Regjeringsråd Nina Frisak Bestyrer statsministrenes kontor

JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 6 2013 47. ÅRGANG Regjeringsråd Nina Frisak Bestyrer statsministrenes kontor VALG2013: Justispolitikernes rådgivere // Politidebatt Barns rettssikkerhet // Sivilombudsmannrollen

juslink.no

Innhold 6 14 16 Rådgiverne Siden sist Sivilombudsmannen 6 Rådgiverne Bak justispolitikerne står det ofte en jurist. 20 Nina Frisak 26 33 34 Justivalen Line Foss Politidebatt 16 Sivilombudsmannen De ansatte ønsker fornyelse av ombudsmannrollen. 36 Sigve Bolstad 38 Barns rettssikkerhet 40 42 Doktorgrader Fagartikkel 20 Regjeringsråden Nina Frisak er sjef på Statsministerens kontor. 43 Curt A. Lier mener 44 Arbeidslivet 46 47 57 Juss-Buss kommenterer Meninger Stilling ledig 34 Politimann Sigve Bolstad leder Politiets Fellesforbund. 66 Nytt om navn 38 Debatt Barns rettssikkerhet var tema under Arendalsuka. Dersom advokaten skulle legge sin egen subjektive oppfatning av rettferdighet til grunn for sitt arbeid, ville hele rettsprosessen bli skadelidende Erik Keiserud, side 51

HUSK! www.sandnes-media.no JUS TIL FOLKET i 20 norske byer Lørdag 28.september 2013 Følg med på www.juristforbundet.no

Juristene i kulissene Det er valgkamp, og i høst som ellers i året står de politiske rådgiverne i kulissene - noen skritt bak, unna kameraene. Vi har til denne utgaven møtt noen av justispolitikernes rådgivere som er jurister. Vi har også snakket med politikerne de rådgir. «Rådgiveren har en avgjørende rolle for meg, spesielt da jeg kom over til justispolitikken fra helt andre sektorer», sier Per Sandberg i Frp, «rådgiveren betyr veldig mye», sier Jenny Klinge i Sp, «en nøkkelperson i arbeidet vårt» sier Jan Bøhler i Ap. «Nå i høst har vi jo til og med stilt Justisdepartementet til veggs i spørsmålet om menneskerettigheter. Da er det verdifullt å ha en jurist på laget», sier Sandberg. A t rommet for diskusjoner innen juss er større enn mange tror, er vist på en overbevisende måte i professor Hans Petter Gravers bøker om juridisk argumentasjon. Politikerne har kanskje forstått at oversikt over ulike juridiske argumenter, og kunnskap om hvordan jurister argumenter, er nyttig også i de justispolitiske diskusjonene. Men de som har greie på sånt, peker først og fremst på at det er økt profesjonalisering, tidspress og personfokus som gjør at politikerne bruker flere rådgivere generelt. Det har etter hvert blitt mange av dem, i dag er det over nitti rådgivere på Stortinget. De første rådgiverne ble ansatt for femti år siden, den gang ble de kalt gruppesekretærer. På 1990-tallet skiftet de navn til politisk rådgivere. I 2000 konkluderte et ekspertutvalg med at Stortinget burde trappe opp rådgiverbruken ytterligere, og det har partiene gjort. Rådgiverne vi har snakket med, bedyrer at de bare avlaster og ikke erstatter de folkevalgtes jobb. De skal være en ressurs som legger til rette, kommer med innspill og vurderer idéer. Men de innrømmer at de kan være med å påvirke politikken gjennom diskusjoner med politikerne. Og når det er svært mange saker er det begrenset hvor mye man som politiker kan legge inn i hver eneste sak - da må man kanskje stole ekstra mye på at rådgiverens vurderinger er gode, sier en av dem. Rådgiverne tilfører nødvendig kunnskap, men det hjelper ikke uten politisk teft og erfaring selvfølgelig. Vi har også snakket med rådgiverne om hvordan livet i justispolitikken arter seg innenfor og utenfor regjeringsmakten. Senterpartiets rådgiver på justisfeltet forteller at regjeringsfraksjonen i justiskomiteen får tilgang til mer informasjon tidligere om lovverk som er underveis og at det naturligvis er en fordel å kunne ha møter med politisk ledelse i departementet i forkant og underveis av lovprosesser. Opposisjonen opplever på sin side at saker ofte er ferdigforhandlet mellom departementene og storfraksjonen slik det blir når regjeringen har flertall alene. Les mer om juristene som er politiske rådgivere lenger bak i denne utgaven og godt valg 9. september! Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 9. september 2013. Redaksjonen avsluttet 20. august 2013. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11

Politiske rådgivere Justispolitikernes Astrid Bergmål er rådgiver for blant annet Jan Bøhler (Foto: Brian Cliff Olguin) 6 Juristkontakt 6 2013

Politikk skygger Mange av politikernes beslutninger blir til gjennom diskusjoner, også med oss rådgivere Stortingspolitikerne er på valg, men rådgiverne står aldri på noen stemmeseddel. Juristkontakt har møtt tre av justispolitikernes rådgivere. Av Henrik Pryser Libell Dagen starter som regel med aviser og NRKs Politisk kvarter for jurist Astrid Bergmål. Hun er politisk rådgiver for Arbeiderpartiets fem representanter i Stortingets justiskomité, inkludert partiets justispolitiske talsmann, Jan Bøhler. Jobben til en rådgiver er å være en ressurs for politikerne. Jeg legger til rette, kommer med innspill, vurderer idéer og driver med innsalg av utspill overfor medier, sier Bergmål. Jobben handler om å gjøre politikeren bedre. Noen ønsker bistand til å skrive merknadene til saker, andre bistand til å forfatte et avisinnlegg, andre til å oppsummere en lengre rapport. Oppgaven er allsidig, sier hun. Hun bistår saksordføreren med å lese materiale, skrive tekster og sørger for at vedkommende har de faktaene som trengs. Etter aviser og Politisk kvarter på radio følger som regel møter: Med foreninger og organisasjoner, forskere, kilder eller andre politikere. Det kan være rådføring med folk i domstolene, juristorganisasjoner og politiorganisasjoner. Politikerne våre møter alt fra politidirektører til ofre for menneskehandel når vi går ut for å få innspill og bakgrunn til å forme politikken, sier Bergmål. Stortingets justiskomité har dessuten i plenum relativt faste møter med foreninger og organisasjoner i justissektoren. Det gjelder blant annet Riksadvokaten, politimestrenes forening, Juristforbundet, Advokatforeningen, Domstoladministrasjonen og Dommerforeningen. For en jurist er dette kanskje drømmejobben. Vi kan jevnlig besøke alle instanser og foreninger i justis-norge og vi får levert juridiske utredninger på høyt nivå. Jeg er veldig privilegert som har den jobben jeg har, sier jurist og politisk rådgiver i Fremskrittspartiet, Vidar Brein-Karlsen. Alltid på jobb For Bergmål er faste møteposter gjennom uken mandagsmøtet med fraksjonsleder Bøhler, onsdagsmøtet i «storfraksjonen» Ap, SV og Sp og fraksjonens møte med politisk ledelse i Justisdepartementet onsdag. Onsdag er det også gruppemøte i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Der møter politikerne på tinget, partiets statsråder, statssekretærer og de politiske rådgiverne. Det er en altoppslukende jobb, medgir Bergmål, som har bakgrunn fra mange år i AUF før hun tok jusutdanning. Det er en livsstil. Det er fleksibel arbeidstid, men på et vis er man alltid på jobb, sier hun. Også Vidar Brein-Karlsen er «alltid på jobb». I motsetning til Bergmål har han ikke bakgrunn fra ungdomsorganisasjonen til partiet han arbeider for. For tiden rådgir han komiteens leder Per Sandberg, og han har vært rådgiver i fem år. Jeg har ikke gått gradene i FpU eller i partiet, men jeg har alltid vært Fremskrittspartisympatisør, sier han. Også Brein-Karlsen sier oppgaven er «å gjøre politikeren god» og godt informert. Vi utreder saker, går i dybden på dem, tar notater under debatter og foredrag og holder oversikt. Vi gjør klar notater som trengs til intervjuer eller før debatter, sier han. Iblant, når politikeren eller ledelsen er på reise, avtaler vi intervjuer og sørger for at politikeren kommer seg fra et sted til et annet. Alt for at politikeren skal kunne konsentrere seg om politikk, og ikke det praktiske. Når jeg reiser med Per Sandberg, og vi trenger å fordype oss mer i et tema, er det min jobb å ringe for eksempel en domstolleder og be om et møte. Det er ofte de som jobber ute i domstolene eller ute i politidistriktene som vet hvor skoen virkelig trykker. Flere rådgivere Brein-Karlsen og Bergmål er to av etterhvert mange rådgivere i landets lovgivende forsamling. I dag er det 94 rådgivere på Stortinget. De første rådgiverne, den gang kalt gruppesekretærer, ble ansatt i 1963 med begrunnelsen høyt arbeidspress på de folkevalgte. På 1990-tallet skiftet stillingen navn til politisk rådgiver, og i 2000 konkluderte et ekspertutvalg med at Stortinget burde trappe opp rådgiverbruken ytterligere. Juristkontakt 6 2013 7

Når stortingsrepresentantene på kort varsel skal kommentere vinklinger pressen presenterer, delta i debatter i radio og tv og gi intervjuer om ulike tema er det nødvendig også å gjøre research og vurderinger som gjør at vi som stortingsgruppe kan levere kvalitet. Dette kommer i tillegg til det omfattende arbeidet med Stortingets saksbehandling. Uten et støtteapparat ville politikerne i langt større grad vært «låst» inne på Stortingets kontorer, sier Per Solbak, sekretariatsleder for Frps stortingsgruppe. Solbakks tidligere partileder Carl I. Hagen var blant de få representantene som uttrykte skepsis da bruken ble debattert i Stortinget i 2001. Men rådgiverne i Justiskomiteen bedyrer at de bare avlaster og ikke erstatter de folkevalgtes jobb. Vi er ikke her som aktivister med meninger vi ønsker å få gjennom. Vi er her som profesjonelle rådgivere, presiserer Brein-Karlsen. Rollefordelingen er klar. Jeg kan kanskje utfordre politikerne på standpunkter, men jeg ville aldri tatt en fight på et punkt vi var uenige. Det er de som er folkevalgt, sier Bergmål. Men at de har påvirkning, vedgår begge. Alle blir jo påvirket av dem de har rundt seg, sier Bergmål. Mange av politikernes beslutninger blir til gjennom diskusjoner, også med oss rådgivere, og i den grad er vi jo med å forme politikken, sier Brein-Karlsen. Spesielt når det er mange saker, særlig på slutten av en valgperiode og en stortingssesjon. Da er det begrenset hvor mye man som politiker kan legge inn i hver eneste sak og da må man kanskje stole ekstra mye på at rådgiverens vurderinger er gode, sier han. Oversikt For små partigrupper kan rådgiveren være kanskje enda viktigere. Jenny Klinge (Sp) og Akthar Chaudrey (SV) er de eneste representantene Vidar Brein-Karlsen (t.h) er rådgiver for Per Sandberg. Han har tidligere jobbet blant annet i UNE og som advokatfullmektig. som er alene i sin partigruppe. Lars Vangen er politisk rådgiver for Klinge. Alle spørsmål på justis til Senterpartiet går til Klinge, og det er bare oss to til å svare på absolutt alt sammen, sier Vangen, som er 50 prosent ansatt på justis, og deler sin tid mellom justiskomiteen og familie- og barnekomiteen. Han har studert kriminologi og har bakgrunn fra Senterungdommen. Det er umulig for ett enkelt komitemedlem å ha full oversikt over alle sakene til en hver tid, og en del av jobben min er å hjelpe representanten å holde oversikt, sier Vangen. Han nevner arbeidet med jordskifteloven i fjor høst som et eksempel. Jordskifteloven var en omfattende og komplisert lov å sette seg inn i. Det var mange NOU-er, mange høringsnotater. Jobben min i et slikt tilfelle er å sette meg inn i dokumentet, grunnlaget for lovforslaget og legge dette frem i kortform for representanten, sier han. Representanten har ofte sine fokusområder. Min jobb er å gjøre grundig research på alle saker utenfor disse fokusområdene, sier han. 8 Juristkontakt 6 2013

Politikk Innenfor og utenfor regjeringsmakt Regjeringspartiene har hatt rent flertall i Justiskomiteen. Derfor har det vært jevnlig «fraksjonsmøter» for å sørge for at de tre rødgrønne partiene er enige internt før saker stemmes over. Lars Vangen er rådgiver for Sp. Hvis Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet er enige om en justispolitisk sak har de også flertall i Justiskomiteen. De rødgrønne regjeringspartiene har også lettere tilgang til Justisdepartementet og respektive statsråder. Denne maktforskjellen har vært institusjonalisert gjennom komiteens såkalte «storfraksjon». Fraksjonen i komiteen møtes fast på tirsdager og dessuten i Justisdepartementet på onsdager. Det å sitte i regjering gir oss tilgang til mer informasjon tidligere om lovverk som er underveis, bekrefter Lars Vangen, politisk rådgiver for Jenny Klinge (Sp),. For oss som jobber med justis er det en stor fordel å sitte i regjering. Å være regjeringsparti gjør at vi kan ha møter med politisk ledelse i departementet i forkant og underveis av lovprosesser, sier han. Men aller best tilgang gir det å ha fagstatsråden fra sitt eget parti. Ulempen med makt er imidlertid at man også må ta skylden for alt som ikke fungerer. Det er lettere for opposisjonen å ty til litt enklere løsninger og litt større ord enn den som har regjeringsmakt, sier Vangen. Det mener også politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, Astrid Bergmål. Det er gjennomgående. De rødgrønne styrer, og opposisjonen protesterer. Høyre og Fremskrittspartiet etterlyser hele tiden mer sikkerhet. Men Arbeiderpartiet i regjering har jo levert trygghet, sier hun. Sandpåstrøing For opposisjonen er «fraksjonsmakten» frustrerende. Saker er ofte ferdig forhandlet mellom departementene og storfraksjonen. Siden Sp, Ap og SV har flertall alene har det vært færre forhandlinger på Stortinget enn når regjeringen utgår fra et mindretall. Stortinget har derfor de to siste periode vært et rent sandpåstrøingsorgan i mange saker, sier rådgiver i Fremskrittspartiet, Vidar Brein-Karlsen. Men det håper jeg endrer seg etter valget. Det håper naturligvis ikke Bergmål. Å tape valget er ikke et tema for oss nå. Vi jobber for å gjøre et sterkt valg, sier hun. Hvordan håndteres uenighet i fraksjonen? Uenigheter er det ofte. Ta for eksempel tigger-saken. Der var det ulike utgangspunkt hos regjeringspartiene. Saken ble løst ved at representantene diskuterte seg frem til mulige felles løsninger og iblant kobles rådgiverne inn, sier Bergmål, som sier de rødgrønne «skriver seg sammen i innstillingene». Selv om det viktigste samarbeidet naturligvis er internt mellom regjeringspartiene, har vi også mange runder med Høyre og Frp. Vedtak har større tyngde når et samlet Storting står bak, sier hun. I forhandlingene i en komité er man ikke alltid i skyttergravene på posisjoner, slik man er når man er i debatt, sier Bergmål og nevner arbeidet stortingsmeldingen om organisert kriminalitet som et eksempel. Fremskrittspartiets Vidar Brein-Karlsen har vært i opposisjon så lenge han har jobbet som rådgiver. Han synes likevel ikke det har vært «forgjeves» å jobbe for komiteen. Vi føler at det er blitt på justis som det lenge har vært i innvandringspolitikken: Først foreslår Frp noe, og alle andre fordømmer forslaget. Det går noen år, så innfører regjeringene de samme forslag de dømte nord og ned noen år før. Derfor er det ikke fånyttes å drive opposisjonspolitikk, sier han; Ved å ha gode løsninger, kan du bli hørt. Det å sitte i regjering gir oss tilgang til mer informasjon tidligere Juristkontakt 6 2013 9

Trenger politisk teft Rådgiverne tilfører oss nødvendig kunnskap, sier både Jan Bøhler og Per Sandberg. Men de må også forstå politikken. Tre av juristkomiteens fem rådgivere er jurister, blant dem Frps Vidar Brein-Karlsen og Aps Astrid Bergmål. Jeg har inntrykk at de politiske rådgiverne ofte bringer inn fagkunnskap på ulike felt. Jus i mitt tilfelle, og i andre komiteer er det utdannede økonomer, revisorer, statsvitere og andre, sier Brein-Karlsen. I hans gruppe er kun Hans Frode Asmyhr jurist. I Ap-gruppen er det ingen jurister utenom rådgiveren. Hva betyr det for jobben? For meg gir jussen en slags trygghet, men det er ikke avgjørende for teamet eller oppgaven. Det viktige er at man liker å jobbe, sier Bergmål. Men jeg har nok rådgiverstillingen her fordi jeg har jusutdanning, sier Bergmål, som også har jobbet som rådgiver i Justisdepartementet. Jus er god erfaring som gjør at det er lettere å sette seg inn i tingene. Men det er ikke bare det som trengs. Astrid har både politisk erfaring og jusutdanning, sier Jan Bøhler, som leder Aps gruppe i Justiskomiteen. Lekfolk og jurister Jus ikke er noen forutsetning, men en stor fordel, sier Brein-Karlsen; Det er mye jus og mye lov i de justispolitiske sakene og fordel å se det med juridiske øyne. Det er jo en del ord og uttrykk som er vanlige for jurister og mindre vanlige for lekfolk, som er bra å kunne skille når man jobber med justispolitikk, sier Brein-Karlsen. Han får full støtte av «sin politiker», Per Sandberg. (Foto: Brian Cliff Olguin) Da jeg ledet transportkomiteen var jeg ikke avhengig av en ekspert på transport, men da jeg gikk inn i justiskomiteen, var det helt avgjørende å ha en jurist. Nå i høst har vi jo til og med stilt Justisdepartementet til veggs i spørsmålet om menneskerettigheter. Da er det verdifullt å ha en jurist på laget, sier Sandberg, som leder Justiskomitéen. Samtidig er jeg er opptatt av at det ikke må bli som i USA, der det er jurister overalt i alle systemer. Jeg som er en industriarbeider fra Skogn er opptatt av at vi ikke setter bort og outsourcer hele politikken til rådgivere og kommunikasjonsrådgivere. Snart blir det jo slik at folk ikke kan prate for seg selv, sier han. Rådgiver for Sp, Lars Vangen, er ikke jurist. Justisfeltet trenger også praktikere, ikke bare jus. Selv studerer jeg kriminologi og er veldig fascinert av jus. Men det er ikke et gode om alle som jobber med justis er jurister. Derimot er deres fagråd mye verdt og jeg rådfører meg daglig med jurister, enten i departementet, i Stortingets utredningsseksjon, Stortingets/departementets lovtekniske avdeling og med folk i partiet som er jurister av utdanning. Som politisk rådgiver på justisfeltet trenger man ofte en pekepinn om hvor jussen peker innenfor ulike spørsmål. 10 Juristkontakt 6 2013

Politikk Er bak kameraet og ordner og fikser I Arbeiderpartiet koordinerer rådgiveren også justispolitikernes Twitter-konto. Mange journalister vet at det ofte er rådgiveren de bør kontakte for å få et intervju med politikerne. Som rådgiver er vi ikke i mediene selv. Vi sørger for at politikerne er der. Selv er vi bak kamera og ordner og fikser, sier Arbeiderpartiets rådgiver, Astrid Bergmål. Hun sier at mange journalister vet at det kan være lurt å ringe rådgiveren når vil be om intervjuer. Det er viktig å understreke at det er de som er folkevalgt ikke vi. Vår oppgave er å avlaste dem slik at de kan konsentrere seg om å formidle politikken, sier hun. Fraksjonslederen Jan Bøhler er ganske selvdreven på mediearbeid, ifølge Bergmål, og det varierer fra politiker til politiker hvor mye medierådgivning hun gir. Aps justiskomite-gruppe har siden januar i år vært på Twitter. Det er det rådgiveren som koordinerer, selv om politikerne fyller det med innhold. Hvorfor tvitrer dere? For å komme i kontakt med personer som er opptatt av justispolitikk, for å få innspill og for å vise arbeidet vi gjør. Nylig var for eksempel politikerne i debatt på Twitter med Sverre Bromander i Politijuristene og med Stian Oen i Advokatforeningen. Medievinden Også Brein-Karlsen håndterer mediekontakt, selv om det er kommunikasjonsrådgivernes domene til vanlig. Når vi er på reise, holder jeg kontakt med medier iblant. Ellers er det min jobb å skaffe det juristfaglige som trengs i en mediesak. Et eksempel på utspill var det vi hadde i VG, to dager før politianalysen ble presentert, med et kart som viste vår tilnærming til politireformen. Dette var ting vi hadde ment en god stund, men analysen aktualiserte budskapet, sier Brein-Karlsen. Folk tror kanskje vi bare henger oss på medievinden, men dette var ting vi hadde jobbet med i tre-fire år. Det er en del av en kontinuerlig prosess, og iblant aktualiseres det. Frp har jo for eksempel lenge fremmet et forslag om egne fengsler for utenlandske fanger. Når det kommer et medieoppslag som viser at en tredjedel av fangene utenlandske, er Det er veldig få mennesker som faktisk leser stortingsmeldingene det en anledning til å fremme det standpunktet vi alltid har gjort. Er media viktig? Ja. Det er veldig få mennesker som faktisk leser stortingsmeldingene. Skal vi vise hva vi mener, må vi vise det frem i media, sier Brein-Karlsen. Advisor Communisafe er en enkel og trygg måte å kommunisere sikkert med dine klienter og andre aktører på nettet. Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert med Advisor for enkel saksbehandling. Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. telefon: 33 48 43 00 advisor@advisor.no www.advisor.no Juristkontakt 6 2013 11

Politikk 22. juli et vannskille? Dette er er det første stortingsvalget etter terrorangrepet i 2011 og den svært kritiske rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Representerer 22. juli et vannskille i justispolitikken? Lars Vangen (Sp): Både ja og nei. Kritikken i rapporten rammet naturligvis oss som var i regjering, men samtidig var det en kritikk som rammet hele det politiske establishmentet, og påpekte problemer som ingen av partiene egentlig hadde hatt nok fokus på - til nå. Astrid Bergmål (Ap): Nei. Den største forskjellen er nok at det justisfeltet er blitt langt mer synlig i mediene enn før, og at beredskapen har kommet mer i fokus enn den var. Vidar Brein-Karlsen (Frp): Nei, men 22. juli gjorde at fikk opp helt andre tema. Rettssaken fikk utbrettet på en glimrende måte hvordan systemet egentlig fungerer, og hvor mye misforstått snillhet som er ute og går. Det førte også til et voldsomt press på regjeringen, som munnet ut i blant annet politianalysen. Politikerne om rådgiverne Per Sandberg, Fremskrittspartiet Hva betyr rådgiveren? Rådgiveren har en avgjørende rolle for meg, og spesielt da jeg kom over til justispolitikken fra helt andre sektorer. Jeg la inn mye på at Vidar skulle forbli rådgiveren for meg når jeg tok dette vervet. Takket være vårt samarbeid har vi klart å få eierskap store deler av det justispolitiske feltet. Vidar lærte raskt kroppsspråket mitt. Vi er avhengig av gjensidig tillit og for min del betyr det for eksempel at jeg kan stole på at alt jeg snakker med Vidar om forblir mellom oss. Jeg ønsker en rådgiver som utfordrer meg, ikke som jatter med. Vidar korrigerer meg ofte. Er justispolitikk viktig i valgkampen? Ja. Politianalysen spesielt, men også temaer som køene i domstolene. Nå er det et års ventetid på Borgarting, det er altfor mye. Og det er viktig at vi får nok politi. Jeg er en hauk på målsettingen om at det skal være to politifolk per 1000 innbyggere. Dette handler ikke bare om bevilgninger, men om strukturer og systemer og hvordan justis- og beredskapsfeltet er organisert. De rødgrønne har gjort seg til museumsvoktere, og mye vil skje fort når og hvis det blir regjeringsskifte. Jenny Klinge, Senterpartiet Hva betyr rådgiveren? Rådgiveren betyr veldig mye. Det er viktig å ha noen å samarbeide med, noen som kan ta tak i saker når det haster, og en sparringspartner. En god rådgiver er uvurderlig, men så kan nok en dårlig rådgiver være verre enn ingenting. Lars er kunnskapsrik og kreativ, har tiltakslyst og mot til å tale meg midt imot når han er uenig med meg. Han er offensiv. Jeg synes det er morsomt å ha en rådgiver som blir ivrig når jeg kommer på ideer som andre rådgivere nok ville advart meg mot å følge opp. Er justispolitikk viktig i valgkampen? Justispolitiske saker er aktuelle hele tiden. Slike saker bør få god plass i valgkampen, og jeg tror det er noen temaer som er særlig viktige: Politistruktur, internasjonal kriminalitet og grensekontroll, om tigging skal være lovlig, tid og kvalitet på politietterforskning av voldtekter og drap, samt straffenivå. Jan Bøhler, Arbeiderpartiet Hva betyr rådgiveren? Rådgiveren er en nøkkelperson i arbeidet vårt. Rådgiveren er en viktig ressurs for oss for å sjekke saker grundig, og de gjør mye i det daglige arbeidet, også med hensyn til koordinering og kontakt med for eksempel regjeringskanaler. Er justispolitikk viktig i valgkampen? Justispolitikk har mye medieinteresse og får mye oppmerksomhet. Jeg skal i mange debatter om emnet, blant annet med Per Sandberg og Siv Jensen. Politianalysen blir viktig i valget. 12 Juristkontakt 6 2013

Hold av datoene for: JuristForum landet rundt Juristforbundet presenterer også denne høsten en fyldig meny med JuristForum i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg. Jus og sosiale medier Advokat og forfatter Jon Wessel- Aas foredrar: Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier? Hvordan lede uten personalansvar? Foredrag ved Cecilie Klæbo fra Hartmark Consulting. Graver om etikk Professor dr. juris Hans Petter Graver foredrar om etikk basert på sin egen bok «Hva er rett?». JuristForum høsten 2013 Er det problematisk at storebror og flere ser meg? Om etiske standarder ved spredning av personlig informasjon. Hva er viktigst, personvern eller beskyttelse av andre verdier i samfunnet? Gir eksempelvis åpne skattelister, datalagringsdirektivet og overvåkning av epost og nettbruk et tryggere samfunn? Hvilket samfunn ønsker vi? I samarbeid med Polyteknisk Forening, Innovativt Nettverk og PF Tverrfaglig Sikkerhetsforum. Målstyring eller styring etter mål? Tillit, ledelse og styring i offentlig sektor. I samarbeid med Polyteknisk Forening, Samfunnsviterne og Utdanningsforbundet. Why are medicines not available to all? Introduksjonsforedrag: Professor Ralf Boschek, IMD business school, Switzerland. I panelet: Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet; Karianne Johansen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien; Per A. Foss, direktør i Patentstyret; Inger Berg Ørstavik (bildet), partner i Schjødt. Møteleder: Carl Christian Gilhuus-Mo, styreleder i Oslo Medtech. I samarbeid med Advokatfirmaet Schjødt, IMD Alumni Norway, PF Ledelse, PF Millennium, PF Helse og Den Norske Legeforening. Torsdag 5. september Kl 17.00 Tromsø Rica Ishavshotel Sosiale medier Torsdag 17. september Kl 17.00 Bodø PF-bygget Etikk Torsdag 19. september Kl 17.00 Bergen Radisson SAS Ledelse Torsdag 19. september Kl 17.00 Oslo Håndverkeren Personvern Torsdag 3. oktober Kl 17.00 Oslo Håndverkeren Målstyring Torsdag 10. oktober Kl 17.00 Trondheim Rica Nidelven Sosiale medier Torsdag 24. oktober Kl 17.00 Stavanger Rica Hotel Ledelse Fredag 15. november Frokost Oslo Dronning Maudsg 11 Medisiner Tirsdag 24. november Kl 17.00 Oslo Juristenes Hus Ledelse Torsdag 5. desember Kl 17.00 Harstad Thon Hotel Sosiale medier Torsdag 23. januar 2014 Kl 17.00 Bergen (kommer senere) Sosiale medier Les mer på www.juristforbundet.no

Lanserer nettportal for karriereutvikling og nettverksbygging Nettportalen Juslink blir den største møteplassen for jurister og advokater - og arbeidsgivere som er på jakt etter jurister, sier Juristforbundet president Curt A. Lier. Curt A Lier, president i Juristforbundet, tror nettportalen Juslink blir det viktigste kontaktpunktet for jurister, advokater, studenter og virksomheter som trenger juridisk kompetanse. Juslink er Juristforbundets nysatsing innenfor karriereutvikling og nettverksbygging og beskrives som «et profesjonelt, sosialt nettverk for alle som på en eller annen måte er deltakere i det norske juristmarkedet.» Forvaltningen og næringslivet, justissektoren og advokatbransjen kjemper alle om de dyktige juristene. På juslink. no kan de markedsføre seg direkte mot målgruppen. Her vil offentlig og privat sektor være likestilt i konkurransen om kompetansen, sier president Curt A. Lier. Portalen skal være en faglig og sosial møteplass - et sted arbeidsgivere kan profilere seg og annonsere - et sted jobbsøkere kan finne stillinger - og et sted der man kan få oversikt over aktuelle arrangementer for jurister, forklarer Karen Oppegaard Haavik, fagsjef for forretningsutvikling i Juristforbundet. Juslink blir en faglig og sosial møteplass for jurister og advokater over hele landet. Her får man tilbud om dialog med andre jurister, utveksling av faglig innhold og en kalender for alt som rører seg i jus-norge. Men det er ikke bare en tjeneste for den enkelte jurist eller advokat. Arbeidsgivere har en unik mulighet til å profilere virksomheten sin gjennom å opprette en virksomhetsprofil på Juslink. Her kan de markedsføre seg direkte mot målgruppen, synliggjøre sine fagfelt og sin kompetanse og dessuten opprette stillingsannonser, sier hun. Portalen skal bygge bro mellom studenter, arbeidssøkende og arbeidstakere på den ene siden og arbeidsgivere på den andre. Virksomheter kan enkelt annonsere direkte mot relevante kandidater og jobbsøkere kan spisse søket for å finne de mest relevante stillingene, sier Oppegaard Haavik. Portalen inneholder også en juristkalender. Der tar vi sikte på å kunne tilby den største og beste oversikten over alt som foregår i jus-norge. Registrerte virksomheter og personlige brukere av Juslink kan markedsføre egne seminarer, frokostmøter, konferanser og kurs, sier hun Curt A. Lier forteller at tilbud innenfor «karriererelatert støtte» er et hovedsatsningsområde for Juristforbundet. Juslink er et svært innovativt prosjekt, som jeg tror vil vekke oppsikt også utenfor juristsfæren og Juristforbundet har de beste forutsetningene for å utvikle en slik portal. Vi kjenner arbeidsmarkedet og arbeidsområdene til jurister bedre enn noen andre. Dessuten følger vi de juridiske studentmiljøene tett. Jeg tror Juslink etter kort tid vil etablere seg som det viktigste kontaktpunktet for jurister og advokater, juridiske studenter og virksomheter som trenger juridisk kompetanse, sier han. På Juslink kan de markedsføre seg direkte mot målgruppen Slutt for Rettshistorisk Forening? Rettshistorisk Forening innkaller til årsmøte den 11. september kl. 18.00 - hos Advokatfirma Steenstrup Stordrange i Haakon VII s gate 5 i Oslo. Et vesentlig spørsmål blir om Rettshistorisk Forening har noen fremtid. Foreningen har vært ledet av Torvald C. Løchen, som nå må avslutte sin lange innsats. Selv om det er aktiv interesse blant jurister og andre for rettshistorisk aktivitet utenom fagmiljøet, har ikke foreningens styre klart å finne noen løsning på ledelsesspørsmålet. Hvis heller ikke årsmøtet klarer dette, og man heller ikke har andre forslag, må man se i øynene at Rettshistorisk Forening nå opphører, sier Løchen. Foreningen ble stiftet i 2006 etter initiativ av Løchen. Det har vært 20 møter om historiske emner med foredrag eller omvisninger og med spennvidde fra Babylonien og Corpus Juris til Riksretten (i Lagtingssalen) og til biografier om betydelige jurister. Fremmøtet har variert fra 5 6 til vel 20 personer, opplyser foreningen. Årsmøtet går av stabelen i forbindelse med et foredrag av Jan Havsås om skifteforvaltningens utvikling fra 1600-tallet frem til ny vergemålslov som trådte i kraft i år. 14 Juristkontakt 6 2013

Fradømt dommerembetet - vil anke Tor Holger Bertelsen (Foto: Thomas Haugersveen) Jeg kommer nok til å anke. Hvis man kan kvitte seg med en dommer på denne måten, ja da kan nær sagt alt skje, sier Tor Holger Bertelsen til Juristkontakt. I en enstemmig dom fra Oslo tingrett, avskjediges Bertelsen fra embetet som dommer i Bergen tingrett. Tingrettsdommere kan kun avskjediges ved dom, og ingen dommere er blitt oppsagt på denne måten siden andre verdenskrig. Saken gikk i Oslo, fordi Bergen tingrett var inhabil i saken. I dommen på 123 sider gjennomgås konfliktene mellom Bertelsen og hans medarbeidere og sjefer de siste årene. Ifølge dommen viste bevisførselen i Oslo tingrett at Bertelsen ikke er egnet som embetsdommer, og at hans opptreden til tider er utført på en måte som har medført skade for publikum og domstolenes tillit. Bertelsen sier til Bergens Tidende at han reagerer på at Oslo tingrett i dommen har festet lit til alle premisser som er lagt av hans tidligere arbeidsgiver. Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, som førte saken mot Bertelsen for Justis- og beredskapsdepartementet, beskriver overfor BT dommen som usedvanlig grundig. Eksplosjon i antall livvakter i Norge PSTs utgifter til livvakter har økt med 83 mill. på fem år og bevilgningene til livvakttjenesten er nær tredoblet siden 2008, skriver Bergens Tidende. Det har aldri vært flere myndighetspersoner med tiltak som alarmer, livvakter eller trusselvurderinger, ifølge PST. Utviklingen generelt er at flere har slike tiltak, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST. I årets reviderte statsbudsjett skriver Justisdepartementet at «behovet for livvakttjenester har økt etter terrorhandlingene 22. juli 2011», ifølge BT. Da kom 21 friske millioner på bordet for å få flere livvakter til politikere og myndighetspersoner. Etter 22. juli er pengebruken gått fra 77 millioner i året, til minst 130 millioner i år. For ti år siden hadde ikke engang statsministeren fast livvakt, skriver avisen. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Det vil i år komme ut nye norske mynter. Dette skjer i forbindelse med at en- og toørene går ut som egne mynter. Den mest fremtredende forandring blir at den nye femøren blir betydelig mindre, størrelsesmessig kommer den til å ligge mellom femtiøren og femogtjueøren.» (Ny femøre på gang) Juristkontakt for 30 år siden «Justisdepartementet vurderer å søke plass for norske deltakere til kurs ved FBI-Akademiet i 1984 og 1985. Deltakerne må være erfarne politi-, embets-, eller tjenestemenn som har utmerket seg positivt i tjenesten. (Kurs ved FBI-Akademiet, Virginia, USA) Juristkontakt for 20 år siden «Elleve jurister fra Kirkenes og Tromsø besøkte Murmansk i juni. Deltakerne fra Kirkenes, som ankom noe før tromsøværingene, fikk besøke et fengsel og en tvangsarbeideranstalt. For de øvrige gjenstår disse godbiter til en annen anledning. KGB-sjefen i Murmansk ønsket å møte gruppen for å formidle et konkret ønske bedre kontakt med norsk politi.» (Gunnar Nerdrum rapporterer fra besøk til Murmansk) Juristkontakt for 10 år siden «Det er en juristskapt virkelighet at jus har hele svaret på en konflikt, sier sorenskriver Geir Engebretsen. Han kan vise til gode resultater med rettsmekling i Nedre Romerike tingrett. ( Det er avgjørende at partene beholder kontroll over konflikten, sier Engebretsen) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 6 2013 15

Sivilombudsmannen Kritikk for mangel på fornyelse Arne Fliflet. (Foto: Stig Weston) De ansatte i Sivilombudsmannen etterlyser klarere signaler og fornyet fortolkning av ombudsrollen og nesten halvparten stoler ikke på at ledelsen har evne til å ta virksomheten inn i fremtiden. Endringer krever at vi tenker nøye gjennom behovet for å fornye, sier sivilombudsmann Arne Fliflet. Av Ole-Martin Gangnes og Henrik Pryser Libell Det er i en arbeidsmiljøundersøkelse utført av konsulentselskapet Agenda Kaupang, på oppdrag for Sivilombudsmannen, at kritikk mot institusjonens ledelse kommer frem. Undersøkelsen er foretatt blant Sivilombudsmannens 45 ansatte, hvorav 33 er jurister. Institusjonen ledes av sivilombudsmann Arne Fliflet og er Stortingets ombudsmann for den sivile forvaltningen. I undersøkelsen sier nesten 72 prosent at de er helt eller delvis uenig 16 Juristkontakt 6 2013

i at ledelsen gir tydelige og forutsigbare signaler. Det sier seg selv at det tallet er urovekkende høyt. Nå er ikke spørsmålene i undersøkelsen veldig detaljerte, så det er vanskelig å si hva som ligger bak, men vi tar det til etterretning at det er såpass mange som har slike innvendinger til ledelsen. Jeg mener at tydelig styring og forutsigbarhet fra ledelsens side er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb, sier Kari Bjella Unneberg, tillitsvalgt for Juristforbundet hos Sivilombudsmannen, om svarene i undersøkelsen. På åpne spørsmål om ledelsen, kommer det i undersøkelsen svar som at «ombudsmannen burde ha en klarere og mer uttalt visjon» og at man etterlyser en «mer moderne fortolkning av ombudsmannens rolle, bort fra den personlige fortolkningen». Undersøkelsen har som sagt hatt lite detaljerte spørsmål, så det er vanskelig å si mer konkret hva som er ment. Det har imidlertid ikke skjedd vesentlige endringer i måten arbeidet gjennomføres eller i organisasjonen på lang tid, sier Unneberg. Nye strategier Sivilombudsmann Arne Fliflet sier at undersøkelsen har gitt ham viktig informasjon. Det er klart en oppgave for meg som øverste leder og for ledergruppa samlet at signalene til saksbehandlerne og andre ansatte er tydelige. Dette gjelder både hvilke saker som skal prioriteres og om hvordan det skal jobbes med sakene. Som jurister har vi trening i å undersøke enkeltsaker og om de har vært avgjort på en riktig måte. Arbeidet med å samle informasjon om hvordan forvaltningen fungerer, analysere resultatene og trekke generelle slutninger om hva som kan og bør gjøres for å gjøre forvaltningen bedre, er imidlertid utfordrende, sier Filflet. Synet på og holdningene til hvordan ombudsmannen skal nå frem med sitt budskap til publikum og for- valtningen har også endret seg mye. Vi må derfor legge opp nye planer og strategier. Synet på og holdningene til autoritet har også endret seg, både i forvaltningen og i befolkningen. Endringene i forvaltningen, den rivende teknologiske utviklingen og samfunnsutviklingen i det hele, krever at vi tenker nøye gjennom behovet for å fornye seg, sier han. I undersøkelsen sies det at man må prioritere annerledes. Hva tenker du om det? Undersøkelsen har gitt oss verdifull informasjon og et grunnlag for å finne ut hva som bør endres i vår organisering, våre arbeidsrutiner og våre arbeidsmetoder. Vi tar tak i disse resultatene. De ansatte er opptatt av at det gis klare signaler og prioriteringer. Ombudsmannsloven sier at ombudsmannen skal behandle saker og spørsmål som det er «tilstrekkelig grunn til.» Det betyr at ombudsmannen må prioritere slik at sakene som tas opp til undersøkelse og behandling har utsikt til å føre til noe positivt, enten i den konkrete saken eller utover den enkelte saken. Prioriteringene er derfor påkrevd for at vi også skal kunne samle inntrykk om hvordan forvaltningen fungerer mer generelt, sier Fliflet. Jeg opplever at vi ofte har både friske og engasjerende diskusjoner Inn i fremtiden På spørsmål om de ansatte «stoler på ledelsens evne til å ivareta virksomhetens fremtid», svarer nesten 48 prosent at de er helt eller delvis uenig i det. Det er høyt, og det er alvorlig. Forvaltningen er i stadig forandring og det er viktig at ledelsen evner å tenke nytt, har endringsvilje og ikke Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for den sivile forvaltningen. Har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke gjør urett mot den enkelte borger. Sivilombudsmannen velges av Stortinget etter hvert stortingsvalg og må fylle kravene til en høyesterettsdommer. Ombudsmannen må ikke selv være medlem av Stortinget. Sivilombudsmannen er et verv og ikke et embete. Antall ansatte: 45 / Antall jurister: 33 Arne Fliflet er ombudsmann for inneværende stortingsperiode. Han har vært sivilombudsmann siden 1990 og er siden gjenvalgt fem ganger, sist i 2009. Tidligere sivilombudsmenn er Andreas Schei (1962 1974), Erling Sandene (1974 1982) og Audvar Os (1982 1990). minst endringsevne. Det er avgjørende for at ombudsmannen skal ha nødvendig slagkraft overfor forvaltningen og dermed kunne fylle Stortingets mandat også i fremtiden, sier Kari Bjella Unneberg, tillitsvalgt for juristene. Arne Fliflet sier det er satt i gang et organisasjonsprosjekt der alle de ansatte er med. Det er viktig å forankre prosessene slik at både ledelsen og de ansatte får eierskap til endringene som kommer, sier han. 50 prosent svarer i arbeidsmiljøundersøkelsen at de er helt eller delvis uenig i at «de ansatte fritt kan uttrykke sine meninger og følelser». Det er urovekkende. Det er viktig med stor takhøyde for at en organisasjon skal kunne fungere optimalt. Ombudsmannen er en garantist for åpenhet, vern av varslere med videre i forvaltningen. Da bør dette også gjelde innad i organisasjonen, sier Kari Bjella Unneberg. Fliflet er overrasket over dette punktet i undersøkelsen. Jeg ble overrasket over dette, særlig fordi jeg selv opplever at vi ofte Juristkontakt 6 2013 17

har både friske og engasjerende diskusjoner som gir et bedre grunnlag for de uttalelsene som avgis. Vi må jobbe aktivt for å finne samarbeidsmåter og arbeidsmetoder der meningene kan komme frem uten at noen blir engstelige for å ha vært frimodige, sier han. I undersøkelsen kommer det også fram at mange ansatte vurderer å finne annen jobb. Turnover Nesten 48 prosent tenker ofte helt eller delvis på å slutte i sin nåværende jobb og 39 prosent sier de sannsynligvis vil lete aktivt etter ny jobb i løpet av det neste året. Tillitsvalgt Kari Bjella Unneberg sier: Ombudsmannens kontor er bemannet av høyt kvalifiserte jurister. Det er viktig å holde på disse for at ombudsmannens uttalelser skal kunne fortsette å ha nødvendig kvalitet og tyngde overfor forvaltningen. Fliflet kommenterer det slik: Det er et for høyt tall. Jeg håper at vi gjennom arbeidet med oppfølgingen av amu-undersøkelsen skal finne mer ut om årsakene til at det er slik. Ombudsmannen ansetter dyktige jurister og hos oss får de en god opplæring og praksis. Arbeidslivet verdsetter høyt den erfaring jurister får hos ombudsmannen. Vi gjør mye for å beholde folk. Godt arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår, faglige utfordringer og spennende arbeidsoppgaver er blant de tingene vi ønsker å tilby. Som en del av organisasjonsprosjektet ser vi på muligheten for å gi seniorsaksbehandlere mer ansvar, noe som også vil kunne gi en mer effektiv behandling av enkeltsakene og samtidig gi mer tid til å jobbe med prinsipielle saker, sier han. Til tross for kritikk; et flertall opplever at de har spennende arbeidsoppgaver. 80 prosent sier det er gøy å jobbe med de arbeidsoppgavene de har og nesten 85 prosent sier at jobben deres betyr mye for både personlig utvikling og for andre mennesker. Undersøkelsen er fra i våres. Opplever dere ansatte at det tas tak i resultatene? Det er et større omorganiseringsprosjekt under arbeid. Enkelte av de forholdene som får lav score i undersøkelsen blir tatt opp der. Dette omorganiseringsprosjektet ble igangsatt parallelt med arbeidsmiljøundersøkelsen. Videre har Juristforbundet-Sivilombudsmannen, som en oppfølging av undersøkelsen, tatt opp enkelte konkrete forhold i samtaler med ledelsen, sier Kari Bjella Unneberg. Tar ny periode Har ombudsmannrollen forandret seg? Det har skjedd mye i forvaltningen i løpet av de årene jeg har vært ombudsmann. For det første har kontrollen med forvaltningen endret seg. Forvaltningens egenkontroll har blitt bygd ut, flere kontrollordninger er opprettet og nye tilsyns- og ombudsordninger er kommet til. Dette har bidratt til å endre ombudsmannens rolle som kontrollinstans. Når vi nå skal forme institusjonen for fremtiden, må vi se med friske øyne på hvordan den er bygd opp og hvordan våre arbeidsprosesser er og om de er tilpasset vår tid, sier Fliflet. Truende klagere Vi er derfor i gang med å legge nye planer og strategier slik at institusjonen kan bli mer relevant og slagkraftig. Et organisasjonsprosjekt der disse spørsmålene blir tatt opp er satt i gang. Det er nødvendig å tenke gjennom hva som bør gjøres for å sikre at institusjonen skal fungere tilfredsstillende i årene som kommer. Vi arbeider også med et kommunikasjonsprosjekt der spørsmålet om kommunikasjonsstrategier står sentralt, sier han. Arne Fliflet har vært Sivilombudsmann i 23 år. Stortinget må være fornøyd, du har jo vært ombudsmann siden 1990? Ja, Stortinget har gitt uttrykk for å være fornøyd med jobben som gjøres. Men, Stortinget ønsker også at ombudsmannen skal bli bedre kjent og at saksbehandlingen av store prinsipielle saker får mer plass enn tidligere. Her er det muligheter for å bli bedre. Ombudsmannen kan ta saker opp av eget tiltak og denne muligheten bør brukes i større grad enn før. Erfaring viser at de saker vi tar opp av eget tiltak gir bedre resultater. Derfor bør vi legge opp arbeidet slik at vi får frigjort ressurser til det. Det er valg og snart nytt Storting. Går du på en periode til? Jeg trives med oppgaven som ombudsmann. Hvis Stortinget ønsker det, er jeg villig, sier Fliflet. 15 prosent av de ansatte hos Sivilombudsmannen har blitt utsatt for trusler «noen ganger» det siste året. Over 55 prosent har blitt utsatt for ekstern sjikane eller utskjelling det siste året. Over 34 prosent opplever det de blir utsatt for som belastende. 20 prosent mener de ikke får hjelp på jobben til å håndtere disse hendelsene. Vi har direkte kontakt med mange borgere og har fra tid til annen blant annet krevende telefonsamtaler. Dette er nok noe forvaltningen også kan kjenne seg igjen i. Det er ubehagelig i de tilfellene det skjer, men jeg opplever at det som regel blir håndtert på en grei måte, sier tillitsvalgt Kari Bjella Unneberg. 18 Juristkontakt 6 2013

Lite tid igjen til å finne frem til og bekjempe urett Flere av de ansatte i Sivilombudsmannen vil gjøre noe med gjengangere i klagesystemet. «Gjengangere må få mindre oppmerksomhet og det bør bli rom for større systematiske undersøkelser», heter det i undersøkelsen. «Mange saker er av liten betydning og lite tid igjen til å finne frem til og bekjempe urett», heter det videre blant svar fra de ansatte. Det uttrykkes også et ønske om siling av saker og tydeligere prioriteringer. Det er viktig å skille de sakene der det er reelle grunner for klagen, uavhengig av hvor aktiv klager er, men dette kan naturligvis fra tid til annen være utfordrende. På den annen side er det viktig å ikke bruke så mye tid på de aktive klagerne at det går ut over de som er mer beskjedne, sier Kari Bjella Unneberg. TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 girlån üil kun! $r%&m av ulik$ år%ak$rikk$ 'år! $kk$ü %iüü PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en BEDRIFT (restrukturering og insolvens) RING OSS bank2.no - tlf: 24 13 20 60 Juristkontakt 6 2013 19

Landet skal styres, selv om det er valgkamp Regjeringsråden Nina Frisak er kalt en av Norges mektigste kvinner. Få har sittet så mye i statsråd. Den tidligere høyesterettsdommeren er regjeringsråd på Statsministerens kontor, og har tjent under hele fire forskjellige norske statsministre siden Gro Harlem Brundtland i 1995. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 20 Juristkontakt 6 2013

Juristkontakt 6 2013 21

Nina Frisak er regjeringsråd ved Statsministerens kontor. Den tidligere advokaten, dommeren og rådgiveren i Lovavdelingen i Justisdepartementet er en av ytterst få høyesterettsdommere i Norge som har sagt opp sitt embete for å ta en annen jobb. Jobben hun sa opp dommervervet for var stillingen som regjeringsråd ved Statsministerens kontor (SMK), et embete Nina Frisak har bekledd siden 2001. Ifølge magasinet Kapital har det gjort henne til en av Norges fem mektigste kvinner. Der har Frisak ranket på topp-fem blant maktens kvinner de siste årene, og nettleksikonet Wikipedia omtaler henne som «en av de personene innen den offentlige forvaltningen som har størst makt». Hun er for lengst utnevnt til kommandør med stjerne av St Olavsorden og har tjenestegjort under regjeringene til både Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg. Hvordan oppleves det å være en av Norges mektigste kvinner? Det ligger rett nok mye makt i institusjonen Statsministerens kontor, svarer Frisak avvæpnende, og derfor er det naturlig at mange mener det ligger makt i regjeringsrådsrollen også. Det er jeg ikke opptatt av. Det jeg er opptatt av, er at det følger et stort ansvar med å forvalte den oppgaven. Men det er statsministeren som har den reelle makten, og som treffer beslutningene. Vi som embetsverk tilrettelegger fakta og informasjon for grunnlaget for beslutningen, sier Frisak - som en ideell byråkrat skal. Dette er da også denne tilretteleggingen hun mener er regjeringsrådens og SMKs fremste oppgave: Å jobbe sammen med resten av embetsverket for å sørge for et solid faglig grunnlag for at regjering og statsminister kan treffe sine beslutninger. Det betyr at vi bistår på regjeringskonferanser og i alle statsråd, forklarer Frisak. Hun er regjeringens faste og formelle sekretær for de samme konfe- ransene. Da Juristkontakt møter henne på Statsministerens kontor i Forsvarsdepartementets tidligere lokaler på Akershus festning, er det rett etter siste statsråd før sommerferien. Siste statsråd før sommeren er det statsrådet som behandler flest saker, særlig i et valgår. Da samles ikke Stortinget før i oktober, og i det siste møtet før ferien er det derfor mange sanksjoneringer som skal vedtas, sier hun, og anslår det til så mange som 50. Skygge og bindeledd Sommerferiens siste statsrådet utnevnte blant annet den nye forsvarssjefen. Når han denne dagen kommer tilbake til Akershus festning, der også SMK ligger etter 22. juli, skjer det i et regn av blitzlys og mikrofoner. Samtidig smetter Frisak ubemerket inn. For hennes rolle er nettopp å være i skyggen - å være bindeledd. Alle statsministrene er ulike personligheter. Enhver leder preger en stor organisasjon Statsministerens kontor er bindeledd mellom statsministeren og de andre ministrene og mellom regjeringen og andre statsmakter. Regjeringsråden i SMK skal samordne departementsrådene fra alle fagdepartementene, blant annet gjennom et fast møte hver onsdag. Nina Frisak holder også kontakten mellom regjering og Storting og mellom regjering og Slottet, og hun bistår statsministeren med både hjemlige saker og internasjonale saker. Det er for eksempel hun og SMK som står i kontakt med Stortinget om hvilke ministre som vil stille i Stortingets spørretime. Selv når det er valg, og statsministeren skal byttes ut, er det Statsministerens kontor som står for mye av kontakten med Stortinget og med Kongen som formell leder av statsråd. Snart etter kan hennes øverste sjef være byttet ut - og landet har en ny statsminister. Men også mellom valg er det politikere som må forlate sin post. Da er det SMK som har arbeidsgiverfunksjonen for dem. Det gjelder alle statsrådene, statssekretærer og politiske rådgivere i samtlige departement, samt på SMK selv. I motsetning til embetsverket, som har stillingsvern, så må de være forberedt på å kunne gå på dagen, sier Frisak. «Avskjed i nåde» er begrepet når en politisk ansatt sies opp eller sier opp. Hvem tar avgjørelsen om avskjeden? Det kan være mange grunner for en slik avgjørelse. Selve beslutningen tas formelt til slutt av statsministeren, sier Frisak. Hvilke spesielle regler inntreffer da? I slike tilfeller er det vi som forvalter ordningen med etterlønn etter avskjeden i nåde, forklarer juristen og legger til at den spesielle karanteneordningen for departementspolitikerne organiseres av et eget utvalg med sekretariat i Fornyings-og administrasjonsdepartementet. Møter og hemmeligheter En rutinedag for Frisak starter med stabsmøtet med statsministeren og hans stab, det vil si statsråd, statssekretærene og politisk rådgiver. Møtene starter rundt klokken ni, men arbeidsdagen starter lenge før, sier Frisak. Ofte begynner møtene med å gå over nyhetsbildet, som kommunikasjonsseksjonen har ansvaret for. Ingen dag er likevel lik den andre, og man vet aldri hva en dag vil bringe når en går på jobb, uansett om det tyder på å bli en rutinedag, sier Frisak. Det er noe av det som tiltrakk henne ved SMK og jobben, og som gjorde at hun søkte den i 2001, da 22 Juristkontakt 6 2013