1.trinn matematikk

Like dokumenter
1.trinn matematikk

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

Årsplan i matematikk 2. klasse

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Årsplan «Matematikk»

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

Årsplan «Matematikk»

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

Årsplan «Matematikk»

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i matematikk 2015/16

Matematikk, barnetrinn 1-2

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan i matematikk 2017/18

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Årsplan i matematikk - 1. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Årsplan i matematikk 1.trinn

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

Klepp kommune Tu skule

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN 2018/2019 VATNE BARNESKULE Lærarar: Siv Hege Saltnes Klokset og Kristel A. Håskjold Haddal

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i matematikk 3.trinn

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

HALVÅRSPLAN MATEMATIKK VÅREN KLASSE

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 33 Kap.1

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Læringsmål: Eg skal kunne..

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Årsplan i matematikk 2. trinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Emnebytteplan matematikk trinn

Periodeplan. Skolens fag mål

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Årsplan i matematikk 1. trinn

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

ÅRSPLAN Laudal skole

1.03. Praktisk bruk - kjøp og salg K

MATEMATIKK. September

Halvårsplan matematikk 1.trinn haust 2018 Læreverk: Multi Lærar: Evy Hildre Hellebust

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Halvårsplan i matematikk, våren klasse Ferkingstad skule

Årsplan matematikk 3. trinn

Lokal læreplan «Matematikk»

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 1.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Transkript:

Uke Kapittel Tema Arbeidsmetoder Mål fra Multi Kompetansemål Elevene skal kunne Vurdering 33 Sortering - Multi 1a s. 2 13 34 35 36 Telling - Flest og Færrest - Multi 1a s. 14 19 37 - En til hver og like mange - Multi s. 20 29 - sortere på gulvet - konkretiseringsmidler (klosser, brikker, kuler, steiner, pinner.) - data og smartboard - samtale - tellestreker - tellesanger og regler - spill - telle - sortere - sortere og evt rangere etter ulike kriterier, som farge, størrelse og antall - sammenligne mengder etter antall - telle muntlig - telle til ti muntlig og ved hjelp av tellestreker - sammenligne mengder (flere, færre, like mange) - uttrykke antall med tellestreker - samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet - gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Felles for alle timer: - Muntlig tilbakemeldinger - Framovermeldinger - Observere muntlig og praktisk deltagelse - Observere elevenes evne til argumentering og resonnement 38 Form og mønster - samme form - Multi 1a s. 30 35 - samtale - konkretiseringsmidler - K&H kunstbilde - spill - finne former - kjenne igjen de mest vanlige todimensjonale formene og hva som er deres typiske egenskaper - kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka - lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg

39 Mønster -Multi 1a s. 37-45 Mønster: - gjenkjenne mønstre - finmotorisk trening - fargelegge, fortsette og lage mønstre 40 Tallet 1 - Multi 1a s. 48 og 49 - samtaler - mattemusboka - mattehefter - sanger og regler - spill - kulerekke - bilder og konkretiseringsmidler - muntlig telling til ti tallsymbolene 1,2,3 - knytte symbolene til mengder og uttrykking av antall - skjønne tallenes plassering i tallrekka Å lære tallene blir forarbeidet til å kunne nå dette målet: - observering og veiledning i utforming av tallsymbolene 41 HØSTFERIE 42 Tallet 2 - Multi 1a s. 50 og 51 - samtaler - mattemusboka - mattehefter - sanger og regler - spill - kulerekke - bilder og konkretiseringsmidler - muntlig telling til ti tallsymbolene 1,2,3 - knytte symbolene til mengder og uttrykking av antall - skjønne tallenes plassering i tallrekka Å lære tallene blir forarbeidet til å kunne nå dette målet: - observering og veiledning i utforming av tallsymbolene

43 Tallet 3 - Multi 1a s. 52 57 44 Tallet 4 - Multi 1a s. 58 61 - samtaler - mattemusboka - mattehefter - sanger og regler - spill og bingo - kulerekke - bilder - konkretiseringsmidler - muntlig telling til ti - plastelina, forme tallene - data tallsymbolene 1,2,3 - knytte symbolene til mengder og uttrykking av antall - skjønne tallenes plassering i tallrekka - tallene i rekkefølge, hvilket tall kommer før og etter? - symbolforming Å lære tallene blir forarbeidet til å kunne nå dette målet: - kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster - observering og veiledning i utforming av tallsymbolene 45 46 47 Tallene 5 og 6 - Multi 1a s. 62 72 (tallene 4 til 6) Vi gjør ferdig Multi 1a - gruppere i 5 og 5, tallene i rekkefølge, hvilket tall kommer før og etter? - symbolforming Prøve (oppgaveark) 48 Tiervenner og nabotall - kortstokk, finne tallene - bingo - sang tiervenner - tallkort, sette sammen parene som blir ti 49 Oppsummering Starter opp med mattenøtt på ukeplanen til hver fredag. 50 Oppsummering 51 JULEFERIE fra 21.des

1 Tallene 7, 8 og 9 - Multi 1b s. 2 9 og s. 14 2 Tallet 10 - Multi s. 10 17 - samtaler - mattemusboka - mattehefter - sanger og regler - spill og bingo - kulerekke - bilder - konkretiseringsmidler - muntlig telling til ti - plastelina, forme tallene - data Bli kjent med: - tallsymbolene 7,8,9,10 - mengder med 7,8,9,10 - tallene til 10 i rekkefølge - muntlig telling til 20 - tallfølger - gruppering av femmere, seksere.. - mynter, pengebeløp 3 Addisjon - Multi 1b s. 28 32 4 Hvor mye er det til sammen? - Multi 1b s. 33 37 5 Tallvenner - Multi 1b s. 38 39 - Lage perlesnor - grisespill - lage oppgaver med terning - leke butikk - tiervennstafett - tallinje - telling i trapp - kjøp og salg - mynter, pengebeløp - legge sammen to og to mengder - regning med penger og på perlesnor symbolene «pluss», «er like» og «minus» - kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Exit-lapp - Lille pluss på tid 6 Matteuke! - 2-3 timer hver dag - mange ulike spill - papirflykonkurranse - uteaktivitet hver dag - tangram 7 VINTERFERIE

8 Subtraksjon Hvor mye igjen? - Multi 1b s. 40 43 - lage tallsnor - lage oppgaver med terning - leke butikk - subtraksjon som endring og forskjell - stille opp minusstykker - addisjon og subtraksjon som hopp på tallinje 9 Pluss og minus på tallinje - Multi 1b s. 44 47 - regne på tallinje - hoppe langs stor tallinje -kunne addere og subtrahere på tallinje -kunne addere og subtrahere med tallene opp til 10 - bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar - Lille pluss og lille minus på tid 10 Tallene 0 20 11 12 - skrive tallene - nabotall, 2 større 2 mindre - tiere og enere - penger - Telle: - opp og ned fra 0-20 - to og to: 2,4,6.. - fem og fem: 5,10.. - Tallhus -tallene 10-20, muntlig og skriftlig - forskjell på siffer og tall - enerplass og tierplass - telle med to og tre om gangen - ordenstall - mynter - utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er - kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster - Exit-lapp -Kartleggingsprøve fra Utdanningsdirektoratet 13 PÅSKEFERIE

14 - Multi 1b s. 48 65 - kast i vegg, telle -tallene 10-20, muntlig og skriftlig - telle mens vi kaster ball i ring - forskjell på siffer og 15 tall - enerplass og tierplass - telle med to og tre om gangen - ordenstall - mynter - utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er - kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster - Exit-lapp -Kartleggingsprøve fra Utdanningsdirektoratet 16 Måling - Multi 1b s. 18-19 - Samtale 17 Sammenligne størrelser etter lengde - Multi 1b s. 20 og 21 Måle lengder med ikkestandardiserte måleenheter - Multi s. 22 og 23 - Måle ulike ting i klasserommet - Spill: kast på blink - måle hvor mange meter det er rundt sandkassen Målenhetene legges kant i kant Måltallet må sees i sammenheng med målenheten 18 Måle lengder med ikkestandardiserte måleenheter - Multi 1b s. 24-25 Oppgaveboka s. 62 - Telle museskritt - Kaste erteposer bakover og måle lengden - museskritt - Telle og måle til 20 evnt. mer - Sammenligne virkelige lengder

19 Navn og rekkefølge på ukedagene - Multi 1b s. 26-27 20 Former og figurer - Multi 1b s. 66-67 21 Kjenne igjen tredimensjonale, geometriske figurer - Multi 1b s. 68-69 - Sortere ukedagene i rekkefølge - Samtale rundt bildet s. 66 - Stasjoner: Bygge pyramide og kube med jovo - hvor mange liter vann går i baljen? - Stasjoner: Bygge med tredimensjonale figurerer - Kunne navn og rekkefølge på ukedagene - Skrive ukedagene - Lære om noen vanlige tredimensjonale former: kule, sylinder og firkantet prisme - gjøre erfaringer med formens egenskaper - nemne dagar, månader og enkle klokkeslett - kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka - lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg ABCD-kort 22 Egenskaper til tredimensjonale figurer - Multi 1b s. 70-71 23 Kjenne igjen geometriske former i hverdagen og addisjon Multi 1b s.72-73 - Stasjoner: Faller tårnet? Bygge tårn med klosser - Spill Skille det som kan rulles med det som kan stables 24 Repetisjon Helårsprøve Multi 25 Gjøre ferdig multibøkene Tilpassa oppgaver utfra resultater fra tester - Lille pluss og minus på tid - Store pluss og minus på tid

Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne telje til 100, dele opp og byggje bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Statistikk Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet