Opptrening av gamle. Fylkeslegen i Hordalands nettverkssamling for leger i sykehjem 22.02.12



Like dokumenter
Etter hoftebruddet: Kliniske utfordringer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Bred geriatrisk utredning og behandling

Ernæringsmessige behov hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Hindre fall blant eldre på sykehus

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Den geriatriske pasient - akutt funksjonssvikt - rehabilitering

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Geriatri. Jurek 2016

Samleskjema for artikler

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp


Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Årsaker til fall hos eldre

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Hindre fall blant eldre på sykehus

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Ernæringssvikt hos gamle

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Eldre i dialyse. Ingjerd W. Manner. Vårkurs nyresykepleiere

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Kurs i Lindrende Behandling

Forhåndsamtaler. Pål Friis

FALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Et eldrevennlig sykehus!

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Skrøpelige syke eldre

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Fremtidens fysioterapi i helsetjenesten for eldre

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen,

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Transkript:

Opptrening av gamle Fylkeslegen i Hordalands nettverkssamling for leger i sykehjem 22.02.12 Anette Hylen Ranhoff Inst for Indremedisin, UiB Anette.ranhoff@med.uib.no

Viktige anliggende: 1) Pasientene må ikke gå glipp av gode og virksomme behandlingstilbud (f.eks. fysisk aktivitet, adekvat utredning, effektive medikamenter) selv om de tilfeldigvis (?) befinner seg på et sykehjem. 2) Hvor langt inn i døden er det riktig å behandle med potensielt farlige eller plagsomme tiltak, når skal man avslutte tiltak som har forebyggende hensikt? 3) Pasientens preferanser

Noen påstander Fysisk trening er en underbrukt ressurs i behandlingen av skrøpelige gamle mennesker Denne ressursen er mulig å bruke i langt større grad i sykehus og sykehjem For å få til dette kreves det først og fremst kompetanse og holdningsendring ikke nødvendigvis mer ressurser De aller fleste skrøpelige gamle kan ha nytte av trening

Målsetning Bevare eller gjenvinne funksjon Bevare eller gjenvinne muskelmasse og styrke Bevare eller gjenvinne god livskvalitet

Trening med tre målsetninger Trening som forebyggende medisin Forebygger skrøpelighet Forebygger aldersrelaterte sykdommer og skader

Frailty - skrøpelighet Fried LP et al. Frailty in older adults: evidence for a phenotype. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2001 Lav fysisk aktivitet Muskel svakhet (gripestyrke) Langsom ganghastighet Tretthet eller lav utholdenhet Vekttap uten at det er villet Kan motvirkes med trening opp i høy alder

Trening for å bevare funksjon og livskvalitet ved kronisk sykdom Hjerte- og karsykdommer Koronarsykdom Hjertesvikt Hjerneslag Perifer karsykdom Lungesykdommer (KOLS) Diabetes Nyresvikt dialyse Kognitiv svikt demens Artrose Osteoporose Depresjon Kreft

Opptrening etter sykdom eller skade Hjerneslag Hoftebrudd Andre skader Akutt sykdom som har gitt redusert funksjon

1. Prinsipp Starte tidlig for å hindre tap av muskulatur og funksjon

Akutt syke gamle - behandlingsforløp Innleggelse Diagnostikk Medisinsk behandling Forebygge komplikasjoner (fall, delirium ) Rehabilitering

2. Prinsipp Kartlegging - tverrfaglig Funksjon (premorbid og status) for å kunne sette mål Medisinske forhold må optimaliseres Ernæringstilstand må optimaliseres Pasientens motivasjon og preferanser

3. Prinsipp Lage en opptreningsplan med mål og delmål Mobilisering og funksjonstrening Styrketrening Balansetrening Kondisjonstrening Ernæring

4. Prinsipp Start low og slow

Eldre med hoftebrudd

Tre grupper pasienter: Spreke eldre som har falt ute 17% Skrøpelige eldre som har falt inne 59% Eldre som har falt i sykehjem 24%

Tre pasientforløp Mål: Tilbake eget hjem med full funksjon Langt perspektiv hindre fall og osteoporose -behandling FOREBYGGE Mål: Tilbake i eget hjem, med minst mulig funksjonssvikt Funksjonsforbedrin g gode omsorgsforhold REHABILITERING Mål: Tilbake til sykehjemmet med minst mulig plager og komplikasjoner PALLIASJON

Eldre med hoftebrudd (ekskl sykehjemsbeboere) Barthel Index 90 80 70 60 50 40 30 <5 5 til 15 >15 20 10 0 Premorbid 1. -3. PO dag Ved utskrivning

Opptrening av hoftebruddpasienter Tidlig mobilisering på dag 1 Systematisk styrketrening kan begynne fra dag 14 Systematisk styrketrening må fortsette utover 12 uker i ett år - for å gjenvinne muskelmasse, styrke og funksjon Mangione, JAGS 2010 Pasienter med kognitiv svikt/demens har også nytte av treningen Huusko T, BMJ 2000, Stenwall M, Arch Gerontol Geriatr 2011 Cochrane review 2011: Det er ikke nok evidens (RCT) til å etablere den beste behandlingen for å bedre mobilitet etter hoftebrudd

Et opptreningsprogram etter hoftebrudd HIPFIT Singh NA 2012 Høy-intensitets styrketrening (vekter) i 12 mnd Målrettet tverrfaglig geriatrisk intervensjon: Trening av balanse Behandling av osteoporose Calsium og vitamin D Ernæring (protein og energi) Behandling av depresjon Optimalisering av syn Optimalisering av kognisjon Legemiddelgjennomgang Hofte-beskyttere Sosial støtte

Det nytter! Alders-justert dødelighet 0.19 (0.04-0.91), p<0.04 Permanent sykehjem 0.16 (0.04-0.64), p<0.01 ADL funksjon ble mindre redusert p<0.0001 Mindre bruk av ganghjelpemidler p<0.02

Eldre med hoftebrudd i sykehjem mange skjær i sjøen! Sykehjemspasienter skrives tidlig ut fra sykehuset etter hoftebrudd og har betydelig problemer: Ofte betydelige smerter Hyppige komplikasjoner (infeksjoner, anemi, hjertekar hendelser) Delirium Nye fall

Sjekkliste før trening i sykehjem Delirium svekket bevissthet/oppmerksomhet vekslende kognitiv funksjon Hemodynamikk BT liggende og stående Muskel-skjelett problemer Brudd-status Artrose/artritt Osteoporose Ernæringsstatus Påvis og behandle årsaker, optimaliser fysiologi og pleie Hydrering Legemiddelgjennomgang Smertebehandling Protein- og energitilskudd

ER det farlig? How safe is it to lift weights when you are over 70? Singh NA, Centre for Strong Medicine Hendelser 1400 pasienter 105 259 treningstimer, ca 15 000 testtimer: 19 hjerte-kar hendelser (10 angina, 2 synkoper, ingen slag eller infarkter) 20 tilfeller med hypoglykemi (293 diabetikere) 5 kompresjonsbrudd i ryggen (451 osteoporose pas) to var vekttreningsrelatert 42 fall (de fleste ved av-påstigning av maskiner)

Exercise is STRONG Medicine Exercise as a treatment for many diseases and the process of ageing. The Centre for Strong Medicine mission is: To develop a Centre to be emulated nationally, integrating the use of exercise based medicine into healthcare. The aims of the STRONG program are to provide: High quality clinical care with exercise as a treatment for people of any age with a disease known to be responsive to exercise. To improve access and targeting of appropriate geriatric patients. Education for health professionals in the implementation of exercise based medicine. Research into the use of exercise as a medicine and its rapid clinical introduction from research to practice. www.strongmedicine.md

Trening og ernæring ja takk begge deler Exercise Training and Nutritional Supplementation for Physical Frailty in Very Elderly People Maria A. Fiatarone et al, N ENGL J MED 1994; 330:1769-75 Conclusions High-intensity resistance exercise training is a feasible and effective means of counteracting muscle weakness and physical frailty in very elderly people. In contrast, multinutrient supplementation without concomitant exercise does not reduce muscle weakness or physical frailty.

Protein-tilskudd Det er økende evidens for at inntak av proteiner umiddelbart etter trening øker effekten på muskulatur Dette gjelder ikke bare for idrettsfolk men for gamle skrøpelige! Etter en treningsøkt er man ofte både tørst og sulten utnytt dette! Proteinbehov 0.8-1.2 g/kg/dg Proteindrikker: Nutridrink, Yt, Skyr inneholder alle ca 20g protein Whey-protein (myse) spesielt bra?