Sårbarhetsanalyse for den maritime næringenn i Møre M og Romsdal Arild Hervik Ulsteinvik 19. mai 2009
Hovedpunkter Så langt er Møre og Romsdal ikke hardt rammet av finanskrisen Mange automatiske stabilisatorer demper kriseforløpet i Møre og Romsdal i 2009 Scenario for kriseforløp i M&R Treffsikre virkemidler for å begrense sårbarheten i maritim næring Utfordringen for den finansielle infrastrukturen Oppsummering 19.05.2009 2
Utviklingen så langt Ledigheten har steget til 2,4 % som fortsatt er under landssnittet på 2,8 % Antall helt ledige i industri har nå vokst til 800 ved utgangen av april, sterk vekst og SSB-analyse forventer bortfall av 40.000 industriarbeidsplasser nærmeste 2 år Eksportfylket M&R har fortsatt vekst de fire første månedene i 2009 på 5 % i forhold til tilsvarende måneder i 2008, mot en nedgang på ca 17 % for landet som helhet De dominerende bankene melder om gode resultat så langt og ingen umiddelbar bank-krise Store deler av industrien tærer nå på ordremassen, nedbemanner/permitterer raskt også ved mindre innleie, og utsiktene for 2009 kan likevel synes rimelig gode 19.05.2009 3
Utvikling vareeksport M&R og landet Landet M&R 4 000 40 000 3 500 35 000 3 000 2 500 2 000 30 000 25 000 20 000 1 500 oktober november desember januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember januar februar mars april Eksport fra M&R i MNOK Eksport fra Norge i MNOK 15 000 2007 2008 2009 19.05.2009 4
Stabiliseringsmekanismer i Møre og Romsdal Eksportindustrien er svært petro-relatert og har god ordremasse frem mot 2011 Store deler av denne næringen er rimelig økonomisk robuste til å møte krisen inn i 2010 Oppdrettsnæringen går svært godt De største møbelprodusentene er rimelig robuste til å overleve finanskrisen Den mest konjunkturutsatte delen av industrien har i stor grad tatt nedbemanning til grunnfjellet og styrer strategisk mot overlevelse 19.05.2009 5
Stabiliseringsmekanismer forts. Kjøpekraften for private husholdninger vokser raskt som følge av gode lønnsoppgjør og lav rente Boligmarkedet er på vei til å ta seg opp og vi kan få oppgang i byggeaktiviteten igjen og styrer unna boligkrakk De mange som er avhengig av offentlige pensjoner rammes ikke i Norge og utgjør nå en betydelig kjøpekraft Høyt aktivitetsnivå i offentlig sektor virker stabiliserende, også i privat sektor pga. høye private innkjøp Den ekspansive finanspolitikken med stimulans på 3 % av BNP får etter hvert effekt også i dette fylket 19.05.2009 6
Scenario for kriseforløp i M&R Alle næringer, med unntak av offentlig sektor, blir berørt av krisen men bygg/anlegg, industri, næringsbygg og varehandel synes mest utsatt Driveren i kriseforløpet: Hvor langvarig og dyp blir den globale resesjonen som rammer eksportnæringene i fylket? Oljeprisen blir spesielt avgjørende for kriseforløpet i petroleumsrelatert maritim klynge Kostnadsmessig konkurranseevne og valutakursutviklingen er spesielt viktige risikofaktorer Vi kan ikke utelukke scenarioet med langvarig og dyp resesjon, lav oljepris og sterk kronekurs som vil ramme eksportnæringene i M&R sterkt 19.05.2009 7
High oil price Petroleum Companies Offshore Exploration and Exploitation Offshore Service Shipping Seismic Companies Drilling and Production Rigs/ships Subsea Companies Engineering & Ship Design Shipyards Equipment Suppliers 19.05.2009 8
Klyngeregnskap M&R 2007 REDERIER 17 rederier (14 offshore) Omsetning: 10,0 mrd kr Resultatgrad: 36 % 5600 årsverk (5270 mannskap) HAVFISKEFLÅTEN 72 fartøy Omsetning: 2,5 mrd kr 2300 årsverk 332 MNOK 6500 MNOK SKIPSVERFT 13 verft Omsetning: 12,7 mrd kr Resultatgrad: 4,7 % 4800 årsverk (1800 innleie) 5300 MNOK SKIPSKONSULENTER 12 bedrifter (7 totalprosj.) Omsetning: 721 mill kr Resultatgrad: 35 % 378 årsverk UTSTYRSLEVERANDØRER 159 bedrifter Omsetning: 18,0 mrd kr Resultatgrad: 6,8 % 7885 årsverk (1400 innleie) 19.05.2009 9
Maritim klynge Offshore service PETROLEUMSRELATERT AKTIVITET MØRE OG ROMSDAL 2008 Vestbase og Kristiansunds -regionen Drift Nyhamna og Tjeldbergodden Øvrig petro.relatert virksomhet TOTALT Årsverk 18 600 2 130 450 2 860 22 040 Innleie 5 150 1 60 200 5 410 Vekst årsverk 2005-08 34 % 85 % 125 % 54 % 40 % MARITIM KLYNGE OFFSHORE SERVICE Offshore service rederier Skipsverft offshore fartøy Skipsdesign Utstyrsleverandører Omsetning mrd NOK Årsverk Om setning mrd NOK Årsverk Omsetning mrd NOK Årsverk Omsetning mrd NOK Årsverk 2005 4,6 3 480 6,6 4 150 0,3 230 10,2 6 000 2006 6,4 4 000 9,2 4 270 0,5 280 14,0 7 040 2007 8,9 4 740 11,7 4 440 0,7 350 18,0 7 890 2008 11,1 5 070 12,9 4 370 0,8 400 22,0 8 760 19.05.2009 10
Et makroøkonomisk hovedscenario for Møre og Romsdal Det internasjonale kriseforløpet når bunnen i 2009 og oppgangen starter ved utgangen av 2010 (SSB og IMF) Oljeprisen holder seg over 50 dollar fatet og stiger mot 70 dollar fatet inn mot 2011 Investeringsaktiviteten på norsk sokkel holder seg på rekordnivået over 135 milliarder kroner i 2009 og faller heller ikke mye globalt Det norske banksystemet slipper unna finanskrisen og globalt begynner finanssystemet å fungere mer normalt i 2009 19.05.2009 11
Den petro-relaterte klyngens utvikling i dette hovedscenarioet Leverandører innrettet mot drift offshore er mindre sårbare enn verdikjeden rettet mot nybygg av fartøy og rigger Ratene for offshore service fartøy holder seg rimelig oppe i 2009 og de får fortsatt rimelig gode langtidskontrakter Vi får noen kansellerte byggekontrakter, men ikke mange i dette fylket som følge av kontraktører/rederi med stor andel langtidskontrakter og god økonomi Leverandørnæringen får kanselleringer i all hovedsak fra utenlandske verft, men er robuste til å møte denne utfordringen Forventet tilførsel av nye fartøy på rundt 30 til 40 % presser spotprisene i 2010, men kanselleringer og scrapping av eldre fartøy bidrar positivt til markedsbalansen Kontraheringer av nye fartøy kan neppe forventes før etter 2010, noe som stiller verftsnæringen overfor store utfordringer Ordretørken kan vare inn i 2011 19.05.2009 12
Overlevingsstrategier for maritim industri Fokus på produktivitet og kontraktsinnhold for å tjene penger på kort sikt Reforhandle kontrakter med rederi som kan være tjent med senere leveranser Omstille produksjonen til sparebluss for å strekke ordremasse over tid Nye markedsnisjer kan dukke opp, men trolig vil nykontraheringer av avanserte offshore fartøy være nødvendig marked for overlevelse 19.05.2009 13
Treffsikre virkemidler for å begrense sårbarheten i maritim næring Egenkapitalkravet for rederiene beveger seg opp fra 20 til 25 %, mot 35 % til 40 % - strengere krav enn i mange andre land GIEK garanterer normalt 70 % av Eksportfinans sin finansiering, og i dag risikovegring fra private banker på å ta sin 30 %-andel Risikopåslaget fra private banker svært høyt og tilbøyelighet til mer kortsiktige lån som gir dyr og usikker finansiering De norske virkemidler og spesielt egenkapitalkravet må normaliseres til å bli internasjonalt konkurransedyktig for at rederiene skal få incentiver til nykontraheringer frem mot 2011 19.05.2009 14
Treffsikre virkemidler forts. Innovasjon Norge (IN) er kraftig finansiert opp med lavrisikolån og innovasjonslån IN vil være viktig virkemiddel innrettet mot problemene i konkurranseutsatt industri Møre og Romsdal har tradisjon for å være aktiv bruker av INs virkemidler for å styrke bedriftenes konkurranseevne Kompetansevirkemidler har en ramme på 200.000 euro over 3 år som bagatellmessig støtte, og dette virkemidlet vil bli styrket Skattefunnordningen for å fremme innovasjon er allerede styrket i regjeringens tiltakspakke 19.05.2009 15
Utfordringen for den finansielle infrastrukturen Usikkerhetsbildet med de tre nevnte dominerende risikofaktorer gjør det vankeligere å bruke de etablerte risikomodellene bankene har utviklet The lemon model med adverse selection fra teorien (Akerlof, 1970) passer nå godt til å forstå et mulig krisescenario med store problemer på å skille gode fra dårlige kunder, og derav reduksjon i kredittilgang Imperfekt informasjon (Stiglitz & Weiss, 1981) viser at med den risiko bankene står overfor kan de gi for lite kreditt og mest til sikre kunder I årstalen til Norges Bank går sentralbanksjefen spesielt inn på incentivproblemene og bankenes mangel på risikotaking og utlånsvilje Feilallokering i vekstperioden siste fem år blir hovedproblemet 19.05.2009 16
Utfordringer - eksempler Noen bedrifter kan ha betydelig bortfall av eksportvolumer over tid, men med rimelig grad av sikkerhet på at markedet vender tilbake og bedriften har vist internasjonal konkurranseevne (Ekornes) vent og se strategi Noen bedrifter må omstille og har behov for tilførsel av midler for fornyelse og omstilling omstillingsstrategi Under kriseperioder frigjøres ressurser og nye vekstmarkeder blir synlige og som gir potensial for nyetableringer etableringsstrategier Noen bedrifter skal bort i kriseperioder avviklingsstrategier 19.05.2009 17
Vent og se strategi Vanskeligere enn før å velge hvem som skal føres gjennom krisen til et marked som gjenoppstår Opsjonsteori gir støtte for å bidra betydelig på nedsiden hvis sannsynligheten er stor for oppside tidsforløpet er avgjørende Med betydelig innslag av næringsklynger blir det viktigere å koordinere beslutningene for å unngå sammenbrudd i panteverdi (vertikale og horisontale bedriftsrelasjoner) med fokus på fremtidige realopsjoner Samspill med Innovasjon Norge (IN), NAV, GIEK og Eksportfinans vil være bidrag til å avlaste bankenes risiko for bedrifter i en vent og se strategi Banksamarbeid og syndikering kan være velegnet virkemiddel IN har ikke pr dato eget virkemiddel innrettet mot denne bedriftstypen som kan kreve risikolån, tilskudd, garantier eller tilførsel av egenkapital i en pakkeløsning Etter forrige finanskrise var denne typen pakkeløsninger i samspill med private banker et viktig virkemiddel i IN (SND) 19.05.2009 18
Fornyings-/omstillingsstrategi På grunn av krisen får vi ledige ressurser, spesielt høyt kvalifiserte sivilingeniører, som viktig grunnlag for fokus på fornying/omstilling i kriseperioden kriser skaper kreativitet Informasjonsproblemet er i dagens finanskrise spesielt stort fordi utviklingen av nye produkter/markedssegmenter eller kvalitetsforbedringer må vurderes langsiktig til etter at krisen er over Denne typen bedrifter krever tilgang på risikolån/tilskudd/ egenkapital for fornying/omstilling i samspill mellom bankene og virkemiddelapparatet Risikovurderingen fra bankenes side kan lett lede til incentiver for avvikling IN og NAV har en viktig rolle overfor denne typen bedrifter i samspill med bankene og denne rollen tilhører kjerneområdet til disse institusjonene 19.05.2009 19
Etableringsstrategi I krisetider, når nøkkelressurser frigjøres, kan både incentivene og nye markedsmuligheter for nyetablering dukke opp Bankene vil under en finanskrise i liten grad ha fokus på potensialet til nyetableringer Spesielt IN, men også samspillet mot SkatteFunn og andre virkemidler kan i krisetider fremme nyetableringer IN har lang erfaring med tiltak for nyetablering, som i kriseperioder bør prioriteres opp, og samspill med bankene er også på dette området viktig Møreforskings evaluering av langsiktige effekter fra nyetableringer etter den forrige finanskrisen (1994-96) viser best effekt med betydelig vekst i verdiskaping og sysselsetting 10 år senere 19.05.2009 20
Avviklingsstrategi Bankene vil også ha en nøkkelrolle for å sortere ut bedrifter som skal avvikles i en kriseperiode Lov om bedriftsnedleggelser krever at alle bedrifter med mer enn 30 ansatte og som planlegger nedleggelse, skal melde dette til fylkeskommunen 30 dager før iverksettelse. Denne nye loven fremtvinger en samhandlingsarena der bedrift og IN inngår, og bankene vil også spille en viktig rolle her M&R, med eksportrettet næringsliv, vil i en kriseperiode hvor kostnadsmessig konkurranseevne blir spesielt viktig, kunne møte store utfordringer og planer om avvikling Den nye loven vil kunne institusjonalisere et beslutningssystem hvor bankene i samspill med virkemiddelapparatet må vurdere om bedrifter under avvikling kan overføres til vent og se, fornying/omstilling eller nyetablering 19.05.2009 21
Oppsummering Den maritime næringen kan møte betydelige problemer frem mot 2011 som krever beredskap i virkemiddelapparatet Bankene har nøkkelrollen for å sortere bedrifter i gruppene vent og se, nyskaping og omstilling, nyetablering og nedbygging/avvikling Risikovurderingen under finanskrisen krever samhandling og innovasjon i virkemiddelapparatet ikke for å ta mer risiko, men riktig risiko Det offentlige virkemiddelapparatets utfordring er å sikre at bankene har incentiver til å velge samfunnsøkonomisk riktig krisestrategi incentivforenlighet M&R bør bli pilotfylke på samspillsarena og innovasjon i virkemiddelapparatet fordi de frem mot 2010 møter store problemer for nasjonalt viktige eksportnæringer 19.05.2009 22