Vedlegg 4. Rapport fra arbeidsgruppe 4: Strategisk eiendomsutvikling

Vedlegg 4 Rapport fra arbeidsgruppe 4: Strategisk eiendomsutvikling Versjon: 1.0 Status: Godkjent Dato: 26. september 2011

Innhold 1 Sammendrag... 1 2 Bakgrunn og formål med strategisk eiendomsutvikling... 3 2.1 Bakgrunn... 3 2.2 Mulighetsstudien for nytt sykehus i Vestre Viken i Drammen... 5 3 Mål for eiendomsområdet... 6 3.1 Formål... 6 3.2 Mål... 6 4 Nå-situasjon for bygg og eiendom... 7 4.1 Kapasitet... 8 4.2 Oppgraderingsbehov bygningsmasse... 8 4.3 Ledig areal... 10 5 Utvikling av bygningsmassen... 11 5.1 Avhending... 11 5.2 Ombygging og nybygg... 11 5.3 Parkering... 12 5.4 Energi og miljø... 12 5.5 Universell utforming... 13 5.6 Landsverneplan... 14 5.7 Lokalmedisinske sentra... 14 6 Fag- og funksjonsfordeling somatikk på kort sikt... 15 6.1 Vedtak fra det interne omstillingsprosjektet, våren 2011... 15 6.2 Styresak 065/2011 momenter til strategiarbeidet... 16 6.3 Nye arealplaner... 16 7 Mulige løsninger for Psykisk helse og rus... 18 7.1 Funksjoner og arealbehov 2020... 18 7.2 Eksisterende bygninger og byggetomter... 19 7.3 Oppsummering av scenarier... 20 7.4 Scenarier... 20 7.5 Forutsetninger som er benyttet i scenariene... 25 7.6 Arealbruk i DPS og rusdelen av PHR... 25 8 Vedlegg... 27 Vestre Viken HF Side i

1 Sammendrag Den viktigste strategiske saken innen eiendomsområdet er mulighetsstudien for nytt sykehus i Drammen. Denne saken er av så stor betydning at hele utviklingsplanen for bygg og eiendom vil avhenge av om det blir et nytt større sykehus i Drammen eller ikke. Planen for denne strategiprosessen faller i tid sammen med strategiarbeidet for øvrig. Resultatet av mulighetsstudien er dog ikke kjent på det tidspunkt denne rapporten leveres, og er derfor ikke tatt inn faktagrunnlag eller vurderinger som er gjort av arbeidsgruppen. Denne rapporten viser at en ved å se bygningsmassen under ett i fag- og funksjonsfordelingen oppnår et redusert arealbehov. Dette kommer til syne ved at en kan redusere arealbehovet med circa 1500 m 2. Noe som er i samme størrelse som det nye modulbygget ved Drammen sykehus. For psykisk helse og rus er det beskrevet fem alternativer for sykehuspsykiatrien. Vi ser at økonomien er relativt lik i alternativene med investeringer på mellom Mnok 600 og 700. Vi viser også at tidspunkt for ferdigstillelse er relativt lik for de fem alternativene gitt at det blir realisert et nytt sykehus i Drammen i perioden 2015-2019, og at sykehuspsykiatrien blir prioritert tidlig i dette prosjektet. En midlertidig løsning for å flytte aktiviteten på Lier til et annet driftsted synes å være for kostbar da den vil ha en kortsiktig levetid. Innen DPS/BUP har foretaket mange og til dels dyre leieavtaler. Det må være et mål å komme seg ut av dyre leieavtaler, og basere seg på å eie de lokalitetene der vi skal ha virksomhet over lengre tid. Det er behov for utvikling innen eiendommene for DPS/BUP, men det er samtidig klart at situasjonen for sykehuspsykiatrien er mer krevende og bør ha høy prioritet. Arbeidet med å utvikle lokalmedisinske sentra vil påvirke kapasitetsbehovene i sykehusene. Enten sentraene etableres tett ved sykehuset, eller på en annen lokalisasjon, vil det bety endrede behov for senger og øvrige kapasiteter i sykehusene. Dette må det tas hensyn til i den videre utviklingen av sykehusbyggene, og det må konkretiseres mer i et nært samarbeid med kommunene. Målbildet for eiendomsområdet er vedtatt av styret i Helse Sør-Øst RHF. Dette målbildet gjelder også for VVHF. Det legges til grunn for det videre arbeidet, og en bør lage konkrete strategier for å nå disse målene. Det skal ferdigstilles en utviklingsplan for bygg og eiendom. Denne må være helhetlig inklusiv resultatet av mulighetsstudien for nytt sykehus i Drammen. For å understøtte utviklingsplanen må det være en vedlikeholdsplan som har i seg ressurser til å løse utfordringen på Mnok 675 for å få all bygningsmasse ut av den laveste tilstandsgraden i tråd med målene for eiendomsområdet. I tillegg ligger det behov for ytterligere Mnok 935 for å få all bygningsmasse til tilstandsgrad 0 eller 1. Dette må være målet for strategiperioden frem til 2025. Et eventuelt nytt sykehus i Drammen vil i stor grad redusere behovet for vedlikehold siden denne lokaliteten alene har Mnok 550 i oppgraderingsbehov. Det er stor forskjell på byggene innen energiforbruk. Videre vil landsvernplanen vil ha en stor betydning for forvaltning og drift av byggene. Dette er forhold som VVHF må arbeide videre med. Vestre Viken HF Side 1

Tabell 1: Medlemmer i arbeidsgruppen som har laget rapporten Rolle Navn Fag/Tittel Klinikk Gruppeleder Narve Furnes Klinikkdirektør Klinikk for Intern service Intern fagperson Carsten Bjerke Avdelingssjef Klinikk for psykisk helse og rus Intern fagperson Kirsten Herbjørnsen Spesialrådgiver Klinikk for medisinsk diagnostikk Intern fagperson Rune A. Fagsjef kvalitet Kirurgisk klinikk Abrahamsen Intern fagperson Irene Beheim Avdelingssjef Klinikk for Intern service Intern fagperson Niels Becker Avdelingssjef Kirurgisk klinikk Intern fagperson Fridny Helga Avdelingssykepleier Kirurgisk klinikk Thorlaksdottir Kirurgi/Ortopedi Samarbeidende sykehus Halfdan Brandtzæg Økonomidirektør Martina Hansens Hospital Kommunerepresentant Odd Egil Stavn Rådmann, Flå Kommunehelsesamarbeidet Kommunerepresentant Arild Eek Byutviklingsdirektør, Kommunehelsesamarbeidet Drammen Kommunerepresentant Frantz Leonard Kommuneoverlege, Kommunehelsesamarbeidet Nilsen Bærum Bruker Jan Ronald Brukerutvalget Skogsrud Tillitsvalgt Monica Lundemo NITO Erstattet av Magnus Meyer. Holmen. Tillitsvalgt Runhild Vestby. Fagforbundet Erstattet av Espen Hval. Vernetjenesten Lillian Kildal Verneombud Vestre Viken HF Side 2

2 Bakgrunn og formål med strategisk eiendomsutvikling 2.1 Bakgrunn Her gjengis det vedtatte mandatet for strategiarbeidet, som strategisk eiendomsutvikling er en del av: Utarbeide den første strategiplanen for Vestre Viken HF. Implementere HSØ strategiplan med spesiell vekt på oppfølging av styresak 108/2008 og ivareta føringer gitt i nasjonale og regionale planer for fag- og funksjonsfordeling. Sikre at hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. Tydeliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester, basert på SSBs prognoser for befolkningsutvikling, epidemiologisk utvikling og medisinsk faglig utvikling, nasjonale føringer herunder samhandlingsreformen. Tidsperspektiv for dette arbeidet er fram mot 2025. Fag- og funksjonsfordeling skal bygge på eksisterende bygningsmasse dvs innenfor et tidsperspektiv på 5-10 år og vi skal i den sammenheng fokusere på temaer som er gjennomførbare i årene fram til 2019 hvor et nytt sykehus i Buskerud kan være realisert. Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig sykehustilbud, plan for organisering av spesialisthelsetjenesten med fag- og funksjonsfordeling og framtidig sykehusstruktur i Vestre Viken. Arbeidet skal inkludere utforming av prehospitale tjenester i vårt sykehusområde (Gruppe 2) Arbeidet skal innrettes innenfor våre økonomiske rammebetingelser og eksisterende bygningsmasse skal utnyttes. Kommunene Sande og Svelvik inkluderes i plangrunnlaget når det gjelder somatikk. Det må avklares om vi skal inkludere kommunene Sande, Svelvik og Jevnaker når det gjelder Psykisk helse og rus (Prosjektet) Klinisk kapasitet og bygningsmasse ved Martina Hansens Hospital skal innarbeides i strategiplanen (Gruppe 3 og 4) Organisering og funksjonsfordeling innen psykisk helsevern og rus med dimensjonering av sykehustjenester og lokalbaserte DPS tjenester og er en viktig del av utredningsoppdraget. Både Bærum og Blakstad skal utredes som alternative suppleringssteder til Drammen for områdefunksjoner og det må sikres en hensiktsmessig fordeling mellom Bærum/Blakstad og Drammen (Gruppe 2 og 3) Planen skal danne grunnlag for investeringsbehov og eiendomsutvikling med spesiell vekt på nytt sykehus i Buskerud. Lokaliseringsvalg og fysisk planlegging for det nye sykehuset ivaretas gjennom en egen prosess og skal sikre en samlokalisering av somatikk, psykisk helse og rus. Videre er det gitt noen føringer for arbeidet: Det legges til grunn at det fortsatt skal være 4 lokalsykehus i vårt sykehusområde (Alle) Et hovedprinsipp for valg av løsninger skal være at vi desentraliserer det vi kan for å skape nærhet og tilgjengelighet, og sentraliserer det vi må av hensyn til faglig kvalitet (Alle) Utredningen skal legge til grunn at Drammen sykehus fortsatt skal være områdesykehus for Vestre Viken (Gruppe 3). Det legges til grunn for utredningsarbeidet at bygningsmessig kapasitet ved Bærum sykehus skal utnyttes og at Bærum sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling (Gruppe 2). Det legges til grunn at Bærum sykehus/mhh skal ha områdefunksjoner for Vestre Viken og det skal legges fram flere alternativer for dette (Gruppe 3). Vestre Viken HF Side 3

Det skal utredes to alternativer for videre utvikling av Kongsberg sykehus; ett alternativ som lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling og ett som lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner. Utredningen skal vise hvordan den samlede beredskapen for Kongsbergregionen blir i de to alternativene og hvilke konsekvenser dette får for beredskap i Drammen. I tillegg skal det beskrives mulighet for desentraliserte polikliniske tilbud (Gruppe 2). Det legges til grunn for utredningsarbeidet at Ringerike sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling (Gruppe 2). Hallingdal sjukestugu skal videreutvikles som et lokalmedisinsk senter (Gruppe 1). Det skal etableres et nært samarbeid med kommunene om opprettelse av lokalmedisinske sentra slik det er definert i samhandlingsreformen og vi skal utrede muligheten for å tilby lokaler for dette ved flere av våre lokalsykehus (Gruppe 1). Tilleggsmomenter for gruppe 4; strategisk eiendomsutvikling Gruppe 4 har i tillegg fått følgende momenter inn i sitt arbeid: Kartlegge og beskrive eksisterende bygningsmasse i Vestre Viken (inkl MHH). Dette kan bygge på data samlet inn ifm prosjektarbeid i 2010. Analysere datagrunnlaget. Vurdere og beskrive alternative muligheter for videre utvikling. Levere inn mot gruppe 1-3 Beskrive trender og utviklingstrekk innen sykehusdrift og konsekvenser for behov for bygningsmasse. Basert på innspill fra gruppe 1-3; beskrive ulike bygningsmessige løsninger Utrede ulike alternativer for samlokalisering av somatikk og psykisk helse Utrede løsninger for samlokalisering av kommunenes Lokalmedisinske sentra ved våre lokalsykehus Vestre Viken HF Side 4

2.2 Mulighetsstudien for nytt sykehus i Vestre Viken i Drammen Det viktigste strategiske elementet innen eiendomsområdet er det oppdraget som VVHF har fått fra Helse Sør-Øst RHF i foretaksmøtet 4. februar 2011 med å utrede muligheten for et nytt sykehus i Vestre Viken HF lokalisert til eksisterende beliggenhet i Drammen. I dette arbeidet legges det til grunn at tilbud innen somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. I mulighetsanalysen arbeider en med et totalt areal for somatikk og psykisk helse på 115.000 brutto kvadratmeter, og at det på lang sikt skal være mulig å vokse til inntil 170.000 brutto kvadratmeter. Fremdriftsplanen for mulighetsstudien er: Ultimo oktober: utkast til rapport Oktober/November: behandling i Drammen kommune Behandling i styret i VVHF: 24. november Denne fremdriftsplanen henger i tid sammen med strategiarbeidet slik at styret i sitt desembermøte vil behandle strategisaken inklusiv resultatet av mulighetsanalysen. De langsiktige scenarioene som er pekt på i dette dokumentet må sees som på et innspill i den strategisaken som må komme etter at mulighetsanalysen er ferdig. Dette betyr at utviklingsplanen for eiendom ikke kan ferdigstilles før en har resultatet fra mulighetsanalysen. Vestre Viken HF Side 5

3 Mål for eiendomsområdet 3.1 Formål Det overordnede formål og visjon for eiendomsvirksomheten hentet fra styresak 010/2011 i Helse Sør-Øst RHF. Sitat: Formål Det overordnede formål for eiendomsvirksomheten i Helse Sør-Øst er at eiendommene skal støtte opp om strategiske mål og strategisk utvikling innen i Helse Sør-Øst. Visjon Eiendommene og eiendomsvirksomheten skal være et virkemiddel for å understøtte pasientbehandlingen, og derigjennom: Bidra til å oppnå gode og likeverdige helsetjenester Ivareta pasientenes behov og rettigheter Ivareta ansattes behov for godt arbeidsmiljø Eiendomsvirksomheten i VVHF skal være kjent for: fokus på pasienter og ansatte fokus på effektivitet fokus på verdibevaring av de byggene som er sentrale for kjernevirksomheten fokus på kontinuerlig arealeffektivisering, forbedring og utvikling i takt med endrede behov innen pasientbehandlingen Sitat slutt. 3.2 Mål Helse Sør-Øst RHF har i styresak 10/2011 vedtatt en eiendomsstrategi. Denne gjelder dermed også for VVHF. Her er gjengitt hovedmålene fra denne strategien. Sitat: Helse Sør-Øst RHF har satt følgende hovedmål for eiendomsvirksomheten i foretaksgruppen 1. Byggene skal være funksjonelle for pasientbehandlingen, og eiendomsmassen må utvikles og tilpasses i tråd med endrede behov innen pasientbehandlingen. 2. Negative påvirkninger på klima og miljø skal reduseres, og det skal utvikles god praksis for etisk handel. 3. Lover og forskrifter skal etterleves, herunder krav til universell utforming1. 4. Det skal arbeides med kontinuerlig forbedring for å effektivisere eiendomsvirksomheten og oppnå en effektiv arealbruk. a. I løpet av 2015, oppnå en kostnadseffektivisering innen forvaltning og drift for eiendomsvirksomheten på 10 % i forhold til 2010 nivået. Kostnadsnivået for 2010 kartlegges i hht regnskapstall. b. I løpet av 2015, oppnå en samlet arealeffektivisering i foretaksgruppen som helhet på 10 % i forhold til 2010 nivået. 5. Tilstandsgraden for det enkelte bygg eller bygningskompleks som utgjør primærbyggene i helseforetaket skal ha en minimumstilstand relatert til norsk standard for tilstandsklassifisering av bygg. a. På sikt skal det tilstrebes å fjerne vedlikeholdsetterslepet for de viktigste byggene og det må settes et mål for tilstandsklassen for hvert enkelt bygg som ansees som godt nok for formålet bygget tjener. Målet skal settes slik at det kan oppnås innen rimelig tid. b. Alle enkeltelement i bygg som skal brukes videre skal ha tilstandsklasse bedre enn 3. Målformuleringene er likeverdige, og ikke angitt i en prioritert rekkefølge. Sitat slutt. Vestre Viken HF Side 6

4 Nå-situasjon for bygg og eiendom Det er utviklet et godt grunnlag for eiendomsmassen til VVHF og MHH gjennom strategiarbeidet. Dette inneholder mye informasjon som er benyttet i arbeidet med strategien. Viser for øvrig til vedlegg 3 og 4. Analysene fra Multiconsult beskriver nå-sitasjonen for bygg og eiendom, og gir et godt overblikk over tre kvalitetsdimensjoner: Teknisk tilstand Tilpasningsdyktighet Egnethet De tre dimensjonene opererer så med tilstandsgrad 0 til 3 forklart i tabellen nedenfor. Tabell 2 Tilstandsgrader benyttet i nå-analysen av bygg Rapportene har god kvalitet, og er gjennomført etter en metodikk som er brukt ved andre helseforetak. Når det gjelder bruken av rapporten legger vi vekt på følgende: Rapportene gir en god oversikt over oppgraderingsbehov. Dette brukes til å kalkulere prosjekter og utvikle vedlikeholdsplaner Tilpasningsdyktigheten er relevant å bruke for å vurdere hva en skal gjøre videre med byggene. Et moment som er viktig er at analysene vurderer tilpasningsdyktigheten i stor grad relatert til den bruken en har i dag. Eksempelvis kan det være at et bygg har lite tilpasningsdyktighet som bygg for sengeposter, men det kan være mer tilpasningsdyktig for poliklinikker eller kontorer. Alternativ bruk må derfor vurderes i lys av tilpasningsdyktigheten. Egnethet er det området som har noe ujevn kvalitet. Det skulle ha vært en bedre representasjon fra brukerne av byggene i dette arbeidet. Dette ble kompensert med mer kompetanse fra eiendom- og serviceavdelinger, og det betyr at vi ikke har så mye reelle brukervurderinger til grunn for egnethetsvurderingene. En må også huske på at egnethet er ut fra dagens bruk av byggene. Alternativt bruk vil kunne gi andre vurderinger av egnethet. Analysene fra Multiconsult legges til grunn som nå-situasjon for byggene. Den tekniske tilstanden, og oppgraderingsbehovene, brukes som de er mens tilpasningsdyktigheten og egnetheten må vurderes i lys av dagens bruk. Vestre Viken HF Side 7

Mill kr Arbeidsgrupperapport: Strategisk eiendomsutvikling 28/09/11 4.1 Kapasitet Totalt sett har Vestre Viken 316.000 m 2 HF (VVHF) samt at Martina Hansens Hospital (MHH) har 9.226 m 2 fordelt på fem bygg. En fotovisning av alle bygg med arealmengde er gjengitt i vedlegg 6. 4.2 Oppgraderingsbehov bygningsmasse Ut fra den tekniske tilstanden er det beregnet et oppgraderingsbehov for å få bygningsmassen opp til et tilfredsstillende nivå. Det tekniske oppgraderingsbehovet er definert som den innsats som kreves for å heve den tekniske tilstanden til et definert ambisjonsnivå. Definert ambisjonsnivå beregnes normalt som tilstandsgrad 1, dvs. at områder med tilstand 2 og 3 heves til 1. Hovedtallene er slik: Tabell 3 Oppgraderingsbehov hentet fra Multiconsults rapport 400 350 300 250 200 150 MÅ-tiltak 0-5 år BØR-tiltak 6-10 år 100 50 0 Disse tallene inkluderer ikke oppgradering eller utbedring av dårlig tilstand i grunn, fundament og bæresystemer, og heller ikke funksjonelle tilpasninger eller oppgraderinger, jf. bl.a. spørsmålet om egnethet. Vestre Viken HF Side 8

Kr / m2 Arbeidsgrupperapport: Strategisk eiendomsutvikling 28/09/11 Tabell 4 Oppgraderingsbehov i kr pr m 2 hentet fra Multiconsults rapport 7000 6000 5000 4000 3000 2000 MÅ-tiltak 0-5 år BØR-tiltak 6-10 år 1000 0 Dette viser at det er store forskjeller per lokalitet med hensyn til hvor store ressurser som må til for å bringe byggene opp til tilstandsklasse 2 eller 1. Tabell fire synliggjør dette ved å vise hvor mye som må til per kvadratmeter bygg. Vestre Viken HF Side 9

4.3 Ledig areal Ledig areal fordeler seg slik mellom hovedlokalitetene: Tabell 4 Ledig areal i VVHF sommeren 2011 Driftsted Areal Kommentar Drammen sykehus 0 Bærum sykehus 1800 En sengepost, kjøkken og noen kontorer Blakstad Ringerike sykehus 1600 Noen pasientrom, kontorer, en fløy 260 Diverse 460 Uinnredet fløy 402 Et fullverdig sengetun som benyttes som pasienthotell Kongsberg sykehus 0 Sum 4522 Vestre Viken HF Side 10

5 Utvikling av bygningsmassen 5.1 Avhending Det foreligger en plan for å avhende en del bygg. I stor grad handler dette om bygg som har vært i bruk av Klinikk for Psykisk Helse og Rus. Byggene som er under avhending er: Tabell 5 Eiendommer som er under avhending Eiendom Bolig i Otto Blehrsvei Bolig i Ekeberglia Bolig i Hamang terrasse 83 Boligdel av Bjerketun, Slependen Gårdbestyrerboligen Granheim, Blakstad Tomannsbolig Heimdal, Blakstad Behandlingshjem Tyrifjord, Vikersund BUP Lerberg, Hokksund Fjellbrott behandlingshjem, Solbergelva Hybelhus Bærum, Dønskivn To bolighus, Dr. Høsts vei Lokalitet Asker Bærum Bærum Bærum Asker Asker Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Bærum Bærum Det er inngått en intensjonsavtale med Ål kommune der vi er gjensidig interesserte i å diskutere hvem som skal eie deler av bygningsmassen fremover ved Hallingdal Sjukestugu (HSS). Dette fordi vi har felles drift i noen av byggene. 5.2 Ombygging og nybygg Drammen Det pågår ombygging og dels nybygg (modulbygg) ved Drammen sykehus. Dette er en del av hovedstadsprosessen der Vestre Viken overtar behandlingsansvaret for Asker og Bærums kommuner innen de funksjoner som frem til nå har vært levert fra OUS. Resultatet av hovedstadsprosessen for VVHF sin del er en vekst i pasientbehandlingen på ca 6%. Ombyggingene ved Drammen sykehus er beregnet til å koste Mnok 186. I dette beløpet ligger det nyinvesteringer i medisinsk teknisk forbruk på i overkant av Mnok 50. Nytt areal som følge av hovedstadsprosessen er et modulbygg på 1500 kvm bta samt videreutvikling av parkeringsarealet med 77 plasser. Bærum I forbindelse med omstillingsprosjektet våren 2011 lages det nå en liten generalplan for Bærum sykehus. Det er en del interne forflytninger som er nødvendige å gjøre for å skape bedre drift i avdelingene, og for lage plass til nødvendig vekst innen eksempelvis kreftbehandling og Colon CT behandling. I dette arbeidet utvikles ikke nytt areal, men en endrer bruken av eksisterende areal. Martina Hansens Hospital MHH har planer om å bygge ut om lag 6000 m 2 til pasientbehandling samt å bygge tilhørende tekniske arealer. Reguleringsarbeidet i forbindelse med utbyggingen er i sluttfasen. Vestre Viken HF Side 11

5.3 Parkering Dette er en oversikt over parkeringskapasiteten ved våre hovedkomplekser. I tillegg er det under bygging 77 flere plasser ved Drammen sykehus. Tabell 6 Parkeringskapasitet ved driftstedene Kort beskrivelse av ordning/avtalepartner Offentlig p- ordning Bærum kommune. Avgiftsbelagt man-lør 9-15. Kr. 10/12 pr. time/ansatt 150 pr. mnd Bærum Blakstad Drammen Lier Kongsberg Ringerike Gratis Tildeling av Gratis Betaling for parkering på parkering for parkering. plasser til merkede ansatte etter Ingen form for besøkende. plasser. Asker gitt regelverk, fordeling Ansatte kommune har hver enkelt mellom betaler for parkerings må søke. pasienter, reservert vakt ordning Rød: 50,- besøkende og parkering. på området. Blå: 250,- ansatte. Reservert: 250-350,- Betaling på plasser for besøkende (åpent for alle). Alle ansatte har p- bevis for parkering reservert ansatte Antall plasser for ansatte 459 179 388 123 330 Antall reserverte plasser for vakthavende og tjenestebiler 20 11 24 Antall reserverte plasser for ansatte med tjenestlig behov 26 15 Antall plasser for pasienter og besøkende 271 7 115 68 242 Antall plasser for HC 9 9 4 4 13 Antall plasser for blodgivere Gratis alle plasser 4 2 Annet: Reserverte plasser 191 25 Annet: Div. reserverte plasser 17 8 30 Totalt antall plasser 785 195 719 130 231 664 Totalt antall p-plasser VVHF 2724 Untatt off. parkeringsplan, forvalter selv Thamsgt. Wergelandsgt. Høyskolen og Haugesgt. HC, blodgivere og Taxi Reservert ansatte BUP (Ringerike) Det er 6 frie plasser på Bærum med mulighet til å lade el-biler. Parkeringsoppstillingen viser at det er forskjellig kapasitet ved sykehusene. Ser en det i sammenheng med den totale aktiviteten på lokaliteten så viser det at en i større bysentra har knappere parkeringskapasitet i egen regi. Dette bør sees i sammenheng med bede tilgang på offentlig transporttilbud. En videreutvikling av parkeringsforholdene må sees i lys av miljøhensyn. 5.4 Energi og miljø Helse- og omsorgsdepartementet har i sin bestilling til de regionale helseforetakene i 2011 lagt inn miljøsertifisering som krav. Dette innebærer at det blir startet opp en prosess med innføring av miljøstyring og gjennomføring av miljøsertifisering etter ISO-14001 standarden. Målet er at alle helseforetakene i landet er sertifiserte innen utgangen av 2014. Det pågår et arbeid for energimerking av alle bygg. Nivåene for energimerking er fra A til F. Det er et mål at byggene skal ha klasse A eller B. Kostnaden til dette arbeidet er estimert til Mnok 3-6. Merkingen skal være ferdig i løpet av 2012. Vestre Viken HF Side 12

Tabell 7 Energiklassifisering Energiforbruk Tabell 8 - Eksempler på energiforbruk ved noen lokaliteter Lokalitet Oppvarmet arel m2 Oppvarming Kwh Fastkraft Kwh Totalt forbruk Kwh pr m2 Byggeår Hvalstadåsen 855 78 704 32 416 111 120 129 1950 Bærum Nordfløy 6 947 1 060 775 1 060 775 153 2003 Dr Høsts vei 3 800 221 312 637 256 858 568 226 1930-2009 Blakstad bygg 5 454 99 235 99 235 218 1920 Blakstad bygg 22 Dumpa 531 135 101 135 101 254 Drammen sykehus 78 146 12 505 093 12 453 039 24 958 132 319 1886-1979 Ut fra tabellen ser en at det er betydelige forskjeller på energiforbruk mellom lokalitetene. Det er et stort potensial i å redusere energiforbruket, som samlet er på om lag Mnok 75 i året, gjennom å arbeide både med selve byggene, og hvordan byggene brukes. Ved å beholde god bygningsmasse, og avhende eldre og uhensiktsmessige bygninger, så vil en kunne spare energi på grunn av bedre konstruksjoner og vinduer. Samtidig vil en i nyere og oppdatert bygningsmasse kunne følge opp nye miljøkrav som kommer fortløpende. Når det gjelder enøktiltak så har det ved sykehusene tidligere vært gjennomført en rekke enøkprosjekter. Det største enkeltstående tiltaket nå er å bytte ut vinduer. Dette er til dels påbegynt, men langt fra sluttført. Verneplan setter krav til fredede bygninger som gjør det vanskeligere å gjennomføre tiltak for energiøkonomi og miljø. Dette er en reell ulempe og merkostnad for helseforetaket. 5.5 Universell utforming Det skal lages en plan for universell utforming av de byggene vi eier. Tidspunktet for når denne planen skal være ferdig er ikke satt. Når det gjøres endringer i bygg så gjelder kravene for universell utforming. Det som ikke er avklart er hvilke krav som vil bli satt til eksisterende bygg. Et delområde som det skjer noe på rundt dette er ikt-området. Se: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090925-1222.html Vestre Viken HF Side 13

5.6 Landsverneplan En hel rekke bygg er foreslått enten fredet eller vernet i forslaget til verneplan for vårt helseforetak. Hvilke bygg dette gjelder er gjengitt i vedlegg 6. Det å ivareta bygg som er vernet eller fredet representerer en stor oppgave for VVHF. Det skal lages forvaltningsplaner for hvert bygg, og en får en ekstra dimensjon ved drift og utvikling av bygg. I tillegg begrenser slike bygg ofte sin verdi ved eventuell avhending. 5.7 Lokalmedisinske sentra Det er i tillegg til det overordnete kommunehelsesamarbeidet etablert 6 lokale samarbeidsområder. I hvert av områdene er det planlagt oppbygging av et Lokalmedisinsk senter: Hallingdal i tilknytning til Hallingdal Sjukestugu, Bærum ved Hennie Onstad service senter Asker/ Hurum ved Bråseth behandlingssenter Kongsberg Ringerike Drammen Det er inngått en intensjonsavtale med Ål kommune der vi er gjensidig interesserte i å diskutere hvem som skal eie deler av bygningsmassen fremover ved Hallingdal Sjukestugu (HSS). Dette fordi vi har felles drift i noen av byggene. Fra Kongsberg kommune er det fremkommet ønske om å forsterke legevakten, som er lokalisert på sykehuset. Dette i forbindelse med at legevaktsamarbeidet utvides til å gjelde flere kommuner. Det er også blitt presentert skisser som viser at kommunen kan være interessert i å lokalisere et lokal medisinske senter ved sykehuset. Arbeidet med å utvikle lokalmedisinske sentra vil påvirke kapasitetsbehovene i sykehusene. Enten sentraene etableres tett ved sykehuset, eller på en annen lokalisasjon, vil det bety endrede behov for senger og øvrige kapasiteter i sykehusene. Dette må det tas hensyn til i den videre utviklingen av sykehusbyggene. Vestre Viken HF Side 14

6 Fag- og funksjonsfordeling somatikk på kort sikt Somatikken skiller seg fra psykisk helse og rus ved at det er fokus på to hovedområder: Nytt sykehus i Vestre Viken HF (mulighetsstudien ved Drammen sykehus) Fag- og funksjonsfordelingen Nytt sykehus i Vestre Viken HF er organisert i et eget prosjekt. Rapporten vil være tilgjengelig etter at denne arbeidsgruppen har levert sitt arbeid. Det betyr at en i ettertid må gjøre et nytt arbeid for å klarlegge de konkrete implikasjoner som dette prosjektet vil ha på øvrig bygningsmasse. Dette vil uten tvil være det største strategiske eiendomsgrepet i VVHF de neste titil femten årene. Fag-og funksjonsfordelingen er av mer kortsiktig karakter. Denne omhandles nedenfor, og har konkrete forslag til nye arealplaner. 6.1 Vedtak fra det interne omstillingsprosjektet, våren 2011 Omstillingsprosjektet i VVHF av våren 2011 gjorde følgende vedtak, som må legges til grunn i arbeidet med fag- og funksjonsfordelingen. Sitat: Bærum Sluttrapport omstillingsprosjekt foreslår etablering av observasjonspost og omrokering av eks enhet for samme dags innleggelse (SDI-enhet) som gir mer effektiv arealbruk, og ledig areal. Som følge av hovedstadsprosessen vil kreftavdelingen øke ved Bærum. Belyst i internt notat fra kirurgisk klinikk datert 29.06.2011. Ny avdeling med CTC-behandling (Colon CT) etableres. Fag- og funksjonsfordeling fra Drammen til Bærum, ihht styresak 065/2011 Drammen Observasjonspost etableres ved akuttmottaket. Sluttrapporten fra det interne omstillingsprosjekt våren 2011 foreslår utvidet observasjonspost fase 2 i lokalene til post- og dokumentsenteret. Fag- og funksjonsfordeling fra Drammen til Bærum, ihht styresak 065/2011. Uløste OUS-delprosjekt (etablering av modulbygg) pga ikke tilgjengelig areal. Kongsberg Sluttrapport omstillingsprosjekt foreslår reduksjon fra 7-døgnspost til 4-døgnspost i medisinsk klinikk. Fag- og funksjonsfordeling ihht til styresak 065/2011 som gir føringer for akuttfunksjoner ved Kongsberg Sykehus. Ringerike Sluttrapport omstillingsprosjekt som foreslår etablering av SDI-enhet, samling av poliklinikker, bedre utnyttelse av OBS-post i akuttmottak samt etablering av pasienthotell. Fag- og funksjonsfordeling ihht til styresak 065/2011 som gir føringer på å utnytte god eksisterende bygningsmasse fullt ut. Vestre Viken HF Side 15

6.2 Styresak 065/2011 momenter til strategiarbeidet Sak 065/2011 ble behandlet i styremøtet 27. juni 2011. Saken beskriver noen konkrete muligheter som styret ber om blir vurdert i strategiarbeidet. Hovedpunktene i saken er som følger: Kongsberg sykehus Vurdering av to alternativer som angitt i mandatet. lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner. Bærum Sykehus Nevrologiske senger bør etableres på ett sted. Gode slagenheter inkl. nevrologisk kompetanse bør være i Bærum og Drammen. Revmatologi som områdefunksjon kan vurderes lagt til Bærum. Dette forutsetter et tettere og mer formalisert samarbeid med MHH. (Lang sikt.) Poliklinisk tilbud for kroniske smerter på Bærum skal utredes. Kirurgisk behandling av overvekt på Bærum vurderes videreført på Bærum for hele VVHF. Om områdefunksjoner ved Bærum Sykehus Inkontinensbehandling på Bærum vurderes videreført. Kompetanse innen Geriatri og alderspsykiatri vurderes styrket på Bærum. Lokalisering av psykisk helse Akuttfunksjon ved alle DPS døgntilbud styrkes. Ledige lokaler på Ringerike innen somatikken benyttes. Det forutsettes et redusert behov for akuttsenger på sykehusnivå fremover. Tilgjengelig bygningsmasse av god kvalitet skal utnyttes fullt ut. Vurdere avhending av bygningsmasse og eiendom, med eventuelt å tilbakeleie. 6.3 Nye arealplaner Basert på eksisterende arealbruk samt det som er gjengitt i punktene 6.1 og 6.2 ser en for seg følgende hovedelementer i den nye arealplanen for sykehusene. Ny arealplan Drammen. Blir hele 10 etg frigitt på Drammen sykehus kan følgende gjøres for å unngå nytt modulbygg ved Drammen sykehus: Gynekologisk poliklinikk flyttes fra 6 etg. nord til 10 etg. nord Onkologisk poliklinikk inklusiv palliativ enhet etablerer seg i 10 etg. sør Hotellpost, gynekologiske senger og kirurgisk sengepost blir samlet i 6 etg. Ny arealplan Bærum Det må frigjøres areal i 5 etasje-nord for å gjøre plass til Colon CT Kirurgisk post 2 flyttes fra 6 etasje-nord til 7 etasje-sør og kreftavdelingen flytter ned fra 8 etasje og til dagens Kir 2. Dette for å møte økt aktivitet ved kreftavdelingen samt bedre eksisterende arealutfordringer ved Kir 2. Generell medisin flytter fra 7 etasje og ned til 5 etasje-sør. Slik samles funksjoner for medisinsk avdeling i 5 etasje samt kirurgiske poster (kir 3 og kir 2) i 7 etg. Eventuelt nye nevrologiske senger og støttefunksjoner (EEG/annet) legges til 8 etasje (nord/sør). Mulig felles slagenhet for Drammen og Bærum legges i tilknytning til nevrologien og allerede etablert slagenhet i 8 etg Vestre Viken HF Side 16

Eksisterende SDI-enhet flyttes til 3 etasje ved medisinsk poliklinikk. Tilfredsstiller krav til kort avstand mellom SDI-enhet og sentraloperasjon Medisinsk kortidspost flyttes fra 7 etasje til 3 etasje - nord sammen med nye OBS senger For å få til dette må det gjennomføres en arealplan med diverse omrokeringer av kontorer/administrative funksjoner samt fortetting av andre fellesfunksjoner. Videre så bør: Plassering av revmatologi sees i sammenheng med Martina Hansens hospital Plassering av smertebehandling/poliklinikk tas i samråd med avdelingen etter gjennomført omrokering som beskrevet ovenfor Ny arealplan medfører at bygningsmessig kapasitet ved Bærum sykehus er fullt utnyttet Ny arealplan Kongsberg etter forslag til ny fag- og funksjonsfordeling avgjørelse av to alternativer som angitt i mandat vil gi svar på ledig areal ledig areal benyttes til samarbeid med kommunen. Det foreligger en konkret forespørsel fra Kongsberg kommune om samarbeid om arealbruk Ny arealplan Ringerike etter forslag til ny fag- og funksjonsfordeling ledig 1200 m2 etter omstilling dette kan benyttes til samarbeidsareal med kommunene, eller til DPS som trenger bedre arealer. Vurdering Dette viser at en ved å se bygningsmassen under ett oppnår et redusert arealbehov. En fag- og funksjonsfordeling som bruker bygningsmassen godt vil redusere behovet for nytt areal. Dette kommer til syne ved at en kan redusere arealbehovet med circa 1500 m 2. Noe som er i samme størrelse som det nye modulbygget ved Drammen sykehus. Vestre Viken HF Side 17

7 Mulige løsninger for Psykisk helse og rus Kapittelet omhandler sykehusdelen av PSHR. Det er sett på fem langsiktige alternativer for å oppfylle fremtidig behov for lokaler og i lys foretaksgruppens overordnede eiendomsstrategi, samt ett midlertidig alternativ for rask avvikling av Lier. Det siste alternativet er begrunnet i at pasienter og personale på Lier har uhensiktsmessige bo - og arbeidsforhold på grunn av dårlige bygninger. Samtidig fører den uhensiktsmessige eiendomsmassen til at sykehusdelen av PSHR i dag bruker nesten dobbelt så mye areal som det normerte arealet skulle tilsi. 7.1 Funksjoner og arealbehov 2020 Det totale arealbehovet i 2020, beskrevet i Mulighetsstudie Blakstad 2009 (1), er totalt 22.180 m 2, eller ca 117 m 2 per plass. Arealet per plass er i Mulighetsstudien beregnet i tråd med tilsvarende utredninger for eksempel for nytt østfoldsykehus. Antall kvm. per plass er derfor tett sammenfallende med tilsvarende planer, bl.a. for nytt Østfoldsykehus. Tabell 9 Arealbehov Funksjon Antall Brutto areal Akuttbehandling 61 4 355 Akutt skjermer 14 1 190 Ekstra areal mottak 425 Alderspsykiatri 34 2 428 Skjermer 6 510 Sikkerhetspsykiatri 8 571 Skjermer 4 340 Rettspsykiatrisk vurdering 3 214 Rettspsykiatrisk vurdering 45 3 213 Skjermer 8 680 Regionalt senter for utv.hemmede 5 510 Alderspsykiatrisk poliklinikk 22 1 122 Påslag kontorer, møterom 3 578 23% på de kliniske arealer Andre funksjoner 1 711 11% på de kliniske arealer ECT-behandling 340 Forskning, adm., ambulant virksomhet og møterom 992 SUM 188 22 180 Barne- og ungdomspsykiatri og rusbehandling 5 057 SUM inkl BUP og RUS 27 237 Vestre Viken HF Side 18

7.2 Eksisterende bygninger og byggetomter I dag benytter sykehusdelen av PSHR - virksomhetene i VV HF 38.786 m 2 bygningsmasse på Lier og Blakstad (4). Eller 210 m 2 per plass. Bygningene som er i bruk på Blakstad og Lier har varierende kvalitet og utviklingspotensial, men de fleste bygningene vil kreve investeringer for å være egnet til pasientbehandling i framtiden. Bygninger Multiconsult har foretatt en overordnet vurdering av bygningsmassen (3). Teknisk tilstand, strukturelle egenskaper og funksjonell egnethet er kartlagt og brukt som underlag for å vurdere bygningenes brukspotensial i fire kategorier, som vist i figur 1. Fig. 1: Andel av bygningenes areal innenfor hver kategori. Dvs. det synliggjøres forskjeller mellom bygningene i forhold til teknisk tilstand, hvor levedyktige de er, om de egner seg i dag, muligheten for å endre planløsning/bygge om og fremtidig potensial. Generelt viser rapporten at hovedvekten av arealene på Lier har Meget dårlig egnethet. På Blakstad er situasjonen bedre, ved at kun en av bygningene som i dag benyttes til sykehuspsykiatri faller inn i dårligste kategori. Den største bygningen på Blakstad er i kategorien Meget god egnethet. Det som er problematisk på Blakstad er at en forholdsvis stor del av arealene er i bygninger som er bygget for administrasjon og pasientservice, mens det er forholdsvis liten andel av arealene som er bygget som sengeposter. Byggetomter På Blakstad kan hele sykehusdelen av PSHR få plass innenfor rammene av eksisterende reguleringsbestemmelser. Det samme er tilfellet for Lier, men da må en utbygging skje i form av utvendig rehabilitering og innvendig total ombygging av eksisterende bygninger. En full utbygging vil også etter all sannsynlighet kunne gjøres på Bærum sykehus. Dette vil kreve omregulering av dagens bestemmelser. Kommunestyret i Bærum har gjort positivt prinsippvedtak ifht dette. Vestre Viken HF Side 19

7.3 Oppsummering av scenarier Det er her sett på fem scenarier for fremtidig lokalisering av sykehuspsykiatrien i Vestre Viken. Dette er varige løsninger med tidsperspektiv 2019-2025. Det sjette alternativet er et mer kortsiktig scenario med perspektiv 2011-2019. Tallene i parantes inkluderer barne- og ungdomspsykiatri samt rusbehandling. 1. Alle sykehusfunksjoner i nytt Drammen sykehus a. Kostnad blir 624 (819) mill. kr. b. Ferdigstillelse 2016. (Avhending Lier og Blakstad i 2017). 2. Alle sykehusfunksjoner på Blakstad sykehus a. Kostnad blir 607 (789) mill. kr. b. Ferdigstillelse 2016. (Avhending Lier 2017). 3. Alle sykehusfunksjonene på Bærum sykehus a. Kostnad blir 569 (697) mill. kr. b. Ferdigstillelse i trinn. 2014 og 2016. (Avhending Lier og Blakstad i 2017). 4. Akuttfunksjoner i nytt Drammen sykehus, øvrige funksjoner på Blakstad a. Kostnad blir 627 (809) mill. kr. Evt. 21 mill kr til tomt i Drammen. b. Ferdigstillelse i 2016. (Avhending Lier i 2017). 5. Akuttfunksjoner i Bærum sykehus, øvrige funksjoner på Blakstad a. Kostnad blir 608 (735) mill kr. b. Ferdigstillelse 2015. Midlertidig løsning for Lier. a. Flytting fra Lier Til Dikemark. Ikke mulig fordi det ikke er tilstrekkelig ledige lokaler. b. Flytting fra Lier til Blakstad. 7.4 Scenarier Scenario 1. Alle sykehusfunksjoner i nytt Drammen sykehus Mulighetsanalysen som er under utarbeidelse forutsetter at alle sykehusfunksjonene kan lokaliseres i nytt Drammen sykehus. Samlet areal er beregnet til 22 060 kvm. (Dersom BUP og rusbehandling inkluderes blir tallet 27 117 kvm). Totalkostnadene er beregnet til 624 (819) MNOK o Byggekostnadene er beregnet til ca 794 (977) MNOK o Tomtekostnadene til 55 (67) mill. kr. o Salg Lier og Blakstad 225 mill kr. (150 + 75) Antatt mulig ferdigstillelse 2016. Lier og Blakstad kan avhendes i 2017. Scenario 2. Alle sykehusfunksjoner på Blakstad sykehus Mulighetsstudien fra 2009 bekrefter at alle sykehusfunksjonene kan lokaliseres på Blakstad sykehus. Vestre Viken HF Side 20

Samlet areal er beregnet til 22 180 kvm. (Dersom BUP og rusbehandling inkluderes blir tallet 27 237 kvm). Totalkostnadene er beregnet til 607 (789) MNOK. Oppgradering av eksisterende 11 070 kvm bygg til fremtidsrettet standard vil koste 282 mill. kr. Bygging av 11 110 (16 167) nye kvm vil koste 400 (582) mill. kr. Salg Lier 75 mill. kr. Antatt mulig ferdigstillelse 2016. Lier kan avhendes i 2017. Scenario 3. Alle sykehusfunksjonene på Bærum sykehus Samlet arealbehov er beregnet til 22 060 kvm. (Dersom BUP og rusbehandling inkluderes blir tallet 25 617 kvm ettersom rusbehandling AURA har 1 500 kvm nye lokaler). På Bærum sykehus kan det bygges ca 16 000 kvm nye behandlingsarealer. Og det finnes 1 500 kvm nybygde arealer for rusbehandling der fra før. Resterende arealbehov, 6 180 kvm kan, jfr prinsippvedtak i Bærum formannskap, også etableres på Bærum sykehus. (Dersom BUP og rusbehandling inkluderes blir tallet 9 737 kvm). Totalkostnad for dette alternativet er beregnet til ca 569 (697) MNOK. Nybygg Bærum 794(922) mill. kr. Salg Blakstad og Lier 225 mill. kr. Antatt ferdigstillelse 2016. Scenario 4 Akuttfunksjoner i nytt Drammen sykehus, øvrige funksjoner på Blakstad Samlet arealbehov for akuttfunksjon er 7 430 kvm. (Kliniske arealer 5 545 kvm, kontor og møterom 1 275 kvm og andre funksjoner 609 kvm). Samlet arealbehov for øvrige funksjoner er 14 750 kvm ((Dersom BUP og rusbehandling inkluderes blir tallet 19 807 kvm). Samlet kostnad for dette alternativet er beregnet til 627 (809) MNOK. 268 mill for nybygg akuttfunksjoner i Drammen. Oppgradering av eksisterende 11 070 kvm bygg på Blakstad vil koste 282 mill. kr. Bygging av 3 680 (8 737) nye kvm på Blakstad vil koste 133 (315) mill. kr. Kjøp av tomt i Drammen 19 mill. kr. Salg Lier 75 mill. kr. Antatt mulig ferdigstillelse 2016. Scenario 5 Akuttfunksjoner i Bærum sykehus, øvrige funksjoner på Blakstad Samlet arealbehov for akuttfunksjon er 7 430 kvm. (Kliniske arealer 5 545 kvm, kontor og møterom 1 275 kvm og andre funksjoner 609 kvm). Samlet arealbehov for øvrige funksjoner er 14 750 kvm ((Dersom BUP og rusbehandling inkluderes blir tallet 18 307kvm ettersom rusbehandling AURA har 1 500 kvm nye lokaler). Samlet kostnad for dette alternativet er beregnet til 608 (735) MNOK. Vestre Viken HF Side 21

268 mill for nybygg akuttfunksjoner på Bærum. Oppgradering av eksisterende 11 070 kvm bygg på Blakstad vil koste 282 mill. kr. Bygging av 3 680 (7 237) nye kvm vil koste 133 (260) mill. kr. Salg Lier 75 mill. kr. Antatt mulig ferdigstillelse 2015 om Bærum, eller 2019 i Drammen. Vestre Viken HF Side 22

Midlertidig løsning for Lier I mulighetsstudien fra 2009 er det samlede behovet i 2020 beregnet til 188 døgnplasser for grunnpakken (eks. rus-behandling 30 plasser og BUP 16 plasser). Det etablerte tilbudet i dag er ca 165 plasser, 93 på Lier og 72 på Blakstad. Dersom Blakstad sykehus utnyttes maksimalt, og det er akseptabelt å benytte bygningene slik som de er for en tidsbegrenset periode, er maksimal mulig utnyttelse 140 døgnplasser og ca 50 poliklinikkplasser. Av disse benyttes allerede 72-74 plasser til sykehuspsykiatri, 12 plasser til rusbehandling og 11 plasser til DPS. I tillegg er det alderspsykiatrisk poliklinikk. Tabell 10 Mulig fordeling av 140 døgnplasser og 50 poliklinikkplasser på Blakstad Bygg Antall plasser totalt Døgn Polikl. 1 51 (9+14+14+14) Kvm/ plass Ant. plasser i bruk Ant. plasser ledig Døgn Polikl. Det presiseres som en vesentlig forutsetning at Merknad 94 32? (8+12+12)? 19 3 poster m 14 pl 1 post m 9 pl (sikkerh) 2 24 133 24 0 3 12 140 10 2 ARA flytte til bygg 12 og 13? 4 14 45 0 til pkl. Noe midl. bruk av øk.avd.) 14 (betinger flytting av kontorplasser) Kan nyttes til Polikl. eller kontorer 6 36 55 0 til pkl. Kontorer 36 (betinger flytting av kontorplasser) Kan nyttes til Polikl. eller kontorer 7 Kontorer Best egnet til kontorer 8 32 (16+16) 88 16 døgn +pkl. 16 Betinger pkl i annet bygg 9 Gymsal, kontorer, undervisning 12 6 65 0 6 ARA? 13 4 68 0 4 ARA? Nyttes til kontorer for Strandv. boliger 23 5 60 Usikkert 0 Nyttes til BUP? 24 6 50 Usikkert 0 Nyttes til BUP? 28 LMS Sum 140 47 Total kap. i eks. bygg 50 50 eksisterende bygningsmasse utnyttes som den er. Dette betyr at disse bygningene ikke genererer investeringskostnader som følge av ovennevnte. Det som da ikke er løst er 12 plasser for rusbehandling og ca 10 plasser for DPS. Antatt stipulert behov for erstatningsareal for disse enhetene er 1569 BTA. Søkes dette løst ved leide arealer representerer dette ca 4.8 mill i årlige leieutgifter. Om Lier skal fraflyttes må det derfor skaffes plasser på annen lokalitet, f.eks på Blakstad, for minst 60 - muligens 70 plasser. Vestre Viken HF Side 23

For midlertidig løsning legges det til grunn at eksisterende bygninger og parkeringsplasser på Blakstad kan benyttes som de er uten investeringer, og at nye midlertidige bygninger etableres med 20 % mindre areal enn normert. Dette er begrunnet med at dette kan fungere i en overgangsperiode fram til ny bygningsmasse kan være etablert i 2020. Modulbygget som huser akuttmottaket på Lier vil kunne flyttes og gjenbrukes. Behovet for en fremtidsrettet løsning for sikkerhetspsykiatri og psykosebehandling er i mulighetsstudien satt til 65 plasser og ca 5 000 kvm. Med behov for nytt midlertidig areal på 4000 m 2 og prosjektkostnader på 25 000 kr pr kvm vil det bli nødvendig å investere ca 100 mill. kroner i modulbygg på Blakstad for å kunne flytte fra Lier. En slik løsning vil kunne realiseres i løpet av 12-18 måneder etter at det er besluttet NB! Det er benyttet omtrentlige tall for avskrivningskostnader og driftskostnader, og tallene må kvalitetssikres, men det ser ut til at: Tiltaket vil kreve midlertidig investering på 100 MNOK i modulbygg på Blakstad. (Til 2020). I tillegg tilkommer 4,8 Mnok i årlige leieutgifter for rus/dps. Redusert Husleie på Lier blir ca 27 MNOK pr år o 1.500 kr x 18.000 kvm = 27MNOK Økt Husleie på Blakstad blir 13 MNOK pr år. Driftskost 750 kr x 4.000 kvm = 3 MNOK Kapitalkost 100 MNOK / 10 år = 10 MNOK Vestre Viken HF Side 24

7.5 Forutsetninger som er benyttet i scenariene Verdivurderinger Verdivurdering Blakstad 2004, Mork &Partners: 100-150 mill. kr. Prisstigning (SSB) er 16,5 % dvs ca 115-175 mill kr. Lier 2008: 75 mill. kr. For sammenligning av scenarier, brukes 150 mill. for Blakstad og 75 mill for Lier. Og tilsvarende settes prisen på tomt til 2 500 kr pr kvm nybygg der hvor tomt må anskaffes. Byggekostnader Nybyggkost permanente bygninger 36.000 kr/kvm og modulbygg 25.000 kr/kvm. Oppgradering av eksisterende bygg 25.500 kr/kvm (mai 2011). Kjøp av tomt 2.500 kr/kvm bygget areal. Arealbehov for de enkelte funksjonene Forutsetningene som er lagt til grunn for scenarier er hentet fra mulighetsstudien Samlet psykisk helsevern på sykehusnivå lokalisert til Blakstad, datert 26. januar 2009. 7.6 Arealbruk i DPS og rusdelen av PHR DPS og rusbehandlingsdelen av PHR disponerer ca 48 244 m 2 lokaler. 33 939 m 2 av dette er eiet og 14 305 m 2 er leid. Tabell 11 Oversikt eiendommer innen DPS/BUP Eiendom Areal Virksomhet E=Eid L=Leid Kulturhuset, Asker 2 900 m 2 (NTA) Kredittkassegården, Sandvika 3 228 m 2 (NTA) DPS Asker p.kl. L. BUP Asker pkl. DPS Bærum p.kl. L. Bærum sykehus 1 600 m 2 Bærum sykehus 1 500 m 2 Tokerudkollen 31, Sandvika 1 186 m 2 Sopelimkroken, Billingstad 3 239 m 2 Dr. Høsts vei, Bærum 3 800 m 2 BUP p.kl. E. Rus døgn. E. BUP p.kl. L. BUP døgn E. DPS døgn E. Sikta, Asker 2 616 m 2 DPS Døgn E. Bygg 23 og 24, Blakstad sykehus 900 m 2 Bygg 3, Blakstad 1 500 m 2 Hvalstadåsen, Asker 900 m 2 Ringerike sykehus 1 624 m 2 Røyse 2 475 m 2 Kongsberg sykehus 1 840 m 2 Kongsberg sykehus 4 192 m 2 DPS døgn E. Rus døgn E. DPS E. DPS p.kl. E. DPS døgn E. BUP døgn og p.kl. E. DPS døgn og p.kl. E. Vestre Viken HF Side 25

Eiendom Areal Virksomhet E=Eid L=Leid Øvre Strandgt 2, Drammen 1 919 m 2 (NTA) Øvre Storgt. 5, Drammen 582 m 2 (NTA) Thorsberg, Drammen 4 867 m 2 Valbrottveien, Drammen 4 386 m 2 Ødegården, Modum 2 990 m 2 DPS p.kl. L. DPS p.kl. L. DPS E./L. BUP E. L. Basis husleie på de leide byggene er Mnok 13.480 pr år. Vi kan bygge ca 8.000 m2 nybygg for denne kostnaden. Enkelte av leiekontraktene er dyre, og det ligger muligheter i å finne rimeligere lokaler. En del av leieavtalene bærer preg av at dette området har lidd av mangel på strategi. Hadde en hatt et lengre tidsperspektiv å arbeide etter hadde en nok i større grad eiet enn leiet bygg. En hovedregel er at når vi skal være på en lokasjon i 6-7 år eller mer så lønner det seg å eie. Formålsbygg, som vi har mye av, er det sjeldent mulig å leie mens det er et marked for generelle bygg som kontorer, lagere og lignende. Det å konvertere noen av lokasjonene for DPS/BUP til egne eide lokaliteter vil frigjøre økonomi for foretaket. Totalt sett har vi likevel en relativt god situasjon innen DPS/BUP. Hovedutfordringen for PHR er sykehuspsykiatrien. Vestre Viken HF Side 26

8 Vedlegg (1) Mulighetsstudie samlet psykisk helsevern på sykehusnivå lokalisert til Blakstad. 26.1.2009. (2) Strategidokument for Eiendomsvirksomheten i Helse Sør-Øst. Styresak 10/2011 i Helse Sør-Øst RHF. (3) Rapport fra Multiconsult 11.6.2010 Resultater og innspill til utviklingsplan. (4) Rapport fra Multiconsult 22.03.2011 Bygningsmessig kartlegging av Martina Hansens Hospital (5) Utnyttelse av arealer på Blakstad og Lier. (6) Utdrag fra landsverneplanen for VVHF (7) Eiendomsoversikt av august 2011. Fotovisning av alle bygg i VVHF. Dette er til dels omfattende dokumenter som ikke er lagt ved rapporten, man kan gjøres tilgjengelig på forespørsel. Vestre Viken HF Side 27