1 av 6 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekan Annlaug Bjørsnøs, prodekan Bjørn Myskja, instituttlederne Asbjørn Dyrendal, Jonathan Knowles, Staffan Wahlgren (gikk 14.30), Ingvald Sivertsen, Jacques Koreman, Margrethe Aune. Nestleder Ernst Wiggo Sandbakk (IM). Fra studentene møtte Marianne Årvik. Fra administrasjonen møtte Ola Furre, Unni Rohnes, Ivar Østerlie. Marte Nubdal møtte under sak 09/2012. Forfall: Instituttlederne Trine Knutsen (IM) og John Brumo (INL). Student Tina Melfjord. Kopi til: Gjelder: Referat fra instituttledermøte 14.02.2012. Møtetid: 12.15-15.00 Møtested: Møterom 7, bygg 2, nivå 5 Signatur: Det var ingen merknader til innkallingen og ingen ymsesaker ble meldt. HFL 08/2012 ORIENTERINGSSAKER Dekanus orienterte om følgende saker: Nasjonal konferanse om lærerutdanningen avholdes i Oslo 13./14. februar. Forslag til ny rammeplan for lærerutdanningen presenteres. Fakultetets tverrfaglige satsingsområder, opprettet i 2009, - Performativitet - Europeisk integrasjon - Språkteknologi, språkutvikling, teoretisk lingvistikk nedlegges i august, og skal evalueres. Det er lagt inn ressurser i størrelsesorden ca. 0,6 mill pr år i tre år. Det mest konkrete resultatet så langt er kanskje språksatsingen som har bidratt til en SFFsøknad. Evalueringsprosessen er nå startet, og blir som følger: - Invitasjon til egenevaluering - Egenevalueringsrapportene legges fra for en minikomité satt sammen av instituttledere - Komitéens vurdering samt rapportene legges fram for instituttledermøtet til vurdering av om noen eller alle satsingsområdene skal videreføres, og i tilfelle hvordan Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå 5 + 47 73 59 65 95 Unni Rohnes hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks http://www.hf.ntnu.no 7049 Trondheim + 47 73 59 10 30 Tlf: + 47 73596659 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
2 av 6 Fellesløftet (FRIPRO) er en ordning (spleiselag) hvor prosjekter med høy vurdering i NFR, men som ikke har fått tilslag, kan finansieres selv om de ikke har nådd opp i konkurransen. Spleiselaget er en samfinansiering fra KD via NFR og universitetene. HF hadde tre slike prosjekter med vurdering 6 eller 7. Alle disse ble innstilt fra fakultetets side i prioritert rekkefølge. Ett prosjekt fikk finansiering; Performing Arts between dilettantism and professionalism (tverrfaglig prosjekt IM og IKM). SFF-søknadene 2011 fra HF; tilbakemeldingene så langt ser ikke bra ut, men klager på evalueringen som er foretatt har ført til at en prosess omkring prosessen nå er iverksatt. Dermed foreligger ikke de endelige resultatene enda. Det er imidlertid lite trolig av HF får en SSF, men målsetningen var at vi skulle søke om et toppforskningssenter, og at vi har hatt to søknader med i prosessen er bra. Retningslinjene som NFR benytter for søknadsevaluering er uklare. HFL 09/2012 INTERNASJONALISERING AV STUDIER STATUS Prodekan Annlaug Bjørsnøs orienterte sammen med Marte Nubdal fra studieseksjonen ved fakultetet. I følge KD har institusjonene plikt til å sende ut studenter og til å ta i mot studenter fra utlandet. Internasjonalisering er et viktig element i NTNUs strategi, og dette er videre tydeliggjort gjennom Internasjonal handlingsplan for NTNU 2011 2014, vedtatt av styret i 2011. Om Internasjonal mobilitet sier handlingsplanen at -minst 40 % av NTNUs gradsstudenter skal ha opphold ved et godt internasjonalt lærested, oppholdet skal være på minst ett semesters varighet og skal være en integrert del av graden. I den forbindelse skal alle NTNUs studieprogrammer identifisere et utvalg samarbeidsinstitusjoner som det inngås avtaler med. Dette er en relativt tøff målsetning og omfattende tiltak. Utreisende studenter Marte presenterte saken, (og lenke til hennes presentasjon er som følger: http://prezi.com/lr1gomruusy1/internasjonalisering-ved-hf/) - Hva vil 40 % av gradsstudentene bety for HF; hvor mange er det da tale om? Ulike tellemåter kan benyttes, mest riktig beregning gir et måltall på ca. 180 studenter pr år. Det er litt mer enn en dobling av dagens nivå. Er det mulig? - Det er store variasjoner i utreisemønsteret, avhengig av strukturen i de ulike studieprogrammene - HF ligger i dag jevnt med SVT når det gjelder andel utreisende studenter - IFS er det instituttet hvor størst andel av studentene reiser ut fra; det gjelder studenter innen lektorprogrammet i språk og studenter i europakunnskap - I de siste årene har flere avtaler blitt opprettet på tvers av fakulteter (NTNU-nivå). Mister vi da eierskapet til avtalene; forankres utdanningen til forskningen i det fagmiljøet studentene reiser ut fra?
3 av 6-70 % av studentene reiser til Storbritannia, Tyskland, USA, Frankrike, Danmark. Økning finner vi kun for Storbritannia og Spania. NB! Skolepenger på ca. 9000 pr. år; her må kanskje avtalene forbedres for våre studenter. - Internasjonal seksjon oppretter Erasmus-avtaler raskt; slike avtaler gir stipend, forenklet søknadsprosess, kort og grei prosess. - Dersom studentene ikke reiser ut «på avtale» får de ikke hjelp fra internasjonal seksjon og må ordne alt selv eller ved hjelp av instituttet - Hver forhåndsgodkjenning av studier i utlandet er et individuelt opplegg frie studier er mer arbeidskrevende slik enn profesjonsstudier Fra studentenes side ble det bedt om at det må legges mye bedre til rette for utenlandsopphold dersom fakultetet skal ha mulighet for å nå målet om at 40 % av gradsstudentene skal reise ut. - Det er uklart for studentene hvem som har ansvar for å svare på ulike spørsmål (i prinsippet har Internasjonal seksjon ansvar for det praktiske, og instituttene for det faglige, men her overlappes det litt) - Studentene ønsker seg en kontaktperson pr institutt, disse skal ha nødvendig informasjon klar når studentene etterspør den - Internasjonal seksjon bør ha mer konkrete informasjonsmøter i samarbeid med instituttene Innreisende studenter I 2012 er det registrert 26 innreisende fra Europa og 7 fra utenfor Europa. Dette er imidlertid usikre tall; i gjennomsnitt er det trolig mellom 15 og 30 studenter pr år. Vi har ikke god oversikt over hva disse studentene egentlig har planlagt å studere. - Ønsker vi flere internasjonale studenter, må vi prøve å gjøre noe med rekrutteringen - Det er lav studentmobilitet innen humaniora i Norden vil vi satse her? - Har NTNU alumnier i utlandet som kan bidra på rekrutteringssiden? - Etter hvert som NTNU bygger opp sitt internasjonale omdømme vil det komme økt antall innreisende studenter? Fra diskusjonen - Staff exchange er HF best på innenfor NTNU. Internasjonale nettverk finnes, hvordan kan de best utnyttes? - Bedre informasjon til studentene er viktig, mye ligger på nettet, men det er ikke enkelt å finne det, og studentene leter ikke mye selv. Kan denne informasjonen løftes høyere i «informasjonshierarkiet»? - All informasjon som er gitt skal ligge på nettsidene til Internasjonal seksjon, men studentene melder tilbake om at det er «mye rot» i informasjonen også hos Internasjonal seksjon. Antallet avtaler med andre institusjoner øker, men det synes som om oversikten over disse ikke er så god som ønskelig - Viktig med mer dynamisk informasjon, rullerende info til studenter på instituttenes hovedside f. eks?
4 av 6 - Ingen institusjoner har «40 % mobilitet». Vi kan trolig ikke nå et slikt mål på kortere sikt. KD ønsket i utgangspunktet 100 %. Resultatet ble et mål på 40 %. - Det er utfordrende å samarbeide med de aller beste universitetene, NTNU er ikke internasjonalt fremragende nok til det. Avtalen med universitetet i Portsmouth fungerer best, det er en fordel at professor Kayser som «styrer» dette samarbeidet kjenner NTNU godt. - Grad av utnyttelse av de ulike avtalene er viktig når det gjelder spørsmålet om forlengelse av avtalene - Begrunnelsen for at studentene skal reise ut må være mer enn bare internasjonalisering. Hva er det faglige utbyttet av slike opphold, det må evalueres nøye; fordeler og ulemper. Det tar lang tid og mye arbeid å reise ut - Studentene evaluerer utenlandsoppholdet, men disse evalueringene er ikke samlet systematisk - Drøftinger i utdanningsutvalget viser at alle fakultetene har samme problem unntatt IVT som har faste opplegg for utreise. Hva vet vi egentlig om hva studentene lærer mens de er ute? Hvordan kan vi kvalitetssikre undervisningen andre universiteter gir? Erfaringene så langt tilsier at studenter som har vært utenlands et semester, har behov for å forlenge studiet med et semester, men det kan vi ikke opplyse om. - Vi har behov for en database hvor studentenes evalueringer samles samt et tettere samarbeid med Internasjonal seksjon. I tillegg kan samarbeidet mellom studiekonsulentene på de ulike instituttene samt fakultetsadministrasjonen forbedres. - For å lykke med utreise er det viktig å ha gode avtaler med institusjoner man kjenner - Kurs/infomøter gis hvert år, men ofte på for generelt nivå i forhold til det studentene har behov for å vite. Det er imidlertid vanskelig å arrangere møter o Info på vrimledag i begynnelsen av semesteret? - Hvilke emner det er som undervises på engelsk ved fakultetet har vi ingen lett tilgjengelig oversikt over - Det finnes også andre former for internasjonalisering enn å reise ut o Internasjonale prosjekter o Internasjonale konferanser - Det er også en økonomisk side ved studentmobilitet; flere studenter ut enn inn er ikke god business. Kan vi øke opptaket etter hvert som mengden utreisende studenter øker? Forslag til å øke internasjonaliseringen, studentmobilitet - Legge bedre til rette for utveksling - Synliggjøre internasjonalt samarbeid - Studieseksjonen ved fakultetet tar en runde på instituttene - Etablere internasjonalt forum på fakultetet - Avtaleportefølje på nett - Tilpasset informasjon til studentene kan gi forbedringer
5 av 6 Dekanus oppsummerte La oss ikke henge oss for mye opp i målsetninger og tall, men det står fast at - Studentene får for lite informasjon - Studentene ønsker bedre tilrettelegging ved utreise - Det er behov for å få flere studenter inn på de tilbudene vi har bygd opp - Nettinfo må være konkret - Kan vi oppnå bedre utnyttelse av dagens ordninger med enkle midler? HFL 10/2012 STATUS I ARBEIDET MED STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN Dekanus innledet: - Det jobbes nå fram mot fakultetsstyret 23.02. o Fakultetsstyret inviteres til å fatte vedtak, og det er forventet at de følger forslaget i høringssaken o Ingen dokumenter skal unndras fakultetsstyret o Rektor gav fakultetet anledning til å komme med omstillingssøknad, men det forutsatte bærekraftig studietilbud - Det er etablert en rådgivende ekspertgruppe med følgende mandat o Ny organisering av språk- og litteraturfagene på BA-nivå o Foreslå hvilken type studieprogramportefølje fakultetet skal ha o Den samlede kompetansen innen språk og litteratur skal brukes på best mulig måte o Vurdere lærerutdanningens behov spesielt samt flerbruk av emner o Komitéen kan også foreslå å opprette nye tilbud dersom det kan forsvares ut fra best mulig utnyttelse av kompetanse samt økonomisk bærekraft - Om arbeidsformen til ekspertgruppen o Gruppen kan kalle inn representanter for fagtilbud/ sette ned underkomitéer o Det skal være full åpenhet i forhold til restrukturering av studietilbudet i språk og litteratur - Fakultetsledelsen skal avholde allmøte med ISK som er mest berørt av forslaget til nedleggelse av studietilbud Fra diskusjonen: - Om prosessen - uformelle drøftinger mellom involverte på kryss og tvers, mange ulike signaler, fakultetsstyrebehandling og komitébehandling skjer samtidig uryddighet! - Om komitésammensetningen bare litteraturvitere i komitéen, språkmiljøene vil også ha en representant i komitéen Dekanus avrundet saken: - Det viktigste skjer i fakultetsstyret og i komitéen, ikke i andre uformelle sammenhenger - Utvidelse av komitéen kan vurderes, men en så liten gruppe som mulig er best
6 av 6 HFL 11/2012 REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR FORSKNINGSTERMIN Prodekan Bjørn Myskja innledet. Saken har tidligere vært drøftet i instituttledermøtet i november 2011, og innspill fra dette møtet er tatt inn i det notatet som legges fram i dag. Forslaget til retningslinjer er ytterligere forenklet. Det mest radikale med forslaget sml. med dagens rutiner gjelder økningen i ansiennitetsgrunnlaget. Unntaket for ansiennitetskravet for ledere er også nytt. Ansiennitetskravet kan fravikes i spesielle tilfelle, men da må det være økonomisk grunnlag for å gjøre det. Forslaget til nye retningslinjer legges fram i fakultetsstyret 23.02. Nye retningslinjer innføres fra og med sommeren 2013. Fra diskusjonen: - Jfr. pkt. 3, 1.ledd; Om veiledning under forskningsterminen som normalt ikke gir uttelling i arbeidsplanen; Instituttets ledelse må i samarbeid med forskerne planlegge veiledningsoppgavene slik at veiledningen i størst mulig grad er ferdigstilt før forskningsterminen. Dette gjør planlegging lettere for instituttledelsen - Det bør stå i teksten at det forutsettes at undervisningsplikten er gjennomført før det kan gis forskningstermin (ingen termin dersom ikke undervisningsplikten er gjennomført fullt ut), men det finnes også argumenter i mot dette forslaget - Jfr. pk.t 2.2. siste ledd forpliktelsen om tjenestegjøring er ikke en rettighet fakultetet har det er en moralsk påminnelse til den ansatte. Vi vil ikke praktisere dette rigid, er heller ikke interessert i å prøve dette juridisk. - Saknotatet er et verktøy for instituttlederen, noe man kan henvise til. - Frikjøp til arbeid i prosjekt teller ikke i ansiennitetsgrunnlaget, med unntak for prosjektledelse som skal vurderes som ansiennitetsgrunnlag - Når det gjelder kvalifiseringsstipend for kvinner, regnes det med i ansiennitetsgrunnlaget, men de individuelle vurderingene knyttet til forskningstermin skal også gjøres for ansatte som har hatt kvalifiseringsstipend. - Pk.t 2.2.2.ledd er en gulrot for de nye lederne (unntak fra ansiennitetskravet for ledere) HFL 12/2012 YMSE Det var ingen ymsesaker i dette møtet.