Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS

Like dokumenter
Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Hva vil vi med det regionale Norge?

Kontekstens betydning for innretning på lokal- og regional innsats for attraktivitet

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken

Utvikle lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskapning. 10 %

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

EMPIRISK ANALYSE AV SAMMEN- HENGER MELLOM INNSATS OG RE- SULTATER OG EFFEKTER AV LOKALE SAMFUNNSUTVIKLINGSTILTAK. Samfunnsøkonomisk analyse

RAPPORT OM AKTIVITETER OG.. MÅLOPPNÅELSE

Hanne Jordell, Grethe Lunde, Mads Munkejord og Vidar Jensen... RAPPORTERINGSÅRET 2008

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark

Aktivitetsrapport Rapporteringsåret 2014 Programkategori Regionalpolitisk avdeling, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

KMDs budsjett for regional- og distriktspolitikk: Hovedmål, delmål og budsjettposter

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010

? MAI?$ MÅR Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 Agnes Mowinckelsgt BERGEN

14/ Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Værnes, 27. oktober 2009

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Hva er attraktivitet?

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

bedre enn de fleste (?)

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

NÆRINGSRETTA MIDLAR TIL REGIONAL UTVIKLING - GODKJENNING AV ANDRE TILTAK I PLAN FOR BRUK AV KOMPENSASJONSMIDLAR 2012.

Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting

Livskraftige distrikter og regioner

REGION VALDRES. Sak nr.50:17. Høring, planprogram Regional plan for verdiskaping, Regional Plan for kompetanse og Regional plan for samferdsel

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Fylkesplan for Nordland

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid

Strategi for stedsutvikling

Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Meld. St. 18 ( ) Bærekraftige byer og sterke distrikter et halvt år senere

REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK I TRØNDELAG SENTRALE UTFORDRINGER I KLIMA-, AREAL- OG TRANSPORTPOLITIKKEN

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Statsbudsjettet Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Regional planstrategi for Trøndelag

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Kommunestruktur i Molde-regionen

Distrikts- og regionalpolitikk. Orientering om reviderte rammer i statsbudsjettet for 2006 som følge av regjeringsskiftet

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Kjøreplan. 10:10-10:20 Hva ønsker vi å oppnå med Hålogalandsrådet? v/politiske ledere

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma

St.meld. nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet Om distrikts og regionalpolitikken. (Åslaug Haga og Liv Signe Navarsete, Næroset, 16.

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

Innspill fra Buskerud fylkeskommune til stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Omdømmebarometeret et redskap for utvikling av attraktive regioner

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Forenkling av utmarksforvaltningen

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Effekter av stedsutvikling

Distriktsløftet er også et løft for innovasjon i Nord-Norge. Statssekretær Inge Bartnes, Innovasjonsløft Nords erfaringskonferanse i Bodø,

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010

TINN KOMMUNE Arkiv: 430 Saksnr.: 2011/ Saksbeh.: Gjertrud Nysæter Lien Dato:

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Aktivitetsrapport Rapporteringsåret 2015 Programkategori Regionalpolitisk avdeling, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Transkript:

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS

Prosjekt i to deler 1. Kritisk gjennomgang av rasjonale for innsats knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling, med et særlig blikk på det distriktspolitiske virkeområdet 2. Systematisk gjennomgang over fylkeskommunens faktiske innsats og resultater, knyttet til stedsutviklingstiltak under programkategori 13.50 Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 2

Hva er rasjonale for offentlig innsats på stedsutvikling? Hva er den grunnleggende samfunnsutfordringen, og gjelder denne fortsatt? Er virkemidlene innrettet slik at det er grunn til å tro at de vil imøtekomme samfunnsutfordringene Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 3

Samfunnsutfordringen er knyttet til sentraliseringen Regjeringen vil: Opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret Benytte de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for størst mulig verdiskaping Sikre likeverdige levekår Gi alle reel frihet til å bosette seg der de vil Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 4

1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Sentraliseringen ser ut til å fortsette Storby-regioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Periferi 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 - Kilde: SSB. Data hentet fra NOU 2015:1. Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 5

Attraktivitetsfremme er ett av flere tiltak Hovedmål Arbeidsmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 1.1 Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer 1.2 Styrke overlevelsesevnen og veksten i etablerte bedrifter 1.3 Øke antallet lønnsomme etableringer 2 Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning 2.1 Styrke tilgang på relevant kompetanse i arbeidsmarkedene 2.2 Forbedre fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder 3 Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv 3.1 Styrke tilgangen til tjenester for befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder 3.2 Gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 6

Teori underbygger politikken Teori tilsier at steder kan forsterke egen attraksjonskraft Teoriene indikerer at stedsutviklingstiltak kan påvirke bostedbeslutninger bidra til tilflytting/ redusere fraflytting Kilde: Telemarksforskning Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 7

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Strukturelle forhold betyr mer for flyttestrømmene enn bostedspreferanser Bostedspreferanser er tillagt for mye vekt Arbeidsplasser er viktigst folk flytter dit det er jobb å få Kunnskapsarbeidsplassene vokser mest disse er i sentrale strøk Vekst på lang sikt i næringer som eksporterer ut av regionen (Storper) 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Kunnskapsint. tjenester, finans o.a. forretn. tjenesteyting Teknologiindustri Annen industri Petroleum og bergkverk Varehandel, inklusive lager og transport Servering, overnatting, kultur og fritid Helse og omsorg Bygg og anlegg Landbruk, oppdrett og fiske Offentlig adm., forvar og undervisning Andre tjenester Kilde: Nasjonalregnskapet Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 8

Fortsatt muligheter for å påvirke noe INNAD i en bo- og arbeidsmarkedsregion spiller andre forhold en rolle for valg av bosted Sted A Sted B Sted C UTENFOR en større bo- og arbeidsmarkedsregion er lokalsamfunnet mer overlatt til seg selv men empiri viser at det fortsatt er muligheter. Senter Sted D Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 9

Implikasjon: Stedsutviklingstiltak må være differensierte Utgangspunktet har tre aspekter: Lokalsamfunnets fysiske og kompetansemessige ressurser Om og i hvilken grad lokalsamfunnet har en særegen funksjonell rolle i forhold til regionen det er en del av. Stedets geografisk plassering i forhold til andre steder, og disse andre stedenes utviklingsmuligheter Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 10

Verktøy: stedstypologisering Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 11

Hva slags resultater ser vi av innsatsen? Fylkeskommunene rapporterer i liten grad resultater av virkemiddelbruken, men uttrykker ønske om resultatinformasjon Evalueringer rapporterer positive resultater i form av mobilisering finner ingen effektanalyser Behov for bedre kunnskap om stedene som mottar tiltak om resultater og effekter av tiltakene Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 12

Verktøy: indikatorsystem for monitorering og evaluering Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 13

Indikatorsystemet bør være regionalt tilpasset Ta utgangspunkt i fylkeskommunens mål med samfunnsutviklingstiltak utvikle indikatorer på bakgrunn av dette Kan enten brukes som monitoreringssystem følge utviklingen Eller som utgangspunkt for evaluering bør da suppleres med mer konkrete prosjektdata for å bedre forstå utviklingen og sammenhengene Samfunnsøkonomisk analyse AS 03.11.2015 Side 14

Samfunnsøkonomisk analyse hanne.jordell@samfunnsokonomisk-analyse.no