NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser



Like dokumenter
NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Kreativitet gjennom utdanningsløpet

Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Stockholm 14. november Sten Ludvigsen Professor Universitetet i Oslo

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Hva er elevene opptatt av?

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

Fagfornyelsen: Kjerneelementer og læreplaner: vilkår for dybdelæring og progresjon. Sten Ludvigsen UiO

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole

Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon. Sten Ludvigsen, UV, UiO

Møteprotokoll. Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani Borghild Lobben Inger Solberg Trond Bermingrud Marit Wergeland Birgitte Nyblin- Niclas K.

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser

KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

NOU. Elevenes læring i fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2014: 7. Et kunnskapsgrunnlag

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og

Høring NOU 2015:8. 1. Kompetanser i fremtidens skole. Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser

Vurdering og dybdelæring

Kritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING

Gratulerer med dagen

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

Siste nytt fra naturfags-norge

Fagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer. «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning

Svar på høring - NOU Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser

Estetiske fag. Kulturskolen i møte med grunnskole og barnehage

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE

Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

HØRINGSUTTALELSE FRA DRAMA- OG TEATERPEDAGOGENE: NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Barnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Koding i skolen? Hvorfor?

Fagovergripende kompetanser

PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

SCANDINAVIA. Kom og bli med! Når tørr teori blir bakt inn i noe som engasjerer, blir læring moro! (Runar, lærer)

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019

Fagfornyelsen. Nye læreplaner for en fremtid i endring

Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole -

DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe

Transkript:

NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning øker i betydning

Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter Forskning om elevenes læring og sosiale og emosjonelle kompetanser Annen relevant forskning, for eksempel om kompetansebehov i arbeidslivet Møter og innspill fra organisasjoner Bestillinger til fagmiljøer på konkrete tema

Hvorfor fornye skolens innhold? Utviklingstrekk i samfunnet Forskningsgrunnlaget Formålsparagrafen

Utdypning av kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse i matematikk, naturfag og teknologi språk samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Å kunne lære metakognisjon og selvregulert læring Å kunne kommunisere, samhandle og delta lese og skrivekompetanse- og muntlig kompetanse samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse Å kunne utforske og skape kreativitet og innovasjon kritisk tenkning og problemløsning

Fagfornyelse

Fire kompetanseområder Dybdelæring og progresjon Byggesteiner i fagene Fagfornyelse Kompetanseområdene må integreres sammen med det faglige innholdet i læreplanmålene Behov for økt systematikk

Økt vekt på dybdelæring og progresjon Dybde, kognitiv fleksibilitet, forståelse Forståelse av sammenhenger Refleksjon over egen læring Utvikling over tid

Dybdelæring Elever utvikler gradvis sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde Elever relaterer ny kunnskap til tidligere læring og erfaringer og reflekterer over egen forståelse En motsetning er overflatelæring der kunnskap i liten grad settes i en sammenheng Hva etterspørres faglig og kulturelt /kognisjon og kultur?

Simulering

Byggesteiner i fagene Kunnskapseksplosjon og stofftrengsel Økt vekt på byggesteiner i fagene Metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger

Læreplaner for fag Fagområder som utgangspunkt for fornyelse av fagene: matematikk, naturfag og teknologi språkfag samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene i hvert fagområde

Eksempel - Elementer som skaper faglig utvikling Hvilke områder innen matematikk kan predikere senere prestasjoner innen matematikk og interesse for matematikk, naturfag og ingeniørfag? Representative utvalg fra USA og England Brøk deling er de områder innen matematikk som er nødvendige kompetanseområder som må utvikles Early Predictors of High School Mathematics Achievement: Robert S. Siegler et al. Psychological Science, 23, 691-697, 2012; 2013

Elevers prestasjoner i ulike områder innen matematikk Trinn 8 i TIMSS 2011, Norge, Sverige og Finland

Læreres rapportering av matematiske områder Presentert i prosent av totalt antall emner innen hver område på trinn 8.

Hva betyr tid per tema? Problem: Spreding på emner og relasjon mellom emner (mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom..) Naturfag USA 65 emner i 8 trinn Japan 5 emner i 8 trinn Norge ofte nærmere USA enn Japan

Design (M. Linn et al) Bredde og dybde 13 uker 10 uker 8 uker 6 uker Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker 3000 elever flersvars oppgaver og kunnskapsintegrasjon

Emne: thermodynamikk Varme transport mellom materier Isolering og overføring av varme Varme, energi og temperatur Likevekt mellom ulike materier/objekter

Bredde og dybde

Dybde versus bredde varme og temperatur

Dybde versus bredde varme transport

Oppsummering Bredde og dybde Studie av en enkelt elevsutvikling 12 ukers arbeid Thermodynamics 70-90% av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene Reduseres tiden med 50% reduseres utbytte med 50% og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60% For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker..helst mer Elevens mønstre kan fortsette videre

Eksempler på sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser Kilde: Education and Social Progress, OECD 2014

Læreplaner for fag Videreutvikle Kunnskapsløftets læreplaner Læreplaner med kompetansemål Færre mål og tydeligere progresjon mellom trinn Samspill mellom læreplaner og veiledningsressurser Foreligge samtidig Progresjonsbeskrivelser i veiledningsmateriell

Skolen - skolesystem som løst koblet og med ulike kulturer Kunnskapsdep. Utforming av politikk Implementering av politikk Utvikling av skoler Kommuner Endring i systemet Endringsaktører Utdanningsdirektoratet Implementering Kompetansemål og læringsutbytte Elever og foreldre Lærere Lærerkompetanse Nasjonale resultater

Skoler skolesystem som løst koblet subsystemer og ulike kulturer Rektor Utviklingsleder Utviklingsgrupper Lærere Utviklingsgrupper lærere Ledergruppe Klassen Lærere Fag/tema /domer Grupper - lærere Grupper av elever Elever

Undervisnings- og vurderingspraksis Langsiktig satsing på lærernes kompetanse Samarbeid og profesjonsutvikling i kollegiene Forskningsbasert praksis Vurdering som fremmer læring

Hvordan skape endring? Helhetlig implementeringsstrategi Økt vekt på arbeidet med læreplaner og utviklingsarbeid på skoleeier- og skolenivå Kompetanseutvikling og kapasitetsbygging Kunnskap som grunnlag for videreutvikling

Utvalgets sammensetning Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Journalist Sigve Indregard, Oslo Lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Professor Jens Rasmussen, København, Danmark Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Professor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik

blogg.regjeringen.no/fremtidensskole