette viser at økningen ikke vil virke nevneverdig ødeleggende for strandsonen og betydningen av den for eiere av fritidsboliger og allmennheten for øvrig. Ved søknadsbehandling om byggetillatelse på hytter og påbygg til hytter bør det være økt fokus på allmennhetens friluftsinteresser, naturverdier eller landskapshensyn og hensiktsmessigheten for brukerne av fritidsboligene. Kommunen skal i slike saker kunne stille krav om utforming, avbøtende tiltak. og om nødvendig avslå søknaden. 3. Side 14: Forslag til endring i punkt 3.4. Byggesirkler: Kommunen ønsker å videreføre ordningen med byggesirkler. Den skal brukes som en byggegrense (nr.1211 i SOSI/tegnereglene) som er en juridisk linje. Det fastsettes således en byggegrense for at forbudet i 1-8 skal falle bort. (Se T2/09 pkt11 Standsonen(byggeforbud) og differensiert strandsoneforvaltning). Myndigheten til å fatte vedtak i byggesaker opp til maksimal hyttestørrelse skal fortsatt ligge t il kommunen. Byggesirkelen skal fortsatt ha økes til en radius på 10 15 meter i 100- metersbeltet og 20 25 meter utenfor 100-metersbeltet.Områdene utenfor byggesirkelen vil fortsatt være LNF-område, og det er uavhengig av hyttetomtens størrelse. Områdene utenfor byggesirkelen avpasses etter tomtens naturlige avgrensning som innmark dog med en begrensing på 2000 m2. På grunn av innsigelser til tidligere arealdel er noen hytter uten byggesirkel, jfr kystsoneplan 1999. Dette kan ikke endres uten at statlig myndighet godkjenner det. I byggeområder for hytter, der det ikke foreligger gyldig reguleringsplan, vil hver hytte heretter få en byggesirkel i samsvar med ovennevnte arealgrenser. Området utenfor byggesirkelen vil heretter være LNF-område og er uavhengig av hyttetomtens størrelse. Alle hytter innen henholdsvis 100-metersbeltet og utenfor 100-metersbeltet blir således undergitt de samme grensene for byggeareal. Dette gjelder også hytter som er regulert til hytteområde der planen regulerer hyttestørrelsen etter tomtestørrelsen, dvs. noen får uforholdsmessig store hytter, eller der reguleringsplanen har lavere arealgrense enn det de nye bestemmelsene i kystsoneplanen gir adgang til. 4. Tilføyelse i punkt 3.5 Utmark i 100-metersbeltet. Dette viser at innmark tilknyttet fritidsboliger utgjør en liten del av det totale arealet som står til rådighet for fri ferdsel for allmennheten i strandsonen. Side 6 av 10

5. Side 14: Forslag til endring i punkt 3.7. Adkomst til fritidsboliger Adkomsten fram til hyttene varierer i de ulike hytteområdene. Mange hytteeiere har biladkomst helt fram til eiendommen. Noen kan ha en lang gangadkomst eller må bruke båt. For at områdene skal være mest mulig miljøvennlig med hensyn til allmennhetens behov for friluftsopplevelse, bør bilparkering i størst mulig grad foregå på større parkeringsplasser tilbaketrukket fra strandsonen. Det er særlig viktig at områder i strandsonen ikke fylles opp med parkering. Det er på det rene at det foregår biltransport på ferdselsårer i utmark, der det ikke er gitt formell godkjenning som adkomstvei med motorkjøretøy. Oppfølging ved hjelp av plan og bygningslov og motorferdselslov i utmark bør gjennomføres. Ettersom fritidsbolig blir for mange et hjem i store deler av året, er det forståelse for å ha en adkomst som gjør at den økende mengden av eldre mennesker kan benytte fritidsboligen. Det bør derfor gis adgang til å bygge veier og benytte eksisterende veinett for å forenkle adkomsten. Imidlertid må det tas grundig hensyn til miljømessige forhold som topografi og minst mulig ødeleggelse av naturen. Veiene som det her tenkes på, er til eksisterende fritidsboliger. Nye boligområder vil naturlig nok planlegges med et veinett. Veier skal ikke virke avskrekkende for fri ferdsel for allmennheten. Parkering skal skje på anviste steder eller egen tomt hvis det er mulig. 6. Side 15: Forslag til endring i punkt 3.8. Tiltak og endringer nedfelt i planen: Det generelle byggeforbudet for fritidsboliger oppheves. Det innføres byggeforbud for nye fritidsboliger i 100-metersbeltet Ny hyttestørrelse i 100-meteresbeltet blir 77 kvm BYA. 80 m2 BRA. Utenfor 100-metersbeltet 99kvm BYA i strandsoneområdet 100 m2 BRA og et tillegg på 16 kvm BYA 15 m2 BRA for uthus, eller samlet 115 kvm BYA.115 m2 BRA I begge områder kan tillegges 6 8 kvm BYA BRA for baderom uansett hvor stor hytten er. Ved bygging av baderom/våtrom i forbindelse med tilknytning til VA anlegg skal det etter plan og bygningsloven tas hensyn til universell utforming. Ut fra de normer som gjelder må baderommet være minst 8 m2 BRA. Dersom en fritidsbolig brenner slik at bygningen regnes som totalskadd, skal den kunne bygges opp på samme sted og med samme størrelse som den brannskadde fritidsboligen. Dette vil gjelde uavhengig av fastsatte arealgrenser for fritidsboliger. 7. Side 42: Følgende endring i BESTEMMELSER TIL OMRÅDER AVSATT TIL BEBYGGELSE OG ANLEGG (jfr. planlovens 11-7 nr. 1) 1.3 OMRÅDER AVSATT TIL FRITIDSBEBYGGELSE g. Opparbeidet uteplass, platting, terrasse eller veranda tilknyttet fritidsbolig kan tillates med samlet areal inntil 40 m 2. Av dette kan inntil 10 m 2 være takoverbygd. Disse arealene inngår ikke i beregningen av bebyggelsens maksimumsareal i henhold til punktene 1.22 og 1.23 nedenfor. Samlet areal for uteplass, platting, terrasse eller veranda kan overskride 40 m 2 dersom arealet på fritidsbebyggelsen begrenses tilsvarende, se maksimumsarealer i punktene 1.22 og 1.23. h. Oppføring av frittliggende plattinger, terrasser og opparbeidet uteplass tillates ikke utenfor innmark. 8. Følgende endring i1.24 Innstallering av VA-anlegg b. Dersom bad og WC ikke lar seg installere på en hensiktsmessig måte innenfor fritidsboliger som allerede har maksimalstørrelse, tillattes et tillegg på inntil 6 m 2, Det tillates et tilbygg på 8 m2 BRA når eksisterende fritidsbolig tilknyttes Side 7 av 10

VA anlegg for bygging av våtrom uansett størrelsen på fritidsboligen. 9. Tilføyelse 12.2. Bruksendring: Det kan gis dispensasjon for bruksendring fra hytte til bolig der forholdene ligger til rette med vei, vann og kloakk og det ikke er til ulempe for allmennheten. Ordfører presiserte at formannskapets innstilling med de innarbeidede tillegg og endringer følger planen før den legges ut på høring. De nedstemte forslagene skal følge planen. Fredrikstad, 22.04.2010 Rett utskrift. Yvonne Meidell møtesekretær Utskrift til: konst.kommunalsjef Steinar Haugsten saksbehandler Tor Christiansen Sammendrag Hovedtemaene i planen er: Havner for fritidsbåter, fritidsboliger, vann- og avløpsanlegg for fritidsboliger, friluftsområder, ferdselsregler på sjøen, reguleringsplaner i planområdet, fiskeri i indre skjærgård, biologisk mangfold i sjø, mudring og deponering. Ut fra politiske prioriteringer har temaene havner for fritidsbåter, fritidsboliger og utvikling av Hankøsundet blitt viet stor oppmerksomhet. Rådmannen anbefaler at høringsutkastet med underliggende dokumenter legges ut på høring. Vedlegg 1. Planbeskrivelse m/konsekvensvurderinger, bestemmelser og retningslinjer av 25.03.10 2. Kartfestede innspill av 03.03.10 3. Plankart av 25.03.10 4. Vurdering av innspill av 03.03.10 5. Utskrift av planutvalgets møtebok av 17.09.09, sak 131/09 (til FSK møte 15.4). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 6. Temautredninger Saksopplysninger Høringsforslag til Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009-2020 er utarbeidet tematisk i samsvar med planprogram vedtatt av Bystyret 19.06.08 etter at det var på høring i 6 uker. Ved annonsering av vedtatt planprogram ble det samtidig invitert til innspill med frist 01.09.09. I praksis har det vært tatt i mot innspill i hele planperioden. Responsen har vært stor også etter fristens utløp. Side 8 av 10

Hovedtemaene i planen er: Havner for fritidsbåter, fritidsboliger, vann- og avløpsanlegg for fritidsboliger, friluftsområder, ferdselsregler på sjøen, reguleringsplaner i planområdet, fiskeri i indre skjærgård, biologisk mangfold i sjø, mudring og deponering. Høringsforslaget er et produkt av Formannskapets funksjon som politisk styringsgruppe og planutvalgets funksjon som referansegruppe, samt skriftlige innspill fra private, organisasjoner og myndigheter og administrasjonens vurderinger. Det er informert om planarbeidet gjennom media, avholdt informasjonsmøter og en del sentrale dokumenter har vært tilgjengelige på kommunens hjemmesider. Ut fra politiske prioriteringer har temaene havner for fritidsbåter, fritidsboliger og utvikling av Hankøsundet blitt viet stor oppmerksomhet. Høringsutkastet legger til rette for en vesentlig bedring av båtplasstilbudet gjennom endring av arealbruken. Hovedtyngden av økningen ligger innenfor eksiterende båthavner. De miljømessige konsekvenser er derved minimalisert. Ved etablering av nye båtplasser på de angitte områdene, vil krav om reguleringsplan (plankrav) tre i kraft for mer enn 12 nye båtplasser. Maksimumsarealet for fritidsboliger blir økt i 100-metersbeltet og utenfor til det nivå som framkommer av de veiledende retningslinjene i Kystsoneplanen for Østfold. Det er lagt opp til å beholde ordningen med byggesirkler for fritidsboliger, slik at også avgjørelsesmyndigheten vil ligge til kommunen. Høringsutkastet innholder noen nye byggepunkter og byggeområder for fritidsboliger. Krav om reguleringsplan (plankrav) trer i kraft etter 3 nye fritidsboliger i samme område. VA-anlegg for fritidsboliger vil heve standarden. Slike anlegg har store miljømessige utfordringer i forhold til å bevare det sårbare kystlandskapet. Dette vil bli ivaretatt gjennom nye bestemmelser i saksbehandlingen. Friluftsområder er i stor grad sikret gjennom offentlig eie eller servituttavtaler. Høringsforslaget legger opp til å sikre flere nye arealer. Landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF) er i tillegg avmerket som hensynssone friluftsliv og landskap på plankartet. Parkeringskapasiteten skal økes i tilknytning til de mest brukte friluftsområdene. Det er utarbeidet et temakart med henblikk på ferdsel på sjøen der bla. fartsbegrensningsområder, farleder, seilsportsområder inngår. Reguleringsplanene innenfor planområdet er vurdert. Det tas sikte på å igangsette en prosess for å oppheve reguleringsplaner eldre enn fra 1.1.2003. Det forutsettes at grønne verdiene i disse planene beholdes i arealplanen. Det er utarbeidet et temakart for fiskeriinteressene i indre skjærgård. Temakartet skal benyttes ved all saksbehandling der det er relevant. Temakart for biologisk mangfold i sjø og på land skal benyttes ved all saksbehandling der det er relevant. De foreløpige dataene fra dette har vært benyttet som en del av vurderingsgrunnlaget for høringsutkastet. Det etableres ingen flere dumpingsområder for mudder i kommunen enn Belgen. I alle saker skal landdeponering vurderes. Det skal stilles krav til dumpingsmetodikk og forurensningsgrad. Det tas sikte på å utvikle Hankøsund-området til et regionalt/nasjonalt fritidsaktivitetsområde med basis i seilsport. Det igangsettes videre arbeid med områderegulering. Side 9 av 10

Temaene friluftsområder, ferdselsregler, fiskeri, biologisk mangfold har få eller ingen endringer i henhold til gjeldende plan. Det er således ikke nødvendig med egne konsekvensvurderinger om disse temaene. Temaene småbåthavner, fritidsboliger, VA-anlegg, reguleringsplaner er konsekvensvurdert. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Det er rådmannens vurdering at det er politisk ønske om en liberalisering av tiltak i kystsonen. Dette gjelder særlig innenfor temaene fritidsboliger og småbåthavner. Rådmannen har i forbindelse med temautredningene vurdert det slik at en viss utvikling kan foregå i kystsonen dersom det holdes fokus på at tiltak ikke må reduseres tilgjengeligheten i strandsonen. Ny planlov har også et sterkt fokus på ferdsel og tilgjengelighet. Ved skjerping av krav til byggesøknader, vil det være mulig å håndtere en bedring av fremkommelighet og ferdsel, og ved at utvikling av enkelteiendommer kan styres ved at tilbygg mv. plasseres slik i forhold til eksisterende fritidsbolig at ferdselsmulighetene ikke blir forringet. Temautredningene bygger også på en vurdering av innmark/utmark i 100-metersbeltet. Det er synliggjort kartmessig hvilke strekninger hvor utviklingen av enkelteiendommer bør legges stor aktsomhet til grunn. Etter en helhetlig vurdering av planene anbefaler rådmannen at høringsutkastet med underliggende dokumenter legges ut på høring. Side 10 av 10