Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland
Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North America and Europe are integrated Japan is integrated China and India are integrated Kilde: Perspektivmeldingen, OECD og Hilde C. Bjørnland
Todelt vekst Source: OECD
Todelt oppgang Note: År på x-aksen, indeksert til å være 100 før finanskrisen Source: IMF 2013
Økt etterspørsel fra fremvoksende Asia har drevet opp oljeprisene (akkumulert vekst) Kilde: Norges Banks årstale 2013
The big emergence and real oil price Real oil price Real oil price without demand from emerging Asia Source: Aastveit, Bjørnland and Thorsrud (2012)
1. Ringvirkninger av olje og gass?
2. Todelt arbeidsmarked? Akkumulert vekst i sysselsetting Endring i antall 1000 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 Utvinnning olje og gass inkl. tjenester Industri Bygg og anlegg Overnatting og servering Finansiering og forsikring Fast eiendom Forretning 80 60 40 20 Industri Offentlig forvaltning Privat sektor u/olje 0.3 0 0.2-20 0.1 0-40 -0.1-60 -0.2 2001K1 2003K1 2005K1 2007K1 2009K1 2011K1-80 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1
3. Lønn og produktivitet. Problem? Indeks 2005=100 Unit Labour cost: Norge, Hellas og flere OECD land Arbeidskraftsproduktivitet, pr. timeverk 140 130 120 - Norge - Hellas 110 105 100 Danmark Finland Tyskland Norge Sverige 110 95 100 90 90 85 80 70 60 Q1-1996 Q1-1999 Q1-2002 Q1-2005 Q1-2008 Q1-2011 80 75 70 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Kilde: OECD
Todelt næringsliv Positive ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten til fastlandet. Høyteknologisk offshore industri. Men produktivitetsgevinstene har avtatt senere årene. Stimulansen har isteden kommet gjennom økte oljepriser. Sender kostnader og lønninger i været. Svekker konkurranseevnen. Kilde: Bjørnland og Thorsrud (2013)
Effekt av oljeboom for forskjellige næringer Gjennomsnittlig kvartalsvis effekt, prosent Kilde: Bjørnland og Thorsrud (2013)
Effekt av oljeprissjokk for forskjellige næringer Gjennomsnittlig kvartalsvis effekt, prosent Kilde: Bjørnland og Thorsrud (2013)
Verdiskapning offentlig sektor - Oljeprissjokk 40 prosent av variasjonen i offentlige utgifter kan relateres til oljeprisen. Til tross for at handlingsregelen følges. Oppnår ikke samme produktivitetsgevinster som andre næringer i økonomien. Kilde: Bjørnland og Thorsrud (2013)
Oppbremsing i norsk økonomi Norsk økonomi bremser, men ikke på grunn av manglende etterspørsel hjemme eller ute. Vi går for full kapasitet men vi har blitt mindre produktive. Vi skaper mindre nytt per sysselsatte enn vi gjorde for en tid tilbake siden.
Hvordan øke ressursutnyttelsen? Når årsaken til oppbremsingen er strukturell kreves målrettede virkemidler som stimulerer til vekst. Teknologi, smarte investeringer, og en bedre utnyttelse av ressursene. Alt handler om knappe ressurser. DA MÅ VI OGSÅ VELGE NOE VEKK!
Bruker allerede mye: Stort underskudd (ex olje) i Norge vs utvalgte land -1.0-2.0-3.0-4.0-5.0-6.0-7.0-8.0 Strukturelle budsjettunderskudd i pst av BNP i 2013 0.0 Kilde: Perspektivmeldingen 2013 og Hilde C. Bjørnland
Får lite igjen for offentlig pengebruk Stor offentlig sektor følger lønnsveksten til den mest produktive industrien, men uten å vise til samme produktivitet. Offentlige budsjetter blir spist opp av lønn. Rikdommens dilemma Offentlig sektor sysselsetter ca 30 pst. av arbeidsstyrken i Norge. Litt mindre i Sverige. Men pengebruken er mye dyrere i Norge. Offentlig sektors utgifter utgjør (koster) 40 pst. mer pr innbygger i Norge enn i Sverige.
Smarte investeringer Dreie pengebruken mot bedret infrastruktur samt tiltak som bringer frem ny kunnskap gjennom FoU. Vil øke ressursutnyttelsen i norsk økonomi og gjøre oss mer produktive. Vil styrke næringslivets evne til å konkurrere den dagen oljen tar slutt. Dette var intensjonen bak handlingsregelen!
Digital globalisering Kvantesprang i maskinell kapasitet, og mennesker som er knyttet sammen i digitale nettverk, har bidratt til utviklingen av nye teknologier, varer og tjenester. Stor produktivitetsgevinst til næringer som tar dette i bruk kommersielt. Målrettet utdanning og forskning innenfor høyteknologiske fag må løftes. Men også kommersielle fag
Konklusjon Betydelige ringvirkninger fra olje til fastlands Norge. Todeling Bygg og anlegg, hotell, forretningsmessig tjenesteyting drives av olje. Industri henger etter, men ingen Dutch Disease. Sårbare for endringer i fundamentale forutsetninger (oljepris, avtagende oljeproduksjon) Henger produktiviteten i fastlandet med? Kan vi opprettholde de høye lønningene som oljevirksomheten har gitt oss?
Referanser Hilde C. Bjørnland og Leif Anders Thorsrud (2013): Boom or gloom? Examining the Dutch disease in a two-speed economy. CAMP Working paper series no 6/2013. http://www.bi.edu/institutterfiles/samfunns%c2%b0konomi/camp/working_camp_6-2013.pdf Hilde C. Bjørnland og Leif Anders Thorsrud (2013): Ringvirkninger Norsk økonomi og olje. CME Working paper series no 7/2013. http://www.bi.edu/cmefiles/pdf/wp%2013%207.pdf Knut Are Aastveit, Hilde C. Bjørnland og Leif Anders Thorsrud (2012): What drives oil prices? Emerging versus Developed Economies. CAMP Working Paper Series No 2/2012. http://www.bi.edu/institutterfiles/samfunns%c2%b0konomi/camp/working_camp_2-2012.pdf